Melati Wijsen: Bali -- island of gods.
Melati Wijsen: Bali - Gudenes øy.
Isabel Wijsen: A green paradise.
Isabel Wijsen: Et grønt paradis.
MW: Or ... a paradise lost. Bali: island of garbage.
MW: Eller ... et tapt paradis. Bali: søppeløya.
IW: In Bali, we generate 680 cubic meters of plastic garbage a day. That's about a 14-story building. And when it comes to plastic bags, less than five percent gets recycled.
IW: På Bali, genererer vi 680 kubikkmeter med plastavfall hver dag. Det er omtrent som en 14-etasjers bygning. Og når det gjelder plastposer, blir mindre enn fem prosent resirkulert.
MW: We know that changes the image you may have of our island. It changed ours, too, when we learned about it, when we learned that almost all plastic bags in Bali end up in our drains and then in our rivers and then in our ocean. And those that don't even make it to the ocean, they're either burned or littered.
MW: Vi vet at det forandrer inntrykket du måtte ha av øya vår. Det forandret vårt også, da vi fant det ut, da vi fant ut at nesten alle plastposer på Bali ender opp i avløpet, og så i elvene våre, og så i havene våre. Og de som ikke en gang kommer seg til havet, blir enten brent eller strødd rundt omkring.
IW: So we decided to do something about it. And we've been working for almost three years now to try to say no to plastic bags on our home island. And we have had some significant successes.
IW: Så vi bestemte oss for å gjøre noe med det. Og vi har nå jobbet i nesten tre år med å forby plastposer på øya vår. Og vi har hatt noen betydelige suksesser.
MW: We are sisters, and we go to the best school on earth: Green School, Bali. Green School is not only different in the way that it is built out of bamboo, but also in the way that it teaches. We are taught to become leaders of today, something a normal textbook cannot match.
MW: Vi er søstre, og vi går på verdens beste skole: Green School, Bali. Green School er ikke bare forskjellig fordi den er bygd av bambus, men også på måten den underviser på. Vi blir lært opp til å bli dagens ledere, noe en normal lærebok ikke kan måle seg med.
IW: One day we had a lesson in class where we learned about significant people, like Nelson Mandela, Lady Diana and Mahatma Gandhi. Walking home that day, we agreed that we also wanted to be significant. Why should we wait until we were grown up to be significant? We wanted to do something now.
IW: En dag hadde vi en time der vi lærte om betydningsfulle personer, som Nelson Mandela, Lady Diana og Mahatma Gandhi. På tur hjem den dagen, var vi enige om at vi også ville være betydningsfulle. Hvorfor skulle vi vente til vi ble voksne med å bli betydningsfulle? Vi ville gjøre noe nå.
MW: Sitting on the sofa that night, we brainstormed and thought of all the issues facing Bali. And one thing that stood out to us the most was the plastic garbage. But that is a huge problem. So we looked into what was a realistic target for us kids: plastic bags. And the idea was born.
MW: Da vi satt i sofaen den kvelden, hadde vi en idémyldring og tenkte på alle problemene Bali har. Og en ting som utpekte seg for oss var plastsøppelet. Men det er et enormt problem. Så vi undersøkte hva som var et realistisk mål for oss barn: plastposer. Og ideen var født.
IW: We started researching, and let's just say, the more we learned, there was nothing good about plastic bags. And you know what? We don't even need them.
IW: Vi startet med undersøkelser, og la oss bare si, vi fant ut mer og mer, og det var ikke noe positivt med plastposer. Og vet dere hva? Vi trenger dem ikke engang.
MW: We were really inspired by the efforts to say no to plastic bags in many other places, from Hawaii to Rwanda and to severals cities like Oakland and Dublin.
MW: Vi var virkelig inspirert av forsøkene på å si nei til plastposer på mange andre steder, fra Hawaii til Rwanda, og til mange byer som Oakland og Dublin.
IW: And so the idea turned into the launch of "Bye Bye Plastic Bags." MW: In the years that we have been campaigning, we have learned a lot.
IW: Så ideen ble til lanseringen av “Farvel plastposer”. MW: I de årene vi har deltatt i kampanjen, har vi lært mye.
