I'm often asked, "What surprised you about the book?" And I say, "That I got to write it." I would have never imagined that. Not in my wildest dreams did I think -- I don't even consider myself to be an author. And I'm often asked, "Why do you think so many people have read this? This thing's selling still about a million copies a month."
Jeg blir ofte spurt, du vet, hva er det som overrasker deg med boka? Og jeg svarer, at jeg fikk skrive den. Jeg hadde aldri forestilt meg det, ikke i mine villeste drømmer trodde jeg … Jeg regner meg ikke en gang som forfatter. Også blir jeg ofte spurt: Hvorfor tror du så mange har lest den? Den selger fremdeles rundt en million eksemplarer i måneden.
And I think it's because spiritual emptiness is a universal disease. I think inside at some point, we put our heads down on the pillow and we go, "There's got to be more to life than this." Get up in the morning, go to work, come home and watch TV, go to bed, get up in the morning, go to work, come home, watch TV, go to bed, go to parties on weekends. A lot of people say, "I'm living." No, you're not living -- that's just existing. Just existing. I really think that there's this inner desire. I do believe what Chris said; I believe that you're not an accident. Your parents may not have planned you, but I believe God did. I think there are accidental parents; there's no doubt about that. I don't think there are accidental kids. And I think you matter.
Og jeg tror det er fordi åndelig tomhet er en allmenn sykdom. Jeg tror at på et tidspunkt, så legger vi hodet på puta og tenker: «Det må være mer i livet enn dette.» Stå opp om morgenen, dra på jobb, komme hjem og se på TV, legge seg, stå opp om morgenen, dra på jobb, komme hjem, se på TV, legge seg, dra på fest i helgene. Mange sier: «Jeg lever.» Nei, du lever ikke – det der er bare å eksistere. Bare å eksistere. Jeg tror faktisk at det finnes et indre ønske. Jeg tror på det Chris sa. Jeg tror at du ikke er en ulykke. Kanskje ikke foreldrene dine planla deg, men jeg tror Gud gjorde det. Jeg tror det finnes utilsiktede foreldre, ingen tvil om det. Jeg tror ikke det finnes utilsiktede barn. Og jeg tror du betyr noe.
I think you matter to God; I think you matter to history; I think you matter to this universe. And I think that the difference between what I call the survival level of living, the success level of living, and the significance level of living is: Do you figure out, "What on Earth am I here for?" I meet a lot of people who are very smart, and say, "But why can't I figure out my problems?" And I meet a lot of people who are very successful, who say, "Why don't I feel more fulfilled? Why do I feel like a fake? Why do I feel like I've got to pretend that I'm more than I really am?" I think that comes down to this issue of meaning, of significance, of purpose. I think it comes down to this issue of: "Why am I here? What am I here for? Where am I going?" These are not religious issues. They're human issues.
Jeg tror du betyr noe for Gud. Jeg tror du betyr noe for historien. Jeg tror du betyr noe for universet. Og jeg tror at forskjellen mellom det jeg kaller overlevelsesnivået av å leve, suksessnivået av å leve og betydningsnivået av å leve, er... om du finner ut hvorfor i all verden du er her? Jeg treffer mange folk som er veldig smarte som sier: «Men hvorfor kan jeg ikke finne ut av problemene mine?» Og jeg treffer mange folk som er veldig vellykkede som sier: «hvorfor føler jeg meg ikke mer komplett? Hvorfor føler jeg meg som en bløff? Hvorfor føler jeg at jeg må late som om jeg er mer enn jeg egentlig er?» Jeg tror det koker ned til disse tingene – til mening, til betydning, til hensikt. Jeg tror det koker ned til dette: Hvorfor er jeg her? Hva skal jeg gjøre her? Hvor skal jeg? Dette er ikke religiøse spørsmål, dette er menneskelige spørsmål.
I wanted to tell Michael before he spoke that I really appreciate what he does, because it makes my life work a whole lot easier. As a pastor, I do see a lot of kooks. And I have learned that there are kooks in every area of life. Religion doesn't have a monopoly on that, but there are plenty of religious kooks. There are secular kooks; there are smart kooks, dumb kooks. There are people -- a lady came up to me the other day, and she had a white piece of paper -- Michael, you'll like this one -- and she said, "What do you see in it?" And I looked at it and I said, "Oh, I don't see anything." And she goes, "Well, I see Jesus," and started crying and left. I'm going, "OK," you know? "Fine."
