Okay, it's great to be back at TED. Why don't I just start by firing away with the video?
Det er godt å være tilbake hos TED. Jeg starter med å fyre opp klippet.
(Music)
(Musikk)
(Video) Man: Okay, Glass, record a video.
(Video) Mann: Okay, Glass, ta opp film.
Woman: This is it. We're on in two minutes.
Kvinne: Nå gjelder det. Vi skal på om to minutter.
Man 2: Okay Glass, hang out with The Flying Club.
Mann 2: Okay Glass, heng med The Flying Club.
Man 3: Google "photos of tiger heads." Hmm.
Mann 3: Google "bilder av tigerhoder". Hmm.
Man 4: You ready? You ready? (Barking)
Mann 4: Er du klar? Er du klar? (Bjeffing)
Woman 2: Right there. Okay, Glass, take a picture.
Kvinne 2: Stå der. Okay, Glass, ta bilde.
(Child shouting)
(Barn roper)
Man 5: Go!
Mann 5: Kjør på!
Man 6: Holy [beep]! That is awesome.
Mann 6: Fy ****. Dette er vilt.
Child: Whoa! Look at that snake!
Barn: Oi! Se på den slangen.
Woman 3: Okay, Glass, record a video!
Kvinne 3: Okay, Glass, ta opp film!
Man 7: After this bridge, first exit.
Mann 7: Etter denne broen, første avkjørsel.
Man 8: Okay, A12, right there!
Mann 8: Okay, A12 er der borte.
(Applause)
(Applaus)
(Children singing)
(Barnesang)
Man 9: Google, say "delicious" in Thai.
Mann 9: Google, si "deilig" på Thailandsk.
Google Glass: อร่อยMan 9: Mmm, อร่อย.
Google Glass: อร่อย Mann 9: Mmm, อร่อย.
Woman 4: Google "jellyfish."
Kvinne 4: Google "manet."
(Music)
(Musikk)
Man 10: It's beautiful.
Mann 10: Det er fantastisk.
(Applause)
(Applaus)
Sergey Brin: Oh, sorry, I just got this message from a Nigerian prince. He needs help getting 10 million dollars. I like to pay attention to these because that's how we originally funded the company, and it's gone pretty well.
Sergey Brin: Beklager, jeg fikk akkurat en SMS fra en nigeriansk prins. Han trenger hjelp til å skaffe 10 millioner dollar. Jeg liker å følge med på disse fordi det var sånn vi finansiert selskapet i starten, og det har jo gått ganske bra.
Though in all seriousness, this position that you just saw me in, looking down at my phone, that's one of the reasons behind this project, Project Glass. Because we ultimately questioned whether this is the ultimate future of how you want to connect to other people in your life, how you want to connect to information. Should it be by just walking around looking down? But that was the vision behind Glass, and that's why we've created this form factor. Okay. And I don't want to go through all the things it does and whatnot, but I want to tell you a little bit more about the motivation behind what led to it. In addition to potentially socially isolating yourself when you're out and about looking at your phone, it's kind of, is this what you're meant to do with your body? You're standing around there and you're just rubbing this featureless piece of glass. You're just kind of moving around.
Men spøk til side, denne stillingen dere akkurat så meg gjøre, hvor jeg så ned på telefonen, er en av grunnene til dette prosjektet, Project Glass. Fordi vi stilte oss spørsmålet om dette var den optimale fremtiden for hvordan man vil knyttes til andre mennesker, og for hvordan man vil knytte seg til informasjon. Er det å gå rundt og se ned i bakken? Men dette var formålet med Glass, og det er derfor vi lagde den på denne måten. Okay. Jeg ønsker ikke å gå igjennom alle tingene den gjør og ikke gjør, men jeg vil fortelle litt mer om motivasjonen som ga oss dette produktet. I tillegg til å potensielt isolere deg selv sosialt, når du er ute og skal til å se på telefonen din, er det litt: er det dette man skal gjøre med kroppen sin? Du står rundt omkring og du gnir dette kjedelig stykket med glass. Man går liksom bare rundt.
So when we developed Glass, we thought really about, can we make something that frees your hands? You saw all of the things people are doing in the video back there. They were all wearing Glass, and that's how we got that footage.
Så når vi utviklet Glass fokuserte vi på, kan vi lage noe hvor man slipper å bruke hendene? Dere så alt som folk gjorde i videoen i stad. Alle brukte Glass, og det var slik vi fikk klippene.
And also you want something that frees your eyes. That's why we put the display up high, out of your line of sight, so it wouldn't be where you're looking and it wouldn't be where you're making eye contact with people.