Lesson number one: you cannot do it all by yourself. You need a big team of like-minded kids, and so we formed the Bye Bye Plastic Bags crew. The volunteer team includes children from all over the island, from both international and local schools. And together with them, we started a multi-layered approach, based on an on- and off-line signature petition, educational and inspirational presentations at schools and we raise general awareness at markets, festivals, beach clean-ups. And last but not least, we distribute alternative bags, bags like net bags, recycled newspaper bags or 100 percent organic material bags, all made by local initiatives on the island.
Lekse nummer en: du kan ikke gjøre alt alene. Du trener et stort team av likesinnede barn, så vi dannet Farvel plastposer-laget. Teamet av frivillige inkluderer barn fra hele øya, fra både internasjonale og lokale skoler. Og sammen med dem, startet vi en tilnærming på flere nivåer, basert på en underskriftskampanje både på og utenfor nettet, lærerike og inspirerende presentasjoner på skoler, og vi øker den generelle bevisstheten på markeder, festivaler, strandryddinger. Og sist, men ikke minst, deler vi ut alternative poser, som bærenett, poser av resirkulerte aviser eller av 100 prosent organisk materiale, alle laget av lokale initiativtakere på øya.
IW: We run a pilot village, home of 800 families. The village mayor was our first friend and he loved our T-shirts, so that helped. We focused on making the customers aware, because that's where the change needs to happen. The village is already two-thirds along the way of becoming plastic bag free.
IW: Vi driver en pilotlandsby, som huser 800 familier. Ordføreren ble vår første venn og han elsket t-skjortene våre, så det hjalp. Vi fokuserte på å gjøre kundene bevisste, fordi det er der endringene må skje. Landsbyen er allerede to tredjedeler på vei til å bli fri for plastposer.
Our first attempts to get the government of Bali on board failed. So we thought, "Hmm ... a petition with one million signatures. They can't ignore us, right?"
Vårt første forsøk på å få regjeringen på Bali på laget feilet. Så vi tenkte, “Hmm ... en underskriftskampanje med en million signaturer. De kan ikke ignorere oss da, ikke sant?”
MW: Right!
MW: Sant!
IW: But, who would have guessed one million signatures is, like, a thousand times a thousand?
IW: Men, hvem ville ha gjettet på at en million underskrifter er, liksom, tusen ganger tusen?
(Laughter)
(Latter)
We got stuck -- till we learned lesson number two: think outside the box. Someone mentioned that the Bali airport handles 16 million arrivals and departures a year.
Det gikk i stå, til vi lærte lekse nummer to: tenk utenfor boksen. Noen nevnte at Bali flyplass håndterer 16 millioner ankomster og avganger hvert år.
MW: But how do we get into the airport? And here comes lesson number three: persistence. Off we headed to the airport. We got past the janitor. And then it was his boss's boss, and then the assistant office manager, and then the office manager, and then ... we got shuffled down two levels and thought, well, here comes the janitor again.
MW: Men hvordan kommer vi oss inn på flyplassen? Og her kommer lekse nummer tre: utholdenhet. Vi dro til flyplassen. Vi kom oss forbi dørvakten. Og så var det hans sjefs sjef, og så den assisterende kontorsjefen, og så kontorsjefen, og så ... ble vi dyttet ned to nivåer og tenkte, vel, tilbake til dørvakten igjen.
And after several days knocking on doors and just being kids on a mission, we finally got to the commercial manager of Bali airports. And we gave him the "Bali of plastic bags" speech, and being a very nice man, he said, [imitating the man's voice] "I cannot believe what I'm about say, but I'm going to give authorization to collect signatures behind customs and immigrations."
Og etter å ha banket på dører i flere dager, og bare vært unger ute på oppdrag, kom vi endelig til handelsdirektøren på Bali flyplass. Og vi ga han “Bali av plastposer”-talen, og siden han er en hyggelig mann sa han, [imiterer mannens stemme] “Jeg kan ikke tro det jeg skal si nå, men jeg skal gi dere tillatelse til å samle inn underskrifter bak toll- og passkontrollen.”
(Laughter)
(Latter)
(Applause)
(Applaus)
IW: In our first hour and a half there, we got almost 1,000 signatures. How cool is that?
IW: På vår første halvannen time der, fikk vi nesten 1000 underskrifter. Er ikke det kult?
