Now this is a very un-TED-like thing to do, but let's kick off the afternoon with a message from a mystery sponsor.
No er dette ein svært u-TED-liknande måte å gjere ting på, men la oss starte kvelden med ei melding frå ein hemmeleg sponsor.
Anonymous: Dear Fox News, it has come to our unfortunate attention that both the name and nature of Anonymous has been ravaged. We are everyone. We are no one. We are anonymous. We are legion. We do not forgive. We do not forget. We are but the base of chaos.
Anonymous: Kjære Fox News, me er på uheldig vis blitt merksame på at både namnet og vesenet til Anonymous har blitt plyndra Me er alle. Me er ingen. Me er anonyme. Me er ein hær. Me tilgir ikkje. Me gløymer ikkje. Me er ikkje noko anna enn fundamentet i kaoset.
Misha Glenny: Anonymous, ladies and gentlemen -- a sophisticated group of politically motivated hackers who have emerged in 2011. And they're pretty scary. You never know when they're going to attack next, who or what the consequences will be. But interestingly, they have a sense of humor. These guys hacked into Fox News' Twitter account to announce President Obama's assassination. Now you can imagine the panic that would have generated in the newsroom at Fox. "What do we do now? Put on a black armband, or crack open the champagne?" (Laughter) And of course, who could escape the irony of a member of Rupert Murdoch's News Corp. being a victim of hacking for a change.
Misha Glenny: Anonymous, damer og herrar -- ei raffinert gruppe av politisk motiverte hackarar som har dukka opp i 2011. Og dei er ganske skumle. Du veit ikkje når dei går til åtak neste gong, kven eller kva konsekvensane blir. Men interessant nok, har dei sans for humor. Desse typane hacka seg inn på Twitter-kontoen til Fox News for å kunngjere eit attentat på President Obama. Du kan sjølv tenke deg panikken det førte til i nyheitsredaksjonen til Fox. «Kva gjer vi no? Tek me på oss sørgebandet eller opnar me sjampanjen?» (Latter) Og sjølvsagt er det ironisk om eit medlem av Rupert Murdoch sitt mediekonsern blir offer for datasnoking for ein gongs skuld.
(Laughter)
(Latter)
(Applause)
(Applaus)
Sometimes you turn on the news and you say, "Is there anyone left to hack?" Sony Playstation Network -- done, the government of Turkey -- tick, Britain's Serious Organized Crime Agency -- a breeze, the CIA -- falling off a log. In fact, a friend of mine from the security industry told me the other day that there are two types of companies in the world: those that know they've been hacked, and those that don't. I mean three companies providing cybersecurity services to the FBI have been hacked. Is nothing sacred anymore, for heaven's sake?
Av og til skrur du på nyheitene og seier: «Er det fleire igjen å hacke?» Sony Playstation Network--ferdig, Regjeringa i Tyrkia--huka av, det britiske Serious Organized Crime Agency -- enkelt som berre det CIA--lett som ein leik Ein ven av meg i tryggleiksindustrien kunne faktisk fortelje meg hin dagen at det fins to typar selskap i verda: dei som veit dei blir hacka og dei som ikkje veit det. Tenk at tre selskap som sørgjer for nett-tryggleiken til FBI har blitt hacka. Er ikkje noko heilag lenger, for Guds skuld?
Anyway, this mysterious group Anonymous -- and they would say this themselves -- they are providing a service by demonstrating how useless companies are at protecting our data. But there is also a very serious aspect to Anonymous -- they are ideologically driven. They claim that they are battling a dastardly conspiracy. They say that governments are trying to take over the Internet and control it, and that they, Anonymous, are the authentic voice of resistance -- be it against Middle Eastern dictatorships, against global media corporations, or against intelligence agencies, or whoever it is. And their politics are not entirely unattractive. Okay, they're a little inchoate. There's a strong whiff of half-baked anarchism about them. But one thing is true: we are at the beginning of a mighty struggle for control of the Internet. The Web links everything, and very soon it will mediate most human activity. Because the Internet has fashioned a new and complicated environment for an old-age dilemma that pits the demands of security with the desire for freedom.
