I'd like to apologize, first of all, to all of you because I have no form of PowerPoint presentation. So what I'm going to do is, every now and again, I will make this gesture, and in a moment of PowerPoint democracy, you can imagine what you'd like to see.
Først og fremst vil jeg unnskylde til dere alle sammen, fordi jeg har ikke noen form for PowerPoint presentasjon. Så hva jeg kommer til å gjøre er, i ny og ne, å gjøre denne gestikulasjonen, og i en verden av PowerPoint demokrati, kan dere se for dere, det dere ønsker å se.
I do a radio show. The radio show is called "The Infinite Monkey Cage." It's about science, it's about rationalism. So therefore, we get a lot of complaints every single week -- complaints including one we get very often, which is to say the very title, "Infinite Monkey Cage," celebrates the idea of vivisection. We have made it quite clear to these people that an infinite monkey cage is roomy.
Jeg lager radio et program. Radioprogrammet heter "The Infinite Monkey Cage." Det handler om vitenskap, det handler om rasjonalisme. Og derfor får vi mange klager hver eneste uke -- klager som inkluderer en vi får veldig ofte, det omhandler selve tittelen på programmet, "Infinite Monkey Cage," som hyller ideen om disseksjonen av levende dyr. Vi har gjort det meget tydelig for disse menneskene at et uendelig apebur er romslig.
(Laughter)
(latter)
We also had someone else who said, "'The Infinite Monkey Cage' idea is ridiculous. An infinite number of monkeys could never write the works of Shakespeare. We know this because they did an experiment." Yes, they gave 12 monkeys a typewriter for a week, and after a week, they only used it as a bathroom.
Vi har noen andre som sa, "Ideen om "Det Uendelige Apebur" er dum. Et uendelig antall aper kunne aldri ha skrevet Shakespears verker. Vi vet dette fordi de laget et eksperiment." Ja, de ga 12 aper hver sin skrivemaskin i 1 uke, og etter denne uken, brukte de den kun som toalett.
(Laughter)
(Latter)
So the main element though, the main complaint we get -- and one that I find most worrying -- is that people say, "Oh, why do you insist on ruining the magic? You bring in science, and it ruins the magic." Now I'm an arts graduate; I love myth and magic and existentialism and self-loathing. That's what I do. But I also don't understand how it does ruin the magic. All of the magic, I think, that may well be taken away by science is then replaced by something as wonderful.
Så hovedelementet er, mesteparten av klager vi får -- og den jeg finner mest bekymringsverdig -- er at folk sier, "Å, hvorfor insisterer du på å ødelegge magien? Du introduserer vitenskapen, og det ødelegger magien." Jeg har en kunstutdannelse; Jeg elsker myter og magi og eksistensialisme og selvforakt. Det er det jeg gjør. Men jeg forstår ikke hvordan dette ødelegger magien. Jeg tror all magi som godt kan bli tatt vekk med vitenskap er så erstattet med noe som er vidunderlig.
Astrology, for instance: like many rationalists, I'm a Pisces. (Laughter) Now astrology -- we remove the banal idea that your life could be predicted; that you'll, perhaps today, meet a lucky man who's wearing a hat. That is gone. But if we want to look at the sky and see predictions, we still can. We can see predictions of galaxies forming, of galaxies colliding into each other, of new solar systems. This is a wonderful thing. If the Sun could one day -- and indeed the Earth, in fact -- if the Earth could read its own astrological, astronomical chart, one day it would say, "Not a good day for making plans. You'll been engulfed by a red giant."
Astrologi for eksempel: som mange rasjonalister, er jeg født i "Fiskene". (Latter) Men tilbake til astrologien -- vi fjerner den banale ideen at ditt liv kan være forutsett; at du kanskje idag vil møte en heldig mann som har på seg hatt. Det er fjernet. Men hvis vi vil se opp i skyene å se framtiden, så kan vi fremdeles det. Vi kan se galasker som tar form, galakser som koliderer med hverandre, og nye solsystemer. Det er en vidunderlig ting. Hvis solen en dag kunne -- og faktisk jorden også -- hvis jorden kunne lese sin egen astrologi, det astrologiske kart, en dag ville den si, "I dag er ikke en god dag for å legge planer. du vil bli sugd opp av en rød kjempe."
And that to me as well, that if you think I'm worried about losing worlds, well Many Worlds theory -- one of the most beautiful, fascinating, sometimes terrifying ideas from the quantum interpretation -- is a wonderful thing. That every person here, every decision that you've made today, every decision you've made in your life, you've not really made that decision, but in fact, every single permutation of those decisions is made, each one going off into a new universe. That is a wonderful idea. If you ever think that your life is rubbish, always remember there's another you that's made much worse decisions than that. (Laughter) If you ever think, "Ah, I want to end it all," don't end it all. Remember that in the majority of universes, you don't even exist in the first place. This to me, in its own strange way, is very, very comforting.
