(Applaus)
Thank you. I have to tell you I'm both challenged and excited. My excitement is: I get a chance to give something back. My challenge is: the shortest seminar I usually do is 50 hours.
Takk. Jeg må fortelle dere at jeg er både utfordret og spent. Spent, fordi jeg har mulighet til å gi noe tilbake. Utfordret, fordi det korteste seminaret jeg vanligvis har er på 50 timer.
(Laughter)
(Latter)
I'm not exaggerating. I do weekends -- I do more, obviously, I also coach people -- but I'm into immersion, because how did you learn language? Not just by learning principles, you got in it and you did it so often that it became real.
Jeg overdriver ikke. Jeg jobber i helgene, og det jeg gjør -- og mer enn som så - med coaching men jeg liker å fordype meg. For, hvordan lærte du språk? Du lærte det ikke bare med å lære grunnregler, du gikk inn i språket, og gjorde det så ofte at det ble virkelig.
The bottom line of why I'm here, besides being a crazy mofo, is that -- I'm not here to motivate you, you don't need that, obviously. Often that's what people think I do, and it's the furthest thing from it. What happens, though, is people say to me, "I don't need any motivation." But that's not what I do. I'm the "why" guy. I want to know why you do what you do.
Og grunnen til at jeg er her, foruten å være en gærning, er at jeg er i en passende stilling. Jeg er ikke her for å motivere dere; det trenger dere ikke. Det er ofte hva folk tror jeg gjør, men langt i fra. Det som imidlertid skjer, er at folk sier til meg, "Jeg trenger ikke motivering." Og jeg svarer, "Vel, det er interesant, for det ikke det jeg holder på med." Jeg er mannen som spør 'Hvorfor'. Hvorfor gjør du det du gjør. Hva er motivet for handlingene dine?
What is your motive for action? What is it that drives you in your life today? Not 10 years ago. Are you running the same pattern? Because I believe that the invisible force of internal drive, activated, is the most important thing. I'm here because I believe emotion is the force of life. All of us here have great minds. Most of us here have great minds, right? We all know how to think. With our minds we can rationalize anything. We can make anything happen.
Hva er det som driver deg i livet ditt i dag? Ikke for 10 år siden. Eller sitter du inne med samme mønsteret? For jeg tror, at den usynlige indre motivasjonskraften, anvendt, er det viktigste i verden. Jeg er her fordi jeg tror følelser er livets kraft. Vi har alle utmerkede hoder. De fleste av oss her har utmerkede hoder, ikke sant? Jeg vet ikke om jeg teller med, men vi vet hvordan vi skal tenke. Og med våre hoder kan vi rasjonalisere alt. Vi kan få alt til å skje. Vi kan -- og jeg er enig med hva som ble sagt
I agree with what was described a few days ago, that people work in their self-interest. But we know that that's bullshit at times. You don't work in your self-interest all the time, because when emotion comes into it, the wiring changes in the way it functions. So it's wonderful to think intellectually about how the life of the world is, especially those who are very smart can play this game in our head. But I really want to know what's driving you.
for noen dager siden, at folk handler i egeninteresse. Men vi vet alle at det ikke alltid stemmer. Du handler ikke i egeninteresse hele tiden, for når følelser kommer inn i bildet, endres ens tankemønstre. Det er storartet å tenke intellektuelt, om hvordan livet er, og spesielt for de av oss som er veldig intelligente, kan vi leke med dette spillet i hodet vårt. Jeg vil vite hva som driver deg.
What I would like to invite you to do by the end of this talk is explore where you are today, for two reasons. One: so that you can contribute more. And two: that hopefully we can not just understand other people more, but appreciate them more, and create the kinds of connections that can stop some of the challenges that we face today. They're only going to get magnified by the very technology that connects us, because it's making us intersect. That intersection doesn't always create a view of "everybody now understands everybody, and everybody appreciates everybody."
Og det jeg vil invitere deg til å gjøre, når jeg er ferdig med å snakke, er å utforske hvor du er i dag, av to årsaker. 1: Så du kan bidra mer. Og 2: slik at vi forhåpentligvis ikke bare vil forstå mennesker mer, men kanskje også verdsette de mer, og skape bånd som kan stoppe noen av de utfordringene vi har med å gjøre i dagens samfunn. De kommer til å bli forstørret av den samme teknologi som lar oss skape bånd, fordi man møtes i krysset. Og det møtet skaper ikke alltid synspunktet "nå forstår vi hverandre, og alle setter pris på hverandre." Jeg har hatt en besettelse de siste 30 årene, og den besettelsen har vært,
I've had an obsession basically for 30 years, "What makes the difference in the quality of people's lives? What in their performance?" I got hired to produce the result now. I've done it for 30 years. I get the phone call when the athlete is burning down on national television, and they were ahead by five strokes and now they can't get back on the course. I've got to do something right now or nothing matters. I get the phone call when the child is going to commit suicide, I've got to do something. In 29 years, I'm very grateful to tell you I've never lost one. It doesn't mean I won't some day, but I haven't yet. The reason is an understanding of these human needs.
"Hva er det som utgjør en forskjellen i folks livskvalitet?" Hva definerer forskjellene i ytelseskraft? For det var det jeg ble ansatt til å gjøre. Jeg må levere resultater nå. Det er det jeg har gjort i 30 år. Jeg blir ringt opp, når sportsutøveren vises utbrent på riksdekkende fjernsyn, etter de var flere hakk foran, og nå kan de ikke komme tilbake på sporet. Og jeg må gjøre noe akkurat nå for å få resultater eller så spiller det ingen rolle. Jeg blir ringt opp, når et barn forsøker selvmord, og jeg må gjøre noe med en gang. Og etter 29 år -- er jeg takknemlig for å kunne si at jeg ikke har mistet en eneste en -- på 29 år. Det betyr ikke at det ikke vil skje. Men det har ikke skjedd, og grunnen til det er en forståelse for de menneskelige behovene jeg vil prate om.
