Hi. This is my mobile phone. A mobile phone can change your life, and a mobile phone gives you individual freedom. With a mobile phone, you can shoot a crime against humanity in Syria. With a mobile phone, you can tweet a message and start a protest in Egypt. And with a mobile phone, you can record a song, load it up to SoundCloud and become famous. All this is possible with your mobile phone.
Hei! Dette er min mobiltelefon. En mobiltelefon kan endre livet ditt, og gi deg individuell frihet. Med en mobiltelefon, kan du filme brudd på menneskerettighetene i Syria. Med en mobiltelefon, kan du tvittre en beskjed og starte en protest i Egypt. Og med en mobiltelefon, kan du ta opp en sang, laste den opp til SoundCloud og bli berømt. Alt dette er mulig med mobiltelefonen din.
I'm a child of 1984, and I live in the city of Berlin. Let's go back to that time, to this city. Here you can see how hundreds of thousands of people stood up and protested for change. This is autumn 1989, and imagine that all those people standing up and protesting for change had a mobile phone in their pocket.
Jeg er et barn av 1984, og jeg bor i Berlin. La oss gå tilbake til den tiden, til denne byen. Her ser du hvordan hundre tusen mennesker stod opp og protesterte for endringer. Dette er høsten 1989, og tenk om alle de menneskene som stod opp og protesterte for endringer hadde en mobiltelefon i lomma.
Who in the room has a mobile phone with you? Hold it up. Hold your phones up, hold your phones up! Hold it up. An Android, a Blackberry, wow. That's a lot. Almost everybody today has a mobile phone.
Hvem i rommet her har en mobiltelefon med dere? Hold den opp. Hold opp telefonene deres, hold opp telefonene deres! Hold den opp. En Android, en Blackberry, wow. Det er mange. Nesten alle her i dag har en mobiltelefon.
But today I will talk about me and my mobile phone, and how it changed my life. And I will talk about this. These are 35,830 lines of information. Raw data. And why are these informations there? Because in the summer of 2006, the E.U. Commission tabled a directive.
Men i dag vil jeg snakke om meg og min mobiltelefon, og hvordan den endret mitt liv. Og jeg vil snakke om dette. Dette er 35.830 linjer informasjon. Rå data. Og hvorfor er denne dataen her? Fordi sommeren 2006, EU-kommisjonen kom med et direktiv.
This directive [is] called Data Retention Directive. This directive says that each phone company in Europe, each Internet service company all over Europe, has to store a wide range of information about the users. Who calls whom? Who sends whom an email? Who sends whom a text message? And if you use your mobile phone, where you are. All this information is stored for at least six months, up to two years by your phone company or your Internet service provider.
Dette direktivet [er] kalt Datalagringsdirektivet. Dette direktivet sier at alle telefonselskap i Europa, alle internettleverandører over hele Europa. må lagre en lang rekke informasjon om brukeren. Hvem ringer hvem? Hvem sender hvem en email? Hvem sender hvem en tekstmelding? Og om du bruker mobiltelefonen din, hvorhen du måtte være. All denne informasjonen er lagret i minst seks måneder, og opp til to år hos telefonleverandøren din eller internettleverandøren din.
And all over Europe, people stood up and said, "We don't want this." They said, we don't want this data retention. We want self-determination in the digital age, and we don't want that phone companies and Internet companies have to store all this information about us. They were lawyers, journalists, priests, they all said: "We don't want this."
Og over hele Europa, folk har reist seg og sagt, "Vi vil ikke ha dette." Dem sa, vi vil ikke ha denne datalagringen. Vi ønsker egen-råderett i den digitale hverdag og vi vil ikke at telefonleverandørene og internettleverandørene skal måtte lagre all denne informasjonen om oss. De var advokater, journalister, prester, alle sa: "Vi vil ikke ha dette."
And here you can see, like 10 thousands of people went out on the streets of Berlin and said, "Freedom, not fear." And some even said, this would be Stasi 2.0. Stasi was the secret police in East Germany.
