I grew up in a very small village in Canada, and I'm an undiagnosed dyslexic. I had a really hard time in school. In fact, my mother told me eventually that I was the little kid in the village who cried all the way to school. I ran away. I left when I was 25 years old to go to Bali, and there I met my incredible wife, Cynthia, and together, over 20 years, we built an amazing jewelry business. It was a fairy tale, and then we retired. Then she took me to see a film that I really didn't want to see. It ruined my life -- (Laughter) "The Inconvenient Truth" and Mr. Gore. I have four kids, and even if part of what he says is true, they're not going to have the life that I had. And I decided at that moment that I would spend the rest of my life doing whatever I could to improve their possibilities. So here's the world, and here we are in Bali. It's a tiny, little island -- 60 miles by 90 miles. It has an intact Hindu culture. Cynthia and I were there. We had had a wonderful life there, and we decided to do something unusual. We decided to give back locally.
Jeg vokste opp i en liten bygd i Canada, og jeg er en udiagnostisert dyslektiker. Jeg hadde en vanskelig tid på skolen. Moren min fortalte meg faktisk senere at jeg var den lille ungen i bygda som gråt hele veien til skolen. Jeg rømte. Jeg dro da jeg var 25 år gammel for å reise til Bali. Det var der jeg møtte min fantastiske kone, Cynthia, og sammen i løpet av 20 år, bygget vi opp en fantastisk juveler-forretning. Det var et eventyr, og deretter pensjonerte vi oss. Så tok hun meg med for å se en film som jeg egentlig ikke hadde noe lyst til å se. Den ødela livet mitt -- (Latter) "En ubehagelig sannhet" og Mr. Gore. Jeg har fire barn, og om bare deler av det han sier er sant, kommer de ikke til å ha det livet jeg har hatt. Og jeg bestemte der og da for at jeg ville bruke resten av livet på å gjøre det jeg kunne for å forbedre deres muligheter. Så her er verden, og her er vi på Bali. Det er en bitte liten øy -- 100 km ganger 150 km. Den har en intakt Hindu kultur. Cynthia og jeg var der. Vi hadde et fantastisk liv der, og vi bestemte oss for å gjøre noe uvanlig. Vi bestemte oss for å gi tilbake lokalt.
And here it is: it's called the Green School. I know it doesn't look like a school, but it is something we decided to do, and it is extremely, extremely green. The classrooms have no walls. The teacher is writing on a bamboo blackboard. The desks are not square. At Green School, the children are smiling -- an unusual thing for school, especially for me. And we practice holism. And for me it's just the idea that, if this little girl graduates as a whole person, chances are she'll demand a whole world -- a whole world -- to live on. Our children spend 181 days going to school in a box. The people that built my school also built the prison and the insane asylum out of the same materials. So if this gentleman had had a holistic education, would he be sitting there? Would he have had more possibilities in his life?
Og der er den; den kalles den Grønne Skolen. Jeg vet den ikke ser ut som en skole, men det er noe vi bestemte oss for å gjøre og den er ekstremt, ekstremt grønn. Klasserommene har ingen vegger. Læreren skriver på en bambustavle. Pultene er ikke firkantede. På den Grønne Skolen smiler barna -- en uvanlig ting for en skole, spesielt for meg. Og vi praktiserer holisme. Og for meg er ideen at, om denne lille jenta uteksamineres som en hel person, er det en sjanse for at hun vil kreve en hel verden -- en hel verden -- til å leve på. Våre barn tilbringer 181 dager på å gå på en skole i en boks. De som bygde skolen min bygde også fengselet og galehuset av de samme materialene. Så dersom denne herren har hatt sin holistiske utdannelse, ville han da sittet der? Ville han hatt flere muligheter i livet sitt?
The classrooms have natural light. They're beautiful. They're bamboo. The breeze passes through them. And when the natural breeze isn't enough, the kids deploy bubbles, but not the kind of bubbles you know. These bubbles are made from natural cotton and rubber from the rubber tree. So we basically turned the box into a bubble. And these kids know that painless climate control may not be part of their future. We pay the bill at the end of the month, but the people that are really going to pay the bill are our grandchildren. We have to teach the kids that the world is not indestructible. These kids did a little graffiti on their desks, and then they signed up for two extra courses. The first one was called sanding and the second one was called re-waxing. But since that happened, they own those desks. They know they can control their world.