When I get those calls about performance, that's one thing. How do you make a change? I'm also looking to see what is shaping the person's ability to contribute, to do something beyond themselves. Maybe the real question is, I look at life and say there's two master lessons. One is: there's the science of achievement, which almost everyone here has mastered amazingly. "How do you take the invisible and make it visible," How do you make your dreams happen? Your business, your contribution to society, money -- whatever, your body, your family.
Når jeg blir oppringt om ytelsesforbedring, er det én ting. Hvordan skaper vi forandring? Men jeg ser også etter hva som skaper en persons evne til å bidra, til å bidra forbi seg selv. Så det virkelige spørsmålet er kanskje, du vet, jeg ser på livet og sier at det to hovedlærdommer. Den ene: Hvordan prestere, som nesten alle her har mestret til en imponerende grad. Altså, "Hvordan ta det usynlige og gjøre det synlig," ikke sant? Hvordan tar du drømmen og materialiserer den. Om det er business, personlig samfunnsbidrag, penger -- hva nå enn det er for deg -- kroppen din, familien din. Den andre livsleksen som sjelden mestres er tilfredsstillelse.
The other lesson that is rarely mastered is the art of fulfillment. Because science is easy, right? We know the rules, you write the code and you get the results. Once you know the game, you just up the ante, don't you? But when it comes to fulfillment -- that's an art. The reason is, it's about appreciation and contribution. You can only feel so much by yourself.
Vitenskap er enkelt, ikke sant? Vi vet reglene. Du skriver koden. Du følger (...) og du får resultatene. Når du mestrer spillet så øker du innsatsen, ikke sant? Men å oppnå tilfredsstillelse, det er en kunst. Og grunnen er at det handler om å sette pris på ting og det handler om å bidra. Det er begrenset hva du kan føle med deg selv.
I've had an interesting laboratory to try to answer the real question how somebody's life changes if you look at them like those people that you've given everything to? Like all the resources they say they need. You gave not a 100-dollar computer, but the best computer. You gave them love, joy, were there to comfort them. Those people very often -- you know some of them -- end up the rest of their life with all this love, education, money and background going in and out of rehab. Some people have been through ultimate pain, psychologically, sexually, spiritually, emotionally abused -- and not always, but often, they become some of the people that contribute the most to society.
Så jeg har hatt interessante forsøk for å forsøke å svare på det spørsmålet -- hva er det som skaper forskjellen i noens liv, hvis du ser på noen som for eksempel en du har gitt alt til? Alle ressurser de mente var nødvendige. Du ga dem ikke en billig datamaskin, men den beste datamaskinen. Du ga de kjærlighet, du ga dem glede. Du trøstet dem. Og disse menneskene -- og jeg er sikker på du kjenner slike selv -- ender opp, på tross av all kjærligheten, utdanningen og pengene og bakgrunnen; på vei inn og ut av rehabilitering. Men så møter du folk som har vært gjennom den verste smerte, psykologisk, seksuelt, åndelig, følelesmessig mishandlet og ikke alltid, men ofte, blir disse menneskene noen av de som bidrar mest til samfunnet.
The question we've got to ask ourselves really is, what is it? What is it that shapes us? We live in a therapy culture. Most of us don't do that, but the culture's a therapy culture, the mindset that we are our past. And you wouldn't be in this room if you bought that, but most of society thinks biography is destiny. The past equals the future. Of course it does if you live there. But what we know and what we have to remind ourselves -- because you can know something intellectually and then not use it, not apply it.
Så det virkelige spørsmålet vi må spørre oss selv er, hva er det? Hva er det som former oss? Og vi lever i en terapikultur. De fleste av oss gjør ikke det, men kulturen er en terapikultur. Med det mener jeg at holdningen er at vi er vår fortid. Og dere her i rommet - dere ville ikke vært her om dere godtok den teorien -- men -- de fleste i samfunnet tror biografien er skjebnen. At fortiden er lik fremtiden. Og selvfølgelig er den det, om du lever i den. Men hva dere i dette rommet vet, og hva vi må minne oss selv om, fordi du kan vite noe intellektuellt, du kan vite hva du må gjøre men unnlate å gjøre det.
We've got to remind ourselves that decision is the ultimate power. When you ask people, have you failed to achieve something significant in your life?
Vi må minne oss selv om at det valget er den mektigste kraften. Det er hva det virkelig er. Når du spør noen, har du feilet å oppnå noe? Hvor mange har feilet å oppnå noe betydelig i ens liv? Si, "Aye."
Say, "Aye." Audience: Aye.
Publikum: Aye.
TR: Thanks for the interaction on a high level there. But if you ask people, why didn't you achieve something? Somebody who's working for you, or a partner, or even yourself. When you fail to achieve, what's the reason people say? What do they tell you? Didn't have the knowledge, didn't have the money, didn't have the time, didn't have the technology. I didn't have the right manager.
Takk for det store engasjementet der. (Latter) Men når du spør folk, hvorfor oppnådde du ikke noe? Noen som jobber for deg, eller en partner, eller deg selv. Når du feiler å oppnå et mål, hva skylder folk på når de feiler å oppnå? Hva forteller de deg? De sier "Jeg hadde ikke -- jeg visste ikke nok -- hadde ikke -- kunnskapen. Hadde ikke -- pengene. Hadde ikke -- tid. Hadde ikke -- teknologien. Hadde ikke den riktige sjefen. Hadde ikke ...
Al Gore: Supreme Court. TR: The Supreme Court.
Al Gore: Høyesteretten. (Latter).
(Laughter)
(Applause) (Cheering)
(Applause continues)
Tony Robbins: Og --
TR: And --
(Applaus) Og --
(Applause)
(Applaus)
What do all those, including the Supreme Court, have in common?
-- hva har alle, inkludert høyesteretten, til felles?
(Laughter)
(Latter)
They are a claim to you missing resources, and they may be accurate. You may not have the money, or the Supreme Court, but that is not the defining factor.
De er påståtte manglende ressurser, og det kan være sant. Du har kanskje ikke pengene, du har kanskje ikke høyesteretten, men det er ikke den definerende årsaken.
