(Music)
(Musikk)
Roughly 43,000 years ago, a young cave bear died in the rolling hills on the northwest border of modern day Slovenia. A thousand years later, a mammoth died in southern Germany. A few centuries after that, a griffon vulture also died in the same vicinity. And we know almost nothing about how these animals met their deaths, but these different creatures dispersed across both time and space did share one remarkable fate. After their deaths, a bone from each of their skeletons was crafted by human hands into a flute.
For omtrent 43 000 år siden døde en ung hulebjørn i de bølgende åsene på den nordvestlige grensen av dagens Slovenia. Tusen år senere dør en mammut i Sør-Tyskland. Noen få århundrer senere dør en gåsegribb også i det samme området. Og vi vet nesten ingenting om hvordan disse dyrene møtte sin død, men disse forskjellige skapningene spredd over både tid og sted delte en bemerkelsesverdig skjebne. Etter at de døde ble en knokel fra hver av deres skjelett utformet av menneskehender til en fløyte.
Think about that for a second. Imagine you're a caveman, 40,000 years ago. You've mastered fire. You've built simple tools for hunting. You've learned how to craft garments from animal skins to keep yourself warm in the winter. What would you choose to invent next? It seems preposterous that you would invent the flute, a tool that created useless vibrations in air molecules. But that is exactly what our ancestors did.
Tenk på det et øyeblikk. Tenk at du er en huleboer for 40 000 år siden. Du har mestret ild. Du har bygget enkle jaktverktøy. Du har lært å lage klær av dyreskinn for å holde deg varm om vinteren. Hva ville du valgt å finne opp nå? Det virker absurd at du ville finne opp fløyten, et redskap som lagde ubrukelige vibrasjoner i luftmolekyler. Men det er akkurat det våre forfedre gjorde.
Now this turns out to be surprisingly common in the history of innovation. Sometimes people invent things because they want to stay alive or feed their children or conquer the village next door. But just as often, new ideas come into the world simply because they're fun. And here's the really strange thing: many of those playful but seemingly frivolous inventions ended up sparking momentous transformations in science, in politics and society.
Dette viser seg å være overraskende vanlig gjennom innovasjonens historie. Noen ganger blir ting oppfunnet fordi de vil holde seg i live eller mate barna eller erobre landsbyen ved siden av. Men like ofte kommer nye ideer frem simpelthen fordi de er moro. Og her er det virkelig rare: mange av de lekne men tilsynelatende betydningsløse oppfinnelsene endte opp med å starte betydningsfulle forvandlinger i vitenskap, i politikk og samfunn.
Take what may be the most important invention of modern times: programmable computers. Now, the standard story is that computers descend from military technology, since many of the early computers were designed specifically to crack wartime codes or calculate rocket trajectories. But in fact, the origins of the modern computer are much more playful, even musical, than you might imagine. The idea behind the flute, of just pushing air through tubes to make a sound, was eventually modified to create the first organ more than 2,000 years ago. Someone came up with the brilliant idea of triggering sounds by pressing small levers with our fingers, inventing the first musical keyboard. Now, keyboards evolved from organs to clavichords to harpsichords to the piano, until the middle of the 19th century, when a bunch of inventors finally hit on the idea of using a keyboard to trigger not sounds but letters. In fact, the very first typewriter was originally called "the writing harpsichord."
Ta det som kan være den viktigste oppfinnelsen i moderne tider: programmerbare datamaskiner. Den vanlige historien er at datamaskiner stammer fra militær teknologi, siden mange av de tidlige datamaskinene var utformet spesielt for å knekke krigskoder eller beregne rakettbaner. Men faktisk er opprinnelsen av den moderne datamaskinen mye mer leken, til og med musikalsk, enn du kanskje tenker. Ideen bak fløyten om å presse luft gjennom tuber for å lage lyd, ble etter hvert modifisert til å lage det første orgelet for mer enn 2000 år siden. Noen fikk den strålende ideen om å utløse lyder ved å trykke på små spaker med fingrene, og fant dermed opp det første musikalske tastaturet. Keyboard har utviklet seg fra orgel til klavikord til cembalo til pianoet, frem til midten av det 19. århundret da en gruppe oppfinnere endelig kom på ideen om å bruke tastaturet for å utløse bokstaver i stedet for lyd. Den aller første skrivemaskinen var faktisk opprinnelig kalt "den skrivende cembalo."
Flutes and music led to even more powerful breakthroughs. About a thousand years ago, at the height of the Islamic Renaissance, three brothers in Baghdad designed a device that was an automated organ. They called it "the instrument that plays itself." Now, the instrument was basically a giant music box. The organ could be trained to play various songs by using instructions encoded by placing pins on a rotating cylinder. And if you wanted the machine to play a different song, you just swapped a new cylinder in with a different code on it. This instrument was the first of its kind. It was programmable.
Fløyter og musikk ledet til enda kraftigere gjennombrudd. For omtrent tusen år siden, på høyden av den islamske renessansen, utformet tre brødre i Baghdad en innretning som var et automatisk orgel. De kalte det "instrumentet som spiller seg selv." Instrumentet var i grunnen en gigangtisk musikkboks. Orgelet kunne læres å spille diverse sanger gjennom instruksjoner kodet ved å plassere pinner på en roterende sylinder. Og hvis du ville at maskinen spilte en annen sang, byttet du til en ny sylinder med en annen kode. Dette instrumentet var det første av sitt slag. Det var programmerbart.
Now, conceptually, this was a massive leap forward. The whole idea of hardware and software becomes thinkable for the first time with this invention. And that incredibly powerful concept didn't come to us as an instrument of war or of conquest, or necessity at all. It came from the strange delight of watching a machine play music.
