¿Hablas español? Parlez-vous français? 你会说中文吗? If you answered, "sí," "oui," or "会" and you're watching this in English, chances are you belong to the world's bilingual and multilingual majority. And besides having an easier time traveling or watching movies without subtitles, knowing two or more languages means that your brain may actually look and work differently than those of your monolingual friends. So what does it really mean to know a language? Language ability is typically measured in two active parts, speaking and writing, and two passive parts, listening and reading. While a balanced bilingual has near equal abilities across the board in two languages, most bilinguals around the world know and use their languages in varying proportions. And depending on their situation and how they acquired each language, they can be classified into three general types. For example, let's take Gabriella, whose family immigrates to the US from Peru when she's two-years old. As a compound bilingual, Gabriella develops two linguistic codes simultaneously, with a single set of concepts, learning both English and Spanish as she begins to process the world around her. Her teenage brother, on the other hand, might be a coordinate bilingual, working with two sets of concepts, learning English in school, while continuing to speak Spanish at home and with friends. Finally, Gabriella's parents are likely to be subordinate bilinguals who learn a secondary language by filtering it through their primary language. Because all types of bilingual people can become fully proficient in a language regardless of accent or pronunciation, the difference may not be apparent to a casual observer. But recent advances in brain imaging technology have given neurolinguists a glimpse into how specific aspects of language learning affect the bilingual brain. It's well known that the brain's left hemisphere is more dominant and analytical in logical processes, while the right hemisphere is more active in emotional and social ones, though this is a matter of degree, not an absolute split. The fact that language involves both types of functions while lateralization develops gradually with age, has lead to the critical period hypothesis. According to this theory, children learn languages more easily because the plasticity of their developing brains lets them use both hemispheres in language acquisition, while in most adults, language is lateralized to one hemisphere, usually the left. If this is true, learning a language in childhood may give you a more holistic grasp of its social and emotional contexts. Conversely, recent research showed that people who learned a second language in adulthood exhibit less emotional bias and a more rational approach when confronting problems in the second language than in their native one. But regardless of when you acquire additional languages, being multilingual gives your brain some remarkable advantages. Some of these are even visible, such as higher density of the grey matter that contains most of your brain's neurons and synapses, and more activity in certain regions when engaging a second language. The heightened workout a bilingual brain receives throughout its life can also help delay the onset of diseases, like Alzheimer's and dementia by as much as five years. The idea of major cognitive benefits to bilingualism may seem intuitive now, but it would have surprised earlier experts. Before the 1960s, bilingualism was considered a handicap that slowed a child's development by forcing them to spend too much energy distinguishing between languages, a view based largely on flawed studies. And while a more recent study did show that reaction times and errors increase for some bilingual students in cross-language tests, it also showed that the effort and attention needed to switch between languages triggered more activity in, and potentially strengthened, the dorsolateral prefrontal cortex. This is the part of the brain that plays a large role in executive function, problem solving, switching between tasks, and focusing while filtering out irrelevant information. So, while bilingualism may not necessarily make you smarter, it does make your brain more healthy, complex and actively engaged, and even if you didn't have the good fortune of learning a second language as a child, it's never too late to do yourself a favor and make the linguistic leap from, "Hello," to, "Hola," "Bonjour" or "你好’s" because when it comes to our brains a little exercise can go a long way.
