Good afternoon. There's a medical revolution happening all around us, and it's one that's going to help us conquer some of society's most dreaded conditions, including cancer. The revolution is called angiogenesis, and it's based on the process that our bodies use to grow blood vessels.
God ettermiddag Det er en medisinsk revolusjon på gang overalt rundt oss, og det er en revolusjon som kommer til å hjelpe oss å overvinne noen av samfunnets mest fryktede sykdommer, inkludert kreft. Og denne revolusjonen heter 'angiogenestesi' og den er basert på prosessen kroppene våre bruker for å gro blodkar.
So why should we care about blood vessels? Well, the human body is literally packed with them -- 60,000 miles worth in a typical adult. End to end, that would form a line that would circle the earth twice. The smallest blood vessels are called capillaries. We've got 19 billion of them in our bodies. And these are the vessels of life, and as I'll show you, they can also be the vessels of death. Now, the remarkable thing about blood vessels is that they have this ability to adapt to whatever environment they're growing in. For example, in the liver, they form channels to detoxify the blood; in the lungs, they line air sacs for gas exchange. In muscle, they corkscrew, so that muscles can contract without cutting off circulation. And in nerves, they course along like power lines, keeping those nerves alive.
Så hvorfor skulle vi bry oss om blodkar? Vel, menneskekroppen er bokstavlig talt proppfull av dem, Omtrent 96 500 km i en gjennomsnittlig voksen. Lagt ende til ende ville de formet en linje som kunne nå rundt jorden to ganger. De minste blodkarene kalles kapillarer. Vi har 19 milliarder av dem i kroppene våre Og disse kapillarer er bærere av liv og, som jeg kommer til å vise dere, kan de også være bærere av død. Se, den utrolige tingen med blodkar er at de har en evne til å tilpasse seg hvilket som helst miljø de vokser i. For eksempel, i leveren former de kanaler for å avgifte blodet. I lungene dekker de luftblærer for utveksling av gasser. i musklene former de spiraler så musklene kan trekke seg sammen uten å kutte blodsirkulasjonen. Og i nervene ligger de langsmed, som strømkabler og holder nervene i live.
We get most of these blood vessels when we're actually still in the womb. And what that means is that as adults, blood vessels don't normally grow. Except in a few special circumstances. In women, blood vessels grow every month, to build the lining of the uterus. During pregnancy, they form the placenta, which connects mom and baby. And after injury, blood vessels actually have to grow under the scab in order to heal a wound. And this is actually what it looks like, hundreds of blood vessels, all growing toward the center of the wound.
Og vi utvikler de fleste av disse blodkarene mens vi fortsatt er inne i livmoren. Og hva det betyr er at som voksne, vokser blodkarene vanligvis ikke, bortsett fra i noen få spesielle tilfeller. Hos kvinner vokser blodkar hver måned for å bygge livmorens vegger. Under graviditet former de morkaken som forbinder mor og baby. Og etter skader må blodkar faktisk vokse under sårskorpen for å hele et sår. Og dette er hvordan det faktisk ser ut. Hundrevis av blodkar som alle vokser mot sentrum av såret.
So the body has the ability to regulate the amount of blood vessels that are present at any given time. It does this through an elaborate and elegant system of checks and balances, stimulators and inhibitors of angiogenesis, such that, when we need a brief burst of blood vessels, the body can do this by releasing stimulators, proteins called angiogenic factors, that act as natural fertilizer, and stimulate new blood vessels to sprout. When those excess vessels are no longer needed, the body prunes them back to baseline, using naturally-occurring inhibitors of angiogenesis. There are other situations where we start beneath the baseline, and we need to grow more blood vessels, just to get back to normal levels -- for example, after an injury -- and the body can do that too, but only to that normal level, that set point.
Så kroppen har evnen til å regulere mengden blodkar som er tilstede til enhver tid. Og den gjør dette gjennom et komplisert og elegant system bestående av sjekking og balansering, stimulanter og hemmere av angiogenestesi slik at når vi trenger en kort voksespurt av blodkar, kan kroppen klare dette ved å frigi stimulanter, proteiner kallet angiogenetiske faktorer som fungerer som naturlig gjødsel og stimulerer veksten til nye blodkar. Og når disse overflødige blodkar ikke lenger trenges, beskjærer kroppen dem tilbake til originalnivået ved å bruke naturlig fremkommende hemmere av angiogenestesi. Det er også andre situasjoner hvor vi starter under normalnivået, og vi har bruk for å produsere blodkar bare for å komme tilbake til normale nivåer. For eksempel etter en skade. Og kroppen kan også klare dette, men kun til normalnivået, det bestemte punktet.
