(Applause)
(Applaus)
(Video) Announcer: Threats, in the wake of Bin Laden's death, have spiked. Announcer Two: Famine in Somalia. Announcer Three: Police pepper spray. Announcer Four: Vicious cartels. Announcer Five: Caustic cruise lines. Announcer Six: Societal decay. Announcer Seven: 65 dead. Announcer Eight: Tsunami warning. Announcer Nine: Cyberattacks. Multiple Announcers: Drug war. Mass destruction. Tornado. Recession. Default. Doomsday. Egypt. Syria. Crisis. Death. Disaster. Oh, my God.
(Video) "Trusler, i kjølvannet av Bin Ladens død, har eksplodert." "Hungersnød i Somalia." -- "Politiet bruker pepperspray." "Ondskapsfulle karteller." -- "Råtne cruiserederier." "Samfunnsmessig forfall." -- "65 døde." "Tsunamivarsel." -- "Cyberangrep." "Narkotikakrig" -- "Masseødelseggelse" -- "Tornado." "Nedgangstider. Kredittap. Dommedag. Egypt. Syria." "Krise. Død. Katastrofe." "Å, Gud."
Peter Diamandis: So those are just a few of the clips I collected over the last six months -- could have easily been the last six days or the last six years. The point is that the news media preferentially feeds us negative stories because that's what our minds pay attention to. And there's a very good reason for that. Every second of every day, our senses bring in way too much data than we can possibly process in our brains.
Peter Diamandis: Og det er bare noen få av de klippene jeg har samlet i løpet av de siste seks månedene -- Kunne gjerne vært de siste seks dagene eller de siste seks årene. Poenget er at nyhetsmediene fortrinnsvis mater oss med negative historier fordi det er hva våre sinn legger merke til. Og det er en veldig god grunn til det. Hvert sekund, hver dag, tar sansene våre inn altfor mye data enn vi er i stand til å håndtere i hjernen.
And because nothing is more important to us than survival, the first stop of all of that data is an ancient sliver of the temporal lobe called the amygdala. Now the amygdala is our early warning detector, our danger detector. It sorts and scours through all of the information looking for anything in the environment that might harm us. So given a dozen news stories, we will preferentially look at the negative news. And that old newspaper saying, "If it bleeds it leads," is very true. So given all of our digital devices that are bringing all the negative news to us seven days a week, 24 hours a day, it's no wonder that we're pessimistic. It's no wonder that people think that the world is getting worse.
Og fordi ingenting er viktigere for oss enn overlevelse, er det første stoppestedet for disse dataene en urgammel flik av tinninglappen som kalles amygdala. Så er også amygdala vår detektor for tidlig varsling, vår fare-detektor. Den sorterer og graver seg gjennom all informasjonen for å se etter om det er noe i omgivelsene som kan skade oss. Så hvis vi får et dusin nyheter, vil vi fortrinnsvis merke oss de negative nyhetene. Og det gamle avis-ordtaket som sier, "Dårlig nytt er godt nytt," er helt sant. Grunnet alle våre digitale hjelpemidler som forer oss med alle de negative nyhetene sju dager i uka, 24 timer i døgnet, er det ikke rart at vi er pessimister. Det er ikke rart at folk tror at verden går nedenom.
But perhaps that's not the case. Perhaps instead, it's the distortions brought to us of what's really going on. Perhaps the tremendous progress we've made over the last century by a series of forces are, in fact, accelerating to a point that we have the potential in the next three decades to create a world of abundance. Now I'm not saying we don't have our set of problems -- climate crisis, species extinction, water and energy shortage -- we surely do. And as humans, we are far better at seeing the problems way in advance, but ultimately we knock them down.
Men kanskje det ikke er tilfelle. Kanskje heller, er det distraksjoner, servert oss om hva som egentlig foregår. Kanskje de formidable fremskrittene vi har gjort gjennom det siste århundret, ved hjelp av en rekke krefter, faktisk aksellererer til et nivå hvor vi i de neste tre ti-årene har potensialet til å skape en verden av overflod. Jeg sier ikke at vi ikke har en mengde problemer -- klimakrise, utryddelse av arter, mangel på vann og energi -- det har vi absolutt. Og som mennesker, er vi mye flinkere til å oppdage problemer lang tid i forveien, men til slutt rydder vi dem av veien.
