I know what you're thinking. You think I've lost my way, and somebody's going to come on the stage in a minute and guide me gently back to my seat. (Applause) I get that all the time in Dubai. "Here on holiday are you, dear?" (Laughter) "Come to visit the children? How long are you staying?"
Eg veit kva de tenkjer. De trur eg har gått feil, og at nokon skal koma på scena om eit minutt og visa meg vegen tilbake til setet mitt. (Applaus) Eg får høyra det heile tida i Dubai. "Er du her på ferie?" (Latter) "Kome her på besøk til barna dine?" "Kor lenge skal du vera her?"
Well actually, I hope for a while longer yet. I have been living and teaching in the Gulf for over 30 years. (Applause) And in that time, I have seen a lot of changes. Now that statistic is quite shocking. And I want to talk to you today about language loss and the globalization of English. I want to tell you about my friend who was teaching English to adults in Abu Dhabi. And one fine day, she decided to take them into the garden to teach them some nature vocabulary. But it was she who ended up learning all the Arabic words for the local plants, as well as their uses -- medicinal uses, cosmetics, cooking, herbal. How did those students get all that knowledge? Of course, from their grandparents and even their great-grandparents. It's not necessary to tell you how important it is to be able to communicate across generations.
Vel, eg håpar det blir ei stund til. Eg har budd og vore lærar i Golfen i over 30 år. (Applaus) Og i løpet av den tida, har eg sett mange endringar. Den statistikken er ganske sjokkerande. Og eg vil snakka til dykk i dag om tap av språk og globaliseringa av engelsk. Eg vil fortelja dykk om vennen min som var engelsklærar for vaksne i Abu Dhabi. Og ein fin dag bestemte ho seg for å ta dei med ut i hagen og læra dei vokabular frå hagen. Men ho enda sjølv opp med å læra alle dei arabiske orda for lokale planter, og alt dei kunne nyttast til - medisinsk bruk, kosmetikk, matlaging eller urter. Korleis fekk desse studentane all denne kunnskapen? Sjølvsagt, frå besteforeldra deira og jamvel oldeforeldra deira. Det er ikkje nødvendig å fortelja dykk kor viktig det er å vera i stand til å kommunisere på tvers av generasjonar.
But sadly, today, languages are dying at an unprecedented rate. A language dies every 14 days. Now, at the same time, English is the undisputed global language. Could there be a connection? Well I don't know. But I do know that I've seen a lot of changes. When I first came out to the Gulf, I came to Kuwait in the days when it was still a hardship post. Actually, not that long ago. That is a little bit too early. But nevertheless, I was recruited by the British Council, along with about 25 other teachers. And we were the first non-Muslims to teach in the state schools there in Kuwait. We were brought to teach English because the government wanted to modernize the country and to empower the citizens through education. And of course, the U.K. benefited from some of that lovely oil wealth.
Men sørgjeleg nok, i dag, er fleire språk døyande i ein fart ingen har sett tidlegare. Eit språk døyr kvar fjortande dag. Til same tid er engelsk det udiskutable globale språket. Kan det vera ein samanheng? Eg veit ikkje. Men eg veit at eg har sett mange endringar. Då eg først kom til Golfen, kom eg til Kuwait i dei dagane det var eit område med motgang. Faktisk, ikkje så lenge sidan. Det er litt for tidleg. Men likevel, eg blei rekruttert av British Council saman med kring 25 andre lærarar. Og me var dei første ikkje-muslimane som fekk undervisa i dei statlege skulane i Kuwait. Me fekk koma for å undervisa engelsk fordi styresmaktene ønskte å modernisera landet, og styrkja innbyggjarane sine gjennom utdanning. Og sjølvsagt, Storbritannia tente på noko av den kjekke oljerikdomen.
Okay. Now this is the major change that I've seen -- how teaching English has morphed from being a mutually beneficial practice to becoming a massive international business that it is today. No longer just a foreign language on the school curriculum, and no longer the sole domain of mother England, it has become a bandwagon for every English-speaking nation on earth. And why not? After all, the best education -- according to the latest World University Rankings -- is to be found in the universities of the U.K. and the U.S. So everybody wants to have an English education, naturally. But if you're not a native speaker, you have to pass a test.
Ok. Dette er den store endringa eg har sett, korleis engelsk har endra seg frå å vera av gjensidig interesse, til å bli den massive internasjonale verksemda det er i dag. Ikkje berre eit framanspråk på skulepensumet. Og ikkje lenger eit domene for mor England åleine. Det er blitt noko som alle heng seg på, alle engelsktalande nasjonar på jorda. Og kvifor ikkje? Trass alt, den beste utdanninga - ifølgje den siste rangeringa over verdas universitet, er å finna ved dei britiske og amerikanske universiteta. Så alle ønskjer å ha ei engelsk utdanning, naturlegvis. Men viss du ikkje har det som morsmål, må du stå på ein test.
