How many of you have been to Oklahoma City?
Hvor mange av dere har vært i Oklahoma City?
Raise your hand. Yeah?
Rekk opp hånden. Ja?
How many of you have not been to Oklahoma City and have no idea who I am? (Laughter)
Hvor mange av dere har ikke vært i Oklahoma City og har ingen anelse om hvem jeg er? (Latter)
Most of you. Let me give you a little bit of background.
De fleste av dere. La meg fortelle dere litt bakgrunn.
Oklahoma City started in the most unique way imaginable. Back on a spring day in 1889, the federal government held what they called a land run. They literally lined up the settlers along an imaginary line, and they fired off a gun, and the settlers roared across the countryside and put down a stake, and wherever they put down that stake, that was their new home. And at the end of the very first day, the population of Oklahoma City had gone from zero to 10,000, and our planning department is still paying for that. The citizens got together on that first day and elected a mayor. And then they shot him. (Laughter) That's not really all that funny -- (Laughter) -- but it allows me to see what type of audience I'm dealing with, so I appreciate the feedback.
Oklahoma City startet på den mest unike måten du kan tenke deg. Det var på en vårdag i 1889, den føderale regjeringen holdt det de kalte et landløp. De bokstavelig talt stilte opp bosetterne på en tenkt linje, og de trykket på avtrekkeren og bosetterene spredte seg utover landsbygda og de satt ned en stav og hvor hen de satt ned staven det var deres nye hjem På slutten av den første dagen, hadde befolkningen i Oklahoma City gått fra å være null til 10 000 og vårt planleggingsdepartement betaler fortsatt for det. Innbyggerne kom sammen på den første dagen og valgte en borgermester. Og så skøt de ham. (Latter) Det er faktisk ikke så morsomt (Latter) men det lar meg se hva slags publikum jeg har med å gjøre, så jeg setter pris på tilbakemeldinger.
The 20th century was fairly kind to Oklahoma City. Our economy was based on commodities, so the price of cotton or the price of wheat, and ultimately the price of oil and natural gas. And along the way, we became a city of innovation. The shopping cart was invented in Oklahoma City. (Applause) The parking meter, invented in Oklahoma City. You're welcome.
Det 20 århundre var ganske snille mot Oklahoma City Økonomien vår var basert på råvarer, så prisen for bomull og prisen for hvete, og til slutt prisen for olje og naturgass. Til slutt ble vi en by av innovasjon Handlevogna ble oppfunnet i Oklahoma City (Applaus) Parkometeret, oppfunnet i Oklahoma City Vær så god
Having an economy, though, that relates to commodities can give you some ups and some downs, and that was certainly the case in Oklahoma City's history. In the 1970s, when it appeared that the price of energy would never retreat, our economy was soaring, and then in the early 1980s, it cratered quickly. The price of energy dropped. Our banks began to fail. Before the end of the decade, 100 banks had failed in the state of Oklahoma. There was no bailout on the horizon. Our banking industry, our oil and gas industry, our commercial real estate industry, were all at the bottom of the economic scale. Young people were leaving Oklahoma City in droves for Washington and Dallas and Houston and New York and Tokyo, anywhere where they could find a job that measured up to their educational attainment, because in Oklahoma City, the good jobs just weren't there.
Å ha en økonomi som er knyttet til råvarer, kan gi noen oppturer og nedturer og det gjelder definitivt når det kommer til Oklahoma City sin historie. På 1970 tallet, når det virket som prisen på energi aldri ville gå tilbake, svevde økonomien vår, og så tidlig på 1980 tallet gikk det fort tilbake. Prisen på energi falt drastisk Våre banker begynte å svikte. Før slutten på tiåret hadde 100 banker sviktet i staten av Oklahoma Det var ingen mulighet som kunne sees for å komme seg ut av dette. Banknæringen vår, olje og gass industrien vår eiendomsbransjen vår var alle på bunn av den økonomiske skalaen Ungdommen forlat Oklahoma City i hopetall for Washington, Dallas, Houston, New York og Tokyo. hvorhen de kunne finne en jobb som passet deres utdanning fordi i Oklahoma City var det ingen bra jobber å få.
