Sergey Brin: I want to discuss a question I know that's been pressing on many of your minds. We spoke to you last several years ago. And before I get started today, since many of you are wondering, I just wanted to get it out of the way. The answer is boxers. Now I hope all of you feel better.
Jeg vil diskutere et spørsmål som jeg vet mange av dere tenker på. Det er flere år siden vi sist snakket med dere, og før jeg begynner i dag, vet jeg at det er mange som undrer, så jeg vil bare få det unnagjort. Svaret er boksershorts. Jeg håper alle føler seg bedre nå.
Do you know what this might be? Does anyone know what that is?
Hva er dette? Kan noen fortelle meg hva det er?
Audience: Yes.
Publikum: Ja.
SB: What is it?
SB: Hva er det?
Audience: It's people logging on to Google around the world.
Publikum: Det er mennesker som logger seg på Google rundt om i verden.
SB: Wow, OK. I didn't really realize what it was when I first saw it. But this is what helped me see it. This is what we run at the office, that actually runs real time. Here it's slightly logged. But here you can see around the world how people are using Google. And every one of those rising dots represents probably about 20, 30 searches, or something like that. And they're labeled by color right now, by language.
SB: Wow, OK. Jeg visste ikke hva det var første gang jeg så det. Men dette er hva som hjalp meg forstå det. Dette er hva vi kjører fra kontoret, som faktisk kjører i sanntid. Her er det litt forsinket. Men her kan du se rundt om i verden, hvordan mennesker bruker Google. Og hver og en av de prikkede linjene representerer rundt 20, 30 søk, sånn omtrentlig. Og akkurat nå er de fargekodet i henhold til språk.
So you can see: here we are in the U.S., and they're all coming up red. There we are in Monterey -- hopefully I can get it right. You can see that Japan is busy at night, right there. We have Tokyo coming in in Japanese. There's a lot of activity in China. There's a lot of activity in India. There's some in the Middle East, the little pockets. And Europe, which is right now in the middle of the day, is going really strong with a whole wide variety of languages.
Så du kan se: Her er vi i USA, og alle er røde. Der er vi i Monterey. Forhåpentligvis får jeg det til. Du kan se at det er travelt i Japan på nattestid, akkurat der. Vi får inn Tokyo på japansk. Det er mye aktivitet i Kina. Det er mye aktivitet i India. Det er noe i Midtøsten, noen små områder. Og Europa, der det akkurat nå er midt på dagen, peker seg krafig ut med mange ulike språk.
Now you can also see, if I turn this around here -- hopefully I won't shake the world too much. But you can also see, there are places where there's not so much. Australia, because there just aren't very many people there. And this is something that we should really work on, which is Africa, which is just a few trickles, basically in South Africa and a few other urban cities. But basically, what we've noticed is these queries, which come in at thousands per second, are available everywhere there is power. And pretty much everywhere there is power, there is the Internet. And even in Antarctica -- well, at least this time of year -- we from time to time will see a query rising up. And if we had it plotted correctly, I think the International Space Station would have it, too.
Du kan også se, hvis jeg snurrer den rundt her... Forhåpentligvis rister jeg ikke verden for mye. Men du kan også se, at det finnes steder der det ikke er så mye. Australia, fordi det rett og slett ikke er så mange mennesker der. Og dette er noe som vi virkelig burde jobbe med; nemlig Afrika, som bare har et par pipler i Sør-Afrika og et par andre urbane byer. Men i utgangspunktet har vi lagt merke til at i disse søkene, som kommer inn tusenvis av ganger per sekund, er tilgjengelig overalt der det finnes makt. Og nesten alle steder der det finnes makt, finnes Internet. Og til og med i Antarktis, vel, i det minste på denne tiden av året, ser vi fra tid til annen et søk stige opp. Og hvis vi hadde plottet det korrekt, så tror jeg den internasjonale romstasjonen ville hatt det også.
So this is some of the challenge that we have here, is you can see that it's actually kind of hard to get the -- there we go. This is how we have to move the bits around to actually get the people the answers to their questions. You can see that there's a lot of data running around. It has to go all over the world: through fibers, through satellites, through all kinds of connections. And it's pretty tricky for us to maintain the latencies as low as we try to. Hopefully your experience is good. But you can see also, once again -- so some places are much more wired than others, and you can see all the bandwidth across the U.S., going up over to Asia, Europe in the other direction, and so forth.
