So, last month, the Encyclopaedia Britannica announced that it is going out of print after 244 years, which made me nostalgic, because I remember playing a game with the colossal encyclopedia set in my hometown library back when I was a kid, maybe 12 years old. And I wondered if I could update that game, not just for modern methods, but for the modern me.
For en måned siden kunngjorde Encyclopaedia Britannica at de ikke lenger går på trykk etter 244 år. Jeg ble litt nostalgisk av det, Jeg spilte et spill med det enorme leksikonet på biblioteket i min hjemby da jeg var en gutt på omtrent 12 år. Og jeg lurte på om jeg kunne oppdatere dette spillet, ikke bare for moderne metoder, men for moderne meg.
So I tried. I went to an online encyclopedia, Wikipedia, and I entered the term "Earth." You can start anywhere, this time I chose Earth. And the first rule of the game is pretty simple. You just have to read the article until you find something you don't know, and preferably something your dad doesn't even know.
Så jeg prøvde. På et nettleksikon, Wikipedia, ga jeg inn ordet "Jorden". Du kan starte hvor som helst. Jeg valgte "Jorden". Spillets første regel er nokså enkel. Du må bare lese artikkelen frem til du finner noe du ikke vet, og helst noe ikke faren din vet heller.
And in this case, I quickly found this: The furthest point from the center of the Earth is not the tip of Mount Everest, like I might have thought, it's the tip of this mountain: Mount Chimborazo in Ecuador. The Earth spins, of course, as it travels around the sun, so the Earth bulges a little bit around the middle, like some Earthlings. And even though Mount Chimborazo isn't the tallest mountain in the Andes, it's one degree away from the equator, it's riding that bulge, and so the summit of Chimborazo is the farthest point on Earth from the center of the Earth.
Og i dette tilfelle fant jeg veldig fort frem til dette: Det fjerneste punktet fra jordens midtpunkt er ikke toppen av Mount Everest, slik som jeg trodde, det er toppen av dette fjellet: Mount Chimborazo i Ecuador. Jorden snurrer, selvfølgelig, mens den reiser rundt sola, slik at jorden buler litt rundt midten, slik noen jordboere gjør. Og selv om Mount Chimborazo ikke er det høyeste fjellet i Andes, er det bare én grad unna ekvator, det rir på denne bulen, slik at toppen av Chimborazo er det punktet på Jorden som er lengst unna Jordas midtpunkt.
And it is really fun to say. So I immediately decided, this is going to be the name of the game, or my new exclamation. You can use it at TED. Chimborazo, right? It's like "eureka" and "bingo" had a baby. I didn't know that; that's pretty cool. Chimborazo!
Og det er en morsom ting å si. Så jeg bestemte at dette ville bli spillets navn, eller mitt nye utrop. Det kan brukes hos TED. Chimborazo, ikke sant? Som om "eureka" og "bingo" hadde fått barn. Det visste jeg ikke; det er ganske kult. Chimborazo!
So the next rule of the game is also pretty simple. You just have to find another term and look that up. Now in the old days, that meant getting out a volume and browsing through it alphabetically, maybe getting sidetracked, that was fun.
Den neste spilleregelen er også ganske enkel. Du må bare finne et annet begrep og slå det opp. I gamle dager måtte man ta ut et bind og bla gjennom det alfabetisk, kanskje bli avsporet, det var gøy.
Nowadays there are hundreds of links to choose from. I can go literally anywhere in the world, I think since I was already in Ecuador, I just decided to click on the word "tropical." That took me to this wet and warm band of the tropics that encircles the Earth.
Nå finnes det hundrevis av lenker å velge mellom. Jeg kan gå hvor som helst i verden. Ettersom jeg allerede var i Ecuador bestemte jeg meg for å klikke på ordet "tropisk". Dette førte meg til dette våte og varme tropebåndet som omringer Jorda.
Now that's the Tropic of Cancer in the north and the Tropic of Capricorn in the south, that much I knew, but I was surprised to learn this little fact: Those are not cartographers' lines, like latitude or the borders between nations, they are astronomical phenomena caused by the Earth's tilt, and they change. They move; they go up, they go down. In fact, for years, the Tropic of Cancer and the Tropic of Capricorn have been steadily drifting towards the equator at the rate of about 15 meters per year, and nobody told me that. I didn't know it. Chimborazo!
Det er Krepsens vendekrets i nord og Stenbukkens vendekrets i sør, det visste jeg, men jeg var forbauset over å lære dette lille faktum: Dette er ikke kartografiske linjer, ikke breddegrader eller grenser mellom land, det er astronomiske fenomener forårsaket av Jordas tilt, og de forandrer. De beveger seg, de går opp, de går ned. I årevis har Krepsens vendekrets og Steinbukkens vendekrets holdt på å jevnt drive mot ekvator i en hastighet av 15 meter i året, og ingen hadde sagt fra. Det visste jeg ikke. Chimborazo!