Jeg ville si til Michael før han talte at jeg virkelig setter pris på det han gjør, for det gjør jobben min så mye enklere. Som pastor ser jeg mange raringer. Og jeg har erfart at det finnes raringer på alle områder i livet. Religion har ikke monopol på det, men det finnes mer enn nok religiøse raringer. Det finnes verdslige raringer, det finnes smarte raringer, dumme raringer. Det finnes folk – en dame kom til meg her en dag, og hun hadde et hvitt stykke papir – Michael, du kommer til å like denne – og hun sa: «Hva ser du i det?» Og jeg så på det og sa: «Å, jeg ser ingenting.» Og så sier hun: «Vel, jeg ser Jesus», og så begynte hun å gråte og gikk sin vei. Og jeg bare, dere vet, OK. Bra.
(Laughter)
Em.
Good for you.
Bra for deg.
When the book became the best-selling book in the world for the last three years, I kind of had my little crisis. And that was: What is the purpose of this? Because it brought in enormous amounts of money. When you write the best-selling book in the world, it's tons and tons of money. And it brought in a lot of attention, neither of which I wanted. When I started Saddleback Church, I was 25 years old. I started it with one other family in 1980. And I decided that I was never going to go on TV, because I didn't want to be a celebrity. I didn't want to be a, quote, "evangelist, televangelist" -- that's not my thing. And all of the sudden, it brought a lot of money and a lot of attention. I don't think -- now, this is a worldview, and I will tell you, everybody's got a worldview.
Da boka ble den boka som solgte mest i verden, hadde jeg på en måte min egen lille krise. Og den gikk ut på: Hva er meningen med dette? For den dro inn enorme mengder penger, Når du skriver den boka som selger mest i verden, så er det tonn på tonn med penger. Og den bringte med seg masse oppmerksomhet. Jeg ville ikke ha noen av delene. Da jeg startet Saddleback Church, var jeg 25 år gammel. Jeg started den sammen med en annen familie i 1980. Og jeg bestemte at jeg skal aldri skulle sende på TV, for jeg ville ikke være kjendis. Jeg ville ikke være, jeg siterer: «evangelist», «televangelist» – det er ikke min greie. Og plutselig, så bringte det med seg masse penger og mye oppmerksomhet. Jeg tror ikke … Dette er et verdensbilde, og jeg sier dere det, alle har et verdensbilde.
Everybody's betting their life on something. You're betting your life on something, you just better know why you're betting what you're betting on. So, everybody's betting their life on something. And when I, you know, made a bet, I happened to believe that Jesus was who he said he was. And I believe in a pluralistic society, everybody's betting on something. And when I started the church, you know, I had no plans to do what it's doing now. And then when I wrote this book, and all of a sudden, it just took off, and I started saying, now, what's the purpose of this? Because as I started to say, I don't think you're given money or fame for your own ego, ever. I just don't believe that. And when you write a book that the first sentence of the book is, "It's not about you," then, when all of a sudden it becomes the best-selling book in history, you've got to figure, well, I guess it's not about me. That's kind of a no-brainer. So, what is it for?
Alle satser livet sitt på noe. Du satser livet ditt på noe … … du burde bare vite hvorfor du satser på det du satser på. Så, alle satser livet sitt på noe, og da jeg – du vet – inngikk veddemålet, så trodde jeg at Jesus var den han sa han var. Men alle har – og jeg tror at i et pluralistisk samfunn – så satser alle på noe. Og da jeg startet kirken, så hadde jeg ingen planer om å gjøre det som den gjør nå. Og da jeg skrev denne boken, og den plutselig bare tok av, da begynte jeg å si, hva er nå meningen med dette? For som jeg begynte med å si, jeg tror aldri man blir gitt penger eller berømmelse for sitt eget egos skyld. Jeg tror bare ikke det. Og når man skriver en bok hvor den første setningen er: «Det handler ikke om deg», når den da plutselig blir den bestselgende boka i historien, da må man bare skjønne at det handler vel ikke om meg. Det sier seg litt selv. Så hva handler det om?
And I began to think about what I call the "stewardship of affluence" and the "stewardship of influence." So I believe, essentially, leadership is stewardship. That if you are a leader in any area -- in business, in politics, in sports, in art, in academics, in any area -- you don't own it. You are a steward of it. For instance, that's why I believe in protecting the environment. This is not my planet. It wasn't mine before I was born, it's not going to be mine after I die, I'm just here for 80 years and then that's it.