(Applause) (Laughter)
(Applaus)
And you correct me if I'm wrong. The defining factor is never resources; it's resourcefulness. And what I mean specifically, rather than just some phrase, is if you have emotion, human emotion, something that I experienced from you the day before yesterday at a level that is as profound as I've ever experienced and I believe with that emotion you would have beat his ass and won.
Og rett på meg om jeg tar feil. Den definerende årsaken er aldri ressurser, det er å være ressursrik. Og det jeg mener, foruten bare et uttrykk, er at du har følelser, menneskelige følelser, noe jeg opplevde fra deg for to dager siden, på et nivå så dypt jeg aldri har opplevd maken, og hvis du hadde kommunisert med den følelsen tror jeg du hadde slått han og vunnet.
Audience: Yeah!
(Applaus)
(Applause) (Cheering)
Men, så enkelt det er for meg å fortelle ham hva han burde gjøre.
How easy for me to tell him what he should do.
(Laughter)
(Latter)
Idiot, Robbins. But I know when we watched the debate at that time, there were emotions that blocked people's ability to get this man's intellect and capacity. And the way that it came across to some people on that day -- because I know people that wanted to vote in your direction and didn't, and I was upset. But there was emotion there. Do you know what I'm talking about?
Idioten, Robbins. Men jeg vet at når vi så den debatten, den gang var det følelser som blokkerte folks evne til å begripe denne mannens intellekt og kapasitet. Og måten det ble kommunisert til enkelte på den dagen -- for, jeg kjenner folk som ville gi deg sin stemme, men ikke gjorde det, og jeg var opprørt. Men det var -- følelser tilstede. Hvor mange vet hva jeg snakker om her? Si, "Aye." Publikum: Aye.
Say, "Aye." Audience: Aye.
Så, hvis vi får den riktige følelsen,
TR: So, emotion is it. And if we get the right emotion, we can get ourselves to do anything. If you're creative, playful, fun enough, can you get through to anybody, yes or no?
kan vi få oss selv til å gjøre hva som helst. Vi kan bryte gjennom. Hvis du er kreativ nok, lekende nok, morsom nok, kan du ikke da nå gjennom til hvem som helst? Ja eller nei?
If you don't have the money,
Publikum: Ja.
but you're creative and determined, you find the way. This is the ultimate resource. But this is not the story that people tell us. They tell us a bunch of different stories. They tell us we don't have the resources, but ultimately, if you take a look here, they say, what are all the reasons they haven't accomplished that? He's broken my pattern, that son-of-a-bitch.
Hvis du ikke har pengene, men du er kreativ og bestemt nok, vil du finne en vei. Dette er den ultimate ressursen. Men det er ikke historien folk forteller oss, ikke sant? Historien folk gir oss er en hop av forskjellige historier. De forteller oss at de ikke hadde ressursene, men når alt kommer til alt, hvis du ser litt nøyere etter, snur litt på det -- de sier, hva er årsakene til at de ikke har fullført? Neste, takk. Han ødela mønsteret mitt, den drittsekken.
(Laughter)
(Latter)
But I appreciated the energy, I'll tell you that.
Men jeg satt pris på energien, det skal du ha.
(Laughter)
(Latter)
What determines your resources? We've said decisions shape destiny, which is my focus here. If decisions shape destiny, what determines it is three decisions. What will you focus on? You have to decide what you're going to focus on. Consciously or unconsciously. the minute you decide to focus, you must give it a meaning, and that meaning produces emotion. Is this the end or the beginning? Is God punishing me or rewarding me, or is this the roll of the dice? An emotion creates what we're going to do, or the action.
Hva bestemmer ressursene dine? Vi har sagt at valgene former skjebnen, hvilket er fokuset mitt her. Hvis valgene skaper skjebnen, handler det om tre valg. Hva er det du vil fokusere på? Akkurat nå, må du bestemme hva du vil fokusere på. I dette sekundet, bevisst eller ubevisst. I det minuttet du bestemmer deg å fokusere på noe, må du gi det en mening, og hva nå enn mening som velges, skaper en følelse. Er dette slutten eller begynnelsen? Straffer Gud meg eller belønner han meg, eller er dette et tilfeldigheter? Følelsen skaper dermed tanken om hva vi skal gjøre, eller handlingen.
So, think about your own life, the decisions that have shaped your destiny. And that sounds really heavy, but in the last five or 10 years, have there been some decisions that if you'd made a different decision, your life would be completely different? How many can think about it? Better or worse. Say, "Aye."
Tenk på ditt eget liv. Valgene som skapte skjebnen din. Og det høres dypsindig ut, men de siste fem -- ti årene, femten årene -- hva har vært noen av valgene du har gjort som, hvis du hadde valgt annerledes, ville gjort livet ditt fullstendig annerledes? Hvor mange kan tenke på det? Ærlig talt, bedre eller verre? Si, "Aye."
Audience: Aye.
Publikum: Aye.
So the bottom line is, maybe it was where to go to work, and you met the love of your life there, a career decision. I know the Google geniuses I saw here -- I mean, I understand that their decision was to sell their technology. What if they made that decision versus to build their own culture? How would the world or their lives be different, their impact? The history of our world is these decisions. When a woman stands up and says, "No, I won't go to the back of the bus." She didn't just affect her life. That decision shaped our culture. Or someone standing in front of a tank. Or being in a position like Lance Armstrong, "You've got testicular cancer." That's pretty tough for any male, especially if you ride a bike.
Så hva det koker ned til er; Kanskje var det hvor du ville jobbe, og du møtte din livs kjærlighet der. Kanskje var det et karrierevalg. Jeg vet at Google-geniene jeg så her -- jeg mener, jeg forstår det slik at ønsket deres var først å selge teknologien sin. Hva om de hadde gjort det valget kontra å bygge sin egen kultur? Hvordan ville verden vært? Hvordan ville deres liv vært annerledes? Deres påvirkning? Verdenshistorien er disse valgene. Når en kvinne reiser seg og sier, "Nei, jeg vil ikke gå bak i bussen," påvirket hun ikke kun sitt eget liv. Det valget formet kulturen vår. Eller noen som står foran en stridsvogn. Eller noen i en situasjon som Lance Armstrong, når noen sier til deg "Du har testikkelkreft." Det er ganske tøft for en hvilken som helst mann, spesielt hvis du sykler.