But what we now know, is that for a number of diseases, there are defects in the system, where the body can't prune back extra blood vessels, or can't grow enough new ones in the right place at the right time. And in these situations, angiogenesis is out of balance. And when angiogenesis is out of balance, a myriad of diseases result. For example, insufficient angiogenesis -- not enough blood vessels -- leads to wounds that don't heal, heart attacks, legs without circulation, death from stroke, nerve damage. And on the other end, excessive angiogenesis -- too many blood vessels -- drives disease, and we see this in cancer, blindness, arthritis, obesity, Alzheimer's disease. In total, there are more than 70 major diseases affecting more than a billion people worldwide, that all look on the surface to be different from one another, but all actually share abnormal angiogenesis as their common denominator. And this realization is allowing us to re-conceptualize the way that we actually approach these diseases, by controlling angiogenesis.
Men hva vi nå vet er at for en mengde sykdommer er det defekter i systemet, hvor kroppen ikke kan beskjære overflødige blodkar eller ikke klarer å produsere nok nye blodkar på riktig sted, til riktig tid. Og i disse situasjoner er angiogenestesi ute av balanse. Og når angiogenestesi er ute av balanse forekommer en myriade av sykdommer. For eksempel utilstrekkelig angiogenestesi, ikke nok blodkar, fører til sår som ikke heler, hjerteinfarkt, ben uten blodsirkulasjon, dødsfall på grunn av hjerneslag, nerveskade. Og på den andre siden har vi overdreven angiogenestesi, for mange blodkar, fremmer sykdom. Og vi ser dette i kreft, blindhet, gikt, overvekt, Alzheimer's. Sammenlagt er det mer enn 70 større sykdommer som påvirker over én milliard mennesker over hele verden, som på overflaten virker helt forskjellige, men som faktisk alle har abnormal angiogenestesi som deres fellesnevner. Og denne forståelsen tillater oss å rekonseptualisere måten vi faktisk tilnærmer oss disse sykdommene
Now, I'm going to focus on cancer, because angiogenesis is a hallmark of cancer -- every type of cancer. So here we go. This is a tumor: dark, gray, ominous mass growing inside a brain. And under the microscope, you can see hundreds of these brown-stained blood vessels, capillaries that are feeding cancer cells, bringing oxygen and nutrients. But cancers don't start out like this, and in fact, cancers don't start out with a blood supply. They start out as small, microscopic nests of cells, that can only grow to one half a cubic millimeter in size. That's the tip of a ballpoint pen. Then they can't get any larger because they don't have a blood supply, so they don't have enough oxygen or nutrients.
ved å kontrollere angiogenestesi. Jeg kommer til å fokusere på kreft siden angiogenestesi er et kjennetegn til kreft, hver eneste type kreft. Så la oss begynne. Dette er en svulst, en mørk, grå, illevarslende masse som gror inne i en hjerne. Og under mikroskopet kan man se hundredevis av disse brune blodkarene, kapillarer som mater kreftceller ved å bringe surstoff og næring. Men kreft starter ikke slik. Faktisk starter ikke kreft med en blodforsyning. De starter som små, mikroskopiske cellegrupper som kun kan vokse seg en halv kubikkmilimeter i størrelse. Det er tuppen på en kulepenn. Etter det kan de ikke vokse seg større, fordi de ikke har en blodforsyning, og derfor ikke har nok surstoff eller næring.
In fact, we're probably forming these microscopic cancers all the time in our body. Autopsy studies from people who died in car accidents have shown that about 40 percent of women between the ages of 40 and 50 actually have microscopic cancers in their breasts. About 50 percent of men in their 50s and 60s have microscopic prostate cancers, and virtually 100 percent of us, by the time we reach our 70s, will have microscopic cancers growing in our thyroid. Yet, without a blood supply, most of these cancers will never become dangerous. Dr. Judah Folkman, who was my mentor and who was the pioneer of the angiogenesis field, once called this "cancer without disease."