So to keep the game going, I just have to find another term and look that one up. Since I'm already in the tropics, I chose "Tropical rainforest." Famous for its diversity, human diversity. There are still dozens and dozens of uncontacted tribes living on this planet. They're all over the globe, but virtually all of them live in tropical rainforests. This is the only place you can go nowadays and not get "friended."
For å holde spillet gående må jeg bare finne et nytt begrep og slå det opp. Ettersom jeg allerede er i tropene, valgte jeg "tropisk regnskog". Kjent for sitt mangfold, menneskelig mangfold. Det finnes fremdeles mange titalls stammer på Jorden som vi ikke har kontakt med. De er overalt på jordkloden, men nesten alle lever i tropiske regnskoger. Dette er det eneste stedet du kan gå for tiden uten at noen blir din FB-venn.
The link that I clicked on here was exotic in the beginning and then absolutely mysterious at the very end. It mentioned leopards and ring-tailed coatis and poison dart frogs and boa constrictors and then coleoptera, which turn out to be beetles.
Lenken jeg klikket på var eksotisk i starten, så ble den totalt mystisk. Her nevnes leopard, ringhalet nesebjørn, pilgiftfrosker og kongeboa, og så coleoptera som viser seg å være biller.
Now I clicked on this on purpose, but if I'd somehow gotten here by mistake, it does remind me, for the band, see "The Beatles," for the car see "Volkswagon Beetle," but I am here for beetle beetles. This is the most successful order on the planet by far. Something between 20 and 25 percent of all life forms on the planet, including plants, are beetles. That means the next time you are in the grocery store, take a look at the four people ahead of you in line. Statistically, one of you is a beetle.
Jeg klikket på dette med hensikt, men hadde jeg havnet der ved en feil - forresten: for bandet, se under "The Beatles", for bilen se "Volkswagen Beetle", men jeg er her for "beetle beetles", ordentlige biller. Dette er den mest fremgangsrike ordenen på planeten vår så langt. Et sted mellom 20 og 25 prosent av alle livsformer på planeten vår, inkludert planter, er biller. Neste gang du er i dagligvarebutikken bør du se på de fire mennesker som står foran deg i køen. Statistisk sett er én av dere en bille.
And if it is you, you are astonishingly well adapted. There are scavenger beetles that pick the skin and flesh off of bones in museums. There are predator beetles, that attack other insects and still look pretty cute to us. There are beetles that roll little balls of dung great distances across the desert floor to feed to their hatchlings. This reminded the ancient Egyptians of their god Khepri, who renews the ball of the sun every morning, which is how that dung-rolling scarab became that sacred scarab on the breastplate of the Pharaoh Tutankhamun.
Og hvis det er deg, så er du forbausende godt tilpasset. Det finnes plyndrebiller, som plukker kjøttet fra beina på museer. Det finnes rovbiller som angriper andre insekter og som vi synes ser nokså søte ut. Det finnes biller som ruller små møkkballer over lange avstander gjennom ørkenen som fôr til sine små. Dette minnet oldtidens egyptere om deres gud Khepri, som fornyer solas ball hver morgen. Det er slik den møkkerullende skarabideren ble til den hellige skarabideren på brystplata til farao Tutankhamon.
Beetles, I was reminded, have the most romantic flirtation in the animal kingdom. Fireflies are not flies, fireflies are beetles. Fireflies are coleoptera, and coleoptera communicate in other ways as well.
Biller har den mest romantiske flørten i dyreriket. Ildfluer er ikke fluer, ildfluer er biller. Ildfluer er coleoptera, og de kommuniserer på andre måter også.
Like my next link: The chemical language of pheromones. Now the pheromone page took me to a video of a sea urchin having sex. Yeah.
Som min neste lenke: feromonenes kjemiske språk. Siden om feromonene førte meg til en video av en kråkebolle som hadde sex. Jepp.
(Laughter)
(Latter)
And the link to aphrodisiac. Now that's something that increases sexual desire, possibly chocolate. There is a compound in chocolate called phenethylamine that might be an aphrodisiac. But as the article mentions, because of enzyme breakdown, it's unlikely that phenethylamine will reach your brain if taken orally. So those of you who only eat your chocolate, you might have to experiment.