But along at the end of the '80s came an enterprising businessman who became mayor named Ron Norick. Ron Norick eventually figured out that the secret to economic development wasn't incentivizing companies up front, it was about creating a place where businesses wanted to locate, and so he pushed an initiative called MAPS that basically was a penny-on-the-dollar sales tax to build a bunch of stuff. It built a new sports arena, a new canal downtown, it fixed up our performing arts center, a new baseball stadium downtown, a lot of things to improve the quality of life. And the economy indeed seemed to start showing some signs of life.
Mot slutten av 80-tallet kom en initiativrik forretningsmann som ble borgemester med navn Ron Norick. Ron Norick fant til slutt ut at hemmeligheten til økonomisk vekst var ikke å oppfordre bedrifter, men det handlet om å lage et sted hvor forretningsmenn ønsket å være derfor jobbet han for et initiativ kalt MAPS som var en penny-på-dollaren salgsskatt for å bygge masse greier. Det bygde en ny sportsarena en ny kanal i sentrum det fikset et scenekunstsenter, en ny baseball-stadion i sentrum en hel del med ting for å forbedre livskvaliteten Og økonomien den viste seg å starte vise noen livstegn
The next mayor came along. He started MAPS for Kids, rebuilt the entire inner city school system, all 75 buildings either built anew or refurbished.
Den nye borgermesteren kom. Han startet MAPS for Barn, Bygget om hele sentrums byskole systemet alle 75 bygninger enten bygd på nytt eller renovert
And then, in 2004, in this rare collective lack of judgment bordering on civil disobedience, the citizens elected me mayor.
og så, i 2004, som resultat av en sjeldne kollektiv mangel på dømmekraft, på grensen til sivil ulydighet valgte befolkningen meg som borgermester.
Now the city I inherited was just on the verge of coming out of its slumbering economy, and for the very first time, we started showing up on the lists. Now you know the lists I'm talking about. The media and the Internet love to rank cities. And in Oklahoma City, we'd never really been on lists before. So I thought it was kind of cool when they came out with these positive lists and we were on there. We weren't anywhere close to the top, but we were on the list, we were somebody. Best city to get a job, best city to start a business, best downtown -- Oklahoma City.
Byen jeg arvet var på grensen til å komme ut av sin dårlige økonomi, og for den aller første gangen startet vi å komme på listene. Dere vet hvilken lister jeg prater om Media og internet elsker å rangere byer Og i Oklahoma City, hadde vi egentlig aldri vært på noen lister før Så jeg syntes det var litt kult når de listene ble publisert, og vi var på dem. Vi var ikke i nærheten av toppen, men vi var på listen, vi var noen. Beste by for å få jobb beste by for å starte en bedrift beste sentrum Oklahoma City
And then came the list of the most obese cities in the country. And there we were.
Og så kom listen over den mest overvektige byen i landet. Og vi var der.
Now I like to point out that we were on that list with a lot of really cool places. (Laughter) Dallas and Houston and New Orleans and Atlanta and Miami. You know, these are cities that, typically, you're not embarrassed to be associated with. But nonetheless, I didn't like being on the list.
Nå har jeg lyst til å påpeke at vi var på den listen med mange kule steder (Latter) Dallas og Houston og New Orleans og Atlanta og Miami. Du vet, dette er byer som du ikke blir flau over å bli assosiert med. Men uansett, jeg likte ikke å være på den listen.
And about that time, I got on the scales. And I weighed 220 pounds. And then I went to this website sponsored by the federal government, and I typed in my height, I typed in my weight, and I pushed Enter, and it came back and said "obese."