Og faktisk former vi sannsynligvis disse mikroskopiske kreftceller hele tiden, inne i kroppen. Obduksjonsstudier av avdøde fra bilulykker har vist at omtrent 40 prosent av kvinner i alderen 40 til 50 år faktisk har mikroskopiske brystkrefter i brystene sine. Omtrent 50 prosent av menn i 50- og 60-årene har mikroskopisk prostatakreft. Og nesten alle sammen, før vi blir 70, kommer til å ha mikroskopisk kreft voksende i skjoldbruskkjertelen. Men uten blodtilførsel vil de fleste av disse krefttypene aldri utvikle seg til å være farlige. Dr. Judah Folkman som var min mentor og som var den første pioneren innen angiogenestesi kalte engang dette for "kreft uten sykdom."
So the body's ability to balance angiogenesis, when it's working properly, prevents blood vessels from feeding cancers. And this turns out to be one of our most important defense mechanisms against cancer. In fact, if you actually block angiogenesis and prevent blood vessels from ever reaching cancer cells, tumors simply can't grow up. But once angiogenesis occurs, cancers can grow exponentially. And this is actually how a cancer goes from being harmless, to being deadly. Cancer cells mutate, and they gain the ability to release lots of those angiogenic factors, natural fertilizer, that tip the balance in favor of blood vessels invading the cancer. And once those vessels invade the cancer, it can expand, it can invade local tissues, and the same vessels that are feeding tumors allow cancer cells to exit into the circulation as metastases. And unfortunately, this late stage of cancer is the one at which it's most likely to be diagnosed, when angiogenesis is already turned on, and cancer cells are growing like wild.
Så kroppens evne til å balansere angiogenestesi, når den fungerer korrekt, forhindrer blodkar fra å mate kreftcellene. Og dette har vist seg å være en av våre viktigste forsvarsmekanismer mot kreft. Faktisk, om man blokkerer angiogenestesi og forhindrer blodkar fra å i det hele tatt nå kreftcellene klarer svulster simpelthen ikke å vokse seg store. Men når angiogenestesi finner sted kan kreft vokse eksponensielt. Og dette er faktisk hvordan en krefttype går fra å være harmløs til dødelig. Kreftceller muterer og får evnen til å utsondre mange av disse angiogenetiske faktorer, naturlig gjødsel, som tipper balansen mot at blodkar invaderer kreften. Og når så disse karene invaderer kreften, kan det spre seg, invadere lokalt vev. Og de samme karene som mater svulsten tillater kreftceller å entre blodsirkulasjonen som spredning. Og uheldigvis er dette sene stadiet av kreft det stadiet hvor kreften er mest sannsynlig å bli diagnostisert, når angiogenestesi allerede er påbegynt og kreftcellene vokser ute av kontroll.
So, if angiogenesis is a tipping point between a harmless cancer and a harmful one, then one major part of the angiogenesis revolution is a new approach to treating cancer by cutting off the blood supply. We call this antiangiogenic therapy, and it's completely different from chemotherapy, because it selectively aims at the blood vessels that are feeding the cancers. We can do this because tumor blood vessels are unlike normal, healthy vessels we see in other places of the body -- they're abnormal, they're very poorly constructed, and because of that, they're highly vulnerable to treatments that target them. In effect, when we give cancer patients antiangiogenic therapy -- here, an experimental drug for a glioma, which is a type of brain tumor -- you can see that there are dramatic changes that occur when the tumor is being starved. Here's a woman with a breast cancer, being treated with the antiangiogenic drug called Avastin, which is FDA approved. And you can see that the halo of blood flow disappears after treatment.
Så om angiogenestesi er et vendepunkt mellom en harmløs kreft og en skadelig en så er en stor del av den angiogenetiske revolusjonen en ny tilnærming til kreftbehandling ved å kutte av blodtilførselen. Vi kaller dette angiogenetisk terapi, og det er fullstendig annerledes fra kemoterapi siden det selektivt rammer blodkarene som mater kreften. Og vi kan gjøre dette fordi svulstblodkar er ulike vanlige, sunne blodkar som finnes andre steder i kroppen. De er unormale: de er veldig dårlig bygget, og på grunn av det er de veldig sårbare overfor behandling som er målrettet mot dem. Praktisk sett, når vi gir kreftpasienter antiangiogenetisk terapi -- her en eksperimentell medisin for glioma som er en type hjernesvulst -- kan dere se at det skjer dramatiske endringer når svulsten blir sultet. Her er en kvinne med brystkreft under behandling med det antiangiogenetiske stoffet Avastin, som er godkjent av FDA (Den Amerikanske Legemiddelstyrelsen). Og dere kan se at haloen som viser blodflyten forsvinner etter behandling
Well, I've just shown you two very different types of cancer that both responded to antiangiogenic therapy. So a few years ago, I asked myself, "Can we take this one step further and treat other cancers, even in other species?" So here is a nine year-old boxer named Milo, who had a very aggressive tumor called a malignant neurofibroma growing on his shoulder. It invaded into his lungs. His veterinarian only gave him three months to live. So we created a cocktail of antiangiogenic drugs that could be mixed into his dog food, as well as an antiangiogenic cream, that could be applied on the surface of the tumor. And within a few weeks of treatment, we were able to slow down that cancer's growth, such that we were ultimately able to extend Milo’s survival to six times what the veterinarian had initially predicted, all with a very good quality of life. And we've subsequently treated more than 600 dogs. We have about a 60 percent response rate, and improved survival for these pets that were about to be euthanized.