Uansett, denne mystiske gruppa Anonymous og dette ville dei sjølv sagt-- dei tilbyr ei teneste ved å vise kor udugelege selskapa er når det gjeld å verne om data. Men det er også ei seriøs side ved Anonymous -- det er ideologi som driv dei. Dei hevdar at dei kjempar mot ein ussel konspirasjon. Dei seier at styresmaktene prøver å ta over og å kontrollere Internett, og at dei, Anonymous, er den verkelege motstanden-- enten det er mot diktatur i Midtausten, mot globale mediekonsern eller mot etterretningstenester, eller kven det måtte vere. Og verksemda deira er ikke heilt utiltrekkjande Ok, dei er litt rudimentære. Det er eit sterkt eim av halvferdig anarkisme rundt dei. Men ein ting er sann: me står i startgropa av ein mektig kamp om kontrollen over Internett Nettet knyter alt saman og veldig snart vil det vere til stades i mesteparten av menneskeleg aktivitet Fordi Internett har generert eit nytt og komplisert miljø for eit gamalt dilemma som dannar ein konflikt mellom etterspurnaden etter tryggleik og ønsket om fridom.
Now this is a very complicated struggle. And unfortunately, for mortals like you and me, we probably can't understand it very well. Nonetheless, in an unexpected attack of hubris a couple of years ago, I decided I would try and do that. And I sort of get it. These were the various things that I was looking at as I was trying to understand it. But in order to try and explain the whole thing, I would need another 18 minutes or so to do it, so you're just going to have to take it on trust from me on this occasion, and let me assure you that all of these issues are involved in cybersecurity and control of the Internet one way or the other, but in a configuration that even Stephen Hawking would probably have difficulty trying to get his head around. So there you are. And as you see, in the middle, there is our old friend, the hacker. The hacker is absolutely central to many of the political, social and economic issues affecting the Net. And so I thought to myself, "Well, these are the guys who I want to talk to." And what do you know, nobody else does talk to the hackers. They're completely anonymous, as it were.
Dette er ein svært komplisert kamp. Og uheldigvis for vanleg dødelege som du og eg, så forstår me ikkje heilt kva dette inneber. Ikkje desto mindre bestemte eg, i eit uventa åtak av overmot, for eit par år sidan at eg ville prøve å forstå det. Og eg fattar det på ein måte. Her er dei forskjellige tinga eg så på då eg prøvde å forstå det. Men for å prøve å forklare det heile, treng eg minst 18 minuttar til så du må berre ta det for god fisk i dette høvet og la meg forsikre deg om at alle desse sakene har noko med nett-tryggleik og kontroll over Internett å gjere, på ein eller anna måte, men på ein måte som sjølv Stephen Hawking ville hatt vanskar med å forstå seg på. Og der står du. Mens midt oppi alt dette er vår gamle venn, hackaren. Hackaren er heilt sentral i mange av dei polistiske, sosiale og økonomiske sakene som påverkar nettet. Så eg tenkte med meg sjølv, «Ok, dette er typane eg har lyst å snakke med.» Og kva veit me om dei, ingen andre snakkar med hackararne. Dei er fullstendig anonyme.
So despite the fact that we are beginning to pour billions, hundreds of billions of dollars, into cybersecurity -- for the most extraordinary technical solutions -- no one wants to talk to these guys, the hackers, who are doing everything. Instead, we prefer these really dazzling technological solutions, which cost a huge amount of money. And so nothing is going into the hackers. Well, I say nothing, but actually there is one teeny weeny little research unit in Turin, Italy called the Hackers Profiling Project. And they are doing some fantastic research into the characteristics, into the abilities and the socialization of hackers. But because they're a U.N. operation, maybe that's why governments and corporations are not that interested in them. Because it's a U.N. operation, of course, it lacks funding. But I think they're doing very important work. Because where we have a surplus of technology in the cybersecurity industry, we have a definite lack of -- call me old-fashioned -- human intelligence.
