A handful of species on Earth share a seemingly mysterious trait: a menstrual cycle. We're one of the select few. Monkeys, apes, bats, humans, and possibly elephant shrews are the only mammals on Earth that menstruate. We also do it more than any other animal, even though its a waste of nutrients and can be a physical inconvenience. So where's the sense in this uncommon biological process? The answer begins with pregnancy. During this process, the body's resources are cleverly used to shape a suitable environment for a fetus, creating an internal haven for a mother to nurture her growing child. In this respect, pregnancy is awe-inspiring, but that's only half the story. The other half reveals that pregnancy places a mother and her child at odds. As for all living creatures, the human body evolved to promote the spread of its genes. For the mother, that means she should try to provide equally for all her offspring. But a mother and her fetus don't share exactly the same genes. The fetus inherits genes from its father, as well, and those genes can promote their own survival by extracting more than their fair share of resources from the mother. This evolutionary conflict of interests places a woman and her unborn child in a biological tug-of-war that plays out inside the womb. One factor contributing to this internal tussle is the placenta, the fetal organ that connects to the mother's blood supply and nourishes the fetus while it grows. In most mammals, the placenta is confined behind a barrier of maternal cells. This barrier lets the mother control the supply of nutrients to the fetus. But in humans and a few other species, the placenta actually penetrates right into the mother's circulatory system to directly access her blood stream. Through its placenta, the fetus pumps the mother's arteries with hormones that keep them open to provide a permanent flow of nutrient-rich blood. A fetus with such unrestricted access can manufacture hormones to increase the mother's blood sugar, dilate her arteries, and inflate her blood pressure. Most mammal mothers can expel or reabsorb embryos if required, but in humans, once the fetus is connected to the blood supply, severing that connection can result in hemorrhage. If the fetus develops poorly or dies, the mother's health is endangered. As it grows, a fetus's ongoing need for resources can cause intense fatigue, high blood pressure, and conditions like diabetes and preeclampsia. Because of these risks, pregnancy is always a huge, and sometimes dangerous, investment. So it makes sense that the body should screen embryos carefully to find out which ones are worth the challenge. This is where menstruation fits in. Pregnancy starts with a process called implantation, where the embryo embeds itself in the endometrium that lines the uterus. The endometrium evolved to make implantation difficult so that only the healthy embryos could survive. But in doing so, it also selected for the most vigorously invasive embryos, creating an evolutionary feedback loop. The embryo engages in a complex, exquisitely timed hormonal dialogue that transforms the endometrium to allow implantation. What happens when an embryo fails the test? It might still manage to attach, or even get partly through the endometrium. As it slowly dies, it could leave its mother vulnerable to infection, and all the time, it may be emitting hormonal signals that disrupt her tissues. The body avoids this problem by simply removing every possible risk. Each time ovulation doesn't result in a healthy pregnancy, the womb gets rid of its endometrial lining, along with any unfertilized eggs, sick, dying, or dead embryos. That protective process is known as menstruation, leading to the period. This biological trait, bizarre as it may be, sets us on course for the continuation of the human race.
En håndfull arter på jorda deler en mystisk egenskap: en menstruasjonssyklus. Vi er en av de få utvalgte. Aper, gorillaer, flaggermus, mennesker og muligens elefantspissmus er de eneste pattedyrene som menstruerer. I tillegg gjør vi det oftere enn noe annet dyr, selv om det er bortkastede næringsstoffer og kan gi fysisk ubehag. Hva er meningen med en så uvanlig biologisk prosess? Svaret begynner med graviditet. I løpet av denne prosessen bruker kroppen ressursene sine på en smart måte for å lage et egnet miljø for et foster, ved å lage en trygg havn for mor til å livnære fosteret som vokser. Graviditet er imponerende greier, men det er ikke hele historien. Saken er at en graviditet utsetter mor og barn for en viss risiko. I likhet med alle levende organismer, er menneskekroppen utviklet for å spre genene sine. For en mor betyr det at hun må prøve å ta like godt vare på alt avkommet sitt. Men en mor og foster hennes har ikke de sammen genene. Fosteret arver gener fra far også, og de genene kan påvirke sin egen overlevelse ved å utnytte mer en sin del av ressurser fra mor. Denne evolusjonære interessekonflikten setter mor og hennes ufødte barn i en biologisk dragkamp som utspiller seg i livmoren. En faktor som bidrar til denne interne kampen er morkaka, organet som kobler mors blodomløp til fosteret og gir fosteret næring mens det vokser. Hos de fleste pattedyr, er fosteret og morkaka adskilt gjennom fosterhinnen. Gjennom denne kan mor kontrollere tilgangen til næring til fosteret. Men i mennesker og noen andre arter, trenger morkaka rett inn i mors sirkulasjonssystem og får direkte tilgang til blodomløpet. Via morkaka pumper fosteret hormoner ut i morens arterier og holder dem åpne slik at næringsrikt blod kan strømme fritt. Et foster med en slik ubegrenset tilgang kan produsere hormoner som øker morens blodsukker, utvide arteriene, og øke blodtrykket hennes. De fleste pattedyrmødre kan støte ut eller reabsorbere døde embryoer, men hos mennesker kan det gi blødninger hvis koblingen til fosteret blir brutt, etter at fosteret først har festet seg. Hvis fosteret vokser lite eller dør, er morens helse også i fare. Etter hvert som det vokser, kan fosterets behov for næring forårsake utmattelse, høyt blodtrykk, og tilstander som diabetes og svangerskapsforgiftning. På grunn av dette, er graviditet alltid en stor, og noen ganger en risikabel investering. Derfor er det fornuftig at kroppen undersøker fostre nøye for å finne ut hvilke som er verdt innsatsen. Her kommer menstruasjonen inn i bildet. Graviditet starter med en prosess som kalles implantasjon. Her fester embryoet seg til slimhinnen i livmoren. Livmorslimhinnen er utviklet slik at implantasjon er vanskelig slik at bare sunne embryoer klarer å overleve. Men på denne måten, blir også de mest invaderende embryoene valgt, det oppstår en evolusjonær tilbakekoblingsmekanisme. Embryoet tar fatt på en sammensatt og intrikat dialog styrt av hormoner og livmorslimhinnen forandrer seg og gjør det mulig med implantering. Hva skjer hvis embryoet ikke består testen? Det kan fortsatt klare å feste seg, eller delvis trenge gjennom livmorslimhinnen. Mens det dør sakte, er mor utsatt for infeksjoner, på samme tid som det kan sende ut hormoner som forstyrret vevet i livmoren. Kroppen løser dette problemet ved å fjerne enhver mulig risiko. Hver gang eggløsning ikke gir en livskraftig graviditet, kvitter livmoren seg med livmorslimhinnen, sammen med ubefruktede egg, syke, døende eller døde embryoer. Denne beskyttende prosessen er det vi kjenner som menstruasjon. Denne biologiske egenskapen, som virker underlig, gjør at vi kan vi mennesker kan leve videre.