Og det til meg også, hvis du tenker at jeg er redd for å miste verdnene, altså "Mange Verdner" teorier -- en av de fineste, mest fasinerende, noen ganger skremmende ideene fra kvante fortolkningen -- er en vidunderlig ting. At hver eneste person her, hver eneste avgjørelse du har gjort idag, alle avgjørelser du kommer til å gjøre i ditt liv, at du faktisk ikke har tatt noen avgjørlser, men faktisk, at hver eneste fortolkning av disse avgjørelsene, er bestemt, at hver eneste går inn i et nytt univers. Det er en fantastisk ide. Hvis du noensinne tenker at ditt liv er dårlig, så husk alltid at det er en annen deg, som har gjort mye verre avgjørelser enn det. (Latter) Hvis du noensinne tenker, "Huff, jeg vil bare få slutt på alt" ikke stopp det hele. Husk at i mesteparten av universene, eksisterer du ikke engang. Det er for meg, på en merkelig måte, veldig, veldig betryggende.
Now reincarnation, that's another thing gone -- the afterlife. But it's not gone. Science actually says we will live forever. Well, there is one proviso. We won't actually live forever. You won't live forever. Your consciousness, the you-ness of you, the me-ness of me -- that gets this one go. But every single thing that makes us, every atom in us, has already created a myriad of different things and will go on to create a myriad of new things. We have been mountains and apples and pulsars and other people's knees. Who knows, maybe one of your atoms was once Napoleon's knee. That is a good thing. Unlike the occupants of the universe, the universe itself is not wasteful. We are all totally recyclable. And when we die, we don't even have to be placed in different refuse sacs. This is a wonderful thing.
Over til gjenfødsel, det er en annen ting som er vekk --- etterlivet. Men det er ikke vekk. Vitenskapen sier faktisk at vi vil leve for evig. Vel det er en hake. Vi kommer faktisk ikke til å leve evig. Du vil ikke leve evig. Din bevisthet, "din-heten" av deg, og "meg-heten" av meg -- det forsvinner. Men hver eneste ting som lager oss, hvert atom inni oss, har allerede laget utallige forskjellige ting og vil forsette med å lage utallige nye ting. Vi har vært fjell, og epler, og nøytronstjerner og andre menneskers knær. Hvem vet, kanskje en av dine atomer engang var Napoleons kne. Det er en god ting. Til forskjell fra beboerne i universe, er universe i seg selv ikke så forurensende. Vi er alle sammen fullstendig resirkulerbare. Og når vi dør, trenger vi ikke engang å bli plassert i forskjellige søppelsekker. Det er en vidunderlig ting.
Understanding, to me, does not remove the wonder and the joy. For instance, my wife could turn to me and she may say, "Why do you love me?" And I can with all honesty look her in the eye and say, "Because our pheromones matched our olfactory receptors." (Laughter) Though I'll probably also say something about her hair and personality as well. And that is a wonderful thing there. Love does not die because of that thing.
Forståelse, for meg, fjerner ikke underet og gleden. For eksempel, min kone kunne snudd seg til meg og sagt, "Hvorfor elsker du meg?" Og jeg kan med 100 % ærlighet se henne i øynene og si, "Fordi våre fermoner passer til vår luktesans." (Latter) Men jeg vil nok også si noe om hennes hår og personlighet også. Og det er en vidunderlig ting der. Kjærlighet dør ikke på grunn av det.
Pain doesn't go away either. This is a terrible thing, even though I understand pain. If someone punches me -- and because of my personality, this is recently a regular occurrence -- I understand where the pain comes from. It is basically momentum to energy where the four-vector is constant -- that's what it is. But at no point can I react and go, "Ha! Is that the best momentum-to-energy fourth vector constant you've got?" No, I just spit out a tooth.
Smerte forsvinner heller ikke. Det er en forferdelig ting, selv om jeg forstår smerte. Hvis noen slår meg -- og på grunn av min personlighet, er dette for tiden en normal hendelse -- Jeg forstår hvor smerten kommer fra. Det er egentlig moment til energi hvor den fjerde vektor er konstant -- det er hva det er. Men på ingen tidspunkt kan jeg reagere og si, "Ha! Er det det beste moment-til-energi fjerdevektor-konstant du har?" Nei, jeg spytter bare ut en tann.
(Laughter)
(Latter)
And that is all of these different things -- the love for my child. I have a son. His name is Archie. I'm very lucky, because he's better than all the other children. Now I know you don't think that. You may well have your own children and think, "Oh no, my child's best." That's the wonderful thing about evolution -- the predilection to believe that our child is best. Now in many ways, that's just a survival thing. The fact we see here is the vehicle for our genes, and therefore we love it. But we don't notice that bit; we just unconditionally love. That is a wonderful thing. Though I should say that my son is best and is better than your children. I've done some tests.
