There is nothing bigger or older than the universe. The questions I would like to talk about are: one, where did we come from? How did the universe come into being? Are we alone in the universe? Is there alien life out there? What is the future of the human race?
Det er ingenting som er større eller eldre enn universet. Spørsmålene jeg vil snakke om er: En, hvor kom vi fra? Hvordan ble universet til? Er vi alene i universet? Er det utenomjordisk liv der ute? Hvordan ser fremtiden til mennesket ut?
Up until the 1920s, everyone thought the universe was essentially static and unchanging in time. Then it was discovered that the universe was expanding. Distant galaxies were moving away from us. This meant they must have been closer together in the past. If we extrapolate back, we find we must have all been on top of each other about 15 billion years ago. This was the Big Bang, the beginning of the universe.
Helt frem til 1920-tallet, trodde alle at universet var statisk og uforanderlig i tid. Helt til man fant ut at universet utvider seg. Galakser langt borte beveget seg bort fra oss. Dette betyr at de må ha vært nærmere hverandre før. Hvis vi ekstrapolerer tilbake, ser vi at alt må ha ligget oppå hverandre for omlag 15 milliarder år siden. Dette var Big Bang, universets begynnelse.
But was there anything before the Big Bang? If not, what created the universe? Why did the universe emerge from the Big Bang the way it did? We used to think that the theory of the universe could be divided into two parts. First, there were the laws like Maxwell's equations and general relativity that determined the evolution of the universe, given its state over all of space at one time. And second, there was no question of the initial state of the universe.
Men fantes det noe før Big Bang? Hvis ikke, hva var det som skapte universet? Hvorfor oppsto universet på den måten den gjorde? Vi pleide å tro at teorien om universet kunne deles i to deler. Den første delen besto av lover som Maxwells ligninger og generell relativitet, som bestemte universets evolusjon, gitt dens tilstand over alt rom på et bestemt tidspunkt. Den andre delen var at det ikke var noe spørsmål om starttilstanden til universet.
We have made good progress on the first part, and now have the knowledge of the laws of evolution in all but the most extreme conditions. But until recently, we have had little idea about the initial conditions for the universe. However, this division into laws of evolution and initial conditions depends on time and space being separate and distinct. Under extreme conditions, general relativity and quantum theory allow time to behave like another dimension of space. This removes the distinction between time and space, and means the laws of evolution can also determine the initial state. The universe can spontaneously create itself out of nothing.
Vi har gjort mye fremgang i den første delen og besitter nå kunnskapen om evolusjonens lover i alle untatt de mest ekstreme forhold. Men inntil nylig hadde vi ingen aning om universets startsforhold. Men, delingen av evolusjonens lover og universets starttilstand kommer an på om tid og rom er separate og adskillelige. Under ekstreme forhold, tillater generell relativitet og kvanteteori tid til å oppføre seg som en dimensjon i rom. Dette fjerner forskjellen på tid og rom og betyr at evolusjonsloven kan bestemme startforholdene. Universet kan, spontant, skape seg selv ut av ingenting.
Moreover, we can calculate a probability that the universe was created in different states. These predictions are in excellent agreement with observations by the WMAP satellite of the cosmic microwave background, which is an imprint of the very early universe. We think we have solved the mystery of creation. Maybe we should patent the universe and charge everyone royalties for their existence.
I tillegg til dette kan vi kalkulere sannsynligheten for at universet ble skapt under andre forhold. Disse spådommene stemmer meget godt overens med observasjoner som satellitten WMAP gjorde av den kosmiske mikrobølgestøyen, som er en gjenlevning av det veldig tidlige universet. Vi trodde vi hadde løst skapelsesmysteriet. Kanskje vi burde ta patent på universet og kreve skatt fra alle fordi de eksisterer.
I now turn to the second big question: are we alone, or is there other life in the universe? We believe that life arose spontaneously on the Earth, so it must be possible for life to appear on other suitable planets, of which there seem to be a large number in the galaxy.
Og nå til det andre store spørsmålet: Er vi alene, eller finnes det liv andre steder i universet? Vi tror at liv blomstret spontant på jorden, så da må det være mulig at liv blomstrer på andre, passende planeter, som det ser ut til å være svært mange av i vår galakse.
But we don't know how life first appeared. We have two pieces of observational evidence on the probability of life appearing. The first is that we have fossils of algae from 3.5 billion years ago. The Earth was formed 4.6 billion years ago and was probably too hot for about the first half billion years. So life appeared on Earth within half a billion years of it being possible, which is short compared to the 10-billion-year lifetime of a planet of Earth type. This suggests that the probability of life appearing is reasonably high. If it was very low, one would have expected it to take most of the ten billion years available.
Men, vi vet ikke hvordan liv først kom til syne. Vi har to håndfaste beviser som omhandler sannsynligheten for at liv skal oppstå. Det første beviset er at vi har fossiler av alger som er 3,5 milliard år gamle. Jorden ble formet for 4,6 milliarder år siden, og var sannsynligvis for varm i de første 500 millioner årene. Så liv oppsto på jorden innen 500 millioner år etter at det var mulig for liv å oppstå, hvilket er kort tid sammenlignet med det ti milliard år lange livsspennet til en planet som jorden. Det tilsier at sannsynligheten for at liv oppstår er relativt høy. Hvis sannsynligheten var lav, kunne man ventet at det ville tatt mesteparten av de ti milliarder år som er tilgjengelig.