So let's look at what this last century has been to see where we're going. Over the last hundred years, the average human lifespan has more than doubled, average per capita income adjusted for inflation around the world has tripled. Childhood mortality has come down a factor of 10. Add to that the cost of food, electricity, transportation, communication have dropped 10 to 1,000-fold. Steve Pinker has showed us that, in fact, we're living during the most peaceful time ever in human history. And Charles Kenny that global literacy has gone from 25 percent to over 80 percent in the last 130 years. We truly are living in an extraordinary time. And many people forget this.
Så la oss se på hvordan det siste århundret har vært for å øyne hvor vi er på vei. Gjennom de siste hundre år, har den menneskelige gjennomsnittlige levealder mer enn doblet seg, snitt-inntekten pr. innbygger justert for inflasjon over hele verden har tredoblet seg. Barnedødelighet har gått ned med en faktor på 10. Legg så til at matvarekostnad, elektrisitet, transport, kommunikasjon har falt 10 til 1 000 ganger. Steve Pinker har vist oss at vi faktisk lever i den fredeligste tidsalder noensinne i menneskenes historie. Og Charles Kenny, at global alfabetisme har økt fra 25 prosent til over 80 prosent i de siste 130 årene. Vi lever i sannhet i en ekstraordinær tid. Og mange av oss glemmer det.
And we keep setting our expectations higher and higher. In fact, we redefine what poverty means. Think of this, in America today, the majority of people under the poverty line still have electricity, water, toilets, refrigerators, television, mobile phones, air conditioning and cars. The wealthiest robber barons of the last century, the emperors on this planet, could have never dreamed of such luxuries.
Og stadig skrur vi våre forventninger høyere og høyere. Faktisk, vi omdefinerer hva fattigdom betyr. Tenk på dette, i Amerika i dag, har majoriteten av folk under fattigdomsgrensen stadig tilgang til strøm, vann, toaletter, kjøleskap, TV, mobiltelefoner, luftkjøling og biler. De rikeste røverbaronene fra forrige århundre, keiserne på denne planeten, kunne aldri drømt om slik luksus.
Underpinning much of this is technology, and of late, exponentially growing technologies. My good friend Ray Kurzweil showed that any tool that becomes an information technology jumps on this curve, on Moore's Law, and experiences price performance doubling every 12 to 24 months. That's why the cellphone in your pocket is literally a million times cheaper and a thousand times faster than a supercomputer of the '70s. Now look at this curve. This is Moore's Law over the last hundred years. I want you to notice two things from this curve. Number one, how smooth it is -- through good time and bad time, war time and peace time, recession, depression and boom time. This is the result of faster computers being used to build faster computers. It doesn't slow for any of our grand challenges. And also, even though it's plotted on a log curve on the left, it's curving upwards. The rate at which the technology is getting faster is itself getting faster.
Det som ligger til grunn for mye av dette er teknologi, og seinere, eksponensielt voksende teknologier. Min gode venn Ray Kurzweil viste at et hvilket som helst verktøy som blir til informasjonsteknologi seiler opp denne kurven, på Moores Lov, og gjennomfører en dobling av ytelse i forhold til pris hver 12. til 24. måned. Det er årsaken til at mobilen i lommen din bokstavelig talt er en million ganger billigere og tusen ganger raskere enn en superdatamaskin på 70-tallet. Se nå på denne kurven. Dette er Moores Lov gjennom de siste hundre år. Jeg vil dere skal merke dere to ting fra denne kurven. Nummer en, hvor jevn den er -- gjennom gode tider og dårlige tider, krigstid og fredstid, nedgangstider, depresjon og blomstringstid. Dette er resultatet av raskere datamaskiner som brukes til å bygge raskere datamaskiner. Den slakker ikke av for noen av våre store utfordringer. I tillegg, selv om den er plottet på lovens kurve til venstre, peker kurven stadig oppover. Raten for hvor fort teknologi blir raskere, øker i seg selv.
And on this curve, riding on Moore's Law, are a set of extraordinarily powerful technologies available to all of us. Cloud computing, what my friends at Autodesk call infinite computing; sensors and networks; robotics; 3D printing, which is the ability to democratize and distribute personalized production around the planet; synthetic biology; fuels, vaccines and foods; digital medicine; nanomaterials; and A.I. I mean, how many of you saw the winning of Jeopardy by IBM's Watson? I mean, that was epic. In fact, I scoured the headlines looking for the best headline in a newspaper I could. And I love this: "Watson Vanquishes Human Opponents." Jeopardy's not an easy game. It's about the nuance of human language. And imagine if you would A.I.'s like this on the cloud available to every person with a cellphone.