Og lenken til afrodisiakum. Det er noe som øker seksualdriften, muligens sjokolade. Det finnes en komponent i sjokolade som heter fenetylamin som kan være et afrodisiakum. Men som artikkelen sier: På grunn av nedbrytning av enzymer er det usannsynlig at fenetylamin vil nå hjernen din hvis du svelger det. Så de som bare spiser sjokoladen: må kanskje begynne å eksperimentere.
The link I clicked on here, "sympathetic magic," mostly because I understand what both of those words mean. But not when they're together like that. I do like sympathy. I do like magic. So when I click on "sympathetic magic," I get sympathetic magic and voodoo dolls.
Lenken jeg klikket på her, "sympatisk magi", mest fordi jeg forstod meningen av begge ordene. Men ikke hva de betyr sammen. Jeg liker sympati. Jeg liker magi. Klikker jeg på¨"sympatisk magi" får jeg sympatisk magi og voodoo-dukker.
This is the boy in me getting lucky again. Sympathetic magic is imitation. If you imitate something, maybe you can have an effect on it. That's the idea behind voodoo dolls, and possibly also cave paintings.
Her har gutten i meg flaks igjen. Sympatisk magi er imitasjon. Imiterer du noe, har du kanskje innflytelse på det. Det er ideen bak voodoo-dukker, og muligens også hulemalerier.
The link to cave paintings takes me to some of the oldest art known to humankind. I would love to see Google maps inside some of these caves. We've got tens-of-thousands-years-old artwork. Common themes around the globe include large wild animals and tracings of human hands, usually the left hand.
Lenken til hulemalerier fører meg til den eldste kunsten kjent til mennesker. Jeg hadde gjerne sett Google maps i noen av disse hulene. Vi har ti-tusener år gammel kunst. Vanlige temaer over hele kloden er store ville dyr og omrisser av menneskehender, vanligvis venstre hånd.
We have been a dominantly right-handed tribe for millenia, so even though I don't know why a paleolithic person would trace his hand or blow pigment on it from a tube, I can easily picture how he did it. And I really don't think it's that different form our own little dominant hand avatar right there that I'm going to use now to click on the term for "hand," go to the page for "hand," where I found the most fun and possibly embarrassing bit of trivia I've found in a long time. It's simply this: The back of the hand is formally called the opisthenar.
I tusenvis av år har vi vært mest høyrehendte, så selv om jeg ikke har peiling hvorfor en paleolitisk person skulle tegne hånda si eller blåse pigment på det fra et rør, kan jeg godt forestille meg, hvordan han gjorde det. Og jeg tror ikke at det er så veldig forskjellig fra vår egen lille hånd-avatar akkurat der som jeg vil bruke nå for å klikke på begrepet "hånd", gå til siden "hånd", der jeg fant den morsomste, og muligens den pinligste, informasjonsbiten på lenge. Helt enkelt dette: Baksiden av hånda kalles formelt "opisthenar".
Now that's embarrassing, because up until now, every time I've said, "I know it like the back of my hand," I've really been saying, "I'm totally familiar with that, I just don't know it's freaking name, right?" And the link I clicked on here, well, lemurs, monkeys and chimpanzees have the little opisthenar.
Det er pinlig ettersom, frem til nå, hver gang jeg har sagt "jeg kjenner det som baksida av hånda mi" har jeg egentlig sagt: "Jeg kjenner dette veldig godt, jeg bare vet ikke hva det egentlig heter, ikke sant?" Og lenken jeg klikket på her, nåvel, lemurer, apekatter og sjimpanser har en liten opisthenar.
I click on chimpanzee, and I get our closest genetic relative. Pan troglodytes, the name we give him, means "cave dweller." He doesn't. He lives in rainforests and savannas. It's just that we're always thinking of this guy as lagging behind us, evolutionarily or somehow uncannily creeping up on us, and in some cases, he gets places before us.
Jeg klikker på sjimpanse, og jeg får opp vår nærmeste genetiske slektning. Pantroglodytes, som vi kaller ham, betyr "huleboer". Men han er ikke det. Han bor i regnskoger og på savanner. Det er bare at vi alltid tenker på han som en som henger etter oss, evolusjonsmessig eller på en annen måte kryper opp på oss, og i noen tilfeller er han på stedet før oss.
Like my next link, the almost irresistible link, Ham the Astrochimp. I click on him, and I really thought he was going to bring me full circle twice, in fact. He's born in Cameroon, which is smack in the middle of my tropics map, and more specifically his skeleton wound up in the Smithsonian museum getting picked clean by beetles.
Som min neste lenke, den nærmest uimotståelige lenken, Astrosjimpansen Ham. Jeg klikker på ham, og jeg trodde at sirkelen ville lukke seg to ganger. Han er født i Kamerun, klask i midten av mitt trope-kart, og hans skjelett endte opp i Smithsonian museum og ble plukket ren av biller.