Now can it be right to reject a student on linguistic ability alone? Perhaps you have a computer scientist who's a genius. Would he need the same language as a lawyer, for example? Well, I don't think so. We English teachers reject them all the time. We put a stop sign, and we stop them in their tracks. They can't pursue their dream any longer, 'til they get English. Now let me put it this way: if I met a monolingual Dutch speaker who had the cure for cancer, would I stop him from entering my British University? I don't think so. But indeed, that is exactly what we do. We English teachers are the gatekeepers. And you have to satisfy us first that your English is good enough. Now it can be dangerous to give too much power to a narrow segment of society. Maybe the barrier would be too universal.
No, kan det vera rett å avvisa ein student berre på grunnlag av språklege evner? Kanskje har du ein dataspesialist som er eit geni. Vil han ha trong for det same språket som ein jurist, til dømes? Vel, eg trur ikkje det. Me engelsklærarar avviser dei heile tida. Me set opp eit stoppskilt, og me stoppar dei på vegen deira. Dei får ikkje følgja draumen deira lenger, før dei kan engelsk. Og la meg seia det slik, viss eg hadde møtt ein einspråkleg nederlendar, som hadde kuren mot kreft, ville eg stoppa han frå å byrja på det engelske universitetet mitt? Eg trur ikkje det. Men jau, det er akkurat det me gjer. Me engelsklærarar er portvaktarane. Og du må tilfredsstilla oss først om at engelsken din er god nok. Det kan vera farleg å gi for mykje makt til eit smalt lag av samfunnet. Kanskje vil barrieren vera for universell.
Okay. "But," I hear you say, "what about the research? It's all in English." So the books are in English, the journals are done in English, but that is a self-fulfilling prophecy. It feeds the English requirement. And so it goes on. I ask you, what happened to translation? If you think about the Islamic Golden Age, there was lots of translation then. They translated from Latin and Greek into Arabic, into Persian, and then it was translated on into the Germanic languages of Europe and the Romance languages. And so light shone upon the Dark Ages of Europe. Now don't get me wrong; I am not against teaching English, all you English teachers out there. I love it that we have a global language. We need one today more than ever. But I am against using it as a barrier. Do we really want to end up with 600 languages and the main one being English, or Chinese? We need more than that. Where do we draw the line? This system equates intelligence with a knowledge of English, which is quite arbitrary.
Ok. "Men", høyrer eg de seia, "kva med forskinga?" "Den er jo alltid på engelsk". Ja, bøkene er på engelsk tidsskrifta er laga på engelsk, men det er ein sjølvoppfyllande profeti. Det møter krava til engelsken. Og slik går det vidare. Eg spør dykk: kva skjedde med omsetting? Viss de tenkjer på gullalderen i islam, så var det ein mengde omsetting då. Dei omsette frå latinsk og gresk til arabisk og persisk og det blei omsett vidare til dei germanske språka i Europa og dei romanske språka. Og slik kom det lys etter dei mørke åra i Europa. Ikkje mistyd meg, eg er ikkje mot å undervisa i engelsk, til alle engelsklærarar der ute. Eg elskar at me har eit globalt språk. Me treng eit slik språk meir enn nokon gong. Men eg er i mot å bruka det som ein barriere. Ønskjer me verkeleg å enda opp med 600 språk, med engelsk eller kinesisk som hovudspråk? Me treng meir enn det. Kvar skal me setja grensa? Dette systemet føretrekk intelligens med kunnskap om engelsk som er heilt tilfeldig.
(Applause)
(Applaus)
And I want to remind you that the giants upon whose shoulders today's intelligentsia stand did not have to have English, they didn't have to pass an English test. Case in point, Einstein. He, by the way, was considered remedial at school because he was, in fact, dyslexic. But fortunately for the world, he did not have to pass an English test. Because they didn't start until 1964 with TOEFL, the American test of English. Now it's exploded. There are lots and lots of tests of English. And millions and millions of students take these tests every year. Now you might think, you and me, "Those fees aren't bad, they're okay," but they are prohibitive to so many millions of poor people. So immediately, we're rejecting them.
Og eg vil minna dykk på at gigantane som dagens intelligensia står på skuldrane av ikkje måtte ha engelsk, dei måtte ikkje stå på ein engelsktest. Ta til dømes Einstein. Han var forresten rekna som under middels på skulen fordi han hadde dysleksi. Men heldigvis for verda, så trong han ikkje stå på ein engelsktest. Fordi dei starta ikkje før i 1964 med TOEFL, den amerikanske engelsktesten. No har det eksplodert. Det er mengder av engelsktestar. Og millionar på millionar av studentar tek desse testane kvart år. No kan det vera de tenkjer, de og meg, at desse avgiftene for å ta ein test, er ok, men dei hindrar så mange millionar av fattige folk. Så me må kvitta oss med dei med ein gong.