Klasserommet har naturlig lys. De er nydelige. De er av bambus. Brisen trekker gjennom dem. Og når den naturlige brisen ikke er nok, kan barna åpne bobler men ikke den typen bobler som du kjenner. Disse boblene er laget av naturlig bomull og gummi fra gummi-treet. Så vi har egentlig forvandlet boksen til en boble. Og disse barna vet at smertefri klimakontroll muligens ikke blir en del av deres fremtid. Vi betaler regningen på slutten av måneden men de folkene som egentlig ender opp med å måtte betale regningen er våre barnebarn. Vi må lære barna at verden ikke er uknuselig. Disse barna laget en liten grafitti på pultene sine, og da meldte de seg opp til to ekstra kurs. Det første var kalt sandpussing, og den andre var kalt re-voksing. Men etter at det skjedde eier de nå sine egne pulter. De vet at de kan kontrollere verden sin.
We're on the grid. We're not proud of it. But an amazing alternative energy company in Paris is taking us off the grid with solar. And this thing is the second vortex to be built in the world, in a two-and-a-half meter drop on a river. When the turbine drops in, it will produce 8,000 watts of electricity, day and night. And you know what these are. There's nowhere to flush. And as long as we're taking our waste and mixing it with a huge amount of water -- you're all really smart, just do the math. How many people times how much water. There isn't enough water. These are compost toilets, and nobody at the school wanted to know about them, especially the principal. And they work. People use them. People are okay. It's something you should think about doing. Not many things didn't work. The beautiful canvas and rubber skylights got eaten by the sun in six months. We had to replace them with recyclable plastic. The teachers dragged giant PVC whiteboards into the classrooms. So we had some good ideas: we took old automobile windshields, put paper behind them and created the first alternative to the whiteboard.
Vi er koblet til strømnettet; vi er ikke stolt av det. Men et fantastisk alternativ energi firma i Paris skal koble oss fra strømnettet med solenergi. Og dette er den andre spiralen som er bygget i verden i et to og en halv meter fall på en elv. Når turbinen settes inn, vil den produsere 8,000 watt med elektrisitet, dag og natt. Og dere vet hva disse er. Det er ingen steder man trekker ned. Og så lenge vi tar vårt avfall og blander med enorme mengder vann -- dere er alle veldig smarte, bare gjør regnestykket. Hvor mange mennesker, ganger hvor mye vann. Det er ikke nok vann. Dette er kompost-toaletter. Og ingen på skolen ville vite om dem, spesielt ikke rektoren. Og de virker, folk bruker dem. De sier de er OK. Det er noe du bør tenke på å gjøre. Det var ikke mye som ikke virket. De vakre lerret og gummi solskjermene ble spist opp av solen i løpet av seks måneder. Vi måtte erstatte dem med resirkulerbar plast. Lærerne dro gigantiske PVC whiteboards inn i klasserommet, så vi fikk noen gode ideer. Vi tok noen gamle bilvinduer, monterte papir bak dem og laget det første alternativet til whiteboarden.
Green School sits in south-central Bali, and it's on 20 acres of rolling garden. There's an amazing river traveling through it, and you can see there how we manage to get across the river. I met a father the other day; he looked a little crazed. I said, "Welcome to Green School." He said, "I've been on an airplane for 24 hours." I asked him, "Why?" He said, "I had a dream once about a green school, and I saw a picture of this green school, I got on an airplane. In August I'm bringing my sons." This was a great thing. But more than that, people are building green houses around Green School, so their kids can walk to school on the paths. And people are bringing their green industries, hopefully their green restaurants, to the Green School. It's becoming a community. It's becoming a green model. We had to look at everything. No petrochemicals in the pavement. No pavement. These are volcanic stones laid by hand. There are no sidewalks. The sidewalks are gravel. They flood when it rains, but they're green.
Den Grønne Skolen befinner seg i det sørlige sentrale området på Bali og den er på 20 mål med dyrket mark. Det går en fantastisk elv gjennom den, og der kan du se hvordan vi klarer å krysse den. Jeg møtte en far for noen dager siden, han så litt gal ut. Jeg sa "Velkommen til den Grønne Skolen." Han sa "Jeg har sittet på et fly i 24 timer." Jeg spurte ham, "Hvorfor?" Han sa "Jeg hadde en drøm en gang om en grønn skole, og så et bilde av denne grønne skolen. Jeg kom meg på et fly. I august skal jeg ta med barna mine." Dette var en fantastisk ting. Men mer enn det, folk bygger grønne hus rundt den Grønne Skolen, så barna deres kan gå til skolen på stiene. Og folk tar med seg sine grønne industrier, forhåpentligvis deres grønne restauranter, til den Grønne Skolen. Det har blitt et lite samfunn. Det har blitt en grønn modell. Vi måtte se på alt. Ingen petrokjemikalier i fortauet. Ingen fortau. Dette er vulkanske steiner lagt for hånd. Det er ingen fortau. Fortauene er grus, de blir oversvømt når det regner, men de er grønne
This is the school buffalo. He's planning to eat that fence for dinner. All the fences at Green School are green. And when the kindergarten kids recently moved their gate, they found out the fence was made out of tapioca. They took the tapioca roots up to the kitchen, sliced them thinly and made delicious chips. Landscaping. We manage to keep the garden that was there running right up to the edge of each of the classrooms. We dropped them gently in. We made space for these guys who are Bali's last black pigs. And the school cow is trying to figure out how to replace the lawnmower on the playing field.