(Laughter)
(Latter)
You've got it in your brain; you've got it in your lungs. But what was his decision of what to focus on? Different than most people. What did it mean? It wasn't the end; it was the beginning. He goes off and wins seven championships he never once won before the cancer, because he got emotional fitness, psychological strength. That's the difference in human beings that I've seen of the three million I've been around.
Du har det i hodet ditt; du har det i lungene dine. Men hva var det han valgte å fokusere på? Forskjellig fra de fleste. Hva betød det? Det var ikke slutten, det var begynnelsen. Hva skal jeg gjøre? Han vinner syv mesterskap han aldri hadde vunnet før han fikk kreft. Og dette fordi han hadde følelsesmessig god form, mental styrke. Det er forskjellen i menneskene blant de tre millioner jeg har vært rundt.
In my lab, I've had three million people from 80 countries over the last 29 years. And after a while, patterns become obvious. You see that South America and Africa may be connected in a certain way, right? Others say, "Oh, that sounds ridiculous." It's simple. So, what shaped Lance? What shapes you? Two invisible forces. Very quickly. One: state. We all have had times, you did something, and after, you thought to yourself, "I can't believe I said or did that, that was so stupid." Who's been there? Say, "Aye." Audience: Aye.
Det er nemlig forsøkene mine. Jeg har hatt 3 millioner mennesker fra 80 land, som jeg har hatt muligheten til å ha med å gjøre de siste 29 årene. Og etter en stund, dukker det opp mønstre. Du ser at -- Sør Amerika og Afrika kanskje er forbundet på en måte, sant? Andre sier, "Det høres tullete ut." Det er enkelt. Så, hva formet Lance? Hva former deg? To usynlige krefter. Veldig raskt. 1: tilstand. Vi har alle hatt en tid. Så hvis du har hatt en tid hvor du gjorde noe, og etter du gjorde det, tenkte du for deg selv; Jeg kan ikke tro at jeg sa det, jeg kan ikke tro at jeg gjorde det, det var så dumt gjort -- hvem har vært der? Si, "Aye."
Publikum: Aye.
Or after you did something, you go, "That was me!"
Har du noen gang gjort noe, og etterpå vært mer som "Det var meg!"
(Laughter)
(Latter)
It wasn't your ability; it was your state. Your model of the world is what shapes you long term. Your model of the world is the filter. That's what's shaping us. It makes people make decisions. To influence somebody, we need to know what already influences them. It's made up of three parts. First, what's your target? What are you after? It's not your desires. You can get your desires or goals. Who has ever got a goal or desire and thought, is this all there is?
Ikke sant? Det var ikke evnen, det var tilstanden. Din verdensmodell er hva som former deg i det lange løp. Din verdensmodell er filteret. Det er hva som skaper oss. Det er det som gjør at folk tar avgjørelser. Når vi vil påvirke noen, må vi vite hva som påvirker dem allerede. Og det utgjør 3 deler, tror jeg. For det første, hva er målet? Hva er du ute etter? Som, jeg tror -- ikke er lysten din. Du kan ha lyst eller mål. Hvor mange her har hatt et mål eller lyst -- og tenkt, er dette alt som er?
Say, "Aye." Audience: Aye.
Hvor mange har hatt det slik? Si, "Aye."
Publikum: Aye.
It's needs we have. I believe there are six human needs. Second, once you know what the target that's driving you is and you uncover it for the truth -- you don't form it -- then you find out what's your map, what's the belief systems that tell you how to get those needs. Some people think the way to get them is to destroy the world, some people, to build, create something, love someone. There's the fuel you pick. So very quickly, six needs.
Det er behov vi har. Jeg mener det er seks menneskelige behov. For det andre; Når du vet hva målet som driver deg fremover er -- og du avdekker det som sannheten -- du former det ikke, du avdekker det -- dermed finner du ditt kart: hva er trossystemet som forteller deg hvordan å få disse behovene. Enkelte mennesker tror det gjøres gjennom ødeleggelse, enkelte andre tror måten er å bygge noe, skape noe, elske noen. Og så er det drivstoffet du velger. Så, veldig raskt, 6 behov.
Let me tell you what they are. First one: certainty. These are not goals or desires, these are universal. Everyone needs certainty they can avoid pain and at least be comfortable. Now, how do you get it? Control everybody? Develop a skill? Give up? Smoke a cigarette? And if you got totally certain, ironically, even though we need that -- you're not certain about your health, or your children, or money. If you're not sure the ceiling will hold up, you won't listen to any speaker. While we go for certainty differently, if we get total certainty, we get what? What do you feel if you're certain? You know what will happen, when and how it will happen, what would you feel? Bored out of your minds. So, God, in Her infinite wisdom, gave us a second human need, which is uncertainty. We need variety. We need surprise. How many of you here love surprises? Say, "Aye."
La meg fortelle hva de er. 1: Visshet. Dette er ikke mål eller lyster, dette er universalt. Alle trenger visshet om at de kan unngå smerte og i det minste være komfortable. Så, hvordan får du det? Kontrollere alle sammen? Utvikle en ferdighet? Gi opp? Røyke en sigarett? Og hvis du hadde fullstendig visshet, ironisk nok, selv om vi alle trenger det -- som for eksempel om du er usikker om helsen din, eller barna dine, eller penger, så tenker du ikke rundt mye annet. Hvis du ikke er sikker på at taket skal holde seg oppe, så kommer du ikke til å høre på et foredrag. Men, selv om vi går for visshet, hvis vi får fullstendig visshet, hva får vi? Hva føler du om du er sikker? Du vet, hva kommer til å skje? Når skal det skje? Hvordan skal det skje? Hva føler du? Vi kjeder oss. Så, Gud -- i hennes uendelige visdom, (Latter) gav oss et annet menneskelig behov, som er uvisshet. Vi trenger variasjon. Vi trenger overraskelser. Hvor mange her liker overraskelser? Si, "Aye."