Så dette er noe av den utfordringen vi har her, er at du kan se at det er ganske vanskelig å få den... Der er den. Dette er hvordan vi flytter bitene rundt for å faktisk gi mennesker svar på deres spørsmål. Du kan se det er mye data som svirrer rundt. Det må bevege seg over hele verden, gjennom fibre, gjennom satelitter, gjennom alle mulige forbindelser. Og det er ganske vanskelig for oss å opprettholde ventetidene så lavt som vi prøver. Forhåpentligvis har dere en god opplevelse. Men du kan også se, igjen, et par steder er mye mer tilkoblet enn andre. Og du kan se all båndbredden på tvers av USA som går over til Asia, Europa i den andre retningen, og så videre.
Now what I would like to do is just to show you what one second of this activity would look like. And if we can switch to slides -- all right, here we go. So this is slowed down. This is what one second looks like. And this is what we spend a lot of our time doing, is just making sure that we can keep up with this kind of traffic load. Now, each one of those queries has an interesting life and tale of its own. I mean, it could be somebody's health, it could be somebody's career, something important to them. And it could potentially be something as important as tomato sauce, or in this case, ketchup.
Nå, det jeg har veldig lyst til, er å vise deg hva ett sekund av denne aktiviteten ville sett ut som. Og hvis vi kan bytte til lysbildene... Greit, her kommer det. Så dette er bremset ned. Dette er hva ett sekund ser ut som. Og dette er hva vi bruker mye av vår tid på, kun å sørge for at vi klarer å holde tritt med denne typen trafikk. Nå, hvert av disse søkene har et interessant liv og en egen fortelling. Jeg mener, det kan være noens helse. Det kan være noens karriere, noe viktig for dem. Og det kan potensielt være noe så viktig som tomatsaus, eller i dette tilfellet, ketchup.
So this is a query that we had -- I guess it's a popular band that was more popular in some parts of the world than others. You can see that it got started right here. In the U.S. and Spain, it was popular at the same time. But it didn't have quite the same pickup in the U.S. as it did in Spain. And then from Spain, it went to Italy, and then Germany got excited, and maybe right now the U.K. is enjoying it. And so I guess the U.S. finally, finally started to like it, too. And I just wanted to play it for you.
Så dette er et søk vi hadde... Jeg antar at det var et populært band som var mer populært i noen deler av verden i forhold til andre. Du kan se at det startet her. I USA og i Spania var det populært på samme tid. Men det tok seg ikke like raskt opp i USA som det gjorde i Spania. Og så fra Spania, gikk det til Italia, og så ble Tyskland begeistret, og kanskje akkurat nå nyter Storbritannia det. Så jeg gjetter at USA til slutt, til slutt begynte å like det også. Og jeg ville bare spille det for deg.
Anyway, you can all enjoy it for yourselves -- hopefully that search will work. As a part of -- you know, part of what we want to do to grow our company is to have more searches. And what that means is we want to have more people who are healthy and educated. More animals, if they start doing searches as well. But partly, we want to make the world a better place, and so one thing that we're embarking upon is the Google Foundation, and we're in the process of setting that up.
Uansett, dere kan alle nyte det for dere selv. Forhåpentligvis vil det søket fungere som en del av... Du vet, en del av hva vi forsøker å gjøre for å bygge selskapet vårt er å ha flere søk. Og det betyr at vi vil ha flere personer som er sunne og utdannet. Flere dyr, hvis de begynner å kjøre søk også. Men delvis, vi vil gjøre verden til et bedre sted, så en ting vi har started med er Google foundation, og vi er i gang med å sette det opp.
We also have a program already called Google Grants that now serves over 150 different charities around the world, and these are some of the charities that are on there. And it's something I'm very excited to be a part of. In fact, many of the organizations that are here -- the Acumen Fund, I think ApproTEC we have running, I'm not sure if that one's up yet -- and many of the people who have presented here are running through Google Grants. They run Google ads, and we just give them the ad credit so they can let organizations know.
Vi har også et program som heter Google grants som nå tjener over 150 ulike veldedighetsorganisasjoner rundt om i verden, og dette er noen av de veldedighetsorganisasjonene som er der. Og jeg er utrolig begeistret for at jeg kan være en del av dette. Faktisk, mange av de organisasjonene som er her: Acumen fondet, jeg tror ApproTEC er oppe og går. Jeg er ikke sikker på om den er oppe enda. Og mange av de som som har forelest her kommer gjennom Google grants. De kjører Google annonser, og vi gir dem annonsekreditten slik at de kan informere organisasjoner.