In between those two landmarks in Ham's life, he flew into space. He experienced weightlessness and re-entry months before the first human being to do it, Soviet cosmonaut Yuri Gagarin.
Mellom disse to landemerker i Hams liv fløy han i verdensrommet. Han opplevde vektløshet og tilbakevending flere måneder før det første mennesket gjorde det, den sovjetiske kosmonauten Yuri Gagarin.
When I click on Yuri Gagarin's page, I get this guy who was surprisingly short in stature, huge in heroism. Top estimates, Soviet estimates, put this guy at 1.65 meters, that is less than five and a half feet tall max, possibly because he was malnourished as a child.
Når jeg klikker på sida til Yuri Gagarin, får jeg opp denne karen som var forbausende kortvokst, men en gigantisk helt. Høyeste estimater, sovjetiske estimater, beregnet karen til å være 1,65 meter, det er lavere enn maksimalt 5,5 fot, muligens ettersom han ble feilernært som barn.
Germans occupied Russia. A Nazi officer took over the Gagarin household, and he and his family built and lived in a mud hut. Years later, the boy from that cramped mud hut would grow up to be the man in that cramped capsule on the tip of a rocket who volunteered to be launched into outer space, the first one of any of us to really physically leave this planet. And he didn't just leave it, he circled it once.
Tyskerne okkuperte Russland. En nazi-offiser tok over husholdningen til Gagarin-familien, og han og hans familie bygget og bodde i en hytte av jord. Mange år senere vokste gutten fra denne trange jordhytta opp til å bli mannen i denne trange kapselen på toppen av en rakett som meldte seg frivillig til å bli skutt ut i verdensrommet, det aller første mennesket til å virkelig fysisk forlate denne planeten. Og ikke bare forlot han den, han sirklet rundt den en gang.
Fifty years later, as a tribute, the International Space Station, which is still up there tonight, synced its orbit with Gagarin's orbit, at the exact same time of day, and filmed it, so you can go online and you can watch over 100 minutes of what must have been an absolutely mesmerizing ride, possibly a lonely one, the first person to ever see such a thing.
Femti år senere, som en hyllest, synkroniserte International Space Station, som fremdeles er der oppe den dag i dag, sin bane med Gagarins bane, på eksakt den samme tiden på døgnet, og filmet det, så du kan gå på Internett og se over 100 minutter av det som må ha vært en fortryllende ferd, muligens en ensom ferd, det første menneske til å noensinne se noe slikt.
And then when you've had your fill of that, you can click on one more link. You can come back to Earth. You return to where you started. You can finish your game. You just need to find one more fact that you didn't know.
Og når du har fått sett nok, kan du klikke på en annen link. Du kan komme tilbake til Jorda. Du kommer tilbake til der du startet. Du kan avslutte spillet. Du må bare finne ett faktum til som du ikke visste.
And for me, I quickly landed on this one: The Earth has a tolerance of about .17 percent from the reference spheroid, which is less than the .22 percent allowed in billiard balls.
Og selv havnet jeg raskt på dette: Jorda har en toleranse av omtrent 0,17 % fra referanse-rotasjonsellipsoiden, hvilket er mindre enn de 0,22 % som er tillatt i biljardkuler.
This is the kind of fact I would have loved as a boy. I found it myself. It's got some math that I can do. I'm pretty sure my dad doesn't know it. What this means is that if you could shrink the Earth to the size of a billiard ball, if you could take planet Earth, with all its mountain tops and caves and rainforests, astronauts and uncontacted tribes and chimpanzees, voodoo dolls, fireflies, chocolate, sea creatures making love in the deep blue sea, you just shrink that to the size of a billiard ball, it would be as smooth as a billiard ball, presumably a billiard ball with a slight bulge around the middle.
Det er den type faktum jeg ville ha elsket som gutt. Jeg fant det selv. Det inneholder noe matte jeg kan regne på. Jeg er ganske sikker på at far ikke vet det. Det betyr at hvis du kunne krympe Jorda til størrelsen av en biljardkule, hvis du kunne ta planeten Jorda, med all dens fjelltopper og huler og regnskoger, astronauter og ukjente stammer og sjimpanser og voodoo-dukker, ildfluer, sjokolade, sjøvesener som elsker i det dype blå havet, du bare krymper dette til størrelsen av en biljardkule, så ville den være like glatt som en biljardkule, sannsynligvis en biljardkule med en liten utbulning rundt midten.
That's pretty cool. I didn't know that. Chimborazo!
Det er ganske kult. Det visste jeg ikke. Chimborazo!
Thank you.
Takk.
(Applause)
(Applaus)