Audience: Aye.
Publkum: Aye.
TR: Bullshit. You like the surprises you want. The ones you don't want, you call problems, but you need them. So, variety is important. Have you ever rented a video or a film that you've already seen? Who's done this? Get a fucking life.
Tullprat. Dere liker overraskelsene dere vil ha. (Latter.) De du ikke vil ha, kaller du problemer, men du trenger dem. Så, variasjon er viktig. Har du noen gang leid en en film som du har sett fra før av? Hvem har gjort dette? Få deg et liv. (Latter)
(Laughter)
Why are you doing it? You're certain it's good because you read or saw it before, but you're hoping it's been long enough you've forgotten, and there's variety.
Hvorfor gjør du det? Du vet den er god fordi du har lest den før, sett den før, men du håper at det har gått lang nok tid til at du har glemt at det er variasjon. Det tredje menneskelige behovet: Betydningsfullhet. Vi trenger alle å føle
Third human need, critical: significance. We all need to feel important, special, unique. You can get it by making more money or being more spiritual. You can do it by getting yourself in a situation where you put more tattoos and earrings in places humans don't want to know. Whatever it takes. The fastest way to do this, if you have no background, no culture, no belief and resources or resourcefulness, is violence. If I put a gun to your head and I live in the 'hood, instantly I'm significant. Zero to 10. How high? 10. How certain am I that you're going to respond to me? 10. How much uncertainty? Who knows what's going to happen next? Kind of exciting. Like climbing up into a cave and doing that stuff all the way down there. Total variety and uncertainty. And it's significant, isn't it? So you want to risk your life for it. So that's why violence has always been around and will be around unless we have a consciousness change as a species. You can get significance a million ways, but to be significant, you've got to be unique and different.
oss viktige, spesielle, unike. Du kan få det ved å tjene mer penger. Du kan få det med å være mer åndelig. Du kan få det med å få deg flere tatoveringer og piercinger på plasser folk ikke vil vite om. Hva nå enn som må til. Den raskeste måten å få dette på, hvis du ikke har noen bakgrunn, ingen kultur, ingen tro eller ingen ressurser eller ressursrikhet, er vold. Hvis jeg peker en pistol mot hodet ditt og jeg lever i ghettoen, blir jeg umiddelbart betydningsfull. 0 til 10. Hvor høyt? 10. Hvor sikker er jeg at du vil gi meg respons? 10. Hvor mye uvisshet? Hvem vet hva som kommer til å skje? Spenning. Som å klatre opp og inn i en hule, og gå innover. Fullstendig variasjon og uvisshet. Og det er betydningsfullt, er det ikke? Så du vil risikere livet ditt for det. Det er grunnen til at vold alltid har vært tilstede, og vil være tilstede, med mindre vi har en bevissthetsendring som art. Du kan ha betydning på millioner av måter, men for å være betydningsfull, må du være unik og annerledes. Her er hva vi virkelig trenger: kobling og kjærlighet. -- fjerde behov.
Here's what we really need: connection and love, fourth need. We all want it; most settle for connection, love's too scary. Who here has been hurt in an intimate relationship? If you don't raise your hand, you've had other shit, too. And you're going to get hurt again. Aren't you glad you came to this positive visit? Here's what's true: we need it. We can do it through intimacy, friendship, prayer, through walking in nature. If nothing else works for you, don't get a cat, get a dog, because if you leave for two minutes, it's like you've been gone six months, when you come back 5 minutes later.
Vi vil alle ha det. De fleste tar til takke med kobling fordi kjærlighet er for skummelt. Man vil ikke såres. Hvem her har blitt såret i et intimt forhold? Si, "Aye." (Latter) Hvis du ikke rekker opp hånden, må du ha hatt annet kødd også, kom igjen. (Latter) Og du kommer til å bli såret igjen. Er du ikke glad du kom til dette positive besøket? (Latter) Men her er hva som er sant -- vi trenger det. Vi kan få det gjennom intimitet, gjennom vennskap, gjennom bønn, gjennom å gå i naturen. Hvis ikke noe annet fungerer for deg, få en hund. Ikke en katt. Få en hund. for hvis du har vært borte i to minutter, er det som du har vært borte i seks måneder når du kommer tilbake etter fem minutter, ikke sant? (Latter)
These first four needs, every human finds a way to meet. Even if you lie to yourself, you need to have split personalities. I call the first four needs the needs of the personality. The last two are the needs of the spirit. And this is where fulfillment comes. You won't get it from the first four. You'll figure a way, smoke, drink, do whatever, meet the first four. But number five, you must grow. We all know the answer. If you don't grow, you're what? If a relationship or business is not growing, if you're not growing, doesn't matter how much money or friends you have, how many love you, you feel like hell. And I believe the reason we grow is so we have something to give of value.
Disse første fire behovene, får alle mennesker dekket på et vis. Til og med hvis du lyger til deg selv, må du ha splittet personlighet. Men de to siste behovene -- de fire første kaller jeg personlighetsbehov. de to siste er åndelige behov. Og det er her tilfredsstillelse kommer. Du vil ikke få tilfredsstillelse fra de fire første. Du vil finne en vei -- røyke, drikke, gjøre hva som helst -- for å møte de fire første, men de to siste -- nummer fem: du må vokse. Vi vet alle svaret her. Hvis du ikke vokser, så? Hvis et forhold ikke vokser, hvis en bedrift ikke vokser, hvis du ikke vokser, spiller det ingen rolle hvor mye penger du har, hvor mange venner du har, hvor mange som elsker deg, du vil føle deg miserabel. Og grunnen til at vi vokser, tror jeg, er at vi gir noe av verdi. For det sjette behovet er å bidra forbi oss selv.