Jeg begynte å tenke på det jeg kaller forvaltning av velstand og forvaltning av innflytelse. Jeg tror, i all hovedsak, at ledelse er det samme som forvaltning. At dersom du er en leder på et eller annet felt – innen næringslivet, innen politikken, innen idrett, innen kunst, innen akademia, innen hvilket som helst felt – så eier du det ikke, du forvalter det. For eksempel, så er det derfor jeg tror på å beskytte miljøet. Dette er ikke min planet. Den var ikke min før jeg ble født. Den kommer ikke til å være min etter at jeg dør. Jeg er bare her i åtti år, og det er det.
I was debating the other day on a talk show, and the guy was challenging me and he'd go, "What's a pastor doing on protecting the environment?" And I asked this guy, I said, "Well, do you believe that human beings are responsible to make the world a little bit better place for the next generation? Do you think we have a stewardship here, to take the environment seriously?" And he said, "No." I said, "Oh, you don't?" I said, "Let me make this clear again: Do you believe that as human beings -- I'm not talking about religion -- do you believe that as human beings, it is our responsibility to take care of this planet, and make it just a little bit better for the next generation?" And he said, "No. Not any more than any other species." When he said the word "species," he was revealing his worldview. And he was saying, "I'm no more responsible to take care of this environment than a duck is." Well now, I know a lot of times we act like ducks, but you're not a duck. You're not a duck. And you are responsible -- that's my worldview. And so, you need to understand what your worldview is.
Her om dagen debatterte jeg på et talk show, og en mann utfordret meg og sa: «Hvorfor driver en pastor og beskytter miljøet?» Og jeg spurte ham: «Vel, tror du at mennesker har et ansvar for å gjøre verden til et litt bedre sted for neste generasjon? Tror du at vi er forvaltere her, og at vi må ta miljøet på alvor?» Og han sa: «Nei». Jeg sa: «Å, så det gjør du ikke?». Jeg sa: «Bare for å gjøre det klart. Tror du at vi som mennesker – jeg snakker ikke om religion – tror du at vi som mennesker, har et ansvar for å ta vare på denne planeten, og å gjøre den bare litt bedre for neste generasjon?» Og han sa: «Nei. Ikke noe mer enn andre arter.» Idet han sa ordet «arter», viste han verdensbildet sitt. Og han sa: «Jeg har ikke noe større ansvar for å ta vare på miljøet enn en and har.» Ja, jeg vet at mange ganger så opptrer vi som ender, men du er ikke en and. Du er ikke en and. Og du har et ansvar – det er mitt verdensbilde. Så du trenger å forstå hva din verden er – hva ditt verdensbilde er.
The problem is most people never really think it through. They never really ... codify it or qualify it or quantify it, and say, "This is what I believe in. This is why I believe what I believe." I don't personally have enough faith to be an atheist. But you may, you may. Your worldview, though, does determine everything else in your life, because it determines your decisions; it determines your relationships; it determines your level of confidence. It determines, really, everything in your life. What we believe, obviously -- and you know this -- determines our behavior, and our behavior determines what we become in life.
Problemet er at de fleste faktisk aldri tenker gjennom det. De får aldri... satt ord på det, vist hva det består av eller kvantifisert det, og sagt: «Dette er det jeg tror på. Dette er hvorfor jeg tror det jeg tror.» Personlig har jeg ikke nok tro til å være ateist. Men kanskje du har – kanskje du har. Skjønt verdenbildet ditt styrer alt annet i livet ditt, fordi det styrer dine beslutninger, det styrer dine forhold, det styrer tillitsnivået ditt. Det styrer faktisk alt i livet ditt. Det vi tror – og dette vet du – styrer åpenbart vår oppførsel, og vår oppførsel styrer hva vi blir i livet.
So all of this money started pouring in, and all of this fame started pouring in. And I'm going, what do I do with this? My wife and I first made five decisions on what to do with the money. We said, "First, we're not going to use it on ourselves." I didn't go out and buy a bigger house. I don't own a guesthouse. I still drive the same four year-old Ford that I've driven. We just said, we're not going to use it on us. The second thing was, I stopped taking a salary from the church that I pastor. Third thing is, I added up all that the church had paid me over the last 25 years, and I gave it back. And I gave it back because I didn't want anybody thinking that I do what I do for money -- I don't. In fact, personally, I've never met a priest or a pastor or a minister who does it for money. I know that's the stereotype; I've never met one of them. Believe me, there's a whole lot easier ways to make money.