Og det er alle disse forskjellige tingene -- kjærligheten for mitt barn. Jeg har en sønn. Han heter Archie. Jeg er veldig heldig, fordi han er bedre en alle andre barn. Jeg vet dere ikke tror på det. Du har kanskje dine egne barn og tenker, "Å nei, mitt barn er best." Det er det som er så fint med evolusjonen -- forkjærligheten til å tro at vårt barn er best. På mange måter, er det kun en overlevelsesting. Faktum er at vi ser bæreren av våre gener, og derfor elsker vi det. Men vi legger ikke merke til den biten; vi har bare den betingelsesløse kjærligheten. Det er en vidunderlig ting. Men jeg må nesten si at min sønn er best og bedre enn deres barn. Jeg har gjort noen tester.
And all of these things to me give such joy and excitement and wonder. Even quantum mechanics can give you an excuse for bad housework, for instance. Perhaps you've been at home for a week on your own. You house is in a terrible state. Your partner is about to return. You think, what should I do? Do nothing. All you have to do is, when she walks in, using a quantum interpretation, say, "I'm so sorry. I stopped observing the house for a moment, and when I started observing again, everything had happened." (Laughter) That's the strong anthropic principle of vacuuming.
Og alle disse tingene gir meg en sånn glede, spenning og undring. Til og med kvantemekanikken kan gi deg en unnskyldning for dårlig husarbeid for eksempel. Kanskje du har vært hjemme en uke for deg selv. Huset ditt er i en forferdelig stand. Din partner er på vei hjem. Og du tenker, hva skal jeg gjøre? Ikke gjør noe. Det eneste du trenger å gjøre, er, når hun kommer inn, bruk en kvantetolkning, si, "Jeg er lei for det. jeg stoppet å observere huset et øyeblikk, og da jeg startet å observere igjen, hadde alt dette skjedd." (Latter) Det er det sterke antropoiske prinsippet av støvsuging.
For me, it's a very, very important thing. Even on my journey up here -- the joy that I have on my journey up here every single time. If you actually think, you remove the myth and there is still something wonderful. I'm sitting on a train. Every time I breathe in, I'm breathing in a million-billion-billion atoms of oxygen. I'm sitting on a chair. Even though I know the chair is made of atoms and therefore actually in many ways empty space, I find it comfortable. I look out the window, and I realize that every single time we stop and I look out that window, framed in that window, wherever we are, I am observing more life than there is in the rest of the known universe beyond the planet Earth. If you go to the safari parks on Saturn or Jupiter, you will be disappointed. And I realize I'm observing this with the brain, the human brain, the most complex thing in the known universe. That, to me, is an incredible thing. And do you know what, that might be enough.
For meg er det en veldig veldig viktig ting. Til og med på min reise hit -- den gleden jeg har på min reise opp her hver eneste gang. Hvis du tenker på det, så fjerner du myten også er det fremdeles vidunderlig. Jeg sitter på et tog. Hver gang jeg puster, puster jeg inn en million-billion-billion atomer av oksygen. Jeg sitter i en stol. Selv om jeg vet at stolen er laget av atomer, og derfor egentlig på mange måter er tomt rom, jeg syns det er komfortabelt. Jeg ser ut vinduet, og jeg innser at hver eneste gang vi stopper, og jeg ser ut det vinduet, innrammet av vinduet, uansett hvor vi er, observerer jeg mer liv enn det er i resten av det kjente univers utover planeten Jorden. Og hvis du går til en safaripark på Saturn eller Jupiter, vil du bli skuffet. Og jeg innser at jeg observerer dette med hjernen, den menneskelige hjernen, det mest kompliserte tingen vi kjenner i universet. Det, for meg, er en utrolig ting. Og vet du hva, det er kanskje nok.
Steven Weinberg, the Nobel laureate, once said, "The more the universe seems comprehensible, the more it seems pointless." Now for some people, that seems to lead to an idea of nihilism. But for me, it doesn't. That is a wonderful thing. I'm glad the universe is pointless. It means if I get to the end of my life, the universe can't turn to me and go, "What have you been doing, you idiot? That's not the point." I can make my own purpose. You can make your own purpose. We have the individual power to go, "This is what I want to do." And in a pointless universe, that, to me, is a wonderful thing. I have chosen to make silly jokes about quantum mechanics and the Copenhagen interpretation. You, I imagine, can do much better things with your time.
Steven Weinberg, Nobelpris-vinner, sa en gang, "Jo mer universet virker håndgripelig, jo mer virker det meningsløst." For noen mennesker, kan det virke som om det leder til nihilisme. Men for meg gjør det ikke det. Det er en utrolig ting. Jeg er glad universet er meningsløst. Det betyr at hvis jeg kommer til enden av mitt liv, kan ikke universet snu seg til meg og si, "Hva er det du har gjort, din idiot? Det er ikke poenget." Jeg kan lage min egen skjebne. Du kan lage din egen skjebne. Vi har en individuell kraft til å si, "Dette er det jeg vil gjøre." Og i et meningsløst univers, er det for meg en vidunderlig ting. Jeg har valgt å bruke dumme vitser om kvantemekanikk og om København-tolkningen. Jeg forestiller meg at du kan gjøre noe mye mer nyttig med din tid.
Thank you very much. Goodbye.
Tusen takk. Ha det bra.
(Applause)
(Applaus)