I tillegg vil man ha noe som frigjør øynene. Det er derfor vi plasserte skjermen høyt oppe, og utenfor synslinjen, slik at det ikke er der du ser og det ikke er der du har øyekontakt med andre.
And also we wanted to free up the ears, so the sound actually goes through, conducts straight to the bones in your cranium, which is a little bit freaky at first, but you get used to it. And ironically, if you want to hear it better, you actually just cover your ear, which is kind of surprising, but that's how it works.
Vi ønsket også å frigjøre ørene, slik at lyden faktisk går igjennom og ledes rett inn i kraniet, noe som er litt ekkelt i starten, men man blir vant til det. Ironisk nok, hvis du vil høre bedre, dekker du bare til øret, litt overraskende, men det er sånn det fungerer.
My vision when we started Google 15 years ago was that eventually you wouldn't have to have a search query at all. You'd just have information come to you as you needed it. And this is now, 15 years later, sort of the first form factor that I think can deliver that vision when you're out and about on the street talking to people and so forth.
Min visjon når vi startet Google for 15 år siden var at til slutt så slapp man å skrive inn søk. Informasjon skulle komme til deg når du trengte det. Nå, 15 år senere, har vi det første produktet som jeg tror kan gi denne visjonen når du er ute på gaten og snakker til folk og slikt.
This project has lasted now, been just over two years. We've learned an amazing amount. It's been really important to make it comfortable. So our first prototypes we built were huge. It was like cell phones strapped to your head. It was very heavy, pretty uncomfortable. We had to keep it secret from our industrial designer until she actually accepted the job, and then she almost ran away screaming. But we've come a long way.
Prosjektet har holdt på i litt over to år. Vi har lært utrolig mye. Det har vært veldig viktig å gjøre produktet komfortabelt. Så de første prototypene vi lagde var enorme. De var som mobiltelefoner som var festet til hodet. Det var veldig tungt og veldig ukomfortabelt. Vi måtte holde det hemmelig for produktdesigneren vår helt til hun godtok jobben, og da løp hun nesten vekk, skrikende. Men vi har kommet et godt stykke.
And the other really unexpected surprise was the camera. Our original prototypes didn't have cameras at all, but it's been really magical to be able to capture moments spent with my family, my kids. I just never would have dug out a camera or a phone or something else to take that moment.
En annen litt uventet overraskelse var kameraet. De originalene prototypene hadde ikke kameraer, men det har vært magisk å få muligheten til å overvære øyeblikk med familien, med barna. Jeg hadde aldri giddet å grave fram et kamera eller en telefon eller noe annet for å fange øyeblikket.
And lastly I've realized, in experimenting with this device, that I also kind of have a nervous tic. The cell phone is -- yeah, you have to look down on it and all that, but it's also kind of a nervous habit. Like if I smoked, I'd probably just smoke instead. I would just light up a cigarette. It would look cooler. You know, I'd be like -- But in this case, you know, I whip this out and I sit there and look as if I have something very important to do or attend to. But it really opened my eyes to how much of my life I spent just secluding away, be it email or social posts or whatnot, even though it wasn't really -- there's nothing really that important or that pressing. And with this, I know I will get certain messages if I really need them, but I don't have to be checking them all the time.
Ved å eksperimentere med dette produktet har jeg også skjønt at jeg har en form for nervøs rykning. Mobiltelefonen er -- ja, du må se ned på den og alt det der, men den er også en form for nervøs vane. Hvis jeg røyka, ville jeg heller ha røyket enn å ta opp telefonen. Jeg ville bare tent på en røyk. Det ville sett kulere ut. Jeg ville blitt sånn.. Men her vipper jeg bare denne ut og sitter der akkurat som om jeg har noe viktig å gjøre. Øynene mine åpnet seg virkelig når jeg så hvor mye av livet som ble utestengt, om det var e-post eller sosiale oppdateringer eller andre ting, selvom det egentlig ikke -- det fins ingenting som er så viktig eller så påtrengende. Og med dette vet jeg at jeg vil få utvalgte meldinger hvis jeg virkelig trenger dem, men jeg behøver ikke å sjekke de hele tiden.
Yeah, I've really enjoyed actually exploring the world more, doing more of the crazy things like you saw in the video.
Ja, jeg har hatt gleden av å faktisk utforske verden bedre, ved å gjøre de rare tingene som dere så i videoen.
Thank you all very much.
Takk skal dere ha.
(Applause)
(Applaus)