One billion people in the world today do not have access to all-season roads. One billion people. One seventh of the Earth's population are totally cut off for some part of the year. We cannot get medicine to them reliably, they cannot get critical supplies, and they cannot get their goods to market in order to create a sustainable income. In sub-Saharan Africa, for instance, 85 percent of roads are unusable in the wet season. Investments are being made, but at the current level, it's estimated it's going to take them 50 years to catch up. In the U.S. alone, there's more than four million miles of roads, very expensive to build, very expensive to maintain infrastructure, with a huge ecological footprint, and yet, very often, congested.
En milliard mennesker i verden i dag har ikke tilgang til veier hele året. En milliard. En syvendedel av verdens befolkning er fullstendig isolert deler av året. Vi får ikke fraktet medisin til dem pålitelig, de får ikke nødvendige forsyninger, og de får ikke fraktet varene sine til markedet for å sikre en bærekraftig inntekt. I Afrika sør for Sahara, for eksempel, er 85 prosent av veiene ubrukelige i regntiden. Det investeres, men på det nåværende nivået, anslås det at det kommer til å ta dem 50 år å ta igjen det tapte. Bare i USA, finnes det mer enn 6.5 millioner kilometer med veier, de er veldig dyre å bygge, veldig kostbare å vedlikeholde, som utgjør et enormt økologisk inngrep, og likevel, veldig ofte, overbelastet.
So we saw this and we thought, can there be a better way? Can we create a system using today's most advanced technologies that can allow this part of the world to leapfrog in the same way they've done with mobile telephones in the last 10 years? Many of those nations have excellent telecommunications today without ever putting copper lines in the ground. Could we do the same for transportation?
Vi så dette og tenkte, finnes det en bedre måte? Kan vi skape et system ved bruk av dagens mest avanserte teknologi som kan la denne delen av verden å ta et gigantisk steg framover på samme måte som de har gjort med mobiltelefoner de siste ti årene? Mange av disse nasjonene har utmerket telekommunikasjon i dag, uten å ha lagt kobberlinjer i jorda. Kan vi gjøre det samme med transport?
Imagine this scenario. Imagine you are in a maternity ward in Mali, and have a newborn in need of urgent medication. What would you do today? Well, you would place a request via mobile phone, and someone would get the request immediately. That's the part that works. The medication may take days to arrive, though, because of bad roads. That's the part that's broken.
Tenk deg dette scenarioet. Forestill deg at du er i en fødeklinikk i Mali, og din nyflødte har akutt behov for medisiner. Hva hadde du gjort i dag? Du ville ha lagt ut en forespørsel på mobilen, og noen hadde mottatt den med en gang. Denne delen fungerer. Men det kan ta dagesvis før medisinen ankommer, på grunn av dårlige veier. Det er delen som er brukket.
We believe we can deliver it within hours with an electric autonomous flying vehicle such as this. This can transport a small payload today, about two kilograms, over a short distance, about 10 kilometers, but it's part of a wider network that may cover the entire country, maybe even the entire continent. It's an ultra-flexible, automated logistics network. It's a network for a transportation of matter. We call it Matternet.
Vi tror at vi kan levere det i løpet av noen timer ved hjelp av en elektrisk autonomt flyvende farkost som dette. I dag, kan det frakte en mindre nyttelast på rundt to kilo, på en kortere distanse, på rundt 10 kilometer, men det er del av et større nettverk som kan dekke hele landet, kanskje til og med hele kontinentet. Det er et ultra-fleksibelt, automatisert logistikknettverk. Det er et nettverk for materiell transport. Vi kaller det Materiellnett.
We use three key technologies. The first is electric autonomous flying vehicles. The second is automated ground stations that the vehicles fly in and out of to swap batteries and fly farther, or pick up or deliver loads. And the third is the operating system that manages the whole network.
Vi bruker tre nøkkelteknologier. Den første er elektriske autonomt flyvende farkoster. Den andre er automatisererte bakkestasjoner der farkostene flyr inn og ut for å bytte batterier og fly videre, eller for å hente eller levere last. Det tredje er operativsystemet som styrer hele nettverket.
Let's look at each one of those technologies in a bit more detail. First of all, the UAVs. Eventually, we're going to be using all sorts of vehicles for different payload capacities and different ranges. Today, we're using small quads. These are able to transport two kilograms over 10 kilometers in just about 15 minutes. Compare this with trying to trespass a bad road in the developing world, or even being stuck in traffic in a developed world country. These fly autonomously. This is the key to the technology. So they use GPS and other sensors on board to navigate between ground stations. Every vehicle is equipped with an automatic payload and battery exchange mechanism, so these vehicles navigate to those ground stations, they dock, swap a battery automatically, and go out again. The ground stations are located on safe locations on the ground. They secure the most vulnerable part of the mission, which is the landing. They are at known locations on the ground, so the paths between them are also known, which is very important from a reliability perspective from the whole network. Apart from fulfilling the energy requirements of the vehicles, eventually they're going to be becoming commercial hubs where people can take out loads or put loads into the network. The last component is the operating system that manages the whole network. It monitors weather data from all the ground stations and optimizes the routes of the vehicles through the system to avoid adverse weather conditions, avoid other risk factors, and optimize the use of the resources throughout the network.