One of the earlier results that we got -- we have a Singaporean businessman who is now sponsoring a village of 25 Vietnamese girls for their education, and that was one of the earliest results. And as I said, now there have been many, many stories that have come in, because we do have hundreds of charities in there, and the Google Foundation will be an even broader endeavor. Now does anybody know who this is? A-ha!
Ett av de første resultatene vi fikk... Vi har en forretningsmann fra Singapore som sponser et tettsted med 25 vietnamesiske jenter så de kan ta utdanning, og det var ett av de første resultatene. Og som jeg sa, mange mange historier har kommet inn, fordi vi har hundrevis av veldedigheter her inne, og Google foundation vil bli et enda bredere projekt. Vet noen av dere hvem dette er? A-ha!
Audience: Orkut.
Publikum: Orkut.
SB: Yes! Somebody got it. This is Orkut. Is anybody here on Orkut? Do we have any? Okay, not very many people know about it. I'll explain it in a second. This is one of our engineers. We find that they work better when they're submerged and covered with leaves. That's how we churn those products out. Orkut had a vision to create a social network. I know all of you are thinking, "Yet another social network." But it was a dream of his, and we, basically, when people really want to do something, well, we generally let them. So this is what he built. We just released it in a test phase last month, and it's been taking off.
SB: Ja! Noen gjettet det. Dette er Orkut. Er noen her på Orkut? Har vi noen? OK, ikke veldig mange mennesker vet om det. Jeg kommer til å forklare det straks. Dette her er en av våre ingeniører. Vi synes de jobber bedre når de er helt dekket av blader. Dette er hvordan vi får frem slike produkter. Orkut hadde en visjon om å lage et sosialt nettverk. Og jeg vet hva dere tenker: "Enda et sosialt nettverk". Men, det var drømmen hans, og i ugangspunktet lar vi, når personer virkelig vil gjøre noe, vel, så lar vi dem som regel. Så dette er hva han lagde. Vi slapp det i en test-fase sist måned, og det har tatt av.
This is our VP of Engineering. You can see the red hair, and I don't know if you can see the nose ring there. And these are all of his friends. So this is how -- we just deployed it -- we just decided that people would send each other invitations to get into the service, and so we just had the people in our company initially send them out. And now we've grown to over 100,000 members. And they spread, actually, very quickly, even outside the U.S.
Dette er vår visepresident i ingeniørkunnskap. Du kan se det røde håret. Jeg vet ikke om du kan se neseringen der. Og dette er alle vennene hans. Så dette er hvordan... vi bare distribuerte det. Vi bare besluttet at mennesker kunne sende hverandre invitasjoner for å få tilgang til tjenesten, så i første omgang bare lot vi personer i selskapet vårt sende dem ut. Og nå har vi vokst til over 100 000 medlemmer. Og de sprer seg faktisk veldig raskt, til og med utenfor USA.
You can see, even though the U.S. is still the majority here -- though, by the way, search-wise, it's only about 30 percent of our traffic -- but it's already going to Japan, and the U.K., and Europe, and all the rest of the countries. So it's a fun little project. There are a variety of demographics. I won't bore you with these. But it's just the kind of thing that we just try out for fun and see where it goes. And -- well, I'll leave you in suspense. Larry, you can explain this one.
Du kan se, selv om USA fortsatt er majoriteten her, selv om det likelvel, via søk, bare er rundt 30 prosent av trafikken. Men det er allerede på vei til Japan, og til Storbritannia, og Europa, og alle de andre landene. Så det er et morsomt lite prosjekt. Det er en demografisk variasjon her. Jeg kommer ikke til å kjede dere med disse. Men det er bare den type ting som vi tester ut for moro skyld, og ser hvor det ender. Og... Vel, jeg vil la dere vente i spenning. Larry, du kan forklare denne.