¿Hablas español? Parlez-vous français? 你会说中文吗? Hvis du svarte "sí", "oui" eller "会" og du ser på dette på engelsk, er sjansen stor for at du er en del av verdens flerspråklige flertall. I tillegg til at det gjør det lettere å reise eller å se på filmer uten undertekster, så betyr det å kunne to eller flere språk at hjernen faktisk kan se ut og fungere annerledes hos deg enn hos dine enspråklige venner. Så hva betyr det egentlig å kunne et språk? Språkevne måles vanligvis ved to aktive deler: muntlig og skriftlig, og to passive deler: lytting og lesing. Mens en likevektig tospråklig person nærmest har like evner i begge språk, bruker de fleste tospråklige i verden språkene sine i ulike omfang. Avhengig av situasjonen til hver enkelt og hvordan de lærte hvert språk kan de bli kategorisert i tre uilke typer. For eksempel har vi Gabriella. Familien hennes immigrerer til USA fra Peru når hun er to år gammel. Som simultan tospråklig utvikler Gabriella to språklige koder samtidig, med ett sett konsepter når hun lærer både engelsk og spansk mens hun begynner å forstå verden rundt seg. Tenåringsbroren hennes derimot, er kanskje en suksessiv tospråklig, som har to sett konsepter, han lærer engelsk på skolen og fortsetter å snakke spansk hjemme og med venner. Gabriellas foreldre er mest sannsynlig "sen-suksessive" tospråklige som lærer et andrespråk ved å filtrere det gjennom deres førstespråk. Fordi alle typer tospråklige kan bli dyktige språkbrukere til tross for aksent og uttale, er ikke alltid forskjellen synlig for alle. Men den teknologiske framgangen i nevroradiologi har gitt nevrolingvister et innblikk i hvordan spesifikke språklæringsaspekter påvirker den tospråklige hjernen. Vi vet godt at venstre hjernehalvdel er mer dominant og analytisk i logiske prosesser, mens høyre hjernehalvdel er mer aktiv i følelsesmessige og sosiale prosesser. Men det vises i forskjellige grader, og er ikke absolutt. Det faktum at språk omfatter begge funksjonene mens lateralisering utvikles gradvis med alderen, har ført til kritisk periode-hypotesen. Ifølge denne teorien lærer barn språk lettere fordi plastisiteten til en hjerne under utvikling lar dem bruke begge hjernehalvdeler i språklæring, mens språkevnen har blitt lateralisert i én hjernehalvdel hos voksne, vanligvis i venstre. Om dette er sant, kan det å lære språk i barndommen gjøre at du har en mer helhetlig tilnærming til språks sosiale, følelsesmessige kontekst. På den andre side har nyere forskning vist at folk som lærer et andrespråk i voksen alder har en mindre følelsesinvestering og en mer rasjonell tilnærming når man håndterer problemer på andrespråket i forhold til på morsmålet. Uten hensyn til når du lærer et nytt språk gir det å være flerspråklig mange fordeler for hjernen. Noen av disse er synlige, som høyere tetthet av den grå substansen som består av mesteparten av hjernens nevroner og synapser, og mer aktivitet i noen områder når man bruker andrespråket. Treningen en tospråklig hjerne gjør gjennom livet kan også bremse sykdommer som Alzheimer og demens med så mye som fem år. Nå virker kanskje tospråklighets kognitive fordeler helt innlysende, men før ville det ha overrasket eksperter. Før 1960-tallet var tospråklighet ansett som et handikapp, som sakket barnets utvikling fordi de brukte for mye energi på å skille mellom språkene, et syn som kom fram i mangelfulle studier. Mens en nyere studie viste at reaksjonstid og feil øker for noen tospråklige elever i flerspråklige tester, viste den også at den innsatsen og oppmerksomheten det krevde å skifte språk, utløste mer aktivitet i og potensielt styrket den dorsolaterale fremre pannelappen. Det er den delen av hjernen som spiller en stor rolle i utøvende funksjoner, problemløsning, å veksle mellom oppgaver og å fokusere på å filtrere ut irrelevant informasjon. Det å være tospråklig gjør deg kanskje ikke smartere, men det gjør hjernen sunnere, mer kompleks og mer aktiv, og selv om du ikke var så heldig å lære et andrespråk som barn, er det aldri for sent å gjøre deg selv en tjeneste og ta språksteget fra "Hallo" Til "Hola", "Bonjour" eller "你好" for når det kommer til hjernen, kan bare en liten øvelse rekke langt.