Så det begynte å strømme inn masse penger, og det begynte å strømme inn berømmelse, og jeg tenkte, hva skal jeg gjøre med alt dette? Først tok kona mi og jeg fem beslutninger om hva vi skulle gjøre med pengene. Vi sa: «Først og fremst skal vi ikke bruke dem på oss selv.» Jeg gikk ikke og kjøpte et større hus. Jeg har ikke noe gjestehus. Jeg kjører fremdeles den samme fire år gamle Forden som før. Vi sa bare, vi skal ikke bruke det på oss. Den andre tingen jeg gjorde, var å slutte å ta ut lønn fra kirken jeg leder. Tredje ting jeg gjorde var å legge sammen alt som kirken hadde betalt meg de siste tjuefem årene, og jeg ga det tilbake. Jeg ga det tilbake fordi jeg ikke ville at noen skulle tro at jeg gjør det jeg gjør for pengene – det gjør jeg ikke. Faktisk har jeg personlig aldri møtt en prest eller pastor eller en menighetsleder som gjør det for pengene. Jeg vet at det er en stereotypi. Men jeg har aldri møtt noen. Tro meg, det finnes mange enklere måter å tjene penger på.
Pastors are like on 24 hours-a-day call, they're like doctors. I left late today -- I'd hoped to be here yesterday -- because my father-in-law is in his last, probably, 48 hours before he dies of cancer. And I'm watching a guy who's lived his life -- he's now in his mid-80s -- and he's dying with peace. You know, the test of your worldview is not how you act in the good times. The test of your worldview is how you act at the funeral. And having been through literally hundreds if not thousands of funerals, it makes a difference. It makes a difference what you believe.
Pastorer er liksom på 24-timers vakt. De er som leger. Jeg dro sent i dag. Jeg håpte på å være her i går, fordi svigerfaren min er inne i sine siste, sannsynligvis, 48 timer før han dør av kreft. Og jeg ser en mann som har levd livet – han er nå i midten av 80-årene – og han dør i fred. Du vet, prøven på verdensbildet ditt er ikke hvordan du opptrer i gode tider. Prøven på verdensbildet ditt er hvordan du opptrer i begravelsen. Jeg har vært med på bokstavelig talt hundrevis, hvis ikke tusenvis, av begravelser, og det gjør en forskjell. Hva du tror gjør en forskjell.
So, we gave it all back, and then we set up three foundations, working on some of the major problems of the world: illiteracy, poverty, pandemic diseases -- particularly HIV/AIDS -- and set up these three foundations, and put the money into that. The last thing we did is we became what I call "reverse tithers." And that is, when my wife and I got married 30 years ago, we started tithing. Now, that's a principle in the Bible that says give 10 percent of what you get back to charity, give it away to help other people. So, we started doing that, and each year we would raise our tithe one percent. So, our first year of marriage we went to 11 percent, second year we went to 12 percent, and the third year we went to 13 percent, and on and on and on. Why did I do that? Because every time I give, it breaks the grip of materialism in my life.
Så vi ga alt tilbake, og så opprettet vi tre stiftelser, som arbeider med noen av de største problemene i verden: analfabetisme, fattigdom, pandemiske sykdommer – spesielt HIV/AIDS – og opprettet disse tre stiftelsene og satte pengene inn i dem. Det siste vi gjorde var at vi ble det jeg kaller «omvendte tiendere». Og det er: Da kona mi og jeg giftet oss for 30 år siden begynte vi å gi tiende. Det er et prinsipp i Bibelen som sier at man skal gi ti prosent av det man får tilbake til veldedighet. Man skal gi det bort for å hjelpe folk. Så vi begynte å gjøre det, og hvert år økte vi tienden med en prosent. Sånn at i det første året vi var gift økte vi til elleve prosent, det andre året økte vi til tolv prosent, og det tredje året økte vi til 13 prosent, og sånn fortsatte vi. Hvorfor gjorde vi det? Fordi hver gang jeg gir, bryter det opp materialismens grep om livet mitt.