Because the sixth need is to contribute beyond ourselves. Because we all know, corny as that sounds, the secret to living is giving. We all know life is not about me, it's about we. This culture knows that, this room knows that. It's exciting. When you see Nicholas talking about his $100 computer, the most exciting thing is: here's a genius, but he's got a calling now. You can feel the difference in him, and it's beautiful. And that calling can touch other people.
Fordi, vi vet alle sammen, klisjeaktig nok, at hemmeligheten til å leve er å gi. Vi vet alle at livet ikke handler om meg, det handler om oss. Denne kulturen vet dette. Dette rommet vet dette. Når du ser Nicholas stå her oppe og snakke om 100-dollar maskinen sin, og det spennende er, her er et geni, men han har et kall nå. Du kan føle forskjellen i ham, og det er vakkert. Og det kallet kan røre andre mennesker. I mitt eget liv,
My life was touched because when I was 11 years old, Thanksgiving, no money, no food, we were not going to starve, but my father was totally messed up, my mom was letting him know how bad he messed up, and somebody came to the door and delivered food. My father made three decisions, I know what they were, briefly. His focus was "This is charity. What does it mean? I'm worthless. What do I have to do? Leave my family," which he did. It was one of the most painful experiences of life. My three decisions gave me a different path. I set focus on "There's food." What a concept!
mitt liv ble følelsesmessig beveget da jeg var 11 år gammel. Takksigelsesdag: ikke noe penger, ikke noe mat. Vi var ikke på sulteranden, men min far var fullstendig rørete. Min mor lot ham få høre det hvor mye han kludret det til. Og så kom noen på døren og leverte mat. Min far gjorde tre bedømmelser. Jeg vet omtrent hva de var. Hans fokus var: "Dette er veldedighet. Hva betyr det? Jeg er verdiløs, hva har jeg nødt å gjøre?" Forlate familien min." Og det gjorde han. En av de mest smertefulle hendelsene i mitt liv. Mine tre valg gav meg en annen vei. Jeg sa, "Fokuser -- her er mat -- litt av et konsept, vet du.
(Laughter)
(Latter)
But this is what changed my life, shaped me as a human being. Somebody's gift, I don't even know who it is. My father always said, "No one gives a shit." And now somebody I don't know, they're not asking for anything, just giving us food, looking out for us. It made me believe this: that strangers care. And that made me decide, if strangers care about me and my family, I care about them. I'm going to do something to make a difference. So when I was 17, I went out on Thanksgiving, it was my target for years to have enough money to feed two families. The most fun and moving thing I ever did in my life. Next year, I did four, then eight. I didn't tell anybody what I was doing, I wasn't doing it for brownie points. But after eight, I thought I could use some help.
For det andre -- og dette er hva som forandret livet mitt, dette er hva som formet meg som menneske -- "Noens gave, jeg vet ikke engang hvem det er." Min far sa alltid, "Ingen bryr seg." Men ut av det blå, noen jeg ikke kjente, de krever ikke noe, de gir bare vår familie mat, ser etter oss. Det fikk meg til å tro: "Hva betyr det at fremmede bryr seg?" Og det jeg kom fram til er at hvis fremmede bryr seg om meg og mine, bryr jeg meg om dem også. Hva skal jeg gjøre? Jeg skal gjøre noe for å skape forandring. Så, når jeg var 17, dro jeg ut en dag på takksigelsesdag. Det var målet mitt over flere år, å ha nok penger til å fø to familier. Det morsomste jeg har gjort i mitt liv, det mest rørende. Neste år fõret jeg fire. Jeg fortalte ingen hva jeg gjorde. Neste år, åtte. Jeg gjorde det ikke for plusspoeng, men etter åtte, trengte jeg hjelp. (Latter.)
So I went out, got my friends involved, then I grew companies, got 11, and I built the foundation. 18 years later, I'm proud to tell you last year we fed 2 million people in 35 countries through our foundation. All during the holidays, Thanksgiving, Christmas, in different countries around the world.
Jeg gikk ut og hva gjorde jeg? Jeg involverte venner og jeg startet bedrifter og så fikk jeg 11 bedrifter og jeg startet stiftelsen. Nå, 18 år senere, er jeg stolt av å kunne fortelle dere at, i fjor fõret vi to millioner mennesker i 35 land, gjennom vår stiftelse, gjennom høytidene: Takksigelsesdag, julen -- (Applaus) -- i alle mulige land jorden rundt. Det har vært fantastisk.
(Applause)
(Applaus) Takk skal dere ha.
Thank you. I don't tell you that to brag, but because I'm proud of human beings because they get excited to contribute once they've had the chance to experience it, not talk about it.
(Applaus) Jeg forteller ikke dette for å skryte, jeg forteller det fordi jeg er stolt over menneskene, fordi de blir begeistret av å bidra når de omsider har hatt muligheten til å oppleve det, ikke kun snakke om det.
So, finally -- I'm about out of time. The target that shapes you -- Here's what's different about people. We have the same needs. But are you a certainty freak, is that what you value most, or uncertainty? This man couldn't be a certainty freak if he climbed through those caves. Are you driven by significance or love? We all need all six, but what your lead system is tilts you in a different direction. And as you move in a direction, you have a destination or destiny. The second piece is the map. The operating system tells you how to get there, and some people's map is, "I'm going to save lives even if I die for other people," and they're a fireman, and somebody else says, "I'm going to kill people to do it." They're trying to meet the same needs of significance. They want to honor God or honor their family. But they have a different map.
