During a long day spent roaming the forest in search of edible grains and herbs, the weary divine farmer Shennong accidentally poisoned himself 72 times. But before the poisons could end his life, a leaf drifted into his mouth. He chewed on it and it revived him, and that is how we discovered tea. Or so an ancient legend goes at least. Tea doesn't actually cure poisonings, but the story of Shennong, the mythical Chinese inventor of agriculture, highlights tea's importance to ancient China. Archaeological evidence suggests tea was first cultivated there as early as 6,000 years ago, or 1,500 years before the pharaohs built the Great Pyramids of Giza. That original Chinese tea plant is the same type that's grown around the world today, yet it was originally consumed very differently. It was eaten as a vegetable or cooked with grain porridge. Tea only shifted from food to drink 1,500 years ago when people realized that a combination of heat and moisture could create a complex and varied taste out of the leafy green. After hundreds of years of variations to the preparation method, the standard became to heat tea, pack it into portable cakes, grind it into powder, mix with hot water, and create a beverage called muo cha, or matcha. Matcha became so popular that a distinct Chinese tea culture emerged. Tea was the subject of books and poetry, the favorite drink of emperors, and a medium for artists. They would draw extravagant pictures in the foam of the tea, very much like the espresso art you might see in coffee shops today. In the 9th century during the Tang Dynasty, a Japanese monk brought the first tea plant to Japan. The Japanese eventually developed their own unique rituals around tea, leading to the creation of the Japanese tea ceremony. And in the 14th century during the Ming Dynasty, the Chinese emperor shifted the standard from tea pressed into cakes to loose leaf tea. At that point, China still held a virtual monopoly on the world's tea trees, making tea one of three essential Chinese export goods, along with porcelain and silk. This gave China a great deal of power and economic influence as tea drinking spread around the world. That spread began in earnest around the early 1600s when Dutch traders brought tea to Europe in large quantities. Many credit Queen Catherine of Braganza, a Portuguese noble woman, for making tea popular with the English aristocracy when she married King Charles II in 1661. At the time, Great Britain was in the midst of expanding its colonial influence and becoming the new dominant world power. And as Great Britain grew, interest in tea spread around the world. By 1700, tea in Europe sold for ten times the price of coffee and the plant was still only grown in China. The tea trade was so lucrative that the world's fastest sailboat, the clipper ship, was born out of intense competition between Western trading companies. All were racing to bring their tea back to Europe first to maximize their profits. At first, Britain paid for all this Chinese tea with silver. When that proved too expensive, they suggested trading tea for another substance, opium. This triggered a public health problem within China as people became addicted to the drug. Then in 1839, a Chinese official ordered his men to destroy massive British shipments of opium as a statement against Britain's influence over China. This act triggered the First Opium War between the two nations. Fighting raged up and down the Chinese coast until 1842 when the defeated Qing Dynasty ceded the port of Hong Kong to the British and resumed trading on unfavorable terms. The war weakened China's global standing for over a century. The British East India company also wanted to be able to grow tea themselves and further control the market. So they commissioned botanist Robert Fortune to steal tea from China in a covert operation. He disguised himself and took a perilous journey through China's mountainous tea regions, eventually smuggling tea trees and experienced tea workers into Darjeeling, India. From there, the plant spread further still, helping drive tea's rapid growth as an everyday commodity. Today, tea is the second most consumed beverage in the world after water, and from sugary Turkish Rize tea, to salty Tibetan butter tea, there are almost as many ways of preparing the beverage as there are cultures on the globe.