Vel, jeg har nettopp vist dere to veldig forskjellige former for kreft som begge responderer ved antiangiogenetisk terapi. Så for et par år siden spurte jeg meg selv "Kan vi ta dette ett skritt videre, og behandle andre former for kreft også i andre arter?" Så her er en ni år gammel boxer kalt Milo som har en meget aggressiv svulst kalt ondsinnet neurofibrom groende på skulderen hans. Det invaderte lungene hans. Dyrlegen hans sa han kun hadde tre måneder igjen å leve. Så vi lagde en blanding av antiangiogenetiske medisiner som kunne blandes i fôret hans, såvel som en antiangiogenetisk krem som kunne påføres overflaten av svulsten. Og innen et par uker etter påbegynt behandling var det mulig for oss å redusere farten på kreftens vekst slik at vi til slutt klarte å forlenge Milo's overlevelse til seks ganger hva dyrlegen i begynnelsen hadde forutsagt, hele tiden med en veldig god livskvalitet. Og vi behandlet deretter over 600 hunder. Vi fikk respons i cirka 60 prosent av tilfellene og økte overlevelsen til disse husdyrene som snart skulle avlives.
So let me show you a couple of even more interesting examples. This is 20-year-old dolphin living in Florida, and she had these lesions in her mouth that, over the course of three years, developed into invasive squamous cell cancers. So we created an antiangiogenic paste. We had it painted on top of the cancer three times a week. And over the course of seven months, the cancers completely disappeared, and the biopsies came back as normal.
Så la meg vise dere et par enda mer interessante eksempler. Dette er en 20 år gammel delfin som lever i Florida og hun hadde disse blødningene i munnen sin som over en treårig periode utviklet seg til invasiv spinocellulær kreft. Så vi laget en antiangiogenetisk krem. Vi fikk det smurt over kreftsvulsten tre ganger om uken. Og i løpet av syv måneder forsvant kreften fullstendig og biopsiresultatene kom tilbake normale.
Here's a cancer growing on the lip of a Quarter Horse named Guinness. It's a very, very deadly type of cancer called an angiosarcoma. It had already spread to his lymph nodes, so we used an antiangiogenic skin cream for the lip, and the oral cocktail, so we could treat from the inside as well as the outside. And over the course of six months, he experienced a complete remission. And here he is six years later, Guinness, with his very happy owner.
Her er en svulst voksende på leppen til en hest som heter Guiness. Det er en veldig dødelig form for kreft kalt angiosarkom. Den hadde allerede spredt seg til hans lymfeknuter så vi brukte en antiangiogenetisk hudkrem på leppen og en oral blanding, så vi kunnne behandle fra innsiden såvel som på utsiden. Og i løpet av seks måneder opplevde han fullstendig remisjon. Og her er han, seks år senere, Guiness med sin veldig lykkelige eier.
(Applause)
(Applaus)
Now obviously, antiangiogenic therapy could be used for a wide range of cancers. And in fact, the first pioneering treatments for people as well as dogs, are already becoming available. There are 12 different drugs, 11 different cancer types. But the real question is: How well do these work in practice? So here's actually the patient survival data from eight different types of cancer. The bars represent survival time taken from the era in which there was only chemotherapy, or surgery, or radiation available. But starting in 2004, when antiangiogenic therapies first became available, you can see that there has been a 70 to 100 percent improvement in survival for people with kidney cancer, multiple myeloma, colorectal cancer, and gastrointestinal stromal tumors. That's impressive. But for other tumors and cancer types, the improvements have only been modest.