La oss se på hver av disse teknologiene i mer detalj. For det første, dronene. Etterhvert kommer vi til å bruke alle slags farkoster med forskjellig nyttelast-kapasitet og rekkevidde. I dag bruker vi små quad-helikoptre. Disse kan frakte to kilo over 10 kilometer på bare 15 minutter. Sammenlikn dette med å overstige en dårlig vei i et utviklingsland, eller bare det å stå fast i trafikken i et velutviklet land. Disse flyr autonomt. Dette er nøkkelen til teknologien...... De bruker GPS og andre sensorer om bord for å navigere mellom bakkestasjonene. Hvert kjøretøy er utstyrt med en automatisk nyttelast og batteriutskiftnings mekanisme, slik at farkostene navigerer til bakkestasjonene, dokker, bytter batterier automatisk, og flyr videre. Bakkestasjonene er lokalisert på sikre områder på bakken. De sikrer den mest sårbare delen av oppdraget, som er landingen. De er på kjente steder på bakken, slik at banen dem imellom også er kjent, noe som er veldig viktig fra et pålitelighets perspektiv for hele nettverket. Ved siden av å sørge for energi behovet til fartøyene, kommer de etterhvert til å bli kommersielle knutepunkter der folk kan hente varer eller levere varer inn i nettverket. Den siste komponenten er operativsystemet som styrer hele nettverket. Det har oversikt over værdata fra alle bakkestasjonene og optimaliserer banene til fartøyene gjennom systemet for å unngå dårlige værforhold, unngå andre riskiofaktorer, og optimalisere ressursbruken gjennom hele nettverket.
I want to show you what one of those flights looks like. Here we are flying in Haiti last summer, where we've done our first field trials. We're modeling here a medical delivery in a camp we set up after the 2010 earthquake. People there love this.
Jeg har lyst til å vise dere hva en av disse flyvningene ser ut som. Her flyr vi i Haiti sist sommer, der vi gjorde våre første forsøk i felten. Vi modellerer her en medisinsk leveranse i en leir som ble oppført etter jordskjelvet i 2010. Folk elsker dette.
And I want to show you what one of those vehicles looks like up close. So this is a $3,000 vehicle. Costs are coming down very rapidly. We use this in all sorts of weather conditions, very hot and very cold climates, very strong winds. They're very sturdy vehicles. Imagine if your life depended on this package, somewhere in Africa or in New York City, after Sandy. The next big question is, what's the cost?
Jeg har lyst til å vise dere hvordan en av disse farkostene ser ut på nært hold. Dette er en farkost til 3000 $. Kostnadene synker veldig fort. Vi bruker denne under alle værforhold, veldig varme og kalde klimaer, sterk vind. De er veldig solide fartøyer. Tenk deg at livet ditt sto og falt på denne pakken, et eller annet sted i Afrika eller i New York, etter Sandy. Det neste store spørsmålet er, hva koster det?
Well, it turns out that the cost to transport two kilograms over 10 kilometers with this vehicle is just 24 cents.
Det viser seg at kostnadene for å frakte to kilo over ti kilometer med denne farkosten er bare 24 cent.
(Applause)
(Applaus)
And it's counterintuitive, but the cost of energy expended for the flight is only two cents of a dollar today, and we're just at the beginning of this. When we saw this, we felt that this is something that can have significant impact in the world.
Det sier seg ikke selv, men energikostnadene brukt på flyvningene er bare to cent av en dollar i dag, og dette er bare begynnelsen. Da vi så dette, følte vi at dette er noe som kan ha en betydelig innvirkning i verden.
So we said, okay, how much does it cost to set up a network somewhere in the world? And we looked at setting up a network in Lesotho for transportation of HIV/AIDS samples. The problem there is how do you take them from clinics where they're being collected to hospitals where they're being analyzed? And we said, what if we wanted to cover an area spanning around 140 square kilometers? That's roughly one and a half times the size of Manhattan. Well it turns out that the cost to do that there would be less than a million dollars. Compare this to normal infrastructure investments. We think this can be -- this is the power of a new paradigm.
Så vi sa, OK; hvor mye koster det å oppføre et nettverk et sted i verden? Vi undersøkte å oppføre et nettverk i Lesotho for frakt av HIV/AIDS prøver. Problemet der er hvordan du frakter dem fra klinikker der de samles inn til sykehus der de analyseres? Vi sa, hva om vi ønsket å dekke et område som dekker rundt 140 kvadratkilometer? Det er rundt en og en halv gang størrelsen av Manhattan. Det viste seg at kostnadene for å gjøre det der ville komme på mindre enn en million dollar. Sammenlikn dette med en normal innfrastrukturinvestering. Vi tror dette kan bli -- dette er kraften av et nytt paradigme.