På den tiden, gikk jeg på vekta, og jeg veide 100 kilo. Og da gikk jeg på denne nettsiden som var sponset av den føderale regjeringen jeg skrev inn høyden min og jeg skrev inn vekten min, og jeg klikket på Enter og det kom tilbake og sa "overvektig"
I thought, "What a stupid website." (Laughter) "I'm not obese. I would know if I was obese."
Jeg tenke, "For en dum nettside" (Latter) "Jeg er ikke overvektig, jeg hadde visst om jeg var overvektig"
And then I started getting honest with myself about what had become my lifelong struggle with obesity, and I noticed this pattern, that I was gaining about two or three pounds a year, and then about every 10 years, I'd drop 20 or 30 pounds. And then I'd do it again. And I had this huge closet full of clothes, and I could only wear a third of it at any one time, and only I knew which part of the closet I could wear. But it all seemed fairly normal, going through it.
Og da startet jeg å være ærlig med meg selv om det som hadde blitt, en livslang kamp mot vekten, og jeg merket dette mønsteret at jeg la på meg omtrent 1 kilo hvert år og nesten hvert 10 år, gikk jeg ned 10 eller 13 kilo Og så gjorde jeg det igjen Og jeg hadde dette digre skapet fullt av klær, og jeg kunne bare bruke en tredjedel av det til enhver tid og bare jeg visste hvilken del av skapet som var passelig. Men alt virket ganske normalt, når jeg gikk gjennom det.
Well, I finally decided I needed to lose weight, and I knew I could because I'd done it so many times before, so I simply stopped eating as much. I had always exercised. That really wasn't the part of the equation that I needed to work on. But I had been eating 3,000 calories a day, and I cut it to 2,000 calories a day, and the weight came off. I lost about a pound a week for about 40 weeks.
Så bestemte jeg meg til slutt for at jeg trengte å gå ned i vekt, og jeg visste at jeg kunne, for jeg hadde gjort det så mange ganger før. jeg bare stoppet å spise så mye Jeg har alltid trent. Det var ikke delen av likningen jeg trengte å jobbe med. Men jeg hadde spist 3,000 kalorier hver dag, og jeg kuttet det til 2,000 kalorier om dagen, og da begynte vekte å gå ned. Jeg gikk ned omtrent 1 kilo hver uke i omtrent 40 uker.
Along the way, though, I started examining my city, its culture, its infrastructure, trying to figure out why our specific city seemed to have a problem with obesity. And I came to the conclusion that we had built an incredible quality of life if you happen to be a car. (Laughter) But if you happen to be a person, you are combatting the car seemingly at every turn. Our city is very spread out. We have a great intersection of highways, I mean, literally no traffic congestion in Oklahoma City to speak of. And so people live far, far away. Our city limits are enormous, 620 square miles, but 15 miles is less than 15 minutes. You literally can get a speeding ticket during rush hour in Oklahoma City. And as a result, people tend to spread out. Land's cheap. We had also not required developers to build sidewalks on new developments for a long, long time. We had fixed that, but it had been relatively recently, and there were literally 100,000 or more homes into our inventory in neighborhoods that had virtually no level of walkability.
Samtidig, startet jeg å undersøke byen min, kulturen, infrastrukturen, prøvde å finne ut hvorfor vår by synes å ha et problem med fedme. Og jeg kom til konklusjonen at vi hadde klart å skape utrolig bra livskvalitet hvis du var en bil. (Latter) Men hvis du var et menneske, kjemper du med bilen ved hver sving. Byen vår er veldig spredd ut. Vi har store kryss på motorveiene, Jeg mener, bokstavelig talt ingen trafikkproblemer i Oklahoma City å prate om. Derfor bor folk langt, langt unna. Bygrensene er enorme, 1000 kvadratkilometer, men 24 kilometer er mindre enn 15 minutter. Du kan faktisk få en fartsbot i rush hour i Oklahoma City. Og som et resultat av det, sprer folk seg. Tomter er billige. Vi hadde heller ikke bedt utbyggere om å bygge gangveier på nye utbygninger på lang, lang tid. Vi hadde fikset det, men det hadde vært ganske nylig, og det var hundre tusener eller flere hjem på radaren vår i nabolag som ikke hadde noen måte å gå for å komme seg steder.