Og på denne kurven, seilende på Moores Lov, er et knippe av særskilt kraftige teknologier som er tilgjengelig for oss alle. Prosessering i skyen, det som mine venner i Autodesk kaller uendelig prosessering; sensorer og nettverk, robotikk, 3-D printing, som gjør det mulig å demokratisere og distribuere personliggjort produksjon rundt kloden, syntetisk biologi, drivstoff, vaksiner og matvarer, digital medisin, nanomaterialer og kunstig intelligens (KI). Jeg mener, hvor mange av dere så vinnerspillet i Jeopardy av IBM sin Watson? Jeg mener, det var storslagent. Faktisk skummet jeg overskriftene for å se etter den beste avisoverskriften jeg kunne finne. Og jeg elsker denne: "Watson beseirer menneskelige opponenter." Jeopardy er ikke noe lett spill. Det handler om nyanser i menneskelig språk. Og forestill deg om du kunne ha KI´er som denne i skyen, tilgjengelig i lomma hos alle med mobil.
Four years ago here at TED, Ray Kurzweil and I started a new university called Singularity University. And we teach our students all of these technologies, and particularly how they can be used to solve humanity's grand challenges. And every year we ask them to start a company or a product or a service that can affect positively the lives of a billion people within a decade. Think about that, the fact that, literally, a group of students can touch the lives of a billion people today. 30 years ago that would have sounded ludicrous. Today we can point at dozens of companies that have done just that.
For fire år siden her på TED, startet Ray Kurzweil og jeg et nytt universitet, kalt Singularity University. Og vi lærer våre studenter alle disse teknologiene, og særlig hvordan de kan bruke dem til å løse menneskenes store utfordringer. Og hvert år spør vi dem om å starte et selskap eller et produkt eller en tjeneste som positivt kan påvirke livene til en milliard mennesker innen ti år. Tenk på det, faktumet at, bokstavelig talt kan en gruppe studenter berøre livene til en milliard mennesker i dag. For 30 år siden ville det høres latterlig ut. I dag kan vi peke på et dusin selskaper som har gjort akkurat det.
When I think about creating abundance, it's not about creating a life of luxury for everybody on this planet; it's about creating a life of possibility. It is about taking that which was scarce and making it abundant. You see, scarcity is contextual, and technology is a resource-liberating force. Let me give you an example.
Når jeg tenker på å skape overflod, handler det ikke om å lage et liv i luksus for alle på denne kloden; det er om å skape et liv med muligheter. Det handler om å ta det som det var knapphet på og gjøre det til overflod. Dere skjønner, knapphet er kontekstuelt, og teknologi er en ressurs-frigjørende kraft. La meg gi dere et eksempel.
So this is a story of Napoleon III in the mid-1800s. He's the dude on the left. He invited over to dinner the king of Siam. All of Napoleon's troops were fed with silver utensils, Napoleon himself with gold utensils. But the King of Siam, he was fed with aluminum utensils. You see, aluminum was the most valuable metal on the planet, worth more than gold and platinum. It's the reason that the tip of the Washington Monument is made of aluminum. You see, even though aluminum is 8.3 percent of the Earth by mass, it doesn't come as a pure metal. It's all bound by oxygen and silicates. But then the technology of electrolysis came along and literally made aluminum so cheap that we use it with throw-away mentality.
Så dette er en fortelling om Napoleon den tredje på midten av 1800-tallet. Han er typen til venstre. Han inviterte kongen av Siam på middag. Alle Napoleons tropper ble bespist med sølvbestikk, Napoleon selv spiste med gullbestikk. Men kongen av Siam, han spiste med aluminiums-bestikk. Dere skjønner, aluminium var det mest verdifulle metallet på planeten, mer verdt enn gull og platina. Det er årsaken til at tuppen av Washington-monumentet er laget av aluminium. Dere skjønner, selv om aluminium utgjør 8,3 prosent av jordens masse, fins det ikke som rent metall. Alt er bundet av oksygen og silikater. Men så dukket elektrolyse-teknologien opp og bokstavelig gjorde aluminium så billig at vi bruker det med "engangs" mentalitet.