Trass i det faktum at me har begynt å ause ut milliardar, hundrevis av milliardar dollar, på nett-tryggleik -- på dei mest eineståande tekniske løysingar -- vil ingen snakke med desse typane, hackarane, som gjer alt. I staden føretrekk me desse strålande tekniske løysingane, som kostar enorme summar med pengar. Og ingenting blir brukt på hackararne. Vel, eg seier ingenting, men det fins eit bittelite forskarteam i Torino, Italia som heiter the Hackers Profiling Project. Og dei gjer eit fantastisk forskararbeid på karaktertrekka, evnene og sosialiseringa av hackarane. Men dei er eit FN-tiltak og det er kanskje grunnen til at styresmakter og selskap ikkje er interessert i dei. Fordi det er eit FN-tiltak manglar dei sjølvsagt finansiering. Men eg trur dei gjer ein svært viktig jobb. For der det fins eit teknologisk overskudd i nett-tryggleikindustrien, er det definitivt mangel på -- kall meg gjerne gamaldags -- menneskeleg intelligens.
Now, so far I've mentioned the hackers Anonymous who are a politically motivated hacking group. Of course, the criminal justice system treats them as common old garden criminals. But interestingly, Anonymous does not make use of its hacked information for financial gain. But what about the real cybercriminals? Well real organized crime on the Internet goes back about 10 years when a group of gifted Ukrainian hackers developed a website, which led to the industrialization of cybercrime. Welcome to the now forgotten realm of CarderPlanet. This is how they were advertising themselves a decade ago on the Net. Now CarderPlanet was very interesting. Cybercriminals would go there to buy and sell stolen credit card details, to exchange information about new malware that was out there. And remember, this is a time when we're seeing for the first time so-called off-the-shelf malware. This is ready for use, out-of-the-box stuff, which you can deploy even if you're not a terribly sophisticated hacker.
Vel, så langt har eg snakka om Anonymous-hackarane som er ei politisk motivert hackar-gruppe. Rettsapparatet handsamar dei sjølvsagt som om dei var vanlige gateforbrytarar. Men interessant nok nyttar ikkje Anonymous informasjonen dei har hacka til økonomisk vinning. Men kva med dei verkelege nettforbrytarane? Den verkeleg organiserte Internettkriminaliteten oppsto for 10 år sidan då ei gruppe talentfulle ukrainske hackarar utvikla ein nettstad, som førte til industralisering av nettkriminalitet. Velkommen til det no gløymte riket CarderPlanet. Her ser de korleis dei reklamerte for seg sjølv på nettet for ti år sidan. CarderPlanet var særs interessant. Nettkriminelle gjekk inn der for å kjøpe og selje stolne kredittkortopplysningar, for å utveksle informasjon om ny skadeleg programvare der ute. Og hugs at dette var ei tid då me for første gong opplevde såkalla serieprodusert skadeleg programvare. Dette er bruksklare og kreative saker som du kan plassere sjølv om du ikkje er ein særleg raffinert hackar.
And so CarderPlanet became a sort of supermarket for cybercriminals. And its creators were incredibly smart and entrepreneurial, because they were faced with one enormous challenge as cybercriminals. And that challenge is: How do you do business, how do you trust somebody on the Web who you want to do business with when you know that they're a criminal? (Laughter) It's axiomatic that they're dodgy, and they're going to want to try and rip you off. So the family, as the inner core of CarderPlanet was known, came up with this brilliant idea called the escrow system. They appointed an officer who would mediate between the vendor and the purchaser. The vendor, say, had stolen credit card details; the purchaser wanted to get a hold of them. The purchaser would send the administrative officer some dollars digitally, and the vendor would sell the stolen credit card details. And the officer would then verify if the stolen credit card worked. And if they did, he then passed on the money to the vendor and the stolen credit card details to the purchaser. And it was this which completely revolutionized cybercrime on the Web. And after that, it just went wild. We had a champagne decade for people who we know as Carders.