Selvsagt kan antiangiogenetisk terapi bli brukt for en stor mengde forskjellige kreft typer. Og faktisk er de første behandlingene, for mennesker såvel som for hunder, allerede begynt å bli tilgjengelige. Det er 12 forskjellige medisiner, 11 forskjellige typer kreft, men det egentlige spørsmålet er: Hvor bra fungerer disse medisinene i praksis? Så her er pasientoverlevelsesdata fra åtte forskjellige typer kreft. Og søylene representerer overlevelsesperioden fra tiden hvor det kun var kemoterapi, eller kirurgi eller stråling som var tilgjengelig. Men fra og med 2004, da antiangiogenetiske terapier først ble tilgjengelige, vel, dere kan se det har vært en 70-100 prosent forbedring i overlevelse for mennesker med nyrekreft, flertallig myelom, endetarmskreft, stromale svulster i mage- tarmkanalen. Det er imponerende. Men for andre svulst- og krefttyper har forbedringene kun vært beskjedne.
So I started asking myself, "Why haven't we been able to do better?" And the answer, to me, is obvious: we're treating cancer too late in the game, when it's already established, and oftentimes, it's already spread or metastasized. And as a doctor, I know that once a disease progresses to an advanced stage, achieving a cure can be difficult, if not impossible. So I went back to the biology of angiogenesis, and started thinking: Could the answer to cancer be preventing angiogenesis, beating cancer at its own game, so the cancers could never become dangerous? This could help healthy people, as well as people who've already beaten cancer once or twice, and want to find a way to keep it from coming back.
Så jeg begynte å spørre meg selv "Hvorfor har vi ikke klart å gjøre det bedre?" Og svaret er åpenlyst, ihvertfall for meg: Vi behandler kreft alt for sent, når det allerede har etableret seg, og ofte har det allerede begynt å spre seg. Og som en lege vet jeg at så snart en sykdom når et avansert stadie kan det å finne en kur være vanskelig, hvis ikke umulig. Så jeg gikk tilbake til biologien til angiogenestesi og begynte å tenke: Kunne svaret på kreft være å forhindre angiogenestesi, å slå kreften på hjemmebane slik at den aldri kan utvikle seg til å bli farlig? Dette kunne hjelpe sunne mennesker såvel som mennesker som allerede har overvunnet kreft en eller to ganger og ønsker å finne en måte å forhindre at det kommer tilbake.
So to look for a way to prevent angiogenesis in cancer, I went back to look at cancer's causes. And what really intrigued me, was when I saw that diet accounts for 30 to 35 percent of environmentally-caused cancers. Now the obvious thing is to think about what we could remove from our diet, what to strip out, take away. But I actually took a completely opposite approach, and began asking: What could we be adding to our diet that's naturally antiangiogenic, and that could boost the body's defense system, and beat back those blood vessels that are feeding cancers? In other words, can we eat to starve cancer?
Så for å finne en måte å forhindre angiogenestesi i kreft på, gikk jeg tilbake for å se på årsakene til kreft. Og hva som virkelig fanget min interesse var da jeg så at dietten sto for 30 til 35 prosent av de miljøforårsakede krefttypene. Det åpenlyse er å tenke over hva vi kunne ta bort fra vår diet, hva som bør utelukkes, fjernes. Men jeg tok faktisk den helt motsatte tilnærmingen og begynte å spørre: Hva kan vi tilsette vår diet som er naturlig antiangiogenetisk, som kan øke kroppens forsvarssystem og ødelegge de blodkar som mater kreften? Med andre ord, kan vi spise for å sulte kreft?
(Laughter)
Vel, svaret er ja.
Well, the answer is yes, and I'm going to show you how. And our search for this has taken us to the market, the farm and to the spice cabinet, because what we've discovered is that Mother Nature has laced a large number of foods and beverages and herbs with naturally-occurring inhibitors of angiogenesis.
Og jeg skal vise dere hvordan. Og vår jakt på dette har bragt oss til markedet, gården, og krydderhyllen fordi hva vi har funnnet ut er at moder natur har fylt et stort antall matvarer, drikker og urter med naturlige hemmere av angiogenestesi.
Here's a test system we developed. At the center is a ring from which hundreds of blood vessels are growing out in a starburst fashion. And we can use this system to test dietary factors at concentrations that are obtainable by eating. Let me show you what happens when we put in an extract from red grapes. The active ingredient is resveratrol, it's also found in red wine. This inhibits abnormal angiogenesis, by 60 percent. Here's what happens when we added an extract from strawberries. It potently inhibits angiogenesis. And extract from soybeans. And here is a growing list of antiangiogenic foods and beverages that we're interested in studying. For each food type, we believe that there are different potencies within different strains and varietals. And we want to measure this because, well, while you're eating a strawberry or drinking tea, why not select the one that's most potent for preventing cancer?