So let's project this analogy going forward. We think about energy scarcity. Ladies and gentlemen, we are on a planet that is bathed with 5,000 times more energy than we use in a year. 16 terawatts of energy hits the Earth's surface every 88 minutes. It's not about being scarce, it's about accessibility. And there's good news here. For the first time, this year the cost of solar-generated electricity is 50 percent that of diesel-generated electricity in India -- 8.8 rupees versus 17 rupees. The cost of solar dropped 50 percent last year. Last month, MIT put out a study showing that by the end of this decade, in the sunny parts of the United States, solar electricity will be six cents a kilowatt hour compared to 15 cents as a national average.
Så la oss projisere denne analogien framover. Vi tenker på energiknapphet. Mine damer og herrer, vi befinnner oss på en planet som bades med 5000 ganger mer energi enn vi bruker hvert år. 16 terrawatt med energi treffer jordens overflate hvert 88-ende minutt. Det handler ikke om knapphet, det handler om tilgjengelighet. Og her er gode nyheter. For første gang i år, er prisen på elektrisitet fra solenergi 50 prosent av prisen på dieseldrevet elektrisitet i India -- 8,5 rupier versus 17 rupier. Kostnaden for solenergi falt med 50 prosent i fjor. Forrige måned publiserte MIT en studie som viser at ved slutten av dette tiåret, i de solrike delene av De Forente Stater, vil solar elektrisitet koste seks cent pr kilowattime sammenlignet med 15 cent som et nasjonalt snitt.
And if we have abundant energy, we also have abundant water. Now we talk about water wars. Do you remember when Carl Sagan turned the Voyager spacecraft back towards the Earth, in 1990 after it just passed Saturn? He took a famous photo. What was it called? "A Pale Blue Dot." Because we live on a water planet. We live on a planet 70 percent covered by water. Yes, 97.5 percent is saltwater, two percent is ice, and we fight over a half a percent of the water on this planet, but here too there is hope. And there is technology coming online, not 10, 20 years from now, right now. There's nanotechnology coming on, nanomaterials.
Og hvis vi har overflod av energi, har vi også overflod av vann. Nå snakker vi om krig over vann. Husker dere da Carl Sagan snudde Voyager romkapselen tilbake mot Jorden, i 1990, etter at den akkurat hadde passert Saturn? Han tok et berømt bilde. Hva ble den kalt? "En lyseblå prikk". Fordi vi lever på en vannplanet. Vi lever på en planet hvor 70 prosent er dekket av vann. Ja, 97,5 prosent er saltvann, to prosent er is, og vi slåss om en halv prosent av vannet på denne kloden, men her er også håp. Og det er teknologi på vei online, ikke om 10, 20 år fra nå, akkurat nå. Der er nanoteknologi på vei, nanomaterialer.
And the conversation I had with Dean Kamen this morning, one of the great DIY innovators, I'd like to share with you -- he gave me permission to do so -- his technology called Slingshot that many of you may have heard of, it is the size of a small dorm room refrigerator. It's able to generate a thousand liters of clean drinking water a day out of any source -- saltwater, polluted water, latrine -- at less than two cents a liter. The chairman of Coca-Cola has just agreed to do a major test of hundreds of units of this in the developing world. And if that pans out, which I have every confidence it will, Coca-Cola will deploy this globally to 206 countries around the planet. This is the kind of innovation, empowered by this technology, that exists today.
Og samtalen jeg hadde med Dean Kamen i morges, en av de store gjør-det-selv utviklerne, jeg vil dele det med dere -- han gav meg tillatelse til å gjøre det -- hans teknologi kalt "Slingshot" (Slynge) som mange av dere kanskje har hørt om, den er på størrelse med et lite hotellrom-kjøleskap. Det er i stand til å lage ett tusen liter med rent drikkevann om dagen fra hvilken som helst kilde -- saltvann, forurenset vann, kloakk -- for mindre enn to cent pr liter. Coca Colas styreformann har akkurat samtykket til å gjøre en storskala test med hundre enheter av denne i utviklingsland. Og hvis det slår til, noe jeg har tiltro til at det vil gjøre, vil Coca-Cola rulle det ut globalt i 206 land rundt hele planeten. Dette er den typen innovasjon, muliggjort av den teknologien, som finnes i dag.