Materialism is all about getting -- get, get, get, get all you can, can all you get, sit on the can and spoil the rest. It's all about more, having more. And we think that the good life is actually looking good -- that's most important of all -- looking good, feeling good and having the goods. But that's not the good life. I meet people all the time who have those, and they're not necessarily happy. If money actually made you happy, then the wealthiest people in the world would be the happiest. And that I know, personally, I know, is not true. It's just not true.
Materialisme handler bare om å få – få, få, få, få alt du kan. Hermetiser alt du får, sitt på boksen og kast bort resten. Det handler bare om mer, om å ha mer. Og vi tror at det gode liv faktisk handler om å se bra ut. Det er viktigst av alt – å se bra ut, om å føle seg bra og om å ha ting. Men det er ikke det gode livet. Jeg møter hele tiden folk som har alt det, og de er ikke nødvendigvis lykkelige. Hvis penger faktisk gjorde deg lykkelig, da ville de rikeste folkene i verden vært de lykkeligste. Og det vet jeg personlig at ikke er sant. Det er bare ikke sant.
So, the good life is not about looking good, feeling good or having the goods, it's about being good and doing good. Giving your life away. Significance in life doesn't come from status, because you can always find somebody who's got more than you. It doesn't come from sex. It doesn't come from salary. It comes from serving. It is in giving our lives away that we find meaning, we find significance. That's the way we were wired, I believe, by God. And so we began to give away, and now after 30 years, my wife and I are reverse tithers -- we give away 90 percent and live on 10. That, actually, was the easy part. The hard part is, what do I do with all this attention? Because I started getting all kinds of invitations. I just came off a nearly month-long speaking tour on three different continents, and I won't go into that, but it was an amazing thing. And I'm going, what do I do with this notoriety that the book has brought?
Så det gode livet handler ikke om å se bra ut, føle seg bra eller om å ha ting. Det handler om å være god og å gjøre godt. Å gi bort livet sitt. Betydning i livet kommer ikke fra status, for du kan alltid finne noen som har mer enn deg. Det kommer ikke fra sex. Det kommer ikke fra lønn. Det kommer fra å tjene. Det er ved å gi bort livene våre at vi finner mening, vi finner betydning, Det er sånn vi er skrudd sammen – tror jeg – av Gud. Så vi begynte å gi bort og nå, etter tretti år, er kona mi og jeg omvendte tiendere – vi gir bort nitti prosent og lever på ti. Det var faktisk den enkle delen. Den vanskelige delen var hva jeg skulle gjøre med all oppmerksomheten? For jeg begynte å få alle mulige slags invitasjoner. Jeg kom nettopp tilbake fra en nesten én måned lang foredragsturné på tre ulike kontinenter, og jeg skal ikke snakke om det, men det var en fantastisk ting. Og jeg tenker, hva skal jeg gjøre med dette, denne oppmerksomheten som boken har brakt med seg?
And, being a pastor, I started reading the Bible. There's a chapter in the Bible called Psalm 72, and it's Solomon's prayer for more influence. When you read this prayer, it sounds incredibly selfish, self-centered. He says, "God, I want you to make me famous." That's what he prays. He said, "I want you to make me famous. I want you to spread the fame of my name through every land, I want you to give me power. I want you to make me famous, I want you to give me influence." And it just sounds like the most egotistical request you could make, if you were going to pray. Until you read the whole psalm, the whole chapter. And then he says, "So that the king ..." -- he was the king of Israel at that time, at its apex in power -- "... so that the king may care for the widow and orphan, support the oppressed, defend the defenseless, care for the sick, assist the poor, speak up for the foreigner, those in prison." Basically, he's talking about all the marginalized in society.
Og siden jeg er pastor, begynte jeg å lese i Bibelen. Det er et kapittel i Bibelen som heter Salme 72, og det er Salomos bønn om mer innflytelse. Når du leser denne bønnen høres den utrolig egoistisk og selvsentrert ut. Det høres ut som om han sier: «Gud, jeg vil at du skal gjøre meg berømt.» Det er det han ber. Han sier: «Jeg vil at du skal gjøre meg berømt. Jeg vil at du skal spre ryktet om navnet mitt gjennom alle land, jeg vil at du skal gi meg makt, jeg vil at du skal gjøre meg berømt. Jeg vil at du skal gi meg innflytelse.» Og det høres ut som det mest egoistiske ønske man kan komme med når man ber. Helt til du leser hele salmen, hele kapittelet. Og da sier han: «Sånn at kongen» – han var konge i Israel som på den tiden var på toppen av sin makt – «sånn at kongen kan sørge for enker og foreldreløse, støtte undertrykte, forsvare de forsvarsløre, sørge for de syke, hjelpe de fattige, tale saken til utlendinger og dem som er i fengsel.» I grunnen så snakker han om alle de som er marginaliserte i samfunnet.