Så her er et testsystem vi utviklet. I midten er en ring hvorfra hundredevis av blodkar vokser ut i som fyrverkeri. Og vi kan bruke dette systemet til å teste kostholdsfaktorer ved konsentrasjoner som er oppnåelige gjennom spising. Så la meg vise dere hva som hender når vi tilsetter et ekstrakt fra røde druer. Den aktive ingrediensen er resveratrol. Det finnes også i rødvin. Dette hemmer unormal angiogenestesi med 60 prosent. Her er hva som skjer nå vi tilsetter et ekstrakt fra jordbær. Det hemmer angiogenestesi kraftig. Og ekstrakt fra soyabønner. Og her er en voksene liste over vår antiangiogenetiske matvarer og drikker som vi er interesserte i å studere. Og for hver type mat tror vi det finnnes forskjellige potensialer innen forskjellige arter og variasjoner. Og vi vil gjerne måle dette fordi mens du spiser et jordbær eller drikker te, hvorfor ikke velge den som er mest potent når det gjelder å forhindre kreft.
So here are four different teas that we've tested. They're all common ones: Chinese jasmine, Japanese sencha, Earl Grey and a special blend that we prepared, and you can see clearly that the teas vary in their potency, from less potent to more potent. But what's very cool is when we combine the two less potent teas together, the combination, the blend, is more potent than either one alone. This means there's food synergy.
Så her er fire forskjellige typer te som vi har testet. De er alle vanlige, kinesisk jasmin, japansk sencha, Earl Gray, og en spesiel blanding som vi lagde. Og du kan tydelig se at de varierer i deres potensiale fra mindre potent til mere potent. Men hva som er veldig interessant er at når vi faktisk kombinerer de to mindre potente teene sammen, er kombinasjonen, blandingen, mere potent en hver av de to alene. Det betyr ar det er matsynergi.
Here's some more data from our testing. Now in the lab, we can simulate tumor angiogenesis, represented here in a black bar. And using this system, we can test the potency of cancer drugs. So the shorter the bar, the less angiogenesis -- that's good. And here are some common drugs that have been associated with reducing the risk of cancer in people. Statins, nonsteroidal anti-inflammatory drugs, and a few others -- they inhibit angiogenesis, too. And here are the dietary factors going head-to-head against these drugs. You can see they clearly hold their own, and in some cases, they're more potent than the actual drugs. Soy, parsley, garlic, grapes, berries. I could go home and cook a tasty meal using these ingredients. Imagine if we could create the world's first rating system, in which we could score foods according to their antiangiogenic, cancer-preventative properties. And that's what we're doing right now.
Her er litt mere data fra våre tester. I labben simulerte vi svulstangiogenestesi her representert ved en svart søyle. Og ved å bruke dette systemet kan vi teste potentialet til kreftmedisin. Så jo kortere søylen jo mindre angiogenestesi, det er bra. Og her er noen vanlige medisiner som har blitt assosiert med en redusert risiko for kreft i mennesker. Statiner, ikke-steorid anti-inflamatorisk medisin og noen få andre som også hemmer angiogenestesi. Og her er matvarefaktorene som direkte konkurerer med medisinene. Dere kan se at de klarer seg ganske bra og i noen tilfeller er de enda mere potente enn de faktiske medisinene. Soya, persille, hvitløk druer, bær, jeg kunne gå hjem og lage et lekkert måltid ved å bruke disse ingrediensene. Så forestill dere om vi kunne skape verdens første rangeringssystem hvor vi kan score maten etter deres antiangiogenetiske kreftforhindrene egenskaper. Og det er hva vi holder på med akkurat nå.
Now, I've shown you a bunch of lab data, and so the real question is: What is the evidence in people that eating certain foods can reduce angiogenesis in cancer? Well, the best example I know is a study of 79,000 men followed over 20 years, in which it was found that men who consumed cooked tomatoes two to three times a week, had up to a 50 percent reduction in their risk of developing prostate cancer. Now, we know that tomatoes are a good source of lycopene, and lycopene is antiangiogenic. But what's even more interesting from this study, is that in those men who did develop prostate cancer, those who ate more servings of tomato sauce, actually had fewer blood vessels feeding their cancer. So this human study is a prime example of how antiangiogenic substances present in food and consumed at practical levels, can have an impact on cancer. And we're now studying the role of a healthy diet -- with Dean Ornish at UCSF and Tufts University -- the role of this healthy diet on markers of angiogenesis that we can find in the bloodstream.