So here we are: a new idea about a network for transportation that is based on the ideas of the Internet. It's decentralized, it's peer-to-peer, it's bidirectional, highly adaptable, with very low infrastructure investment, very low ecological footprint. If it is a new paradigm, though, there must be other uses for it. It can be used perhaps in other places in the world.
Her er vi: en ny idé om et transportnettverk som baserer seg på ideene om internett. Det er deserntralisert, det er et ikke-hierarkisk nett, det er bidireksjonalt, svært tilpassningsdyktig, med veldig lave investeringer i infrastruktur, veldig lite økologisk fotavtrykk. Hvis det er et nytt paradigme, dog, må det finnes andre bruksområder for det. Kan det kanskje brukes andre steder i verden.
So let's look at the other end of the spectrum: our cities and megacities. Half of the Earth's population lives in cities today. Half a billion of us live in megacities. We are living through an amazing urbanization trend. China alone is adding a megacity the size of New York City every two years. These are places that do have road infrastructure, but it's very inefficient. Congestion is a huge problem. So we think it makes sense in those places to set up a network of transportation that is a new layer that sits between the road and the Internet, initially for lightweight, urgent stuff, and over time, we would hope to develop this into a new mode of transportation that is truly a modern solution to a very old problem. It's ultimately scalable with a very small ecological footprint, operating in the background 24/7, just like the Internet.
La oss se på den andre siden av spekteret: våre byer og megabyer. Halvparten av jordas befolkning bor i byer i dag. En halv million av oss bor i megabyer. Vi opplever en utrolig urbaniseringstrend. Kina alene plusser på en megaby på størrelse med New York annenhvert år. Dette er steder som har infrastruktur som veier, men det er veldig ineffektivt. Køer er et stort problem. Vi tror det lønner seg i disse stedene å oppføre et transportnettverk som er et nytt lag som er en mellomting mellom veien og internett, til å begynne med for lettvekts saker som haster, og med tiden, håper vi på å utvikle dette til en ny transportmodus som virkelig er en moderne løsning på et veldig gammelt problem. Endelig er det skalerbart med et veldig lite økologisk fotavtrykk, som fungerer i bakgrunnen 24/7, akkurat som internett.
So when we started this a couple of years ago now, we've had a lot of people come up to us who said, "This is a very interesting but crazy idea, and certainly not something that you should engage with anytime soon." And of course, we're talking about drones, right, a technology that's not only unpopular in the West but one that has become a very, very unpleasant fact of life for many living in poor countries, especially those engaged in conflict.
Da vi begynte dette for et par år siden nå, var det mange folk som kom til oss og sa, "Dette er en veldig interessant, men sprø idé, og sannelig ikke noe man burde påbegynne i nærmeste fremtid." Selvfølgelig, vi snakker om droner her, ikke sant, en teknologi som ikke bare er upopulær i Vesten, men en som har blitt et veldig veldig ubehagelig faktum for mange som bor i fattige land, spesielt de som befinner seg i en konflikt.
So why are we doing this? Well, we chose to do this one not because it's easy, but because it can have amazing impact. Imagine one billion people being connected to physical goods in the same way that mobile telecommunications connected them to information. Imagine if the next big network we built in the world was a network for the transportation of matter. In the developing world, we would hope to reach millions of people with better vaccines, reach them with better medication. It would give us an unfair advantage against battling HIV/AIDS, tuberculosis and other epidemics. Over time, we would hope it would become a new platform for economic transactions, lifting millions of people out of poverty. In the developed world and the emerging world, we would hope it would become a new mode of transportation that could help make our cities more livable.
Så hvorfor gjør vi dette? Vi valgte å gjøre dette, ikke fordi det er enkelt, men fordi det har en utrolig innvirkning. Forestill deg en million mennesker som er forbundet til fysiske goder på samme måte som mobil telekommunikasjon knytter dem til informasjon. Forestill deg at det neste store nettverket vi bygger i verden er et nettverk som transporterer materiell. I utviklingslandene, håper vi å kunne nå milllioner med bedre vaksiner, nå dem med bedre medisiner. Det ville gi oss en urettferdig fordel i bekjempelsen av HIV/AIDS, tuberkolose og andre epidemier. Med tiden håper vi at det kan bli en ny plattform for økonomiske transaksjoner, som kan føre millioner av mennesker ut av fattigdommen. I utviklingslandene og tilvekstmarkedene, håper vi at det kan bli en ny transport- modus som kan gjøre byene våre mer beboelige.
So for those that still believe that this is science fiction, I firmly say to you that it is not. We do need to engage, though, in social fiction to make it happen.
Så til dem som fremdeles tror at dette er science fiction, må jeg bestemt si at det ikke er det. Men vi må involvere oss i en sosial fiksjon for å gjøre det mulig.
Thank you.
Tusen takk.
(Applause)
(Applaus)