And as I read that, I looked at it, and I thought, you know, what this is saying is that the purpose of influence is to speak up for those who have no influence. The purpose of influence is not to build your ego. Or your net worth. And, by the way, your net worth is not the same thing as your self-worth. Your value is not based on your valuables. It's based on a whole different set of things. And so the purpose of influence is to speak up for those who have no influence. And I had to admit: I can't think of the last time I thought of widows and orphans. They're not on my radar. I pastor a church in one of the most affluent areas of America -- a bunch of gated communities. I have a church full of CEOs and scientists. And I could go five years and never, ever see a homeless person. They're just not in my pathway. Now, they're 13 miles up the road in Santa Ana. So I had to say, ok, I would use whatever affluence and whatever influence I've got to help those who don't have either of those.
Og mens jeg leste det, så jeg på det, og jeg tenkte – du vet – det som står her er at hensikten med innflytelse er å tale saken til dem som ikke har innflytelse. Hensikten med innflytelse er ikke å bygge opp egoet ditt, eller formuen din. Og forresten, formue er ikke det samme som egenverd. Hva du er verdt er ikke basert på verdisakene dine, det er basert på helt andre ting. Så hensikten med innflytelse er å tale saken til dem som ikke har innflytelse. Og jeg måtte innrømme at jeg ikke kommer på sist gang jeg tenkte på enker og foreldreløse. De er ikke på radaren min. Jeg leder en kirke i ett av de mest velstående områdene i Amerika, en haug med inngjerdede boligområder. Jeg har en kirke full av konsernsjefer og vitenskapsmenn. Og det kan gå fem år uten at jeg ser en eneste hjemløs person. De er bare ikke der jeg går. De er to mil oppe i gaten, i Santa Ana. Så jeg måtte si: «OK, jeg skal bruke all den velstanden og all den innflytelsen jeg har til å hjelpe dem som ikke har noen av delene.»
You know, there's a story in the Bible about Moses, whether you believe it's true or not, it really doesn't matter to me. But Moses, if you saw the movie, "The Ten Commandments," Moses goes out, and there's this burning bush, and God talks to him, and God says, "Moses, what's in your hand?" I think that's one of the most important questions you'll ever be asked: What's in your hand? Moses says, "It's a staff. It's a shepherd's staff." And God says, "Throw it down." And if you saw the movie, you know, he throws it down and it becomes a snake. And then God says, "Pick it up." And he picks it back up again, and it becomes a staff again. Now, I'm reading this thing, and I'm going, what is that all about? OK. What's that all about? Well, I do know a couple of things. Number one, God never does a miracle to show off. It's not just, "Wow, isn't that cool?" And, by the way, my God doesn't have to show up on cheese bread. You know, if God's going to show up, he's not going to show up on cheese bread.
Vet dere, det er en historie i Bibelen om Moses. Om dere tror den er sann eller ikke, det betyr egentlig ikke noe for meg. Men Moses, hvis dere så filmen «De ti bud,» Moses går ut og finner en brennende busk, og Gud taler til ham. Og Gud sier: «Moses, hva har du i hånden?» Jeg tror det er ett av de viktigste spørsmålene du noensinne vil bli spurt. Hva har du i hånden? Moses sier: «Det er en stav. Det er en hyrdestav.» Og Gud sier: «Kast den på jorden.» Og hvis du så filmen, så vet du at han kaster den på bakken, og den blir en slange. Og så sier Gud: «Plukk den opp.» Og han plukker den opp igjen, og den blir en stav igjen. Jeg leser dette, og jeg tenker, hvorfor gjorde han det? OK. Hvorfor gjorde han det? Vel, jeg vet et par ting. Nummer en, Gud gjør aldri et mirakel for å vise seg. Det er ikke bare: «Wow, er ikke det kult?» Og forresten, min Gud trenger ikke å dukke opp på smørbrød. Du vet, hvis Gud skal dukke opp, så kommer han ikke til å dukke opp på smørbrød.