Konseptuelt var dette et massivt steg fremover. Hele ideen om maskinvare og programvare blir tenkelig for første gang med denne oppfinnelsen. Og det utrolig sterke konseptet kom ikke som et instrument av krig eller erobring, eller nødvendighet i det hele tatt. Det kom fra den rare gleden av å se en maskin spille musikk.
In fact, the idea of programmable machines was exclusively kept alive by music for about 700 years. In the 1700s, music-making machines became the playthings of the Parisian elite. Showmen used the same coded cylinders to control the physical movements of what were called automata, an early kind of robot. One of the most famous of those robots was, you guessed it, an automated flute player designed by a brilliant French inventor named Jacques de Vaucanson.
Ideen om programmerbare maskiner ble faktisk holdt i live utelukkende av musikk i omtrent 700 år. På 1700-tallet ble maskiner som laget musikm til leketøy for eliten i Paris. Underholdere brukte de samme kodede syliderne for å kontrollere de fysiske bevegelsene på hva de kalte automata, en tidlig type robot. En av de mest kjente av disse robotene var, du gjettet det, en automatisk fløytespiller designet av en briljant fransk oppfinner kalt Jacques de Vaucanson.
And as de Vaucanson was designing his robot musician, he had another idea. If you could program a machine to make pleasing sounds, why not program it to weave delightful patterns of color out of cloth? Instead of using the pins of the cylinder to represent musical notes, they would represent threads with different colors. If you wanted a new pattern for your fabric, you just programmed a new cylinder. This was the first programmable loom.
Og mens de Vaucanson designet robot-musikeren sin, fikk han en annen idé. Hvis du kunne programmere en maskin til å lage behagelige lyder, hvorfor ikke programmere den til å veve vakre fargemønstre av stoff? I stedet for å bruke pinnene på sylinderen til å representere musikknoter, representerte de tråder i forskjellige farger. Hvis du ønsket et nytt mønster på stoffet ditt, programmerte du bare en ny sylinder. Dette var den første programmerbare veven.
Now, the cylinders were too expensive and time-consuming to make, but a half century later, another French inventor named Jacquard hit upon the brilliant idea of using paper-punched cards instead of metal cylinders. Paper turned out to be much cheaper and more flexible as a way of programming the device. That punch card system inspired Victorian inventor Charles Babbage to create his analytical engine, the first true programmable computer ever designed. And punch cards were used by computer programmers as late as the 1970s.
Sylindrene var for kostbare og tidkrevende å lage, men et halvt århundre senere fikk en annen fransk oppfinner kalt Jacquard den strålende ideen om å bruke stemplingskort av papir i stedet for metall-sylindre. Papir viste seg å være mye billigere og mer fleksibelt for å programmere innretningen. Dette stemplingkortsystemet inspirerte den viktorianske oppfinneren Charles Babbage til å lage sin analytiske motor, den første ekte programmerbare datamaskinen noensinne laget. Og stemplingskort ble brukt av programmerere så sent som på 1970-tallet.
So ask yourself this question: what really made the modern computer possible? Yes, the military involvement is an important part of the story, but inventing a computer also required other building blocks: music boxes, toy robot flute players, harpsichord keyboards, colorful patterns woven into fabric, and that's just a small part of the story. There's a long list of world-changing ideas and technologies that came out of play: public museums, rubber, probability theory, the insurance business and many more.
Så still deg selv dette spørsmålet: Hva var det som virkelig muliggjorde den moderne datamaskinen? Ja, militært engasjement er en viktig del av historien, men oppfinnelsen av datamaskinen trengte også andre byggesteiner: musikkbokser, leke-robotfløytespillere, cembalo-tastaturer, fargerike mønstre vevd inn i stoff, og det er bare en liten del av historien. Det fins en lang liste med verdensomveltende ideer og teknologier som fant sitt opphav i leken: offentlige museer, gummi, sannsynlighetsteorien, forsikringsvirksomheten og mange fler.
Necessity isn't always the mother of invention. The playful state of mind is fundamentally exploratory, seeking out new possibilities in the world around us. And that seeking is why so many experiences that started with simple delight and amusement eventually led us to profound breakthroughs.
Nødvendighet er ikke alltid oppfinnelsens mor. Den lekne sinnstilstanden er fundamentalt utforskende, på søken etter nye muligheter i verden rundt oss. Og den søken er grunnen til at så mange opplevelser som begynte med enkel hygge og fornøyelse etter hvert ledet oss til store gjennombrudd.
Now, I think this has implications for how we teach kids in school and how we encourage innovation in our workspaces, but thinking about play and delight this way also helps us detect what's coming next. Think about it: if you were sitting there in 1750 trying to figure out the big changes coming to society in the 19th, the 20th centuries, automated machines, computers, artificial intelligence, a programmable flute entertaining the Parisian elite would have been as powerful a clue as anything else at the time. It seemed like an amusement at best, not useful in any serious way, but it turned out to be the beginning of a tech revolution that would change the world.
Jeg tror dette påvirker hvordan vi underviser skolebarn og hvordan vi oppmuntrer innovasjon på jobb. Men å tenke på lek og hygge på denne måten hjelper oss også med å oppdage hva som blir neste. Tenk på det: Hvis du satt der i 1750 og prøvde å finne ut de store forandringene i samfunnet i det 19. og 20. århundre, automatiske maskiner, datamaskiner, kunstig intelligens, en programmerbar fløyte som underholdte eliten i Paris ville vært et like sterkt hint som noe annet på den tiden. Det virket som fornøyelse i beste fall, ikke nyttig på noen seriøs måte, men det viste seg å være begynnelsen på en teknisk revolusjon som ville endre verden.
You'll find the future wherever people are having the most fun.
Du vil finne fremtiden der folk har det mest moro.