This is a recent comic strip from the Los Angeles Times. The punch line? "On the other hand, I don't have to get up at four every single morning to milk my Labrador." This is a recent cover of New York Magazine. Best hospitals where doctors say they would go for cancer treatment, births, strokes, heart disease, hip replacements, 4 a.m. emergencies. And this is a song medley I put together --
Dette er en relativt ny tegneserie fra Los Angeles Times. Vitsen? “På den andre siden av saken så behøver jeg ikke stå opp kl. 4 hver morgen til å melke labradoren min.” Dette er en relativt ny perm på "New York Magazine". Beste sykehus der leger sier de ville dra for kreftbehandling, fødsel, hjerneslag, hjertesykdom, hofteoperasjon, nødstilfeller kl. 4 på morgenen. Og dette her er en sangmedley som jeg har slått sammen:
(Music)
”Det er kl. 4 på morgenen i slutten av desember…” ”Vel, det er kl. 4 på morgenen hvis du hører på fuglene…” ”Kl. 4 på morgenen. Så sliten jeg gjesper…”
Did you ever notice that four in the morning has become some sort of meme or shorthand? It means something like you are awake at the worst possible hour.
Oppdaget du det noen gang at kl. 4 på morgenen har blitt noen slags klisjé eller stenografi? Det betyr man er våknet i den verste mulig tid
(Laughter)
eller noe slik.
A time for inconveniences, mishaps, yearnings. A time for plotting to whack the chief of police, like in this classic scene from "The Godfather." Coppola's script describes these guys as, "exhausted in shirt sleeves. It is four in the morning."
En tid for ulemper, uhell, lengsel. En tid å planlegge til å banke politisjefen som i den klassisk klippen fra "Gudfaren". Coppolas manus beskriver disse fyrene slik: ”sliten i skjorteermer. Det er kl. 4 på morgenen.”
(Laughter)
(Latter)
A time for even grimmer stuff than that, like autopsies and embalmings in Isabel Allende's "The House of the Spirits." After the breathtaking green-haired Rosa is murdered, the doctors preserve her with unguents and morticians' paste. They worked until four o'clock in the morning.
En tid for ting som er enda uhyggeligere enn det, som obduksjoner og balsameringer i Isabel Allendes "Åndenes Hus". Etter at forbløffende grønnhårede Rosa blir myrdet så preserverer legene henne med salver og konserveringsmidler De jobbet til kl. 4 på morgenen.
A time for even grimmer stuff than that, like in last April's New Yorker magazine. This short fiction piece by Martin Amis starts out, "On September 11, 2001, he opened his eyes at 4 a.m. in Portland, Maine, and Mohamed Atta's last day began." For a time that I find to be the most placid and uneventful hour of the day, four in the morning sure gets an awful lot of bad press --
En tid for ting som er enda uhyggeligere, som i New Yorker bladet forrige April. Denne novellen av Martin Amis begynner med, ”På 11. september, 2001, han åpnet øynene sine kl. 4 på morgenen i Portland, Maine og så begynte den siste dagen av livet til Mohamed Atta.” For en klokke som jeg synes er den roligste og kjedligste tid på dagen så får kl. 4 en ganske dårlig rykte
(Laughter)
(Latter)
across a lot of different media from a lot of big names. And it made me suspicious. I figured, surely some of the most creative artistic minds in the world, really, aren't all defaulting back to this one easy trope like they invented it, right? Could it be there is something more going on here? Something deliberate, something secret, and who got the four in the morning bad rap ball rolling anyway? I say this guy -- Alberto Giacometti, shown here with some of his sculptures on the Swiss 100 franc note. He did it with this famous piece from the New York Museum of Modern Art. Its title -- "The Palace at Four in the Morning --
fra mange slags uttrykksmiddel og fra mange velkjente navn. Og det gjorde meg mistenksom. Det er sikkert ikke sånn at de mest kreative og mest kunstneriske hjernene i verden holder på med å komme tilbake til denne ene talemåten som om de oppfant den, ikke sant? Kan det være at det er noe større som pågår her? Noe som er bevisst, noe hemmelig… Og hvem var det forresten som begynte det hele? Jo. Jeg mener at det var denne mannen, Alberto Giacometti, som vises her med noen av skulpturene hans på den sveitsisk 100 franc lappen. Han gjorde det med dette kjente verket fra Samtidskunstmuseet i New York. Det heter "Palasset kl. 4 på morgenen".
(Laughter)
(Latter)
1932. Not just the earliest cryptic reference to four in the morning I can find. I believe that this so-called first surrealist sculpture may provide an incredible key to virtually every artistic depiction of four in the morning to follow it. I call this The Giacometti Code, a TED exclusive. No, feel free to follow along on your Blackberries or your iPhones if you've got them.
1932. Og det er ikke bare den tidligste kryptiske hentydning til kl. 4 på morgenen at jeg kan finne. Jeg mener at denne såkalt først surrealistisk skulpturen kanskje har svaret til nesten alle de kunstneriske skildringene over kl. 4 på morgenen som kom etter. Jeg kaller det Giacomettikoden. Eksklusivt til TED. Neida, følg gjerne med på Blackberry-ene eller iPhone-ene deres om dere vil.