Larry Page: Thank you, Sergey. So one of the things -- both Sergey and I went to a Montessori school, and I think, for some reason, this has been incorporated in Google. And Sergey mentioned Orkut, which is something that, you know, Orkut wanted to do in his time, and we call this -- at Google, we've embodied this as "the 20 percent time," and the idea is, for 20 percent of your time, if you're working at Google, you can do what you think is the best thing to do. And many, many things at Google have come out of that, such as Orkut and also Google News. And I think many other things in the world also have come out of this. Mendel, who was supposed to be teaching high-school students, actually, you know, discovered the laws of genetics -- as a hobby, basically. So many, many useful things come out of this.
Larry Page: Takk Sergey. Så en av de tingene, både Sergey og jeg gikk til montesorriskoler. og jeg tror, av en eller annen grunn, at dette har blitt inkorporert i Google. Og Sergey nevnte Orkut, som er noe som, du vet, Orkut ønsket å gjøre all denne tiden, og vi kaller dette, hos Google, vi har det nedfelt som "20 prosent-tiden". Og ideen er, at for 20 prosent av din tid, hvis du jobber hos Google, så kan du gjøre hva du tror er det beste å gjøre. Og mange mange ting hos Google har blitt til på grunn av det, slik som Orkut, og også Google news. Og jeg tror det er mange andre ting i verden som også har blitt til på grunn av dette. Mendel, som var ment å være en lærer for videregåendeelever, faktisk, du vet, oppdaget de genetiske lovene, som en hobby, i utgangspunktet. Så mange, mange nyttige ting har kommet til på grunn av dette.
And News, which I just mentioned, was started by a researcher. And he just -- he -- after 9/11, he got really interested in the news. And he said, "Why don't I look at the news better?" And so he started clustering it by category, and then he started using it, and then his friends started using it. And then, besides just looking cute on a baby's bottom, we made it a Googlette, which is basically a small project at Google.
og News, som jeg akkurat nevnte, ble startet av en forsker. Og han, bare han, etter 11. September, ble han kjempe interessert i nyhetene. Og han sa: "Hvorfor ser jeg ikke nyhetene på en bedre måte?" Så han startet å organisere det kategorisk. Og så begynte han å bruke det, og så begynte vennene hans å bruke det. Og så, i stedet for å bare la det se pent ut på en barnerumpe, gjorde vi det til en Googlette, som lett sagt er et lite prosjekt hos Google.
So it'd be like three people, or something like that, and they would try to make a product. And we wouldn't really be sure if it's going to work or not. And in News' case, you know, they had a couple of people working on it for a while, and then more and more people started using it, and then we put it out on the Internet, and more and more people started using it. And now it's a real, full-blown project with more people on it. And this is how we keep our innovation running.
Så det kan være for eksempel tre personer, eller noe sånt, og de forsøker å lage et produkt. Og vi er ikke sikre på om det kommer til å fungere eller ikke. Og i News sitt tilfelle, du vet, de hadde et par stykker som jobbet med det en stund, og så begynte flere og flere å bruke det, og så la vi det ut på internett, og enda flere begynte å bruke det. Og nå er det et ekte, fullverdig prosjekt med mange involverte. Og dette er hvordan vi holder innovasjonen gående.
I think usually, as companies get bigger, they find it really hard to have small, innovative projects. And we had this problem, too, for a while, and we said, "Oh, we really need a new concept." You know, the Googlettes -- that's a small project that we're not quite sure if it's going to work or not, but we hope it will, and if we do enough of them, some of them will really work and turn out, such as News.
Jeg tror vanligvis, når selskaper blir større, så synes de det er vanskelig å ha små, innovative prosjekter. Og vi hadde også dette problemet en stund, og vi sa: "Oj, vi trenger virkelig et nytt konsept". Du vet, Googlettene, som er et lite prosjekt som vi ikke vet om kommer til å fungere eller ikke, men vi håper at det kommer til å gjøre det, og hvis vi lager mange nok, så vil noen av dem virkelig fungere og ende opp slik som Google News.
But then we had a problem because then we had over 100 projects. And I don't know about all of you, but I have trouble keeping 100 things in my head at once. And we found that if we just wrote all of them down and ordered them -- and these are kind of made up. Don't really pay attention to them. For example, the "Buy Iceland" was from a media article. We would never do such a crazy thing, but -- in any case, we found if we just basically wrote them all down and ordered them, that most people would actually agree what the ordering should be. And this was kind of a surprise to me, but we found that as long as you keep the 100 things in your head, which you did by writing them down, that you could do a pretty good job deciding what to do and where to put your resources. And so that's basically what we've done since we instituted that a few years ago, and I think it has really allowed us to be innovative and still stay reasonably well-organized.