Og her ser du, ti-tusener av mennesker som gikk ut i gatene i Berlin og sa, "Frihet, ikke frykt." Og noen sa til-og-med, at dette ville være Stasipolitet 2.0 Stasi var det hemmelige etterretningpolitiet i Øst-Tyskland.
And I also ask myself, does it really work? Can they really store all this information about us? Every time I use my mobile phone? So I asked my phone company, Deutsche Telekom, which was at that time the largest phone company in Germany, and I asked them, please, send me all the information you have stored about me. And I asked them once, and I asked them again, and I got no real answer. It was only blah blah answers.
Og jeg spør også meg selv, fungerer det egentlig? Kan dem virkelig lagre all denne informasjonen om oss? Hver gang jeg bruker mobiltelefonen min? Så jeg spurte telefonleverandøren min, Deutsche Telekom, som da var den største telefontilbyderen i Tyskland, og jeg spurte dem, vennligst, send meg all informasjonen dere har lagret om meg. Og jeg spurte dem en gang, og jeg spurte dem igjen,
But then I said, I want to have this information, because this is my life you are protocoling. So I decided to start a lawsuit against them, because I wanted to have this information. But Deutsche Telekom said, no, we will not give you this information. So at the end, I had a settlement with them. I'll put down the lawsuit and they will send me all the information I ask for. Because in the mean time, the German Constitutional Court ruled that the implementation of this E.U. directive into German law was unconstitutional.
og jeg fikk ikke noe virkelig svar. Det var bare blæ-blæ svar. Men da sa jeg, jeg vil gjerne ha denne informasjonen, fordi dette er livet mitt dere protokollfører. Så jeg bestemte meg til å gå til sak mot dem, fordi jeg ville ha denne informasjonen. Men Deutsche Telekom sa, nei, vi vil ikke gi deg denne informasjonen. Så til slutt, fikk jeg en avtale med dem. Jeg legger ned saken min, og dem vil sende meg all informasjonen som jeg spurte etter. For i mellomtiden, bestemte den tyske føderale forfatningsdomstolen at implementeringen av dette EU-direktivet
So I got this ugly brown envelope with a C.D. inside. And on the C.D., this was on. Thirty-five thousand eight hundred thirty lines of information. At first I saw it, and I said, okay, it's a huge file. Okay. But then after a while I realized, this is my life. This is six months of my life, into this file.
i den tyske lov stred mot grunnloven. Så jeg fikk denne stygge, brune konvolutten med en CD inni. Og på den CDen, var dette. Trettifem tusen, åtte hundre og tretti linjer med informasjon De jeg først så den, og jeg sa, ok, det er en stor fil. Ok. Men etter en stund innså jeg, dette er mitt liv. Dette er seks måneder av mitt liv,
So I was a little bit skeptical, what should I do with it? Because you can see where I am, where I sleep at night, what I am doing. But then I said, I want to go out with this information. I want to make them public. Because I want to show the people what does data retention mean.
i denne filen. Så jeg var litt skeptisk, hva burde jeg gjøre med det? Fordi du kan se hvor jeg er, hvor jeg sover om natta, hva jeg gjør. Men så sa jeg, jeg vil publisere denne informasjonen. Jeg vil offentliggjøre dem.
So together with Zeit Online and Open Data City, I did this. This is a visualization of six months of my life. You can zoom in and zoom out, you can wind back and fast forward. You can see every step I take. And you can even see how I go from Frankfurt by train to Cologne, and how often I call in between.
Fordi jeg vil vise folk hva datalagring betyr. Så sammen med Zeit Online og Open Data City gjorde jeg dette. Dette er en visualisering av seks måneder av livet mitt. Du kan zoome inn og ut, du kan spole frem og tilbake. Du kan se hvert steg jeg tar. Du kan til-og-med se hvordan jeg reiser med tog fra Frankfurt
All this is possible with this information. That's a little bit scary. But it is not only about me. It's about all of us. First, it's only like, I call my wife and she calls me, and we talk to each other a couple of times. And then there are some friends calling me, and they call each other. And after a while you are calling you, and you are calling you, and you have this great communication network.
til Cologne, og hvor ofte jeg ringer på veien. Alt dette er mulig med denne informasjonen. Det er litt skremmende. Men det er ikke bare om meg. Det er om oss alle.