(Laughter)
(Latter)
Ok? I just, this is why I love what Michael does, because it's like, if he's debunking it, then I don't have to. But God -- my God -- doesn't show up on sprinkler images. He's got a few more powerful ways than that to do whatever he wants to do. But he doesn't do miracles just to show off.
OK? Jeg bare – det er derfor jeg elsker det Michael gjør – for det er som om, OK, hvis han avslører det, da trenger ikke jeg å gjøre det. Men Gud – min Gud – viser seg ikke som bilder i sprederen. Han har mer kraftfulle måter enn det for å gjøre akkurat det han vil. Men Han gjør ikke mirakler bare for å vise seg.
Second thing is, if God ever asks you a question, he already knows the answer. Obviously, if he's God, then that would mean that when he asks the question, it's for your benefit, not his. So he's going, "What's in your hand?" Now, what was in Moses' hand? Well, it was a shepherd's staff. Now, follow me on this.
Den andre tingen er; Hvis Gud noensinne spør deg et spørsmål, så vet han allerede svaret. Åpenbart, hvis han er Gud, så betyr det at når han spør deg et spørsmål, så er det til din fordel, ikke hans. Så, han sier: «Hva har du i hånden?» Nå, hva var det i Moses hånd? Vel, det var en hyrdestav. Følg meg på dette.
This staff represented three things about Moses' life. First, it represented his identity; he was a shepherd. It's the symbol of his own occupation: I am a shepherd. It's a symbol of his identity, his career, his job. Second, it's a symbol of not only his identity, it's a symbol of his income, because all of his assets are tied up in sheep. In those days, nobody had bank accounts, or American Express cards, or hedge funds. Your assets are tied up in your flocks. So it's a symbol of his identity, and it's a symbol of his income. And the third thing: it's a symbol of his influence. What do you do with a shepherd's staff? Well, you know, you move sheep from point A to point B with it, by hook or by crook. You pull them or you poke them. One or the other. So, he's saying, "You're going to lay down your identity. What's in your hand? You've got identity, you've got income, you've got influence. What's in your hand?" And he's saying, "If you lay it down, I'll make it come alive. I'll do some things you could never imagine possible." And if you've watched that movie, "Ten Commandments," all of those big miracles that happen in Egypt are done through this staff.
Denne staven representerte tre ting ved Mose liv. For det første representerte det hans identitet. Han var en hyrde. Det er symbolet på yrket hans. Jeg er en hyrde. Det er et symbol på hans identitet, hans karriere, hans jobb. For det andre er det et symbol ikke bare på hans identitet, det er også et symbol på hans inntekt, for alle pengene hans var bundet opp i sauer. Den gangen hadde ingen bankkontoer, eller American Express-kort, eller hedgefond. Pengene dine var bundet opp i flokkene dine. Så det er et symbol på hans identitet, og det er et symbol på inntekten hans. For det tredje er det et symbol på hans innflytelse. Hva gjør man med en hyrdestav? Vel – du vet – man flytter sau fra punkt A til punkt B med den, Med kroken eller med kjeppen. Du kan trekke dem eller dytte dem, det ene eller det andre. Så, han sier «Du skal legge ned din identitet. Hva har du i hånden? Du har identitet, du har inntekt, du har innflytelse. Hva har du i hånden?» Og han sier: «Hvis du legger den ned, så skal jeg gjøre det levende. Jeg vil gjøre noen ting du aldri kunne forestille deg at var mulige» Og hvis du har sett den filmen: «De ti bud», alle de store miraklene som hendte i Egypt blir gjort ved hjelp av denne staven.
Last year, I was invited to speak at the NBA All-Stars game. And so, I'm talking to the players, because most of the NBA teams, NFL teams and all the other teams have done this 40 Days of Purpose, based on the book. And I asked them, I said, "What's in your hand? So, what's in your hand?" I said, "It's a basketball. And that basketball represents your identity, who you are: you're an NBA player. It represents your income: you're making a lot of money off that little ball. And it represents your influence. And even though you're only going to be in the NBA for a few years, you're going to be an NBA player for the rest of your life. And that gives you enormous influence. So, what are you going to do with what you've been given?"