Men så hadde vi et problem, fordi plutselig hadde vi over 100 prosjekter. Og jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg har problemer med å holde 100 ting i hodet på en gang. Og vi fant ut at hvis vi bare skrev ned alle sammen, og satte dem i rekkefølge, og disse er fiktive på en måte, Ikke bry dere så mye om dem. For eksempel "Kjøp Island" var fra en media artikkel. Og vi ville aldri gjort slik en sprø ting, men uansett, vi fant ut at hvis vi simpelten skrev dem ned, alle sammen, og satte dem i rekkefølge, at de fleste kunne faktisk bli enige om hva rangeringen burde være. Og dette var en overaskelse for meg, men vi forsto at så lenge som du har alle de 100 tingene i hodet, som du gjorde ved å skrive dem ned, at du kunne gjøre en ganske god jobb med å bestemme deg for hva du burde gjøre. og hvor du burde sette inn ressursene dine. Så det er i utgangspunktet det vi har gjort, siden vi satte det i system et par år siden. Og jeg tror at det har virkelig tillatt oss å være innovative og holde oss relativt organisert.
The other thing we discovered is that people like to work on things that are important, and so naturally, people sort of migrate to the things that are high priorities. I just wanted to highlight a couple of things that are new, or you might not know about. And the top thing, actually, is the Deskbar. So this is a new -- how many of you use the Google Toolbar? Raise your hands.
Den andre tingen vi oppdaget var et mennesker liker å jobbe med ting som er viktig. Og derfor har mennesker en tendens til å bevege seg til de tingene som har høy prioritet. Og jeg vil bare peke ut et par ting som er nye, og som du kanskje ikke vet om. Og den øverste tingen er faktisk Deskbar. Så dette er et nytt.. Hvor mange av dere bruker Google verktøylinja? Hold opp hendene.
How many of you use the Deskbar? All right, see? You guys should try it out. But if you go to our site and search for "Deskbar," you'll get this. And the idea is, instead of a toolbar, it's just present all the time on your screen on the bottom, and you can do searches really easily. And it's sort of like a better version of the toolbar. Thank you, Sergey.
Hvor mange av dere bruker Deskbar? Greit, ser dere? Dere burde teste det ut. Men hvis du går til siden vår og søker etter "Deskbar" så får du dette. og ideen er, at istedet for en verktøylinje, er den tilstede hele tiden. på bunn av skjermen din, og du kan kjøre søk kjempelett. Det er på en måte en bedre versjon av verktøylinja. Takk Sergey.
This is another example of a project that somebody at Google was really passionate about, and they just, they got going, and it's really, really a great product, and really taking off. Google Answers is something we started, which is really cool, which lets you -- for five to 100 dollars, you can type a question in, and then there's a pool of researchers that go out and research it for you, and it's guaranteed and all that, and you can get actually very good answers to things without spending all that time yourself.
Dette er et annet eksempel på et prosjekt som noen hos Google elsket, og de bare, de satte det i gang, og det er virkelig, virkelig et kjempeprodukt, og det tar virkelig av. Google Answers er noe som vi startet, som er kjempekult. Det lar deg, for mellom fem og 100 dollar, taste inn et spørsmål, og så er det en gruppe av forskere som drar ut og forsker deg for det, og det er garantert og hele den pakka, og du kan faktisk få veldig gode svar på ting uten å bruke opp all den tiden selv.
Froogle lets you search shopping information, and Blogger lets you publish things. But all of these -- well, these were all sort of innovative things that we did that -- you know, we try many, many different things in our company. We also like to innovate in our physical space, and we noticed in meetings, you know, you have to wait a long time for projectors to turn on and off, and they're noisy, so people shut them off. And we didn't like that, so we actually, in maybe a couple of weeks, we built these little enclosures that enclosed the projectors, and so we can leave them on all the time and they're completely silent. And as a result, we were able to build some software that also lets us manage a meeting, so when you walk into a meeting room now, it lists all the meetings that are happening, you can very easily take notes, and they just get emailed automatically to all the people that were present in the meeting.