And as I tried to examine how we might deal with obesity, and was taking all of these elements into my mind, I decided that the first thing we need to do was have a conversation. You see, in Oklahoma City, we weren't talking about obesity. And so, on New Year's Eve of 2007, I went to the zoo, and I stood in front of the elephants, and I said, "This city is going on a diet, and we're going to lose a million pounds."
Og som jeg prøvde å undersøke hvordan vi kanskje kunne takle overvekt og jeg begynte å tenke på alle disse forskjellige elementene, jeg bestemte meg for at det første vi trengte å gjøre var å ha en samtale. Du vet, i Oklahoma City, pratet vi ikke om fedme. Derfor, på nyttårsaften i 2007 reiste jeg til dyrehagen og jeg stod foran elefantene, og jeg sa, "Denne byen skal begynne på en diett, og vi skal gå ned millioner av kilo"
Well, that's when all hell broke loose.
Vel, det var da helvete brøt løs
(Laughter)
(Latter)
The national media gravitated toward this story immediately, and they really could have gone with it one of two ways. They could have said, "This city is so fat that the mayor had to put them on a diet." But fortunately, the consensus was, "Look, this is a problem in a lot of places. This is a city that's wanting to do something about it." And so they started helping us drive traffic to the website. Now, the web address was thiscityisgoingonadiet.com. And I appeared on "The Ellen DeGeneres Show" one weekday morning to talk about the initiative, and on that day, 150,000 visits were placed to our website. People were signing up, and so the pounds started to add up, and the conversation that I thought was so important to have was starting to take place. It was taking place inside the homes, mothers and fathers talking about it with their kids. It was taking place in churches. Churches were starting their own running groups and their own support groups for people who were dealing with obesity. Suddenly, it was a topic worth discussing at schools and in the workplace. And the large companies, they typically have wonderful wellness programs, but the medium-sized companies that typically fall between the cracks on issues like this, they started to get engaged and used our program as a model for their own employees to try and have contests to see who might be able to deal with their obesity situation in a way that could be proactively beneficial to others.
De nasjonale media ble interessert i denne saken umiddelbart, og de kunne ha tatt det på to forskjellige måter. De kunne ha sagt, "Denne byen er så feit at borgermesteren måtte få alle til å gå på diett" Men heldigvis, var enigheten at, "Se, dette er et problem mange steder. Denne byen har lyst til å gjøre noe med det." Så de startet å hjelpe oss med å få flere inn på nettsiden. Nå var adressen dennebyenskalpåendiett.com Og jeg kom på "The Ellen DeGeneres Show" en morgen for å prate om initiativet, og på den dagen, 150,000 besøkende ble registrert på nettsiden vår. Folk begynte å bli med, så kiloene begynte å bli mange, og den samtalen som jeg hadde syntes var så viktig begynte. Den begynte i hjemmene, mødre og fedre pratet om det med barna. Det begynte i kirkene, kirkene begynte deres egne løpegrupper og deres egne støttegrupper for mennesker som slet med fedme. Plutselig var det et tema som var verdt å diskutere på skoler og på arbeidsplasser. Og de største bedriftene, har normalt vis flotte treningsprogrammer, men de mellomste bedriftene de takler ikke utfordringer som dette like bra, de startet å bruke programmet vårt som en modell for de ansatte for å ha konkurranser for å se hvem som kunne klare å gjøre noe med situasjonen sin på en måte som kunne være til nytte for andre.