I fjor ble jeg invitert til å tale på en NBA All-Stars-kamp Så jeg står og snakker til spillerne, fordi de fleste av NBA-lagene, NFL-lagene og alle de andre lagene har gjennomført 40 dager med hensikt, basert på boken. Og jeg spurte dem: «Hva har du i hånden?» Så hva har du i hånden?» Jeg sa: «Det er en basketball, og den basketballen representerer identiteten din, hvem du er. Du er en NBA-spiller. Den representerer inntekten din. Du tjener masse penger på den lille ballen. Og den representerer innflytelsen din. Og selv om du bare kommer til å være i NBA i noen få år, kommer du til å være en NBA-spiller for resten av livet. Og det gir deg enorm innflytelse. Så hva har du tenkt å gjøre med det som er gitt deg?»
And I guess that's the main reason I came up here today, to all of you very bright people at TED -- it is to say, "What's in your hand?" What do you have that you've been given? Talent, background, education, freedom, networks, opportunities, wealth, ideas, creativity. What are you doing with what you've been given? That, to me, is the primary question about life. That, to me, is what being purpose-driven is all about. In the book, I talk about how you're wired to do certain things, you're "SHAPED" with -- a little acrostic: Spiritual gifts, Heart, Ability, Personality and Experiences. These things shape you. And if you want to know what you ought to be doing with your life, you need to look at your shape -- "What am I wired to do?" Why would God wire you to do something and then not have you do it? If you're wired to be an anthropologist, you'll be an anthropologist. If you're wired to be an undersea explorer, you'll be an undersea explorer. If you're wired to make deals, you make deals. If you're wired to paint, you paint.
Og jeg tror at det er hovedårsaken til at jeg kom hit i dag, – til alle dere veldig smarte mennesker på TED – for å si: «Hva har du i hånden?» Hva har du som har blitt gitt til deg? Talent, bakgrunn, utdannelse, frihet, nettverk, muligheter, rikdom, ideer, kreativitet. Hva gjør du med det som er gitt deg? For meg er det det viktigste spørsmålet i livet. For meg er det det å være målrettet handler om. I boka snakker jeg om at du er skrudd sammen for å gjøre spesielle ting, du er formet. Det lille korset tar åndelige gaver, hjerte evne, personlighet og erfaringer. Disse tingene former deg. Og hvis du vil vite hva du burde gjøre med livet ditt, så må du se på formen din. Hva er jeg skrudd sammen til å gjøre? Hvorfor skulle Gud skru deg sammen til å gjøre noe og så ikke la deg gjøre det? Hvis du er skrudd sammen for å være antropolog, så skal du være antropolog. Hvis du er skrudd sammen for å være dykker, så skal du være dykker. Er du skrudd sammen for å gjøre avtaler, så gjør avtaler. Er du skrudd sammen for å male, så mal.
Did you know that God smiles when you be you? When my little kids -- when my kids were little -- they're all grown now, I have grandkids -- I used to go in and sit on the side of their bed, and I used to watch my kids sleep. And I just watched their little bodies rise and lower, rise and lower. And I would look at them: "This is not an accident." Rise and lower. And I got joy out of just watching them sleep. Some people have the misguided idea that God only gets excited when you're doing, quote, "spiritual things," like going to church or helping the poor, or, you know, confessing or doing something like that. The bottom line is, God gets pleasure watching you be you. Why? He made you. And when you do what you were made to do, he goes, "That's my boy! That's my girl! You're using the talent and ability that I gave you."
Visste du at Gud smiler når du er deg? Da mine små barn var små – de har vokst opp, nå har jeg barnebarn – pleide jeg å sitte ved siden av senga deres, og jeg pleide å se på at barna mine sov. Jeg bare så på at kroppene deres hevet og senket seg, hevet og senket seg. Og jeg så på dem, dette er ikke et uhell. Heve og senke seg. Og jeg hadde glede av bare å se på dem sove. Noen folk har den feiloppfatningen at Gud bare gleder seg når du gjør, jeg siterer: «åndelige ting», som å gå til kirken eller å hjelpe de fattige, eller – du vet – bekjenner synder eller sånne ting som det. Bunnlinjen er: Gud gleder seg over å se deg være deg. Hvorfor? Han skapte deg. Og når du gjør det du ble skapt til å gjøre, så sier han: «Det er gutten min. Det er jenta mi. Du bruker talentet og evnene jeg ga deg.»
So my advice to you is: look at what's in your hand -- your identity, your influence, your income -- and say, "It's not about me. It's about making the world a better place."
Så mitt råd til deg er, se på hva du har i hånden – din identitet, din innflytelse, din inntekt – og si: «Det handler ikke om meg. Det handler om å gjøre verden til et bedre sted.»
Takk!
Thank you.