Lesson number four: you need champions at all levels of society, from students to commercial managers to famous people. And thanks to the attraction of Green School, we had access to a steady stream of celebrities. Ban Ki Moon taught us that Secretary-Generals of the United Nations don't sign petitions --
Lekse nummer fire: du trenger forkjempere i alle samfunnslag, fra studenter til handelsdirektører til berømte personer. Takket være Green Schools tiltrekningskraft, hadde vi tilgang til en jevn strøm av berømtheter. Ban Ki Moon lærte oss at generalsekretærer i Forente Nasjoner ikke signerer underskriftskampanjer --
(Laughter)
(Latter)
even if kids ask nicely. But he promised to spread the word, and now we work closely with the United Nations.
selv om barn spør pent. Men han lovte å spre ordet, og nå jobber vi tett med Forente Nasjoner.
MW: Jane Goodall taught us the power of a people's network. She started with just one Roots & Shoots group and now she has 4,000 groups around the world. We are one of them. She's a real inspiration.
MW: Jane Goodall lærte oss om kraften i et nettverk. Hun startet med bare en Roots & Shoots-gruppe og nå har hun 4000 grupper rundt om i verden. Vi er en av dem. Hun er virkelig en inspirasjon.
If you're a fellow Rotarian, nice to meet you. We're Interactors, the youngest department of Rotary International.
Hvis du også er medlem i Rotary, hyggelig å treffe deg. Vi er Interactors, den yngste avdelingen av Rotary International.
IW: But we have also learned much about patience,
IW: Men vi har også lært mye om tålmodighet,
MW: how to deal with frustrations,
MW: hvordan takle frustrasjon,
IW: leadership,
IW: lederskap,
MW: teamwork,
MW: teamwork,
IW: friendship,
IW: vennskap,
MW: we learned more about the Balinese and their culture
MW: vi lærte mer om balineserne og deres kultur,
IW: and we learned about the importance of commitment.
IW: og vi lærte om viktigheten av forpliktelse.
MW: It's not always easy. Sometimes it does get a little bit hard to walk your talk.
MW: Det er ikke alltid lett. Noen ganger blir det litt vanskelig å la handling følge ord.
IW: But last year, we did exactly that. We went to India to give a talk, and our parents took us to visit the former private house of Mahatma Gandhi. We learned about the power of hunger strikes he did to reach his goals. Yes, by the end of the tour, when we met our parents again, we both made a decision and said, "We're going on a hunger strike!"
IW: Men i fjor gjorde vi akkurat det. Vi holdt foredrag i India, og foreldrene våre tok oss med til huset som Mahatma Gandhi bodde i. Vi lærte om kraften til sultestreikene han holdt for å nå målene sine. Ja, ved slutten av omvisningen, da vi møtte foreldrene våre igjen, tok vi begge en avgjørelse og sa, “Vi går ut i sultestreik!”
(Laughter)
(Latter)
MW: And you can probably imagine their faces. It took a lot of convincing, and not only to our parents but to our friends and to our teachers as well. Isabel and I were serious about doing this. So we met with a nutritionist, and we came up with a compromise of not eating from sunrise to sunset every day until the governor of Bali would agree to meet with us to talk about how to stop plastic bags on Bali.
MW: Og dere kan sikkert tenke dere ansiktene deres. Det skulle til mye overbevisning, ikke bare for foreldrene våre, men for vennene og lærerne våre også. Isabel og jeg mente alvor med å gjøre dette. Så vi møtte en ernæringsfysiolog, og avtalte et kompromiss om å ikke spise mellom soloppgang og solnedgang hver dag fram til guvernøren på Bali sa ja til å møte oss for å snakke om hvordan vi kan stoppe bruken av plastposer på Bali.
IW: Our "mogak makan," as it is called in Bahasa Indonesia, started. We used social media to support our goal and already on day two, police started to come to our home and school. What were these two girls doing? We knew we weren't making the governor look his best by doing this food strike -- we could have gone to jail. But, hey, it worked. Twenty-four hours later, we were picked up from school and escorted to the office of the governor.
IW: Vår “mogak makan”, som det heter på Bahasa Indonesia, startet. Vi brukte sosiale medier som hjelp og allerede på dag to, dukket politiet opp hjemme hos oss og på skolen. Hva var det disse to jentene drev med? Vi visste at guvernøren ikke ble satt i et godt lys ved å gjennomføre denne matstreiken -- vi kunne ha blitt sendt i fengsel. Men, hei, det virket. Tjuefire timer senere, ble vi hentet på skolen og eskortert til guvernørens kontor.