Så CarderPlanet blei ein slags supermarknad for nettkriminelle. Og opphavsmenna var utruleg smarte og næringsorienterte, fordi dei sto overfor ei enorm utfordring som nettkriminelle. Utfordringa er: Korleis gjer du business med, korleis kan du stole på nokon på nettet som du vil gjere business med, når du veit at dei er kriminelle? (Latter) Det er sjølvinnlysande at dei er upålitelege og at dei vil flå deg viss dei kan. Familien, som var namnet på den inste kjerna i CarderPlanet, fekk ein strålande ide kalla deposisjonssystemet. Dei peikte ut ein representant som skulle mekle mellom seljar og kjøpar. Til dømes hadde seljaren opplysingar om stolne kredittkort som kjøparen ville få ta i. Kjøparen overførte nokre dollar digitalt til den administrative representanten og seljaren selde dei stolne kredittkortopplysningane. Seinare verifiserte representanten at dei stolne kredittkorta fungerte. Og hvis dei gjorde det, overførte han pengane til seljaren og dei stolne kredittkortopplysingane til kjøparen. Og det var dette som totalt revolusjonerte kriminaliteten på nettet. Seinare tok det heilt av. Og me fekk eit sjampanje-tiår for desse folka me kjenner som Carders.
Now I spoke to one of these Carders who we'll call RedBrigade -- although that wasn't even his proper nickname -- but I promised I wouldn't reveal who he was. And he explained to me how in 2003 and 2004 he would go on sprees in New York, taking out $10,000 from an ATM here, $30,000 from an ATM there, using cloned credit cards. He was making, on average a week, $150,000 -- tax free of course. And he said that he had so much money stashed in his upper-East side apartment at one point that he just didn't know what to do with it and actually fell into a depression. But that's a slightly different story, which I won't go into now. Now the interesting thing about RedBrigade is that he wasn't an advanced hacker. He sort of understood the technology, and he realized that security was very important if you were going to be a Carder, but he didn't spend his days and nights bent over a computer, eating pizza, drinking coke and that sort of thing. He was out there on the town having a fab time enjoying the high life.
Eg snakka med ein av dei, me kan kalle han RedBrigade -- sjølv om det ikkje eingong var det rette kallenamnet hans -- men eg lova at eg aldri skulle avdekke kven han er. Han forklarte meg korleis han i 2003 og 2004 gjekk på festar i New York, og tok ut $10 000 i ein minibank, $30 000 i ein anna minibank ved hjelp av klona kredittkort. Han tente i gjennomsnitt $150 000 i veka -- skattefritt sjølvsagt. Og han fortalde at han på eit tidspunkt hadde gøymt vekk så mykje pengar i leilegheita si på upper-East side at han ikkje visste kva han skulle gjere med dei og fekk til og med ein depresjon. Men det er ei anna historie som eg ikkje skal gå inn på no. Det som er interessant med RedBrigade er at han ikkje var nokon avansert hackar. Han hadde eit auge for teknologi, og han innsåg at tryggleik var viktig viss du vil bli ein Carder, men han brukte ikkje dagane og nettene sine bøygd over ein pc mens han åt pizza, drakk cola eller den slags. Han var ute på byen og hadde det fantastisk mens han naut det gode liv.
And this is because hackers are only one element in a cybercriminal enterprise. And often they're the most vulnerable element of all. And I want to explain this to you by introducing you to six characters who I met while I was doing this research. Dimitry Golubov, aka SCRIPT -- born in Odessa, Ukraine in 1982. Now he developed his social and moral compass on the Black Sea port during the 1990s. This was a sink-or-swim environment where involvement in criminal or corrupt activities was entirely necessary if you wanted to survive. As an accomplished computer user, what Dimitry did was to transfer the gangster capitalism of his hometown onto the Worldwide Web. And he did a great job in it. You have to understand though that from his ninth birthday, the only environment he knew was gangsterism. He knew no other way of making a living and making money.