Så, endelig -- og jeg er snart tom for tid -- målet som former deg -- her er forskjellen hos folk. Vi har de samme behovene, men er du en visshets-fanatiker? Er det din høyeste verdi, eller uvissheten? Denne karen kan ikke ha vært en visshets-fanatiker hvis han klatret gjennom de hulene. Er du drevet av betydningsfullhet eller kjærlighet? Vi trenger alle seks, men ditt ledende system, er det som beveger deg i en bestemt retning. Og når du beveger deg i en retning, får du en destinasjon eller skjebne. Den andre delen er kartet. Forestill deg det som operativsystemet som forteller deg hvordan du kommer dit. Og enkeltes kart er, "Jeg kommer til å redde liv om jeg så dør for andre," og de er brannmenn. Andre har, "Jeg kommer til å drepe folk for å gjøre det." De prøver å møte de samme behovene for betydningsfullhet, ikke sant? De vil ære Gud eller ære deres familie, men de har et annet kart. Og det er syv forskjellige overbevisninger. Jeg kan ikke gå gjennom dem fordi jeg er ferdig. Den siste delen er følelse.
And there are seven different beliefs; I can't go through them, because I'm done. The last piece is emotion. One of the parts of the map is like time. Some people's idea of a long time is 100 years. Somebody else's is three seconds, which is what I have. And the last one I've already mentioned that fell to you. If you've got a target and a map -- I can't use Google because I love Macs, and they haven't made it good for Macs yet. So if you use MapQuest -- how many have made this fatal mistake of using it? You use this thing and you don't get there. Imagine if your beliefs guarantee you can never get to where you want to go.
Jeg vil påstå at en av delene av kartet er tid. Enkelte folks idé om lang tid, er 100 år. For andre er det 3 sekunder. hvilket er hva jeg har nå. (Latter) Og den siste har jeg allerede nevnt. Hvis du har et mål, og et kart, og la oss si -- jeg kan ikke bruke Google fordi jeg elsker Mac og de har ikke laget det skikkelig for Mac ennå -- så hvis du bruker MapQuest -- hvor mange her har gjort den store tabben av å bruke MapQuest? (Latter) Du bruker denne tingen og du kommer ikke dit du vil. Vel, la oss forestille at dine overbevisninger garanterer at du ikke kommer dit du vil komme? (Latter)
(Laughter)
Den siste delen er følelse.
The last thing is emotion. Here's what I'll tell you about emotion. There are 6,000 emotions that we have words for in the English language, which is just a linguistic representation that changes by language. But if your dominant emotions -- If I have 20,000 people or 1,000 and I have them write down all the emotions that they experience in an average week, and I give them as long as they need, and on one side they write empowering emotions, the other's disempowering, guess how many emotions they experience? Less than 12. And half of those make them feel like shit. They have six good feelings. Happy, happy, excited, oh shit, frustrated, frustrated, overwhelmed, depressed. How many of you know somebody who, no matter what happens, finds a way to get pissed off?
Her er det jeg vil fortelle dere om følelser. Det er 6000 følelser som vi har ord for i det engelske språket, som er kun en språklig representasjon, ikke sant, som forandres med språket. Men hvis dine fremtredende følelser -- hvis jeg hadde mer tid, hvis jeg hadde 20 000 mennesker, eller 1000, og jeg fikk de til å skrive ned følelsene de opplevde på en gjennomsnittelig uke. Og jeg gav de så lang tid de trengte. Og på en side -- skulle de skrive kraftgivende følelser, og på den andre siden -- krafttagende følelser, Gjett hvor mange følelser folk opplever? Mindre enn 12. Og halvparten av de får de til å føle seg elendig. Så de har fem eller seks gode følelser, ikke sant? Det er som om de føler "glede, glede, spenning, frustrasjon, frustrasjon, avmakt, depresjon." Men hvor mange her kjenner noen som uansett hva som skjer finner en måte å bli forbannet på? Hvor mange kjenner en slik en?
(Laughter)
(Latter)
Or no matter what happens, they find a way to be happy or excited. How many of you know somebody like this?
Eller, uansett hva som skjer, så finner de en måte å bli glad eller spent på. Hvor mange kjenner en slik en? Kom igjen.
When 9/11 happened, I'll finish with this, I was in Hawaii. I was with 2,000 people from 45 countries, we were translating four languages simultaneously for a program I was conducting, for a week. The night before was called Emotional Mastery. I got up, had no plan for this, and I said -- we had fireworks, I do crazy shit, fun stuff, and at the end, I stopped. I had this plan, but I never know what I'm going to say. And all of a sudden, I said, "When do people really start to live? When they face death." And I went through this whole thing about, if you weren't going to get off this island, if nine days from now, you were going to die, who would you call, what would you say, what would you do? That night is when 9/11 happened.
Når 11. september skjedde -- jeg vil avslutte med dette -- var jeg på Hawaii. Jeg var med 2000 mennesker fra 45 land. Vi oversatte fire språk simultant for et kurs jeg ledet for en ukes tid. Kvelden før hadde tittelen "Emosjonell mestring" Jeg stod opp, og vi hadde ikke noe planer for dette, og jeg sa -- vi hadde masse fyrverkeri -- Jeg gjør gærne greier, og på slutten stoppet jeg -- Jeg hadde planlagt hva jeg skulle si men jeg gjør aldri hva jeg har tenkt å gjøre. Så plutselig sa jeg, "Når begynner folk virkelig å leve? Når de møter døden." Og jeg begynte med en tirade om hva om du dro fra denne øya, og 9 dager frem i tid fra nå hadde du dødsdommen, hvem ville du ringt, hva ville du sagt, hva ville du gjort? En kvinne - vel, den kvelden var når 11. september skjedde --
One woman had come to the seminar, and when she came there, her previous boyfriend had been kidnapped and murdered. Her new boyfriend wanted to marry her, and she said no.
en kvinne hadde ankommet seminaret og når hun kom, hadde hennes forrige kjæreste blitt kidnappet og drept. Hennes venn, hennes nye kjæreste, ville gifte seg med henne, men hun sa nei.