But you can see how your people are communicating with each other, what times they call each other, when they go to bed. You can see all of this. You can see the hubs, like who are the leaders in the group. If you have access to this information, you can see what your society is doing. If you have access to this information, you can control your society.
Først, så er det bare, jeg ringer min kone og hun ringer meg, og vi snakker med hverandre et par ganger. Og så ringer noen venner meg, og dem ringer hverandre. Og etter en stund ringer du til du,
This is a blueprint for countries like China and Iran. This is a blueprint how to survey your society, because you know who talks to whom, who sends whom an email, all this is possible if you have access to this information. And this information is stored for at least six months in Europe, up to two years.
og du ringer du, og en har et stort kommunikasjonsnettverk. Men du kan se hvordan ditt folk kommuniserer med hverandre, når dem ringer hverandre, når dem går til sengs. hvis du har tilgang til denne informasjonen. Du kan se alt dette. Og alt av denne informasjonen er lagret i minst seks måneder Du kan se grupperinger, og hvem som er lederne i grupperingene.
Like I said at the beginning,
i Europa inntil to år.
imagine that all those people on the streets of Berlin in autumn of 1989 had a mobile phone in their pocket. And the Stasi would have known who took part at this protest, and if the Stasi would have known who are the leaders behind it, this may never have happened. The fall of the Berlin Wall would maybe not [have been] there. And in the aftermath, also not the fall of the Iron Curtain. Because today, state agencies and companies want to store as much information as they can get about us, online and offline. They want to have the possibility to track our lives, and they want to store them for all time.
Hvis du har tilgang til denne informasjonen, Som jeg sa i begynnelsen, kan du se hva samfunnet ditt gjør på. forestill deg at alle de menneskene på gatene i Berlin Om du har tilgang til denne informasjonen, på høsten i 1989 kan du kontrollere samfunnet ditt. hadde en mobiltelefon i lomma. Dette er blåkopi for land som Kina og Iran. Og at Stasi hadde vist hvem som tok del i protesten Dette er en blåkopi for overvåkning av samfunnet, og at Stasi hadde vist fordi du vet hvem som snakker med hvem, hvem som var lederne bak protesten, hvem som mailer hvem, alt dette er mulig dette hadde kanskje ikke skjedd. Berlinmurens fall ville kanskje ikke ha skjedd. Og i etterkant, kanskje ikke fallet av Jernteppet. Fordi i dag, statlige departement og selskaper ønsker å lagre så mye informasjon som dem kan få tak i om oss, online og offline. Dem ønsker å kunne spore livene våre,
But self-determination and living in the digital age is no contradiction. But you have to fight for your self-determination today. You have to fight for it every day. So, when you go home, tell your friends that privacy is a value of the 21st century, and it's not outdated. When you go home, tell your representative only because companies and state agencies have the possibility to store certain information, they don't have to do it. And if you don't believe me, ask your phone company what information they store about you.
og ønsker å lagre dem for evig. Men egen-råderett og det å leve i den digitale alder er ikke en motsetning. Men du må slåss for din egen-råderett i dag. Du må slåss for den hver dag. Så, når du drar hjem, fortell dine venner at privatliv er en verdi for det tjueførste århundre, og at det ikke er foreldet. Når du drar hjem, fortell din representant at selv om selskaper og statlige organer har muligheten til å lagre store mengder informasjon, at dem ikke trenger å gjøre det. Og hvis du ikke tror meg,
So, in the future, every time you use your mobile phone, let it be a reminder to you that you have to fight for self-determination in the digital age. Thank you.
spør ditt telefonselskap hvilken informasjon dem lagrer om deg. Så, i fremtiden, hver gang du bruker din mobiltelefon, la det være en påminnelse til deg at du må slåss for egen-råderett i den digitale alder.
(Applause)
Takk.