Dette kunne han fordi hackarane er berre eit element i foretaka som driv nettkriminalitet Og dei er ofte det mest sårbare elementet av dei alle. Dette vil eg forklare for dykk ved å presentere seks personar eg møtte mens eg forska på dette. Dimitry Golubov, også kjent som SCRIPT -- fødd i Odessa, Ukraina i 1982. Han utvikla dei sosiale og moralske evnene sine in ein hamneby ved Svartehavet på 90-talet. Det var eit søkk eller sym-miljø og kor deltaking i kriminelle og korrupte aktivitetar var heilt naudsynt om du ville overleve. Som ein dyktig databrukar kunne Dimitry overføre gangster-kapitalismen frå heimbyen sin til nettet. Og han gjorde ein strålande jobb med det. Det er likevel viktig å forstå at sidan han fylte ni år var det einaste miljøet han kjente gangsterverksemda. Han visste ikkje om noko anna levebrød eller nokon annan måte å tene pengar på.
Then we have Renukanth Subramaniam, aka JiLsi -- founder of DarkMarket, born in Colombo, Sri Lanka. As an eight year-old, he and his parents fled the Sri Lankan capital because Singhalese mobs were roaming the city, looking for Tamils like Renu to murder. At 11, he was interrogated by the Sri Lankan military, accused of being a terrorist, and his parents sent him on his own to Britain as a refugee seeking political asylum. At 13, with only little English and being bullied at school, he escaped into a world of computers where he showed great technical ability, but he was soon being seduced by people on the Internet. He was convicted of mortgage and credit card fraud, and he will be released from Wormwood Scrubs jail in London in 2012.
Eit anna eksempel er Renukanth Subramaniam, kjent som JiLsi -- stiftar av DarkMarket, fødd i Colombo, Sri Lanka. Som åtteåring flykta han med foreldra frå hovudstaden på Sri Lanka fordi singalesiske bandar flakka omkring i byen på leit etter tamilar som Renu dei kunne myrde. Då han var 11 år gamal blei han forhøyrt av det srilankiske militæret og skulda for å vere terrorist. Foreldra hans sendte han åleine til Storbrittania som flyktning ute etter politisk asyl. Då han var 13 snakka han lite engelsk og blei mobba på skulen, og flykta difor inn i dataverda kor han viste framifrå tekniske evner og ikkje lenge etter blei han forført av folka på Internett. Han blei dømt for lån- og kredittkortsvindel, og han blir sett fri frå Wormwood Scrubs-fengselet i London i 2012.
Matrix001, who was an administrator at DarkMarket. Born in Southern Germany to a stable and well-respected middle class family, his obsession with gaming as a teenager led him to hacking. And he was soon controlling huge servers around the world where he stored his games that he had cracked and pirated. His slide into criminality was incremental. And when he finally woke up to his situation and understood the implications, he was already in too deep.
Matrix001, som var administrator på DarkMarket, blei fødd i Sør-Tyskland i ein veletablert og respektert middelklassefamilie. Spelemanien han hadde som tenåring gjorde han til hackar. Det var ikkje lenge før han hadde kontroll over enorme serverar over heile verda kor han lagra spela han hadde cracka og piratkopiert. Han glei gradvis inn i den kriminelle verksemda. Og då han til slutt vakna opp og forsto kva de innebar, var han alt for langt inni det.
Max Vision, aka ICEMAN -- mastermind of CardersMarket. Born in Meridian, Idaho. Max Vision was one of the best penetration testers working out of Santa Clara, California in the late 90s for private companies and voluntarily for the FBI. Now in the late 1990s, he discovered a vulnerability on all U.S. government networks, and he went in and patched it up -- because this included nuclear research facilities -- sparing the American government a huge security embarrassment. But also, because he was an inveterate hacker, he left a tiny digital wormhole through which he alone could crawl. But this was spotted by an eagle-eye investigator, and he was convicted. At his open prison, he came under the influence of financial fraudsters, and those financial fraudsters persuaded him to work for them on his release. And this man with a planetary-sized brain is now serving a 13-year sentence in California.