And we've seen this in cellphones. My goodness, we're going to hit 70 percent penetration of cellphones in the developing world by the end of 2013. Think about it, that a Masai warrior on a cellphone in the middle of Kenya has better mobile comm than President Reagan did 25 years ago. And if they're on a smartphone on Google, they've got access to more knowledge and information than President Clinton did 15 years ago. They're living in a world of information and communication abundance that no one could have ever predicted. Better than that, the things that you and I spent tens and hundreds of thousands of dollars for -- GPS, HD video and still images, libraries of books and music, medical diagnostic technology -- are now literally dematerializing and demonetizing into your cellphone.
Og vi har sett dette med mobiltelefoner. Du godeste, vi vil oppnå 70 prosents penetrering av mobiltelefoner i utviklingsland mot slutten av 2013. Tenk over det, at en Masai-kriger med en mobiltelefon midt i Kenya har bedre mobil forbindelse enn president Reagan hadde for 25 år siden. Og hvis de er på Google med en smarttelefon, har de tilgang til mer kunnskap og informasjon enn president Clinton hadde for 15 år siden. De lever i en verden av informasjons- og kommunikasjons-overflod som ingen noensinne kunne forutsi. Og enda bedre, de tingene du og jeg brukte ti- og hundrevis og tusenvis av dollar på -- GPS, HD video og stillbilder, biblioteker med bøker og musikk, medisinsk diagnoseteknologi -- dematerialiseres og "av-kostnadifiseres" bokstavelig talt inn i din mobiltelefon.
Probably the best part of it is what's coming down the pike in health. Last month, I had the pleasure of announcing with Qualcomm Foundation something called the $10 million Qualcomm Tricorder X Prize. We're challenging teams around the world to basically combine these technologies into a mobile device that you can speak to, because it's got A.I., you can cough on it, you can do a finger blood prick. And to win, it needs to be able to diagnose you better than a team of board-certified doctors. So literally, imagine this device in the middle of the developing world where there are no doctors, 25 percent of the disease burden and 1.3 percent of the health care workers. When this device sequences an RNA or DNA virus that it doesn't recognize, it calls the CDC and prevents the pandemic from happening in the first place.
Den sannsynligvis beste biten av det er det som dukker opp innen helse. Forrige måned hadde jeg gleden av å kunngjøre, sammen med Qualcomm Foundation, noe som kalles 10 million-dollar Qualcomm Tricorder X prisen. Vi utfordrer team over hele verden til ganske enkelt å kombinere disse teknologiene til et mobilt apparat som du kan snakke til, fordi det har KI, du kan hoste på det, du kan ta en finger-blodprøve. Og for å vinne, må det kunne diagnostisere deg bedre enn et team av autoriserte leger. Forestill dere dette apparatet, bokstavelig talt midt i et utviklingsland der det ikke fins noen leger, 25 prosent av sykdomstilfellene og 1,3 prosent av helsearbeiderne. Når dette apparatet sekvenserer et RNA eller DNA virus som det ikke kjenner igjen, kaller det opp Center for Disease Control og forhindrer pandemien fra å utvikle seg i det hele tatt.
But here, here is the biggest force for bringing about a world of abundance. I call it the rising billion. So the white lines here are population. We just passed the seven billion mark on Earth. And by the way, the biggest protection against a population explosion is making the world educated and healthy. In 2010, we had just short of two billion people online, connected. By 2020, that's going from two billion to five billion Internet users. Three billion new minds who have never been heard from before are connecting to the global conversation. What will these people want? What will they consume? What will they desire? And rather than having economic shutdown, we're about to have the biggest economic injection ever. These people represent tens of trillions of dollars injected into the global economy. And they will get healthier by using the Tricorder, and they'll become better educated by using the Khan Academy, and by literally being able to use 3D printing and infinite computing [become] more productive than ever before.
Men her, her er den sterkeste drivkraften for å løfte fram en verden av overflod. Jeg kaller det den framvoksende milliarden. Og de hvite linjene her er befolkning. Vi har akkurat passert sju-milliardersmerket på Jorden. Og forresten, den største beskyttelsen mot befolkningseksplosjonen er å utdanne verden og gjøre dem friske. I 2010 var vi litt under to milliarder mennesker online, oppkoblet. I 2020 vil det endres fra to milliarder til fem milliarder internett brukere. Tre milliarder nye hoder som vi aldri har hørt noe fra tidligere vil knyttes til den globale konversasjonen. Hva vil disse menneskene ha? Hva vil de forbruke? Hva vil de ønske? Og heller enn å få en økonomisk avstenging, er vi i ferd med å få den største økonomiske innsprøyting noensinne. Disse menneskene representerer titalls trilliarder dollar, sprøytet inn i den globale økonomien. Og de vil bli friskere av å bruke en Tricorder, og de vil bli bedre utdannet ved å bruke Khan-Akademiet, og ved bokstavelig å kunne bruke 3-D utskrift og uendelig prosessering bli mer produktive enn noensinne.