Froogle lar deg søke etter shoppe informasjon, og Blogger lar deg publisere ting. Men av alle disse, vel, disse er på en måte alle mulige innovative ting som vi gjorde som, du vet, vi prøver mange, mange ulike ting i selskapet vårt. Vi liker også å skape noe nytt i våre fysiske rom, og vi la merke til at i møter, du vet, så må du vente lenge på at projektorer skal skru seg av og på. Og de er bråkete, så folk skrur dem av. Og vi likte ikke det, så faktisk, i løpet av et par uker, bygget vi disse små kabinettene som dekket over projektorene, så vi kunne ha dem påskrudd hele tiden. Og de er helt stillegående. Og som et resultat av dette klarte vi å lage noe programvare som også lar oss styre et møte. Så når du går inn i et møterom nå, så lister den opp alle møter som skjer, du kan ta notater kjempeenkelt, og de blir e-postet automatisk til alle menneskene som var tilsetede ved møtet.
And as we become more of a global company, we find these things really affect us -- you know, can we work effectively with people who aren't in the room? And things like that. And simple things like this can really make a big difference. We also have a lot of engineers in those meetings, and they don't always do their laundry as much as they should. And so we found it was pretty helpful to have laundry machines, for our younger employees especially, and ... we also allow dogs and things like that, and we've had, I think, a really fun culture at our company, which helps people work and enjoy what they're doing.
Og når vi nå er i ferd med å bli et globalt selskap, så finner vi ut at disse tingene virkelig påvirker oss. Du vet, kan vi jobbe effektivt med mennesker som ikke er i rommet? Og mange lignende ting. Og enkle ting slik som dette kan gjøre en stor forskjell. Og vi har også mange ingeniører på disse møtene, og de gjør ikke alltid klesvasken så ofte som de burde. Så vi synes det hjalp å ha vaskemaskiner, spesielt for våre yngre ansatte, og vi tillater også hunder og slike ting. Og vi har hatt, tror jeg, en virkelig gøy kultur i selskapet vårt, som hjelper folk å jobbe og nyte det de driver med.
This is actually our "cult picture." I just wanted to show quickly. We had this on our website for a while, but we found that after we put it on our website, we didn't get any job applications anymore. But anyway, every year we've taken the whole company on a ski trip. A lot of work happens in companies from people knowing each other, and informally. And I think we've done a good job encouraging that. It makes it a really fun place to work.
Det er faktisk vårt "sekt bilde" Jeg ville bare vise det kjapt. Vi hadde denne på websiden vår en stund, men vi så at dersom vi la det ut på websiden, så sluttet vi å få jobbsøknader. Men uansett, hvert år har vi tatt hele selskapet på en skitur. Og mye arbeid skjer i selskaper fordi mennesker kjenner hverandre, også uformelt. Og jeg tror vi har gjort en god jobb med å stimulere det. Og det gjør det et virkelig morsomt sted å jobbe.
Along with our logos, too, which I think really embody our culture when we change things. In the early days, we were actually advised we should never change our logo because we should establish our brand, you know, because, you know, you'd never want to change your logo. You want it to be consistent. And we said, "Well, that doesn't sound so much fun. Why don't we try changing it every day?"
I tillegg til våre logoer, som jeg tror virkelig uttrykker vår kultur når vi endrer ting. I de første dagene så ble vi faktisk rådet til at vi aldri burde endre logoen vår, fordi vi burde etablere vår merkevare. Du vet, fordi, du vet, du burde aldri bytte logoen din. Du vil at det skal være konsistent. Og vi sa "men, det høres ikke så gøy ut. Hvorfor prøver vi ikke å endre den hver eneste dag?"
One of the things that really excites me about what we're doing now is we have this thing called AdSense, and this is a little bit foreshadowing -- this is from before Dean dropped out. But the idea is, like, on a newspaper, for example, we show you relevant ads. And this is hard to read, but this says "Battle for New Hampshire: Howard Dean for President" -- articles on Howard Dean. And these ads are generated automatically -- like in this case, on the Washington Post -- from the content on the site. And so we use our over 150,000 advertisers and millions of advertisements, so we pick the one that's most relevant to what you're actually looking at, much as we do on search. So the idea is we can make advertising useful, not just annoying, right?