It works a little something like -- this is a recent Google search for four in the morning. Results vary, of course. This is pretty typical. The top 10 results yield you four hits for Faron Young's song, "It's Four in the Morning," three hits for Judi Dench's film, "Four in the Morning," one hit for Wislawa Szymborska's poem, "Four in the Morning." But what, you may ask, do a Polish poet, a British Dame, a country music hall of famer all have in common besides this totally excellent Google ranking?
Det går litt sånn. Her er en relativt nytt Googlesøk for kl. 4 på morgenen. Resultater er selvfølgelig litt variert. Det er ganske typisk. I de første 10 resultatene så er det fire for Faron Youngs sang "Det er kl. 4 på morgenen", tre for Judi Denchs film "Kl. 4 på morgenen" og en for Wislawa Szymborskas dikt "Kl. 4 på morgenen". Men hva, spør du kanskje, har en Polsk poet, en Britisk Dame, og en fra Country'ens Hall of Fame til felles bortsett fra fantastiske Googlevurderinger?
Well, let's start with Faron Young -- who was born incidentally in 1932.
La oss da begynne med Faron Young som tilfeldigvis ble født i 1932.
(Laughter)
(Latter)
In 1996, he shot himself in the head on December ninth -- which incidentally is Judi Dench's birthday.
I 1996 skøt han seg selv i hodet 9. desember som tilfeldigvis er fødselsdagen til Judi Dench.
(Laughter)
(Latter)
But he didn't die on Dench's birthday. He languished until the following afternoon when he finally succumbed to a supposedly self-inflicted gunshot wound at the age of 64 -- which incidentally is how old Alberto Giacometti was when he died.
Men han døde ikke på Denchs fødselsdag. Han holdt ut til den følgende ettermiddagen hvor han endelig bukket under til et angivelig selvpåført skuddsår i en alder av 64 år – som tilfeldigvis er hvor gammel Alberto Giacometti var da han døde.
Where was Wislawa Szymborska during all this? She has the world's most absolutely watertight alibi. On that very day, December 10, 1996 while Mr. Four in the Morning, Faron Young, was giving up the ghost in Nashville, Tennessee, Ms. Four in the Morning -- or one of them anyway -- Wislawa Szymborska was in Stockholm, Sweden, accepting the Nobel Prize for Literature. 100 years to the day after the death of Alfred Nobel himself. Coincidence? No, it's creepy.
Hvor var Wislawa Szymborska mens alt dette her skjedde? Hun har verdens mest vanntett alibi. På akkurat den dagen, 10. desember, 1996 mens Herr Kl. 4 om Morgenen, Faron Young, skulle bite i gresset i Nashville, Tennessee, var Fru Kl. 4 på Morgenen – i hvert fall den ene – Wislawa Szymborska i Stockholm, Sverige for å ta imot Nobelprisen i litteratur. Nøyaktig 100 år etter at Alfred Nobel selv døde. Tilfeldig? Nei, det er nifs.
(Laughter)
(Latter)
Coincidence to me has a much simpler metric. That's like me telling you, "Hey, you know the Nobel Prize was established in 1901, which coincidentally is the same year Alberto Giacometti was born?" No, not everything fits so tidily into the paradigm, but that does not mean there's not something going on at the highest possible levels. In fact there are people in this room who may not want me to show you this clip we're about to see.
Jeg synes tilfeldighet har en mye enklere beregning. Det er at jeg forteller noen, ”Du. Visste du at Nobelprisen ble etablerte i 1901 som tilfeldigvis er samme året som Alberto Giacometti ble født?” Nei, alt passer ikke så ryddig inn i paradigmet men det betyr ikke at det ikke er noe som skjer høyt oppe i makteliten. Det er til og med faktisk folk i dette rommet som kanskje ikke vil at jeg viser dere klippet vi nå skal se på.
(Laughter)
(Latter)
Video: Homer Simpson: We have a tennis court, a swimming pool, a screening room -- You mean if I want pork chops, even in the middle of the night, your guy will fry them up?
”Vi har en tennisbane, et svømmebasseng, en kinosal— Mener du at hvis jeg vil ha svinekoteletter så vil kokken steke dem for meg selv om det er midt på natten?”
Herbert Powell: Sure, that's what he's paid for. Now do you need towels, laundry, maids?
”Ja. Det er jobben hans. Men trenger dere håndklær, klesvask, tjenestepiker?”
HS: Wait, wait, wait, wait, wait, wait -- let me see if I got this straight. It is Christmas Day, 4 a.m. There's a rumble in my stomach.
”Vent, vent, vent, vent, vent—jeg må se om jeg har forstått helt riktig. Det er første juledag kl. 4 på morgenen. Magen min knurrer—”
Marge Simpson: Homer, please.
“Homer, vær så snill…”
Rives: Wait, wait, wait, wait, wait, wait, wait. Let me see if I got this straight, Matt.
Vent, vent, vent, vent, vent. Jeg må se om jeg har forstått helt riktig, Matt.