Jeg har vist dere en masse lab data, men det virkelige spørsmålet er: Hva er beviset for mennesker at det å spise en bestemt mat kan redusere angiogenestesi i kreft? Vel, det beste eksemplet jeg kjenner til er en studie av 79,000 menn gjennom 20 år hvor det ble funnet at menn som spiste kokte tomater to til tre ganger i uken hadde en opp til 50 prosent reduksjon i risikoen for å utvikle prostatakreft. Vi vet at tomater er en god kilde til lycopene og lycopene er antiangiogenetisk. Men hva som er enda mere interessant fra den studien er at de menn som utviklet prostatakreft av de som spiste mer tomatsaus faktisk hadde færre blodkar som matet kreften. Så denne menneskelige studien er et perfekt eksempel på hvordan antiangiogenetiske substanser tilstede i maten og inntatt på et praktisk nivå kan ha en effekt på kreft. Og vi studerer nå rollen en sunn diet har, sammen med Dean Ornish og UCSF og Tufts universitet på rollen denne sunne dietten har på markørene for angiogenestesi som vi kan finne i blodet.
Obviously, what I've shared with you has some far-ranging implications, even beyond cancer research. Because if we're right, it could impact consumer education, food services, public health and even the insurance industry. And in fact, some insurance companies are already beginning to think along these lines. Check out this ad from BlueCross BlueShield of Minnesota. For many people around the world, dietary cancer prevention may be the only practical solution, because not everybody can afford expensive end-stage cancer treatments, but everybody could benefit from a healthy diet based on local, sustainable, antiangiogenic crops.
Selvsagt har hva jeg har delt med dere noen dyptrekkene implikasjoner selv bortenfor kreftforskning. Fordi om vi har rett kunne det ha en effekt på forbrukeropplysning matvaretjenester, offentlig helse, og enda forsikringsindustrien. Og faktisk er noen forsikringsselskaper allerede begynt å tenke langs disse baner. Se bare på denne reklamen fra Blue Cross Blue Shield i Minnesota. Og for mange mennesker rundt omkring i verden er kostholdsmessig kreftforebygning kanskje den eneste praktiske løsningen siden ikke alle har råd til dyre kreftbehandlinger i sluttstadiet, men alle kan få fordelaktige resultater fra en sunn diett basert på lokale, bæredyktige, antiangiogenetiske avlinger.
Now, finally, I've talked to you about food, and I've talked to you about cancer, so there's just one more disease that I have to tell you about, and that's obesity. Because it turns out that adipose tissue -- fat -- is highly angiogenesis-dependent. And like a tumor, fat grows when blood vessels grow. So the question is: Can we shrink fat by cutting off its blood supply? The top curve shows the body weight of a genetically obese mouse that eats nonstop until it turns fat, like this furry tennis ball.
Her til slutt har jeg snakket til dere om mat og jeg har snakket til dere om kreft så det er bare en sykdom til som jeg må fortelle dere om og det er overvekt. Fordi det viser seg at adipos vev, fett, er veldig angiogenetisk avhengig. Og som en svulst, gror fett når blodkarene gror. Så spørsmålet er: Kan vi krympe fett ved å kutte av dets blodforsyning? Den øverste kurven er kroppsvekten til en genetisk overvektig mus som spiser kontinuerlig, inntil den blir feit som denne hårete tennisballen.
(Laughter)
Og den nederste kurven er vekten til en normal mus.
And the bottom curve is the weight of a normal mouse.
Om du tar den overvektige musen og gir den
If you take the obese mouse and give it an angiogenesis inhibitor, it loses weight. Stop the treatment, gains the weight back. Restart the treatment, loses the weight. Stop the treatment, it gains the weight back. And, in fact, you can cycle the weight up and down simply by inhibiting angiogenesis. So this approach that we're taking for cancer prevention may also have an application for obesity. The truly interesting thing about this is that we can't take these obese mice and make them lose more weight than what the normal mouse's weight is supposed to be. In other words, we can't create supermodel mice.
en angiogenetisk hemmer, blir den tynnere. Stopper man behandlingen blir den feit igjen. Start behandlingen på nytt og den blir tynnere igjen. Stopp behandlingen og den blir feit igjen. Og faktisk kan du kjøre vekten opp og ned bare ved å hemme angiogenestesi. Så den tilnærmingen vi bruker for å forhindre kreft kan også ha en bruksmulighet når det gjelder overvekt. Det virkelig interessante rundt dette er at vi ikke kan ta disse overvektige musene og få dem til å bli tynnere en hva en normal mus' vekt skal være. Med andre ord kan vi ikke skape supermodelmus.
