Why do so many people reach success and then fail? One of the big reasons is, we think success is a one-way street. So we do everything that leads up to success, but then we get there. We figure we've made it, we sit back in our comfort zone, and we actually stop doing everything that made us successful. And it doesn't take long to go downhill. And I can tell you this happens, because it happened to me.
Hvorfor når så mange folk suksess, og så feiler? En av de store årsakene er at vi ser på suksess som en enveis gate. Så vi gjør alt som leder fram til suksess. Men når vi kommer dit, anser vi oss ferdig, vi lener oss tilbake til komfortsonen, og vi slutter å gjøre alt det som gjorde oss suksessfulle. Og det tar ikke lenge før ting går nedover. Og jeg kan fortelle dere at slikt skjer. For det skjedde med meg.
Reaching success, I worked hard, I pushed myself. But then I stopped, because I figured, "Oh, you know, I made it. I can just sit back and relax."
For å oppnå suksess jobbet jeg hardt, jeg drev meg selv framover. Men så sluttet jeg, for jeg tenkte, "Åh, vet du hva, jeg har gjort det. Jeg kan bare lene meg tilbake og slappe av."
Reaching success, I always tried to improve and do good work. But then I stopped because I figured, "Hey, I'm good enough. I don't need to improve any more."
På vei mot suksess prøvde jeg alltid å forbedre og gjøre bra arbeid. Men så lsuttet jeg, for jeg tenkte, "Hei, jeg er god nok. Jeg trenger ikke forbedre meg mer."
Reaching success, I was pretty good at coming up with good ideas. Because I did all these simple things that led to ideas. But then I stopped, because I figured I was this hot-shot guy and I shouldn't have to work at ideas, they should just come like magic. And the only thing that came was creative block. I couldn't come up with any ideas.
På vei mot suksess var jeg ganske god til å komme opp med gode idéer. For jeg gjorde alle disse enkle tingene som førte til idéer. Men så stoppet jeg. Fordi jeg anså meg selv som en "hot-shot" og jeg burde ikke trenge jobbe med idéer. De burde bare komme til meg magisk. Og det eneste som kom var idésperre. Jeg kunne ikke komme på en eneste idé.
Reaching success, I always focused on clients and projects, and ignored the money. Then all this money started pouring in. And I got distracted by it. And suddenly I was on the phone to my stockbroker and my real estate agent, when I should have been talking to my clients.
På vei mot suksess fokuserte jeg alltid på klienter og prosjekter, og ignorerte pengene. Så begynte masse penger å strømme inn. Og jeg ble forstyrret av det. Plutselig var jeg på telefonen med aksjemegleren og eiendomsmegleren min, når jeg burde pratet med klienter.
And reaching success, I always did what I loved. But then I got into stuff that I didn't love, like management. I am the world's worst manager, but I figured I should be doing it, because I was, after all, the president of the company.
På vei mot suksess gjorde jeg alltid det jeg elsket. Men så begynte jeg med ting som jeg ikke elsket, som ledelse. Jeg er verdens dårligste leder. Men jeg tenkte at jeg burde gjøre det. For jeg var tross alt administrerende direktør for selskapet.
Well, soon a black cloud formed over my head and here I was, outwardly very successful, but inwardly very depressed. But I'm a guy; I knew how to fix it. I bought a fast car. (Laughter) It didn't help. I was faster but just as depressed.
Vel, snart formet det seg en svart sky over hodet mitt og selv om jeg var veldig suksessfull utad var jeg veldig deprimert innad. Men jeg er en mann, så jeg vet hvordan jeg kunne løse det. Jeg kjøpte en rask bil. (Latter) Det hjalp ikke. Jeg var raskere, men like deprimert.
So I went to my doctor. I said, "Doc, I can buy anything I want. But I'm not happy. I'm depressed. It's true what they say, and I didn't believe it until it happened to me. But money can't buy happiness." He said, "No. But it can buy Prozac." And he put me on anti-depressants. And yeah, the black cloud faded a little bit, but so did all the work, because I was just floating along. I couldn't care less if clients ever called. (Laughter)
Så jeg gikk til legen min. Jeg sa, "Doktor, jeg kan kjøpe alt jeg vil. Men jeg er ikke glad. Jeg er deprimert. Det er sant som de sier, og jeg trodde ikke noe på det før det skjedde med meg. Men penger kan ikke kjøpe deg lykke." Han sa, "Nei, men det kan kjøpe Prozac." Og han satte meg på anti-depressiva. Og den sorte skyen falmet litt. Men det gjorde alt arbeidet også. For jeg var i drømmeland. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om klienter ringte. (Latter)
And clients didn't call. (Laughter) Because they could see I was no longer serving them, I was only serving myself. So they took their money and their projects to others who would serve them better.
Og klientene ringte ikke. (Latter) For de kunne se at jeg ikke lenger tok vare på dem, jeg tok bare vare på meg selv. Så de tok pengene sine og prosjektene sine til andre som kunne ta bedre vare på dem.
Well, it didn't take long for business to drop like a rock. My partner and I, Thom, we had to let all our employees go. It was down to just the two of us, and we were about to go under. And that was great. Because with no employees, there was nobody for me to manage.
Vel, det tok ikke lenge før bedriften sank som en stein. Partneren min Thom og jeg måtte si opp alle våre ansatte. Det var bare oss to igjen, og vi var i ferd med å gå under. Og det var storartet. For med ingen ansatte var det ingen for meg å lede.
So I went back to doing the projects I loved. I had fun again, I worked harder and, to cut a long story short, did all the things that took me back up to success. But it wasn't a quick trip. It took seven years.
Så jeg gikk tilbake til å gjøre prosjektene som jeg elsket. Jeg hadde det moro igjen. Jeg jobbet hardere. Og for å gjøre en lang historie kort: gjorde alle de tingene som førte meg tilbake til suksess. Men det var ikke noen rask tur. Det tok syv år.
But in the end, business grew bigger than ever. And when I went back to following these eight principles, the black cloud over my head disappeared altogether. And I woke up one day and I said, "I don't need Prozac anymore." And I threw it away and haven't needed it since.
Men til slutt ble bedriften enda større enn før. Og da jeg gikk tilbake og fulgte disse åtte prinsippene, forsvant den sorte skyen over hodet mitt helt og holdent. Og jeg våknet opp en dag og sa, "Jeg trenger ikke Prozac lenger." Så jeg kastet dem, og har ikke trengt dem siden.
I learned that success isn't a one-way street. It doesn't look like this; it really looks more like this. It's a continuous journey. And if we want to avoid "success-to-failure-syndrome," we just keep following these eight principles, because that is not only how we achieve success, it's how we sustain it. So here is to your continued success. Thank you very much. (Applause)
Jeg lærte at suksess ikke er en enveis gate. Det ser ikke sånn ut. Det ser mer slik ut. Det er en kontinuerlig reise. Og om vi skal unngå "suksess til nederlag syndromet" må vi følge disse åtte prinsippene. For det er ikke bare hvordan vi oppnår suksess, det er hvordan vi opprettholder den. Så dette er for deres fortsatte suksess. Tusen takk. (Applaus)