MW: And there he was --
MW: Og der var han --
(Applause)
(Applaus)
waiting for us to meet and speak, being all supportive and thankful for our willingness to care for the beauty and the environment of Bali.
ventet på å møte og snakke med oss, og var veldig støttende og takknemlig for vår villighet til å ta vare på skjønnheten og miljøet på Bali.
He signed a promise to help the people of Bali say no to plastic bags. And we are now friends, and on a regular basis, we remind him and his team of the promises he has made. And indeed, recently he stated and committed that Bali will be plastic bag free by 2018.
Han signerte et løfte om å hjelpe folket på Bali til å si nei til plastposer. Og vi er nå venner, og med jevne mellomrom minner vi han og teamet hans på de løftene han har gitt. Og så sannelig, nylig bestemte han og forpliktet seg til at Bali vil bli fri for plastposer innen 2018.
(Applause)
(Applaus)
IW: Also, at the International Airport of Bali, one of our supporters is planning to start a plastic bag-free policy by 2016.
IW: Også, ved International Airport of Bali, planlegger en av våre støttespillere å starte en plastposefri policy innen 2016.
MW: Stop handing out free plastic bags and bring in your own reusable bag is our next message to change that mindset of the public.
MW: Slutt å dele ut gratis plastposer og ta med din egen gjenbrukspose er vårt neste budskap for å endre folks tankesett.
IW: Our short-term campaign, "One Island / One Voice," is all about this. We check and recognize the shops and restaurants that have declared themselves a plastic bag-free zone, and we put this sticker at their entrance and publish their names on social media and some important magazines on Bali. And conversely, that highlights those who do not have the sticker.
IW: Vår kortsiktige kampanje “En øy / En stemme”, handler om dette. Vi sjekker og anerkjenner butikkene og restaurantene som har erklært seg for en plastposefri sone, og vi setter dette klistremerket ved inngangen og offentliggjør navnene deres i sosiale media og i noen viktige ukeblader på Bali. Og omvendt, det fremhever de som ikke har klistremerket.
(Laughter)
(Latter)
MW: So, why are we actually telling you all of this? Well, partly, it is because we are proud of the results that, together with our team, we have been able to reach. But also because along the way, we have learned that kids can do things. We can make things happen. Isabel and I were only 10 and 12 years old when we started this. We never had a business plan, nor a fixed strategy, nor any hidden agendas -- just the idea in front of us and a group of friends working with us. All we wanted to do was stop those plastic bags from wrapping and suffocating our beautiful home. Kids have a boundless energy and a motivation to be the change the world needs.
MW: Så, hvorfor forteller vi dere egentlig alt dette? Vel, delvis fordi vi er stolte av resultatene som vi, sammen med teamet vårt, har klart å oppnå. Men også fordi underveis har vi lært at barn kan gjøre ting. Vi kan få ting til å skje. Isabel og jeg var bare 10 og 12 år gamle da vi startet dette. Vi hadde aldri noen businessplan, eller en bestemt strategi, eller noen skjulte agendaer -- bare ideen foran oss og en gruppe venner som jobbet sammen med oss. Alt vi ville gjøre var å stoppe plastposene fra å dekke og kvele det vakre hjemmet vårt. Barn har uendelig med energi og en motivasjon til å være forandringen som verden trenger.
IW: So to all the kids of this beautiful but challenging world: go for it! Make that difference. We're not telling you it's going to be easy. We're telling you it's going to be worth it. Us kids may only be 25 percent of the world's population, but we are 100 percent of the future.
IW: Så til alle barn av denne vakre men utfordrende verdenen: ikke gi deg! Bety noe. Vi sier ikke at det kommer til å bli lett. Vi sier at det kommer til å bli verdt det. Vi barn er kanskje bare 25 prosent av verdens befolkning, men vi er 100 prosent av fremtiden.
MW: We still have a lot of work to do, but know that we still not stop until the first question asked when arriving at the Bali airports will be
MW: Vi har fortsatt mye jobb å gjøre, men vit at vi ikke vil stoppe før det første spørsmålet du blir stilt når du ankommer flyplassen på Bali er
Both: "Welcome to Bali, do you have nay plastic bags to declare?"
Begge: “Velkommen til Bali, har du noen plastposer å fortolle?”
(Laughter)
(Latter)
Om shanti shanti shanti om.
Om shanti shanti shanti om.
Thank you.
Takk.
(Applause)
(Applaus)