So what could three billion rising, healthy, educated, productive members of humanity bring to us? How about a set of voices that have never been heard from before. What about giving the oppressed, wherever they might be, the voice to be heard and the voice to act for the first time ever? What will these three billion people bring? What about contributions we can't even predict? The one thing I've learned at the X Prize is that small teams driven by their passion with a clear focus can do extraordinary things, things that large corporations and governments could only do in the past.
Så hva kan tre milliarder framstormende, sunne, utdannede, produktive medlemmer av menneskeheten bringe oss? Hva med et kor av stemmer som aldri er blitt hørt før. Hva med å gi de undertrykte, hvor de enn måtte være, en stemme for å bli hørt, og en stemme til å handle for første gang i historien? Hva vil disse tre milliardene bidra med? Hva med bidrag som er helt uforutsigelige? Det viktigste jeg har lært ved X-Prisen er at små team drevet av sin pasjon og med tydelig fokus kan gjøre usedvanlige ting, ting som bare store selskaper og regjeringer kunne gjøre i fortiden.
Let me share and close with a story that really got me excited. There is a program that some of you might have heard of. It's a game called Foldit. It came out of the University of Washington in Seattle. And this is a game where individuals can actually take a sequence of amino acids and figure out how the protein is going to fold. And how it folds dictates its structure and its functionality. And it's very important for research in medicine. And up until now, it's been a supercomputer problem.
La meg dele og avslutte med en historie som virkelig løftet meg. Der fins et program som noen av dere kanskje har hørt om. Det er et spill som heter Foldit. Det kom fra University of Washington i Seattle. Og det er et spill der individer faktisk kan ta en sekvens av aminosyrer og finne ut hvordan proteinet kommer til å folde seg. Og hvordan det foldes, dikterer dets struktur og funksjonalitet. Og det er et svært viktig felt for medisinsk forskning. Fram til nå har det vært et problem for superdatamaskiner.
And this game has been played by university professors and so forth. And it's literally, hundreds of thousands of people came online and started playing it. And it showed that, in fact, today, the human pattern recognition machinery is better at folding proteins than the best computers. And when these individuals went and looked at who was the best protein folder in the world, it wasn't an MIT professor, it wasn't a CalTech student, it was a person from England, from Manchester, a woman who, during the day, was an executive assistant at a rehab clinic and, at night, was the world's best protein folder.
Og dette spillet har blitt spilt av universitetsprofessorer og så videre. Så kom det bokstavelig talt hundretusenvis av folk online og begynte å spille det. Og det viste at, faktisk, i dag, er den menneskelige mønstergjenkjennings-maskinen flinkere til å brette proteiner enn den beste datamaskin. Og da disse folkene så nøyere etter hvem som var den beste protein-bretteren i verden, var det ikke en MIT-professor, ei heller en CalTech student, det var en person fra England, fra Manchester, en kvinne, som gjennom dagen, arbeidet som assistent i en rehabiliterings-klinikk og om kvelden, var verdens beste protein-bretter.
Ladies and gentlemen, what gives me tremendous confidence in the future is the fact that we are now more empowered as individuals to take on the grand challenges of this planet. We have the tools with this exponential technology. We have the passion of the DIY innovator. We have the capital of the techno-philanthropist. And we have three billion new minds coming online to work with us to solve the grand challenges, to do that which we must do. We are living into extraordinary decades ahead.
Mine damer og herrer, det som gir meg enorm tiltro til framtiden er det faktum at vi nå er mer bemyndiget som individer til å ta på oss de store utfordringene til denne planeten. Vi har verktøyene med denne eksponentielle teknologien. Vi har pasjonen fra gjør-det-selv utvikleren. Vi har kapitalen til tekno-filantropisten. Og vi har tre milliarder nye hoder som kommer online for å arbeide med oss for å løse de store utfordringene, til å gjøre det vi må gjøre. Vi går inn i ekstraordinære tiår framover.
Thank you.
Tusen takk.
(Applause)
(Applaus)