(Applause)
(Applaus)
It brings to mind a headline I saw recently: "Education: The Great Divide." Now I get it, I understand why people would want to focus on English. They want to give their children the best chance in life. And to do that, they need a Western education. Because, of course, the best jobs go to people out of the Western Universities, that I put on earlier. It's a circular thing.
Dette bringer meg til ei overskrift eg såg nettopp: "Utdanning: Det store skiljet" No forstår eg det, eg forstår kvifor folk vil ha fokus på engelsk. Dei vil gje borna sine dei beste sjansane til å lukkast. For å gje dei dette, har dei bruk for ei vestleg utdanning. Fordi, sjølvsagt, dei beste jobbane går til folk som går ut frå vestlege universitet, som eg viste tidlegare. Det er noko som går i sirkel.
Okay. Let me tell you a story about two scientists, two English scientists. They were doing an experiment to do with genetics and the forelimbs and the hind limbs of animals. But they couldn't get the results they wanted. They really didn't know what to do, until along came a German scientist who realized that they were using two words for forelimb and hind limb, whereas genetics does not differentiate and neither does German. So bingo, problem solved. If you can't think a thought, you are stuck. But if another language can think that thought, then, by cooperating, we can achieve and learn so much more.
Ok. La meg fortelja ei historie om to vitskapsmenn. To engelske vitskapsmenn. Dei heldt på med eit eksperiment som hadde med genetikk å gjera - om frambeina og bakbeina på dyr. Men dei fekk ikkje resultata dei ønskte. Dei ana ikkje kva dei skulle gjera til det kom ein tysk vitskapsmann som skjøna at dei brukte to ord for frambein og bakbein, medan genetikken ikkje skilde mellom dei, noko ikkje tysken heller gjorde. Så bingo, problemet var løyst. Viss du ikkje kan tenkja ein tanke så sit du fast. Men viss eit anna språk kan tenkja den tanken, så, ved å samarbeida, kan me oppnå og læra så mykje meir.
My daughter came to England from Kuwait. She had studied science and mathematics in Arabic. It's an Arabic-medium school. She had to translate it into English at her grammar school. And she was the best in the class at those subjects. Which tells us that when students come to us from abroad, we may not be giving them enough credit for what they know, and they know it in their own language. When a language dies, we don't know what we lose with that language.
Dottera mi kom til England frå Kuwait. Ho hadde studert naturfag og matte på arabisk. Det er ein arabiskspråkleg skule. Ho måtte omsetja faga til engelsk. Og ho var best i klassen i desse faga. Dette fortel oss at når studentar kjem utanlandsfrå vil me ikkje alltid gje dei nok ros for kva dei veit, som dei veit på sitt eige språk. Når eit språk døyr veit me ikkje kva me mistar med dette språket.
This is -- I don't know if you saw it on CNN recently -- they gave the Heroes Award to a young Kenyan shepherd boy who couldn't study at night in his village, like all the village children, because the kerosene lamp, it had smoke and it damaged his eyes. And anyway, there was never enough kerosene, because what does a dollar a day buy for you? So he invented a cost-free solar lamp. And now the children in his village get the same grades at school as the children who have electricity at home. (Applause) When he received his award, he said these lovely words: "The children can lead Africa from what it is today, a dark continent, to a light continent." A simple idea, but it could have such far-reaching consequences.
Dette er -- eg veit ikkje om de såg det på CNN nyleg -- dei gav Helteprisen til ein ung kenyansk gjetargut som ikkje kunne gjera lekser om kvelden i landsbyen sin som dei andre landsbyborna fordi parafinlampa hans hadde for mykje røyk og ho øydela augo hans. Og likevel, var det aldri nok parafin, fordi kor mykje har du råd til for ein dollar om dagen? Så han fann opp ein kostnadsfri solcellelampe. Og no får borna i landsbyen hans dei same karakterane på skulen som borna som har elektrisitet heime. (Applaus) Då han mottok denne prisen, sa han desse flotte orda: "Borna kan leia Afrika frå kva det er i dag, eit mørkt kontinent, til eit lyst kontinent." Ein enkel ide, men det kan ha så langtrekkjande konsekvensar.
People who have no light, whether it's physical or metaphorical, cannot pass our exams, and we can never know what they know. Let us not keep them and ourselves in the dark. Let us celebrate diversity. Mind your language. Use it to spread great ideas.
Folk som ikkje har lys, anten fysisk eller metaforisk, kan ikkje stå på eksamen, og me kan aldri få vita kva dei veit. La oss ikkje la dei og oss sjølve vera i mørkret. La oss feira mangfald. Pass på språket ditt. Bruk det til å spreia store idear.
(Applause)
(Applaus)
Thank you very much.
Takk skal de ha.
(Applause)
(Applaus)