En av de tingene som virkelig engasjerer meg med hva vi holder på med nå er denne greia vi kaller AdSense, og dette er et lite forvarsel: Dette er fra før Dean sluttet. Men ideen er, liksom, på en avis for eksempel, så viser vi deg relevante annonser. Og dette er vanskelig å lese, men det står "Kamp om New Hampshire: "Howard Dean til president"... artikler om Howard Dean. Og disse annonsene blir skapt automatisk. I dette tilfellet for eksempel, i Washington Post, fra innholdsregisteret på siden. Så vi bruker våre over 150 000 annonsører og millioner av annonser, så vi velger den som er mest relevant til det du faktisk ser på, akkurat som vi gjør på søk. Så ideen er at vi kan gjøre annonsering nyttig, ikke bare plagsomt sant?
And the nice thing about this, we have a self-serve program, and many thousands of websites have signed up, and this let's them really make money. And I -- you know, there's a number of people I met -- I met this guy who runs a conservation site at a party, and he said, "You know, I wasn't making any money. I just put this thing on my site and I'm making 10,000 dollars a month. And, you know, thank you. I don't have to do my other job now." And I think this is really important for us, because it makes the Internet work better. It makes content get better, it makes searching work better, when people can really make their livelihood from producing great content.
Og det fine med dette: Vi har et selvbetjeningsprogram, og flere tusen websider har meldt seg på. Og dette lar dem virkelig tjene penger. Og jeg... Du vet, det er mange mennesker jeg har møtt... Jeg møtte denne fyren som kjører en konserveringsside på en fest, og han sa, "Du vet, jeg tjener ikke noe penger. Jeg bare la ut denne greia på siden min og nå tjener jeg 10 000 dollar i måneden (60 000 kroner). Og du vet, takk. Jeg trenger ikke gjøre den vanlige jobben min lengre". Og jeg tror det er kjempeviktig for oss, fordi det får internett til å fungere bedre. Det gjør innholdet bedre, det gjør at søking fungerer bedre, når folk kan virkelig tjene deres levebrød av å lage fantastisk innhold.
So this session is supposed to be about the future, so I'd thought I'd talk at least briefly about it. And the idea behind this is to do the perfect job doing search, you really have to be smart. Because you can type, you know, any kind of thing into Google, and you expect an answer back, right? But finding things is tricky, and so you really want intelligence. And in fact, the ultimate search engine would be smart. It would be artificial intelligence. And so that's something we work on, and we even have some people who are excited enough and crazy enough to work on it now, and that's really their goal. So we always hope that Google will be smart, but we're always surprised when other people think that it is.
Så denne økten er ment å være om fremtiden, så jeg tenkte at jeg i allefall skulle snakke litt om det. Og ideen bak dette er å gjøre et perfekt arbeid med å gjøre søk. Du må være kjempesmart. Fordi du kan taste, du vet, hva som helst i Google, og du forventer et svar tilbake sant? Men å finne ting er vanskelig, så du vil virkelig vil ha intelligens. Og faktisk, den ultimate søkemotoren ville vært smart. Den ville vært kunstig intelligent. Og det er noe vi arbeider med, og selv om vi har mennesker som er engasjert nok, og gale nok til å jobbe med det nå, og det er virkelig deres mål, så vi håper alltid at Google kommer til å bli smart. Men vi blir alltid overasket over at folk tror at den er det.
And so I just wanted to give a funny example of this. This is a blog from Iraq, and it's not really what I'm going to talk about, but I just wanted to show you an example. Maybe, Sergey, you can highlight this. So we decided -- actually, the highlight's right there. Oh, thank you.
Så jeg vil bare vise et morsomt eksempel på dette. Dette er en blogg fra Irak. Og det er ikke egentlig hva jeg kommer til å snakke om, men jeg ville bare vise dere et eksempel. Kanskje Serge, du kan understreke dette. Så vi bestemte... faktisk, høydepunktet er akkurat der. Å takk.
So, "related searches," right there. You can't see it that well, but we decided we should put in this feature into our AdSense ads, called "related searches." And so we'd say, you know, "Did you mean 'search for'" -- what is this, in this case, "Saddam Hussein," because this blog is about Iraq -- and you know, in addition to the ads, and we thought this would be a great idea.
Så "relaterte søk". Akkurat der. Du kan se at, vel, men vi bestemte at vi burde inkludere denne funksjonen til vår AdSense annonser, kalt "relaterte søk". Så vi sa, du vet, "Mente du å søke etter". Som her i dette tilfellet er "Saddam Hussein" fordi hans blogg handler om Irak... og du vet, i tillegg til annonsene, vi trudde det her kom til å bli en kjempeidé.