(Laughter)
(Latter)
And this speaks to the role of angiogenesis in regulating healthy set points.
Og dette sier mye om rollen til angiogenestesi når det gjelder regulering av sunne grunnivåer.
Albert Szent-Györgi once said, "Discovery consists of seeing what everyone has seen, and thinking what no one has thought."
Albert Szent-Gyorgi sa engang "Oppdagelse består av å se hva alle har sett, og tenke hva ingen har tenkt."
I hope I've convinced you that for diseases like cancer, obesity and other conditions, there may be a great power in attacking their common denominator: angiogenesis. And that's what I think the world needs now.
Jeg håper jeg har overbevist dere om at for sykdommer som kreft, overvekt og andre forhold ligger det kanskje stor kraft i å angripe deres fellesnevner, angiogenestesi. Og det er hva jeg tror verden trenger nå. Takk.
Thank you.
(Applaus)
(Applause)
June Cohen: I have a quick question for you.
June Cohen: Så disse medisinene er ikke akkurat --
JC: So these drugs aren't exactly in mainstream cancer treatments right now. For anyone out here who has cancer, what would you recommend? Do you recommend pursuing these treatments now, for most cancer patients?
de er ikke helt i bruk i vanlig kreftbehandling ennå. For noen der ute som har kreft, hva ville du anbefale? Anbefaler du å forsøke disse behandlingene nå, for de fleste kreftpasienter?
William Li: There are antiangiogenic treatments that are FDA approved, and if you're a cancer patient, or working for one or advocating for one, you should ask about them. And there are many clinical trials. The Angiogenesis Foundation is following almost 300 companies, and there are about 100 more drugs in that pipeline. So, consider the approved ones, look for clinical trials, but then between what the doctor can do for you, we need to start asking what can we do for ourselves. This is one of the themes I'm talking about: We can empower ourselves to do the things that doctors can't do for us, which is to use knowledge and take action. And if Mother Nature has given us some clues, we think there might be a new future in the value of how we eat, and what we eat is really our chemotherapy three times a day.
William Li: Vel, det finnes antiangiogenetiske behandlinger som er FDA-godkjente. Og om du er en kreftpasient eller jobber for en eller støtter en, så burde du spørre om dem. Og det finnes mange kliniske forsøk. The Angiogenesis Foundation (Angiogenestesistiftelsen) følger nesten 300 selskaper og det er omtrent 100 flere medisiner under utvikling. Så overvei de godkjente, se etter kliniske forsøk, men utover hva legen kan gjøre for deg, må vi også begynne å spørre hva vi kan gjøre for oss selv. Og dette er en av de temaene jeg snakker om, vi kan gi makt til oss selv til å gjøre de ting som legene ikke kan gjøre for oss, nemlig å bruke vår viten og handle. Og om moder natur har gitt oss noen spor, tror vi det kanskje kan ligge en ny framtid i verdien til hva vi spiser. Og hva vi spiser er egentlig vår kemoterapi, tre ganger dagen.
JC: Right. And along those lines, for people who might have risk factors for cancer, would you recommend pursuing any treatments prophylactically, or simply pursuing the right diet, with lots of tomato sauce?
JC: Riktig. Og på samme note, for folk som kanskje har forhøyet risiko for kreft, ville du anbefalt å forsøke en slags behandling profylaktisk eller bare prøve å spise riktig, med masser av tomatsaus?
WL: Well, you know, there's abundant epidemiological evidence, and I think in the information age, it doesn't take long to go to a credible source like PubMed, the National Library of Medicine, to look for epidemiological studies for cancer risk reduction based on diet and based on common medications. And that's certainly something that anybody can look into.
WL: Vel, det finnes masser av epidemiologisk bevis. Og jeg tror at i informasjonsalderen tar det ikke lenge å finne en troverdig kilde som Pubmed, det Nasjonale Medisinske Bibliotek, for å finne epidemiologiske studier om reduksjon av kreftrisiko basert på diett og basert på vanlige legemidler. Og det er helt klart noe som hvem som helst kan undersøke selv.
JC: Okay. Well, thank you so much.
JC. Okay. Vel tusind takk.
(Applause)
(Applaus)