He said, "If you go to that Hawaii thing, it's over with us." She said, "It's over." When I finished that night, she called him and left a message at the top of the World Trade Center where he worked, saying, "I love you, I want you to know I want to marry you. It was stupid of me." She was asleep, because it was 3 a.m. for us, when he called her back, and said, "Honey, I can't tell you what this means. I don't know how to tell you this, but you gave me the greatest gift, because I'm going to die." And she played the recording for us in the room. She was on Larry King later. And he said, "You're probably wondering how on Earth this could happen to you twice. All I can say is this must be God's message to you. From now on, every day, give your all, love your all. Don't let anything ever stop you." She finishes, and a man stands up, and he says, "I'm from Pakistan, I'm a Muslim. I'd love to hold your hand and say I'm sorry, but frankly, this is retribution." I can't tell you the rest, because I'm out of time.
Han sa, "Hvis du drar på den Hawaii-saken, er forholdet over." Hun sa, "Det er over." Når jeg avsluttet den kvelden, ringte hun ham og la igjen enn beskjed -- og dette er en sann historie -- på toppen av World Trade Center hvor han jobbet. Hun sa, "Kjære, jeg elsker deg, jeg ville bare at du skulle vite at jeg vil gifte meg med deg. Det var dumt av meg." Hun sov, fordi klokken var 3 på natten for oss, når han ringte tilbake fra toppen og sa, "Kjære, jeg kan ikke fortelle deg hva dette betyr." Han sa, "Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle deg dette, men du gav meg den største gaven jeg kunne gå, for jeg er iferd med å dø." Og hun spilte opptaket for oss i rommet. Hun var på Larry King senere, og han sa, "Du lurer vel på hvordan i alle dager dette kunne skje deg to ganger. Og han sa, "Alt jeg kan si til deg er, dette må være Guds beskjed til deg, kjære. Fra nå av, for hver dag -- gi og elsk av hele deg. Ikke la noe stoppe deg." Hun avsluttet, og en mann reiser seg og sier, "Jeg er fra Pakistan, jeg er en muslim. Jeg ville likt å holdt hånden din og sagt unnskyld, men ærlig talt, dette er gjengjeldelse." Jeg kan ikke fortelle resten for jeg er tom for tid.
(Laughter)
(Latter)
Are you sure?
(Laughter)
10 sekunder.
10 seconds!
(Applaus)
(Laughter and applause)
10 sekunder, det er alt. Jeg vil vise respekt. 10 sekunder.
10 seconds, I want to be respectful. All I can tell you is, I brought this man on stage with a man from New York who worked in the World Trade Center, because I had about 200 New Yorkers there. More than 50 lost their entire companies, friends, marking off their Palm Pilots. One financial trader, woman made of steel, bawling -- 30 friends crossing off that all died. And I said, "What are we going to focus on? What does this mean and what are we going to do?"
Det jeg kan fortelle dere, jeg inviterte denne mannen opp på scenen med en mann fra New York som jobbet i World Trade Center for jeg hadde 200 New Yorkere der. Mer enn 50 mistet hele arbeidsplassen, vennene, slettet kontakter fra Palm Piloten en finanskvinne, en kvinne laget av stål, skrek høyt -- og slettet 30 venner som alle hadde omkommet. Og hva jeg sa til folk var, "Hva skal vi fokusere på? Hva betyr dette og hva skal vi gjøre?"
And I got the group to focus on: if you didn't lose somebody today, your focus is going to be how to serve somebody else. Then one woman stood up and was so angry, screaming and yelling. I found out she wasn't from New York, she's not an American, doesn't know anybody here. I asked, "Do you always get angry?" She said, "Yes." Guilty people got guilty, sad people got sad. I took these two men and I did an indirect negotiation. Jewish man with family in the occupied territory, someone in New York who would have died if he was at work that day, and this man who wanted to be a terrorist, and I made it very clear. This integration is on a film, which I'd be happy to send you, instead of my verbalization, but the two of them not only came together and changed their beliefs and models of the world, but worked together to bring, for almost four years now, through various mosques and synagogues, the idea of how to create peace. And he wrote a book, called "My Jihad, My Way of Peace." So, transformation can happen.
Og jeg tok gruppen og fikk de til å fokusere på, hvis du ikke mistet noen i dag, vil fokuset ditt være hvordan du kan bidra til noen andre. Det er folk -- men så reiste en kvinne seg og hun var sint, og skrek og ropte. Så fant jeg ut at hun ikke var fra New York, hun var ikke amerikansk, hun kjente ingen der. Jeg sa, "Blir du alltid sint?" Hun sa, "Ja." Skyldige folk ble skyldfulle, triste folk ble triste. Og jeg tok disse to mennene inn i hva jeg kaller en indirekte forhandling. En jødisk mann med familie i det okkuperte territoriet, altså en fra New York som ville ha dødd om han var på jobb den dagen, og en annen mann som ville bli en terrorist og gjorde det veldig klart. Og integreringen som skjedde er på video, som jeg gjerne sender deg, så du virkelig kan se hva som skjedde istedet for min verbalisering av det. Men ikke bare kom de sammen og forandret overbevisningene og moralreglene om verden men de jobbet sammen til å bringe -- på fjerde året nå, gjennom forskjellige moskeer og synagoger, ideer om hvordan skape fred. Og han skrev en bok, som er kalt "Min jihad, min fredens vei." Så, transformasjoner kan skje. Så, min invitasjon til deg er denne: Utforsk nettet, nettet her --
My invitation to you is: explore your web, the web in here -- the needs, the beliefs, the emotions that are controlling you, for two reasons: so there's more of you to give, and achieve, too, but I mean give, because that's what's going to fill you up. And secondly, so you can appreciate -- not just understand, that's intellectual, that's the mind, but appreciate what's driving other people. It's the only way our world's going to change.
behovene, overbevisningene, følelsene som styrer deg. Av to årsaker: 1: så det er mer av deg å gi, og oppnå også, det vil vi alle. Men jeg mener, gi, fordi det er det som kommer til å fylle deg opp. Og for det andre, så du kan sette pris på -- ikke bare forstå, det er intellektuellt, det er hodet -- men virkelig sette pris på hva det er som driver andre mennesker. Det er den eneste måten vår verden kommer til å forandre seg på. Gud velsigne dere. Takk. Jeg håper dette var givende.
God bless you, thank you. I hope this was of service.
(Applaus)
(Applause)