I løpet av en lang dag i skogen for å lete etter spiselige korn og urter, så forgiftet den trøtte gudommelige bonden Shennong seg 72 ganger. Men før giften tok livet hans, landet et blad inn i munnen hans. Han tygget på det og det reddet han. Det er slik vi oppdaget te. Eller det sier i hvert fall legenden. Te kurerer ikke forgiftning, men historien om Shennong, den mystiske Kineske landbruksoppfinneren, fremhever hvor viktig te er i antikkens Kina. Arkeologiske beviser anslår at te var først dyrket der så tidlig som for 6000 år siden, eller 1 500 år før faraoene bygde de store pyramidene i Giza. Den origianle kinesiske teplanten er den samme som er dyrket rundt hele verden i dag, selv om den opprinnelig ble konsumert veldig annerledes. Den ble enten spist som en grønnsak eller kokt med korngrøt. Te endret seg fra mat til drikke kun for 1500 år siden, når folk innså at en kombinasjon av varme og fuktighet kunne lage en kompleks og variert smak fra bladgrønnsakene. Etter hundrevis av år med variasjon av tilberedingsmetoden, ble standarden å varme te, pakke det inn i bærbare kaker, male det til pulver, mikse te med varmt vann, og skape et drikke kalt muo cha, eller matcha. Matcha ble så populær at en distinkt kinesisk tekultur oppsto. Te var gjenstand for bøker og dikt, favorittdrinken til keisere, og et medium for artister. De tegnet fantastiske bilder i skummet fra teen, likt espressokunst som du ser i kaffebarer i dag. På 800 tallet, i løpet av Tang Dynastiet, tok en japansk munk med seg den første teplanten til Japan. Japanerne utviklet til slutt sitt eget unike ritual rundt te, som førte til oppfinnelsen av den japanske te seremonien. Og på 1300-tallet, i løpet av Ming-dynastiet, endret den kinesiske keiseren standarden fra te laget til kaker, til løse teblader. På dette tidspunktet hadde Kina monopol på alle verdens te-trær, slik at te ble en av de tre viktigste eksportvarene, på linje med porselen og silke. Dette ga Kina mye makt og økonomisk innflytelse da te-drikking spredte seg rundt i verden. Denne spredningen begynte for alvor tidlig på 1600-tallet. Da nederlandske handelsmenn brakte te til europa i store mengder. Mange gir Dronning Catherine av Braganza, en Portugisisk adelig dame, æren for å gjøre te populær i det engelske aristokratiet når hun giftet seg med Kong Charles II i 1661. På den tiden var England i ferd med å utvide sin koloniale innflytelse og bli den nye dominante verdensmakten. Etter som England vokste, spredte interessen for te seg rundt i verden. Innen 1700-tallet, ble te solgt i Europa til ti ganger prisen for kaffe og plantene ble fortsatt kun dyrket i Kina. Te-handelen var så lønnsom at verdens raskeste seilbåt, Clipper-skipet, ble resultatet av intens konkurranse mellom vestlige handelsselskaper. Alle ville først ha sin te tilbake til Europa for å maksimere fortjenesten sin. England betalte først all den kinesiske teen med sølv, og når det ble for kostbart, så foreslo de å bytte te mot en annen substans: opium. Dette utløste et offentlig helseproblem i Kina, da folk ble avhengig av stoffet. I 1839 beordret en kinesisk tjenestemann sine menn å ødelegge store britiske forsendelser med opium som en markering av Englands innflytelse over Kina. Dette trigget den første opiumskrigen mellom de to nasjonene. Kampene raste langs den kinesiske kysten frem til 1842 da det beseirede Qing-dynastiet overga havnen i Hong Kong til England og gjenopptok handelen med ugunstige vilkår. Krigen svekket Kinas globale posisjon i over ett århundre. Det britiske østIndiske kompani ønsket å kunne dyrke te selv og kontrollere markedet ytterligere. Så de engasjerte botanikeren Robert Fortune til å stjele te fra Kina under en skjult operasjon. Han kledde seg ut og satte ut på en farlig reise gjennom Kinas fjellrike te-områder, og til slutt smuglet han te-trær og erfarne te-arbeidere inn til Darjeeling, India. Derfra spredte plantene seg videre, og bidro til å gjøre teens raske vekst til en hverdagslig vare. I dag er te den nest mest konsumerte drikken i verden etter vann, og fra søt tyrkisk rize-te, til salt tibetansk smørte, er det nesten like mange måter å forberede drikken på som det er forkjellige kulturer rundt i verden.