Dette er skolens bøffel. Han har tenkt til å spise det gjerdet til middag. Alle gjerdene på den Grønne Skolen er grønne. Og når barnehagebarna nylig flyttet porten sin, oppdaget de at gjerdet var laget av Kassava-planten. De tok Kassava-røttene opp til kjøkkenet, delte dem i tynne siver og laget nydelig chips. Landskapspleie. Vi klarte å få til at hagen som var der går helt opp til kanten av klasserommene. Vi slapp dem forsiktig inn. Vi laget rom for disse karene som er Balis siste svarte griser. Og skole-kua prøver å finne ut hvordan den kan erstatte gressklipperen på lekeområdet.
These young ladies are living in a rice culture, but they know something that few people know in a rice culture. They know how to plant organic rice, they know how to look after it, they know how to harvest and they know how to cook it. They're part of the rice cycle and these skills will be valuable for them in their future. This young man is picking organic vegetables. We feed 400 people lunch every day and it's not a normal lunch. There's no gas. Local Balinese women cook the food on sawdust burners using secrets that only their grandmothers know. The food is incredible.
Disse unge damene lever i en ris-kultur, men de vet noe som få andre vet i en ris-kultur. De vet hvordan man planter organisk ris, de vet hvordan de skal stelle den, de vet hvordan du skal høste og de vet hvordan den skal tilberedes. De er en del av ris-syklusen. Og denne kunnskapen vil bli verdifull for dem i fremtiden. Denne mannen plukker organiske grønnsaker. Vi gir 400 mennesker lunsj hver dag. Og det er ikke en normal lunsj; det er ikke noe gass. Lokale Balinesiske kvinner koker maten på sagflis-brennere ved å bruke hemmeligheter bare deres bestemødre kan. Maten smaker utrolig.
Green School is a place of pioneers, local and global. And it's a kind of microcosm of the globalized world. The kids are from 25 countries. When I see them together, I know that they're working out how to live in the future. Green School is going into its third year with 160 children. It's a school where you do learn reading -- one of my favorites -- writing -- I was bad at it -- arithmetic. But you also learn other things. You learn bamboo building. You practice ancient Balinese arts. This is called mud wrestling in the rice fields. The kids love it. The mothers aren't quite convinced.
Den Grønne Skolen er en plass av pionerer, lokale og globale. Og den er et slags mikrokosmos av den globale verdenen. Barna er fra 25 land. Når jeg ser dem sammen, vet jeg at de prøver å finne ut hvordan de skal leve i fremtiden. Den Grønne Skolen er på vei inn i sitt tredje år med 160 barn. Det er en skole der du lærer å lese -- en av mine favoritter -- skrive -- jeg var dårlig på det -- matematikk. Men du lærer også andre ting. Du lærer bambusbygging. Du praktiserer gammel Balinesisk kunst. Dette kalles sølebryting i ris-feltene. Barna elsker det. Mødrene er ikke helt overbevist.
(Laughter)
(Latter)
We've done a lot of outrageous things in our lives, and we said, okay, local, what does "local" mean? Local means that 20 percent of the population of the school has to be Balinese, and this was a really big commitment. And we were right. And people are coming forward from all over the world to support the Balinese Scholarship Fund, because these kids will be Bali's next green leaders. The teachers are as diverse as the student body, and the amazing thing is that volunteers are popping up. A man came from Java with a new kind of organic agriculture. A woman came from Africa with music. And together these volunteers and the teachers are deeply committed to creating a new generation of global, green leaders. The Green School effect -- we don't know what it is. We need someone to come and study it. But what's happening, our learning-different kids -- dyslexic -- we've renamed them prolexic -- are doing well in these beautiful, beautiful classrooms. And all the kids are thriving.