And then came the next stage of the equation. It was time to push what I called MAPS 3. Now MAPS 3, like the other two programs, had had an economic development motive behind it, but along with the traditional economic development tasks like building a new convention center, we added some health-related infrastructure to the process. We added a new central park, 70 acres in size, to be right downtown in Oklahoma City. We're building a downtown streetcar to try and help the walkability formula for people who choose to live in the inner city and help us create the density there. We're building senior health and wellness centers throughout the community. We put some investments on the river that had originally been invested upon in the original MAPS, and now we are currently in the final stages of developing the finest venue in the world for the sports of canoe, kayak and rowing. We hosted the Olympic trials last spring. We have Olympic-caliber events coming to Oklahoma City, and athletes from all over the world moving in, along with inner city programs to get kids more engaged in these types of recreational activities that are a little bit nontraditional. We also, with another initiative that was passed, are building hundreds of miles of new sidewalks throughout the metro area. We're even going back into some inner city situations where we had built neighborhoods and we had built schools but we had not connected the two. We had built libraries and we had built neighborhoods, but we had never really connected the two with any sort of walkability. Through yet another funding source, we're redesigning all of our inner city streets to be more pedestrian-friendly. Our streets were really wide, and you'd push the button to allow you to walk across, and you had to run in order to get there in time. But now we've narrowed the streets, highly landscaped them, making them more pedestrian-friendly, really a redesign, rethinking the way we build our infrastructure, designing a city around people and not cars. We're completing our bicycle trail master plan. We'll have over 100 miles when we're through building it out.
Og da kommer den andre delen av likningen. Det var på tide å jobbe med det jeg kalte MAPS 3. Nå MAPS 3, som de to andre programmene, hadde et økonomisk motiv bak det, men som med de tradisjonelle økonomiske utviklings oppgavene som å bygge et nytt konferanse senter, la vi til litt helse relatert infrastruktur til prosessen. Vi la til en ny park, som var 28 000 kvadratmeter, for å være rett i sentrum i byen. Vi bygger en sentrums-trikk for å prøve å hjelpe gå-mulighetene for folk som velger å bo i sentrum av byen og hjelper oss å skape tetthet der. Vi bygger helse og velvære sentre for de eldre overalt i byen. Vi investerte i elven som det hadde blitt investert i, i den originale MAPS og nå er vi endelige i de siste fasene for å utvikle det fineste stedet i verden for sporter som å padle kano og kajakk og roing. Vi hadde de Olympiske prøvene forrige vår. Vi har arrangementer på skala med OL som kommer til Oklahoma City, og atleter fra hele verden som flytter inn, samtidig med by programmene for å få barn mer engasjert i disse type fritidsaktiviteter som ikke er så tradisjonelle. Har vi også, sammen med et annet initiativ som ble bestemt, bestemt oss for å bygge hundrevis av kilometer med nye gangveier over hele metro område Vi skal til og med gå tilbake til sentrum hvor vi hadde bygget nabolag og vi hadde bygget skoler men vi hadde ikke koblet de to sammen. Vi hadde bygget biblioteker og vi hadde bygget nabolag, men vi hadde egentlig ikke fått de to sammen med noen måter å gå på. Gjennom enda en finansieringskilde ombygde vi alle våre sentrumsgater til å bli mer fotgjenger-vennlig. Gatene var veldig brede, og når du trykte på knappen for å kunne gå over, måtte du løpe for å komme over tidsnok. Men nå gjorde vi gatene smalere, vi tilpasset dem så det ble lettere for fotgjengerne, virkelig redesign, å tenke på nye måter hvordan vi bygger infrastruktur når vi designer en by rund folk og ikke biler Vi skal fullføre vår sykkelsti-mesterplan. Vi kommer til å ha over 150 kilometer når vi er ferdig med å bygge det.
And so you see this culture starting to shift in Oklahoma City. And lo and behold, the demographic changes that are coming with it are very inspiring. Highly educated twentysomethings are moving to Oklahoma City from all over the region and, indeed, even from further away, in California.