On the other hand, we don't seem to have been visited by aliens. I am discounting the reports of UFOs. Why would they appear only to cranks and weirdos? If there is a government conspiracy to suppress the reports and keep for itself the scientific knowledge the aliens bring, it seems to have been a singularly ineffective policy so far. Furthermore, despite an extensive search by the SETI project, we haven't heard any alien television quiz shows. This probably indicates that there are no alien civilizations at our stage of development within a radius of a few hundred light years. Issuing an insurance policy against abduction by aliens seems a pretty safe bet.
På en annen side, det virker ikke som om vi har fått besøk av romvesener. Jeg avviser rapportene om UFOer. Hvorfor skulle de bare vise seg for særinger? Hvis staten konspirerer for å undertrykke disse rapportene og selv beholde den vitenskapelige kunnskapen romvesenene fører med seg, virker det til å ha vært en utelukkende ineffektiv politikk så langt. Videre, til tross for omfattende søk av SETI-prosjektet, har vi enda ikke hørt noen utenomjordiske spørreprogrammer. Dette indikerer sannsynligvis at det ikke finnes noen sivilisasjoner som er på vårt utviklingsstadie i en radius på et par hundre lysår. Det å selge en forsikringspolise mot å bli kidnappet av romvesener, ser ut til å være en ganske sikker investering.
This brings me to the last of the big questions: the future of the human race. If we are the only intelligent beings in the galaxy, we should make sure we survive and continue. But we are entering an increasingly dangerous period of our history. Our population and our use of the finite resources of planet Earth are growing exponentially, along with our technical ability to change the environment for good or ill. But our genetic code still carries the selfish and aggressive instincts that were of survival advantage in the past. It will be difficult enough to avoid disaster in the next hundred years, let alone the next thousand or million.
Dette bringer meg til det siste av de store spørsmålene: Menneskerasens fremtid. Hvis vi er de eneste intelligente skapningene i galaksen, burde vi sikre oss at arten overlever og fortsetter. Men, vi går inn i en farligere periode av vår historie. Vår befolkning og vår bruk av ikke-fornybare ressurser på jorden vokser eksponensielt, sammen med vår tekniske evne til å forandre miljøet til det bedre eller verre. Men vår genetiske kode bærer fortsatt de egoistiske og aggressive instinktene som var til fordel for vår overlevelse i fortiden. Det vil bli vanskelig nok å unngå katastrofe i de neste hundre årene, for ikke å nevne de neste tusen, eller millioner av år.
Our only chance of long-term survival is not to remain inward-looking on planet Earth, but to spread out into space. The answers to these big questions show that we have made remarkable progress in the last hundred years. But if we want to continue beyond the next hundred years, our future is in space. That is why I am in favor of manned -- or should I say, personned -- space flight.
Den eneste sjansen vi har for langsiktig overlevelse er å ikke forbli på jorden, men å spre oss ut i rommet. Svarene på disse store spørsmålene viser at vi har hatt en utrolig fremgang i de siste hundre årene. Men hvis vi vil fortsette i hundre år til, ligger vår framtid i verdensrommet. Derfor er jeg for en bemannet, eller skal jeg si befolket, romfart.
All of my life I have sought to understand the universe and find answers to these questions. I have been very lucky that my disability has not been a serious handicap. Indeed, it has probably given me more time than most people to pursue the quest for knowledge. The ultimate goal is a complete theory of the universe, and we are making good progress. Thank you for listening.
I hele mitt liv har jeg forsøkt å forstå universet og finne svar på disse spørsmålene. Jeg har vært svært heldig, for min sykdom har ikke vært et seriøst handikapp; faktisk har det nok gitt meg mer tid enn de fleste andre mennesker til å forfølge søken etter kunnskap. Vårt endelige mål er en samlet teori om universet, og vi gjør gode fremskritt. Takk for at dere hørte på.
Chris Anderson: Professor, if you had to guess either way, do you now believe that it is more likely than not that we are alone in the Milky Way, as a civilization of our level of intelligence or higher? This answer took seven minutes, and really gave me an insight into the incredible act of generosity this whole talk was for TED.
Chris Anderson: Professor, hvis du hadde måtte gjette, tror du det er sannsynlig at vi er alene i Melkeveien, som en sivilisasjon med vårt intelligensnivå eller høyere? Dette svaret tok syv minutter og ga meg virkelig en innsikt til den utrolige generøsiteten hele denne talen har vært for TED.
Stephen Hawking: I think it quite likely that we are the only civilization within several hundred light years; otherwise we would have heard radio waves. The alternative is that civilizations don't last very long, but destroy themselves.
Jeg tror det er ganske sannsynlig at vi er den eneste sivilisasjonen innen flere hundre lysår; hvis ikke ville vi ha hørt radiobølger. Alternativet er at sivilisasjoner ikke varer særlig lenge, men at de ødelegger seg selv.
CA: Professor Hawking, thank you for that answer. We will take it as a salutary warning, I think, for the rest of our conference this week. Professor, we really thank you for the extraordinary effort you made to share your questions with us today. Thank you very much indeed.
Professor Hawking, takk for svaret. Vi tar det som en sunn advarsel tenker jeg, for resten av konferansen denne uken. Professor, vi vil veldig gjerne takke deg for den utrolige innsatsen du gjorde for å dele dine spørsmål med oss idag. Tusen hjertelig takk.
(Applause)
(applaus)