Max Vision, kjent som ICEMAN -- var hjernen bak cardersMarket. Han var fødd i Meridian, Idaho. Max Vision var ein av dei beste infiltrasjonstestarene som jobba frå Santa Clara i California for private selskap på slutten av 90-talet. og som frivillig for FBI. På slutten av 90-talet oppdaga han ei sårbarheit på alle nettverka til den nordamerikanske regjeringa og han gjekk inn og fiksa på det -- for det inkluderte kjernefysisk forskingsinformasjon så han skåna den amerikanske regjeringa for ein gedigen flause. Men han var også ein håplaus hackar og etterlét seg difor eit lite digitalt ormehol som berre han kunne krype gjennom. Men dette blei oppdaga av ein etterforskar med argusauge, og han blei dømt. Då han sat i ope fengsel blei han påvirka av finanssvindlarar og desse finanssvindlarane overtala han til å jobbe for dei så snart han blei lauslaten. Og denne mannen med ein enorm hjerne sonar no ein dom på 13 år i California.
Adewale Taiwo, aka FreddyBB -- master bank account cracker from Abuja in Nigeria. He set up his prosaically entitled newsgroup, bankfrauds@yahoo.co.uk before arriving in Britain in 2005 to take a Masters in chemical engineering at Manchester University. He impressed in the private sector, developing chemical applications for the oil industry while simultaneously running a worldwide bank and credit card fraud operation that was worth millions until his arrest in 2008.
Adewale Taiwo, kjent som FeddyBB -- mester i å cracke bankkontoar frå Abuja i Nigeria. Han sette opp ei diskusjonsgruppe med den prosaiske tittelen bankfrauds@yahoo.co.uk før han kom til Storbrittania i 2005 for å ta mastergrad som kjemiingeniør ved universitetet i Manchester. Han imponerte stort i den private sektoren ved å utvikle kjemiske applikasjonar for oljeindustrien samstundes med at han dreiv ei verdsomspennande verksemd med bank- og kredittkortsvindel som var verd millionar til han blei arrestert i 2008.
And then finally, Cagatay Evyapan, aka Cha0 -- one of the most remarkable hackers ever, from Ankara in Turkey. He combined the tremendous skills of a geek with the suave social engineering skills of the master criminal. One of the smartest people I've ever met. He also had the most effective virtual private network security arrangement the police have ever encountered amongst global cybercriminals.
Og til slutt har me Cagatay Evyapan kjent som Cha0 -- ein av dei meste eineståande hackarane som har eksistert, frå Ankara i Tyrkia. Han kombinerte utrulige evner som nerd med dei sofistikerte sosiale manipulasjonsevnene til ein mesterforbrytar. Han er ein av dei glupaste menneska eg nokon gong har møtt. Han hadde òg den mest effektive ordninga når det gjeld virtuell, privat nettverkstryggleik politiet nokon gong hadde støytt på blant globale nettkriminelle.
Now the important thing about all of these people is they share certain characteristics despite the fact that they come from very different environments. They are all people who learned their hacking skills in their early to mid-teens. They are all people who demonstrate advanced ability in maths and the sciences. Remember that, when they developed those hacking skills, their moral compass had not yet developed. And most of them, with the exception of SCRIPT and Cha0, they did not demonstrate any real social skills in the outside world -- only on the Web.
Det som er verd å merke seg ved alle desse menneska er at dei deler visse karaktertrekk sjølv om dei kjem frå svært forskjellige miljø. Dei er alle menneske som lærte seg å hacke i dei tidlege eller i midten av tenåra. Dei er alle menneske som viser høgt utvikla evner i matte og vitskap generelt. Hugs at då dei utvikla sine hackarevner, var enno ikkje deira moralske evner ferdig utvikla. Dei fleste, med unntak av SCRIPT og Cha0, viste ikkje sosiale evner i verda utanfor -- berre på nettet.