Så du ser at kulturen begynner å endre seg i Oklahoma City. Samtidig som å beholde de demografiske endringene som kommer med, det er veldig inspirerende. Høyt utdannede folk i tjueårene flytter til Oklahoma City fra hele regionen og, faktisk, enda lengre også, fra California.
When we reached a million pounds, in January of 2012, I flew to New York with some our participants who had lost over 100 pounds, whose lives had been changed, and we appeared on the Rachael Ray show, and then that afternoon, I did a round of media in New York pushing the same messages that you're accustomed to hearing about obesity and the dangers of it. And I went into the lobby of Men's Fitness magazine, the same magazine that had put us on that list five years before. And as I'm sitting in the lobby waiting to talk to the reporter, I notice there's a magazine copy of the current issue right there on the table, and I pick it up, and I look at the headline across the top, and it says, "America's Fattest Cities: Do You Live in One?" Well, I knew I did, so I picked up the magazine and I began to look, and we weren't on it.
Når vi nådde 450 000 kilo, i Januar 2012, flydde jeg til New York sammen med noen av deltagerne som hadde gått ned over 45 kilo, som hadde endret livene sine, og vi kom på the Rachael Ray tv-showet og den ettermiddagen, når jeg jobbet med media i New York for å få frem den samme beskjeden som du er vant til å høre om fedme og farene ved det. Og jeg gikk inn i lobbyen for Mens's Fitness magasin, det samme bladet som satt oss på den listen fem år før Og når jeg sitter i lobbyen å venter på å prate med reporteren, ser jeg det et blad siste utgaven på bordet foran meg, jeg tar det opp, og jeg ser på overskriften på toppen står det, "Amerikas feiteste byer: Bor du i en?" Vel, det visste jeg at jeg gjorde, så jeg tar opp bladet og jeg begynner å se, og vi var ikke på listen.
(Applause)
(Applaus)
Then I looked on the list of fittest cities, and we were on that list. We were on the list as the 22nd fittest city in the United States. Our state health statistics are doing better. Granted, we have a long way to go. Health is still not something that we should be proud of in Oklahoma City, but we seem to have turned the cultural shift of making health a greater priority. And we love the idea of the demographics of highly educated twentysomethings, people with choices, choosing Oklahoma City in large numbers. We have the lowest unemployment in the United States, probably the strongest economy in the United States. And if you're like me, at some point in your educational career, you were asked to read a book called "The Grapes of Wrath." Oklahomans leaving for California in large numbers for a better future. When we look at the demographic shifts of people coming from the west, it appears that what we're seeing now is the wrath of grapes. (Laughter) (Applause) The grandchildren are coming home.
Deretter så jeg på listen over de sprekeste byene, og vi var på den listen. Vi var på listen som den 22 sprekeste byen i USA. Helsestatistikkene våre ble bedre. Men, vi har fortsatt en lang vei å gå. Helse er ikke noe som vi burde være stolt av i Oklahoma City, men det virker som om vi har endret det kulturelle med å gjøre helse en prioritet. Og vi elsker ideen om demografien der, høyt utdannede folk i tjueårene, mennesker med valg, velger Oklahoma City i store antall. Vi har den laveste arbeidsledigheten i USA, sikkert den beste økonomien i USA. Og hvis du er som meg, på et tidspunkt, i din utdannelse, ble du bedt å lese en bok kalt "Vredens druer" Folk fra Oklahoma som reiser til fordel for California i store tall i håp om en bedre fremtid. Når vi ser at demografien endrer seg med folk som kommer fra vesten, virker det som at det vi ser nå det er vredens druer. (Latter) (Applaus) Barnebarna kommer hjem.
You've been a great audience and very attentive. Thank you very much for having me here.
Dere har vært et flott publikum og veldig oppmerksomme. Tusen takk for at jeg fikk være her.
(Applause)
(Applaus)