And so there is this blog of a young person who was kind of depressed, and he said, "You know, I'm sleeping a lot." He was just kind of writing about his life. And our algorithms -- not a person, of course, but our algorithms, our computers -- read his blog and decided that the related search was, "I am bored." And he read this, and he thought a person had decided that he was boring, and it was very unfortunate, and he said, "You know, what are these, you know, bastards at Google doing? Why don't they like my blog?" And so then we read his blog, which was getting -- you know, sort of going from bad to worse, and we said the related search was, "Retards." And then, you know, he got even more mad, and he wrote -- like, started swearing and so on. And then we produced "You suck." And finally, it ended with "Kiss my ass." And so basically, he thought he was dealing with something smart, and of course, you know, we just sort of wrote this program and we tried it out, and it didn't quite work, and we don't have this feature anymore.
Så der er bloggen hans om en ung person som er litt deprimert, og han sa: "Du vet, jeg sover mye". Og han bare skrev om livet sitt. Og våre algoritmer, ikke en person selvfølgelig, men våre algoritmer, våre datamaskiner, leste bloggen hans og bestemte at det relaterte søket var "jeg kjeder meg". Og han leste det, og trudde at en person hadde bestemt at han var kjedelig. Og dette var veldig uheldig. Og han sa "Du vet, hva driver disse, du vet, drittsekkene hos Google med? Hvorfor liker de ikke bloggen min?" Så da vi leste bloggen hans, som var i ferd med å, på en måte, gå fra ille til verre, og vi sa at det relaterte søket var: "Tilbakestående". Og da, du vet, ble han enda mer sint, og han skrev, liksom, startet å banne og så videre. Og da produserte vi: "Du suger." Og til slutt endte det med "Kyss meg i ræva". Så det som skjedde var at han trodde han hadde å gjøre med noe som var intelligent. Og selvfølgelig, du vet, vi bare skrev dette programmet og prøvde det ut. Og det fungerte ikke så bra. Så vi har ikke denne funksjonen lengre.
So with that, maybe I can switch back to the world. I wanted to end just by saying that there's a couple things that really make me excited to be involved with Google, and one of those is that we're able to make money largely through advertising, and one of the benefits that I didn't expect from that was that we're able to serve everyone in the world without worrying about, you know, places that don't have as much money. So we don't have to worry about our products being sold, for example, for less money in places that are poor, and then they get re-imported into the U.S. -- for example, with the drug industry.
Så med det, kanskje jeg kan gå tilbake til verden. Jeg ville avslutte med å si at det er et par ting som gjør meg begeistret for å være innvolvert med Google, og en av de er at vi klarer å tjene penger hovedsaklig gjennom annonser. Og en av fordelene jeg ikke kunne forutse med dette er at vi kan betjene alle i verden uten å tenke på, du vet, steder som ikke har så mye penger. Så vi trenger ikke tenke på om våre produkter blir solgt, for eksempel, for mindre penger i fattige områder. Og så blir de gjennimportert inn i USA, for eksempel med legemiddelindustrien.
And I think we're really lucky to have that kind of business model because everyone in the world has access to our search, and I think that's a tremendous, tremendous benefit. The other thing I wanted to mention just briefly is that we have a tremendous ability and responsibility to provide people the right information, and we view ourselves like a newspaper or a magazine -- that we should provide very objective information.
Og jeg tror vi er heldige for vi har den type forretningsmodell fordi alle i verden har tilgang til våre søk, og jeg tror det er en enorm, enorm fordel. Og den andre tingen jeg kort ville si var at vi har en utrolig evne og et ansvar til å gi mennesker riktig informasjon, og vi ser på oss selv som en avis eller et ukeblad, at vi burde gi veldig objektiv informasjon.
And so in our search results, we never accept payment for our search results. We accept payment for advertising, and we mark it as such. And that's unlike many of our competitors. And I think decisions we're able to make like that have a tremendous impact on the world, and it makes me really proud to be involved with Google. So thank you.
Så i våre søkeresultater kommer vi aldri til å akseptere betaling for våre søkeresultater. Vi aksepterer penger for annonsering, og vi merker det slik. Og det er til forskjell fra mange av våre konkurrenter. Og jeg tror at beslutninger som vi klarer å gjøre, slik som dette, har en utrolig effekt på verden. Og det gjør meg kjempestolt av å være involvert i Google. Så tusen takk.