And the other thing is the high incidence of hackers like these who have characteristics which are consistent with Asperger's syndrome. Now I discussed this with Professor Simon Baron-Cohen who's the professor of developmental psychopathology at Cambridge. And he has done path-breaking work on autism and confirmed, also for the authorities here, that Gary McKinnon -- who is wanted by the United States for hacking into the Pentagon -- suffers from Asperger's and a secondary condition of depression. And Baron-Cohen explained that certain disabilities can manifest themselves in the hacking and computing world as tremendous skills, and that we should not be throwing in jail people who have such disabilities and skills because they have lost their way socially or been duped.
Og ein annan ting er at den høge delen av slike hackarar som har karaktertrekk som fell saman med Aspergers syndrom. Eg diskuterte dette med professor Simon Baron-Cohen som er professor i utviklingspsykopatologi ved Cambridge Og han har gjort banebrytande arbeid på autisme og kunne bekrefte, også for styresmaktene her, at Gary McKinnon -- som er ettersøkt av USA for å hacke seg inn på Pentagon -- lir av Aspergers og, som ein sekundær tilstand, av depresjon. Og Baron-Cohen forklarte at visse funksjonshemningar kan vise seg som fantastiske evener i hackar- og dataverda i hackar- og dataverda, og at me ikkje skulle kaste i fengsel menneske som har slike funksjonshemningar og evner for dei har mista sin sosiale retningssans eller blitt lurt.
Now I think we're missing a trick here, because I don't think people like Max Vision should be in jail. And let me be blunt about this. In China, in Russia and in loads of other countries that are developing cyber-offensive capabilities, this is exactly what they are doing. They are recruiting hackers both before and after they become involved in criminal and industrial espionage activities -- are mobilizing them on behalf of the state. We need to engage and find ways of offering guidance to these young people, because they are a remarkable breed. And if we rely, as we do at the moment, solely on the criminal justice system and the threat of punitive sentences, we will be nurturing a monster we cannot tame.
Kanskje me overser noko her, fordi eg synes ikkje at menneske som Max Vision skulle vore i fengsel. Og la meg gå rett på sak her: I Kina, Russland og mange andre land utviklar dei evner til å gjere framstøyt på nettet, det er nettopp dette dei gjer. Dei rekrutterer hackarar både før og etter at dei er involverte i kriminalitet og industrispionasje -- og dei blir mobilisert på vegne av staten. Me må engasjere oss og finne måtar å tilby rettleiing til desse unge menneska fordi dei er er ein framtredande art. Og viss me stolar kun på det kriminelle rettsapparatet, slik me gjer no for tida, og trugsmålet om strenge straffer, vil me gi næring til eit monster som blir vanskeleg å temme.
Thank you very much for listening.
Takk for at de høyrte på.
(Applause)
(Applaus)
Chris Anderson: So your idea worth spreading is hire hackers. How would someone get over that kind of fear that the hacker they hire might preserve that little teensy wormhole?
Chris Anderson: Så ideen din som er verd å dele er å engasjere hackarar. Korleis kan ein komme over redsla for at hackarane dei engasjerer held ope eit knøttlite ormehol?
MG: I think to an extent, you have to understand that it's axiomatic among hackers that they do that. They're just relentless and obsessive about what they do. But all of the people who I've spoken to who have fallen foul of the law, they have all said, "Please, please give us a chance to work in the legitimate industry. We just never knew how to get there, what we were doing. We want to work with you."
MG: Eg trur me til ein viss grad må forstå at det er sjølvinnlysande blant hackarar at dei gjer det. Dei er nådelause og besette med det dei driv på med. Men alle eg har snakka med som har hamna på kanten av lova, har alle sagt: «Ver så snill, gi oss ein sjanse til å jobbe i den lovlege industrien. Me veit berre ikkje korleis me kan komme dit, kva me dreiv på med. "Me vil jobbe med dykk.»
Chris Anderson: Okay, well that makes sense. Thanks a lot Misha.
Chris Anderson: Ok, det gir meining. Takk skal du ha, Misha.
(Applause)
(Applaus)