Vi har gjort mange opprørende ting i våre liv, og vi sa, ok, lokalt. Men hva betyr Lokal? Lokal betyr at 20 prosent av folkene på skolen skal være Balinesiske Og dette var en veldig stor forpliktelse. Og vi hadde rett. Og folk kommer til oss fra hele verden for å støtte det Balinesiske skolefondet, fordi disse barna vil bli Balis neste grønne ledere. Lærerne er like heterogene som elevmassen. Og det utrolige er at frivillige dukker opp. En mann kom fra Java med en ny form for oranisk jordbruk. En kvinne kom fra Afrika med musikk. Og sammen er disse frivillige og lærerne dypt engasjert i å lage en ny generasjon av globale, grønne ledere. Den Grønne Skolen effekten -- vi vet ikke hva den er. Vi trenger noen som kan komme og studere den. Men det som skjer, våre anderledes-lærende barn -- dyslektikere -- vi kaller den prolektikere -- gjør det bra i disse vakre, vakre klasserommene. Og alle barna blomstrer.
And how did we do all this? On giant grass. It's bamboo. It comes out of the ground like a train. It grows as high as a coconut tree in two months and three years later it can be harvested to build buildings like this. It's as strong and dense as teak and it will hold up any roof. When the architects came, they brought us these things, and you've probably seen things like this. The yellow box was called the administration complex. (Laughter) We squashed it, we rethought it, but mainly we renamed it "the heart of school," and that changed everything forever. It's a double helix. It has administrators in it and many, many other things.
Og hvordan gjorde vi alt dette? På gigantisk gress Det er bambus. Det kommer opp av jorda som et tog. Det blir like høyt som et kokostre i løpet av to måneder. Og tre år senere kan det bli høstet til bygninger som denne. Den er like sterk og tett som teak. Og den vil holde oppe ethvert tak. Når arkitektene ankom, hadde de med disse tingene, og du har sannsynligvis sett slike før. Den gule boksen ble kalt administrasjonsblokken. (Latter) Vi knuste det, vi omdefinerte det, men først og fremst ga vi det et nytt navn -- skolens hjerte. Og det endret alt for alltid. Det er en dobbel kontruksjon. Den har administratorer i seg og mange, mange andre ting.
And the problem of building it -- when the Balinese workers saw long reams of plans, they looked at them and said, "What's this?" So we built big models. We had them engineered by the engineers. And Balinese carpenters like this measured them with their bamboo rulers, selected the bamboo and built the buildings using age-old techniques, mostly by hand. It was chaos. And the Balinese carpenters want to be as modern as we do, so they use metal scaffolding to build the bamboo building and when the scaffolding came down, we realized that we had a cathedral, a cathedral to green, and a cathedral to green education. The heart of school has seven kilometers of bamboo in it. From the time the foundations were finished, in three months it had roofs and floors. It may not be the biggest bamboo building in the world, but many people believe that it's the most beautiful.
Og problemet med å bygge den -- når de Balinesiske bygningsarbeiderne så lange ark med planer, så de på dem og sa, "Hva er dette?" Så vi bygget store modeller. Vi fikk dem konstruert av ingeniørene. Og Balinesiske snekkere som dette målte dem med sine bambus linjaler, valgte ut bambusen og bygde husene ved å bruke eldgamle teknikker, for det meste for hånd. Det var kaos. Og de Balinesiske snekkerne vil gjerne bli like moderne som vi vil så de bruker metallstilaser til å bygge bambusbygget. Og når stilaset ble tatt ned innså vi at vi hadde fått en katedral, en katedral til grønn, og en katedral til grønn utdannelse. Hjertet av skolen har syv kilometer med bambus. Fra grunnarbeidene var ferdige, tok det tre måneder til vi hadde tak og gulv. Det er muligens ikke den største bambusbygningen i verden, men mange mener at den er den vakreste.
Is this doable in your community? We believe it is. Green School is a model we built for the world. It's a model we built for Bali. And you just have to follow these simple, simple rules: be local, let the environment lead and think about how your grandchildren might build.
Er dette mulig i ditt samfunn? Vi tror det er det. Den Grønne Skolen er en modell vi bygget for verden. Det er en modell vi bygget for Bali. Og du trenger kun å følge disse enkle, enkle reglene: vær lokal, la miljøet lede an og tenk på hvordan dine barnebarn kanskje ville bygget.
So, Mr. Gore, thank you. You ruined my life, but you gave me an incredible future. And if you're interested in being involved in finishing Green School and building the next 50 around the world, please come and see us.
Så, Hr. Gore, takk skal du ha. Du ødela livet mitt, men du ga meg en utrolig fremtid. Og om du er interessert i å bli involvert i å gjøre ferdig den Grønne Skolen og å bygge de neste 50 rundt om i verden, vær så snill og kom og se oss
Thank you.
Takk skal dere ha.
(Applause)
(Applaus)