(Laughter)
(Latter)
When Homer Simpson needs to imagine the most remote possible moment of not just the clock, but the whole freaking calendar, he comes up with 0400 on the birthday of the Baby Jesus. And no, I don't know how it works into the whole puzzling scheme of things, but obviously I know a coded message when I see one.
Da Homer Simpson må finne på det fjernest mulig øyeblikket på ikke bare klokken men i hele året så tenker han på kl. 4 om morgenen på fødselsdagen til Jesus. Jeg må si at jeg vet ikke hvordan det passer inn i hele den forvirrende saken men det er helt klart at jeg kjenner igjen en kode når jeg ser en.
(Laughter)
(Latter)
I said, I know a coded message when I see one. And folks, you can buy a copy of Bill Clinton's "My Life" from the bookstore here at TED. Parse it cover to cover for whatever hidden references you want. Or you can go to the Random House website where there is this excerpt. And how far down into it you figure we'll have to scroll to get to the golden ticket? Would you believe about a dozen paragraphs? This is page 474 on your paperbacks if you're following along: "Though it was getting better, I still wasn't satisfied with the inaugural address. My speechwriters must have been tearing their hair out because as we worked between one and four in the morning on Inauguration Day, I was still changing it."
Jeg sa at jeg kjenner igjen en kode når jeg ser en. Og folkens, dere kan kjøpe en kopi av Bill Clintons "Mitt Liv" fra bokhandel her på TED. Analysere den fra perm til perm for alle mulige skjulte hentydninger. Ellers kan man søke på "Random House" nettsiden der dette utdraget ligger. Og hvor langt tror dere vi må bla før vi kommer til prisen? Vil dere tro at det er omtrent et dusin avsnitter? Dette er side 474 på paperbackene deres hvis dere følger med: ”Det ble bedre og bedre men jeg var fortsatt ikke fornøyd med åpningstalen. Taleskriverne mine må ha revet seg i håret for selv om vi jobbet mellom kl. 1 og 4 om morgenen på Innsettelsesdagen, så fortsatte jeg å endre på den.
Sure you were, because you've prepared your entire life for this historic quadrennial event that just sort of sneaks up on you. And then --
Åh, ja, selvfølgelig. Fordi du har forberedt deg for dette historisk fireårlig øyeblikket som bare sniker seg innpå deg hele livet ditt. Og
(Laughter)
(Latter)
three paragraphs later we get this little beauty: "We went back to Blair House to look at the speech for the last time. It had gotten a lot better since 4 a.m." Well, how could it have? By his own writing, this man was either asleep, at a prayer meeting with Al and Tipper or learning how to launch a nuclear missile out of a suitcase. What happens to American presidents at 0400 on inauguration day? What happened to William Jefferson Clinton? We might not ever know. And I noticed, he's not exactly around here today to face any tough questions.
etter tre avsnitter til så står det: ”Vi dro tilbake til Blair House for å se på talen for siste gang. Det hadde blitt mye bedre siden kl. 4.” Hvordan da? Som han selv sier, denne mannen var enten sovende, i bønnemøte med Al og Tipper eller lærte hvordan man skyter ut en atomrakett fra en koffert. Hva skjer med amerikanske presidenter kl. 0400 på tiltredelsesdagen? Hva er det som skjedde med William Jefferson Clinton? Det får vi kanskje aldri vite. Og jeg har oppdaget at han ikke er her i dag for å svare på noen vanskelige spørsmål.
(Laughter)
(Latter)
It could get awkward, right? I mean after all, this whole business happened on his watch. But if he were here --
Det kunne blitt litt flaut, ikke sant? Tross alt skjedde hele greia på hans vakt. Men hvis han var her
(Laughter)
(Latter)
he might remind us, as he does in the wrap-up to his fine autobiography, that on this day Bill Clinton began a journey -- a journey that saw him go on to become the first Democrat president elected to two consecutive terms in decades. In generations. The first since this man, Franklin Delano Roosevelt, who began his own unprecedented journey way back at his own first election, way back in a simpler time, way back in 1932 -- (Laughter)
så kunne han kanskje minnet oss på, som han gjør i avslutningen av den fine selvbiografien sin, at på denne dagen så begynte han en reise – en reise som tok ham til å bli den først Demokratiske presidenten valgt til to embetstider etter hverandre på noen tiår. På noen generasjoner, faktisk. Den første siden denne mannen, Franklin Delano Roosevelt, som begynte sin egen reise uten presedens helt tilbake til hans første valg, helt tilbake til en enklere tid, helt tilbake til 1932, (Latter)
the year Alberto Giacometti
året Alberto Giacometti
(Laughter)
(Latter)
made "The Palace at Four in the Morning." The year, let's remember, that this voice, now departed, first came a-cryin' into this big old crazy world of ours.
laget "Palasset kl. 4 om morgenen". Året, husk, at denne stemmen som nå er borte først kom inn til den store verdenen vår.
(Music)
Det er en ganske bra vals, altså. Og det er mye å tenke på. Takk for meg.
(Applause)
(Applaus)