What you're doing, right now, at this very moment, is killing you. More than cars or the Internet or even that little mobile device we keep talking about, the technology you're using the most almost every day is this, your tush. Nowadays people are sitting 9.3 hours a day, which is more than we're sleeping, at 7.7 hours. Sitting is so incredibly prevalent, we don't even question how much we're doing it, and because everyone else is doing it, it doesn't even occur to us that it's not okay. In that way, sitting has become the smoking of our generation.
Hva du gjør, akkurat nå, i dette øyeblikk, dreper deg. Mer enn biler eller internett, eller selv det lille mobilapparatet vi fortsetter å snakke om, den teknologien du bruker nesten hver dag er denne, din rumpe. Nå til dags sitter mennesker 9.3 timer i døgnet, som er mer enn vi sover: 7.7 timer. Å sitte er så utrolig utbredt, at vi ikke engang tenker over hvor mye vi gjør det, og ettersom alle andre gjør det, så forekommer det oss ikke engang at det ikke er greit På den måten, er det å sitte blitt røykingen i vår generasjon.
Of course there's health consequences to this, scary ones, besides the waist. Things like breast cancer and colon cancer are directly tied to our lack of physical [activity], Ten percent in fact, on both of those. Six percent for heart disease, seven percent for type 2 diabetes, which is what my father died of. Now, any of those stats should convince each of us to get off our duff more, but if you're anything like me, it won't.
Selvfølgelig er det helsemessige konsekvenser av dette, faktisk skumle, i tillegg til midja. Ting som brystkreft og tykktarmskreft er direkte knyttet til vår mangel på fysisk aktivitet. Ti prosent faktisk, på begge disse. Seks prosent for hjertesykdom, syv prosent for type 2 diabetes, som er hva faren min døde av. Nå, noen av disse statistikkene burde overbevist hver enkelt av oss om å gå ut mer, men hvis du er som meg, vil det ikke det.
What did get me moving was a social interaction. Someone invited me to a meeting, but couldn't manage to fit me in to a regular sort of conference room meeting, and said, "I have to walk my dogs tomorrow. Could you come then?" It seemed kind of odd to do, and actually, that first meeting, I remember thinking, "I have to be the one to ask the next question," because I knew I was going to huff and puff during this conversation. And yet, I've taken that idea and made it my own. So instead of going to coffee meetings or fluorescent-lit conference room meetings, I ask people to go on a walking meeting, to the tune of 20 to 30 miles a week. It's changed my life.
Hva som fikk meg til å bevege meg var en sosial interaksjon. Noen inviterte meg til et møte, men klarte ikke å passe meg inn i et vanlig konferanseromsmøte, og sa, "Jeg må ta en tur med hundene mine i morgen. Kunne du kommet da?" Det virket litt merkelig, men faktisk, det første møtet, jeg husker at jeg tenkte, "Jeg må være den som spør det neste spørsmålet," for jeg visste at jeg kom til å puste godt i løpet av denne samtalen. Men likevel, har jeg tatt den ideen og gjort den til min egen. Så i stedet for å gå til kaffemøter eller fluoriserende-opplyste konferanseromsmøterom ber jeg folk om å gå på et gåmøte, til melodien av 20-30 mil i uka. Det har forandret livet mitt.
But before that, what actually happened was, I used to think about it as, you could take care of your health, or you could take care of obligations, and one always came at the cost of the other. So now, several hundred of these walking meetings later, I've learned a few things.
Men før det, det som faktisk skjedde var, jeg pleide å tenke på det som, du kunne ta vare på helsen din, eller du kunne ta vare på forpliktelser, og en kom alltid på bekostning av den andre. Så nå, etter flere hundre av disse gåmøtene jeg har lært noen ting.
First, there's this amazing thing about actually getting out of the box that leads to out-of-the-box thinking. Whether it's nature or the exercise itself, it certainly works.
Først, er det denne fantastiske tingen, om å faktisk gå ut av boksen, som fører til utenfor-boksen tenkning. Hvorvidt det er naturen eller selve øvelsen, det fungerer garantert.
And second, and probably the more reflective one, is just about how much each of us can hold problems in opposition when they're really not that way. And if we're going to solve problems and look at the world really differently, whether it's in governance or business or environmental issues, job creation, maybe we can think about how to reframe those problems as having both things be true. Because it was when that happened with this walk-and-talk idea that things became doable and sustainable and viable.
Og for det andre, og trolig den mer reflekterte, er om hvor mye hver enkelt av oss kan holde problemer i opposisjon når de egentlig ikker er sånn. Og om vi skal å løse problemer og se på verden på en helt ny måte, om det er i styresett eller i næringslivet eller miljøspørsmål, jobbskaping, kanskje kan vi tenke på hvordan vi skal omdefinere de problemene, med å la begge ting være sant. Fordi det var da det skjedde med denne gå-og-snakke ideen at ting ble gjennomførbare, bærekraftige og levedyktige.
So I started this talk talking about the tush, so I'll end with the bottom line, which is, walk and talk. Walk the talk. You'll be surprised at how fresh air drives fresh thinking, and in the way that you do, you'll bring into your life an entirely new set of ideas.
Så jeg begynte denne talen med å snakke om rumpa så jeg vil vil "ende" den med det grunnleggende, som er gå og snakk. (Gå og snakk)."Walk the talk." Du vil bli overrasket over hvordan frisk luft driver frisk tenkning og på den måten du gjør det , vil du bringe ett helt nytt sett med ideer inn i livet ditt
Thank you.
Tusen takk.
(Applause)
(Applaus)