It is a dream of mankind to fly like a bird. Birds are very agile. They fly, not with rotating components, so they fly only by flapping their wings. So we looked at the birds, and we tried to make a model that is powerful, ultralight, and it must have excellent aerodynamic qualities that would fly by its own and only by flapping its wings.
Det er et av menneskets store drømmer å kunne fly som en fugl. Fugler er kvikke dyr og flyr uten noen roterende deler, kun ved å flakse med vingene. Derfor så vi på fuglene og prøvde å lage en modell som både er sterk, lett, og har gode areodynamiske egenskaper, som å fly av seg selv, altså utelukkende drevet av vingeslag.
So what would be better than to use the herring gull, in its freedom, circling and swooping over the sea, and to use this as a role model? So we bring a team together. There are generalists and also specialists in the field of aerodynamics, in the field of building gliders. And the task was to build an ultralight indoor-flying model that is able to fly over your heads. So be careful later on.
Så er vel bedre enn å bruke måken der den sirkler og svever over havet, som et utgangspunkt? Vi samler derfor en gruppe med forskjellig bakgrunn, også spesialister innenfor aerodynamikk og glideflyging. Oppgaven ble å bygge en lett modell til innendørs bruk, i stand til å fly over hodene deres. Så pass på senere!
(Laughter)
Og slik dukket det første utfordring opp:
And this was one issue: to build it that lightweight that no one would be hurt if it fell down.
å bygge den så lett at ingen vil skades hvis den faller ned.
So why do we do all this? We are a company in the field of automation, and we'd like to do very lightweight structures because that's energy efficient, and we'd like to learn more about pneumatics and air flow phenomena.
Og hvorfor gjør vi så dette? Firmaet vårt jobber med automatisering og ønsker å lage lette strukturer da dette er energieffektivt. Og vi ønsker å lære mer om pneumatikk og luftstrømninger.
So I now would like you to put your seat belts on and put your hats on. So maybe we'll try it once -- to fly a SmartBird.
Så nå vil jeg be dere om å spenne fast sikkerhetsbeltet og ta hjelmene på Så skal vi gjennomføre en flygning med denne SmartBird
Thank you.
Takk skal dere ha.
(Applause)
(Applaus)
(Cheers)
(Applaus)
(Applause)
(Applause ends)
(Applause)
(Applaus)
So we can now look at the SmartBird. So here is one without a skin. We have a wingspan of about two meters. The length is one meter and six, and the weight is only 450 grams. And it is all out of carbon fiber. In the middle we have a motor, and we also have a gear in it, and we use the gear to transfer the circulation of the motor. So within the motor, we have three Hall sensors, so we know exactly where the wing is. And if we now beat up and down --
Nå kan vi se nærmere på vår SmartBird. Her har vi en uten overflate. Vingespennet er omtrent to meter. Lengden 1,6 meter og vekten kun 450 gram. Alt dette er laget av karbonfiber. I midten har vi en motor og en girboks. Vi bruker giret til å overføre motorens omdreining. Inne i motoren har vi tre sensorer som vi vet nøyaktig hvor vingen befinner seg. Og hvis vi flakser opp og ned...
(Mechanical sounds)
har vi muligheten til
We have the possibility to fly like a bird. So if you go down, you have the large area of propulsion, and if you go up, the wings are not that large, and it is easier to get up.
å fly som en fugl. Vingen trykker et stort areal nedover, og når vingen beveger seg opp, dekker den et mindre areal, så det er enklere å flytte den gjennom luften
So, the next thing we did, or the challenges we did, was to coordinate this movement. We have to turn it, go up and go down. We have a split wing. With the split wing, we get the lift at the upper wing, and we get the propulsion at the lower wing. Also, we see how we measure the aerodynamic efficiency. We had knowledge about the electromechanical efficiency and then we can calculate the aerodynamic efficiency. So therefore, it rises up from passive torsion to active torsion, from 30 percent up to 80 percent.
Det neste vi gjorde, eller utfordringene vi møtte, var å koordinere disse bevegelsene. Vi må vri vingen, bevege den opp, og så ned. Vingen er delt. Med en delt vinge er det løft innerst på vingen, og fremdrift på den ytterste delen. I tillegg ser vi hvordan vi måler areodynamisk virkningsgrad. Vi kjente til den elektromekaniske virkningsgraden og da kunne vi beregne den areodynamiske fra dette. Slik stiger den fra passiv til aktiv torsjon, fra 30 prosent opp til 80 prosent.
Next thing we have to do, we have to control and regulate the whole structure. Only if you control and regulate it, you will get that aerodynamic efficiency. So the overall consumption of energy is about 25 watts at takeoff and 16 to 18 watts in flight.
Det neste vi måtte gjøre var å kontrollere og regulere hele maskineriet. Først når du klarer dette vil du oppnå god aerodynamisk virkningsgrad. Så den totale energibruken ved avgang er 25 Watt og 16 til 18 Watt når den flyr.
Thank you.
Mange takk.
(Applause)
(Applaus)
Bruno Giussani: Markus, we should fly it once more.
Bruno Giussani: Markus, jeg tror vi skal la den fly én gang til.
Markus Fischer: Yeah, sure.
Markus Fischer: Ja, selvfølgelig.
(Audience) Yeah!
(Latter)
(Laughter)
(Gasps)
(Gisper)
(Cheers)
(Heiarop)
(Applause)
(Applaus)