Hi. I'm here to talk to you about the importance of praise, admiration and thank you, and having it be specific and genuine.
Hei. Jeg er her for å prate om viktigheten av lovprisning, admirasjon og takk, og at det må være spesifikt og genuint.
And the way I got interested in this was, I noticed in myself, when I was growing up, and until about a few years ago, that I would want to say thank you to someone, I would want to praise them, I would want to take in their praise of me and I'd just stop it. And I asked myself, why? I felt shy, I felt embarrassed. And then my question became, am I the only one who does this? So, I decided to investigate.
Måten jeg ble interessert i dette på var at jeg la merke til det i meg selv da jeg vokste opp, og til et par år siden, at jeg ville si takk til noen, jeg ville gi dem skryt, jeg ville at de skulle gi meg skryt men jeg bare stoppet det. Og jeg spurte meg selv, hvorfor? Jeg følte meg sjenert, synes det var pinlig. Og så ble spørsmålet mitt, er jeg den eneste som gjør dette? Så jeg bestemte meg for å undersøke.
I'm fortunate enough to work in the rehab facility, so I get to see people who are facing life and death with addiction. And sometimes it comes down to something as simple as, their core wound is their father died without ever saying he's proud of them. But then, they hear from all the family and friends that the father told everybody else that he was proud of him, but he never told the son. It's because he didn't know that his son needed to hear it.
Jeg er heldig nok til å jobbe i en rehabiliteringsklinikk, så jeg ser folk som går gjennom livet og døden med misbruk. Og noen ganger skyldes det noe så enkelt som at deres kjerneproblem er at faren deres døde uten å noen gang si at han var stolt av dem. Men så hører de fra familie og venner at faren fortalte alle andre at han var stolt av ham, men han sa det aldri til sønnen sin. Det er fordi han ikke visste at sønnen hans trengte å høre det.
So my question is, why don't we ask for the things that we need? I know a gentleman, married for 25 years, who's longing to hear his wife say, "Thank you for being the breadwinner, so I can stay home with the kids," but won't ask. I know a woman who's good at this. She, once a week, meets with her husband and says, "I'd really like you to thank me for all these things I did in the house and with the kids." And he goes, "Oh, this is great, this is great." And praise really does have to be genuine, but she takes responsibility for that. And a friend of mine, April, who I've had since kindergarten, she thanks her children for doing their chores. And she said, "Why wouldn't I thank it, even though they're supposed to do it?"
Så mitt spørsmål er, hvorfor spør vi ikke etter de tingene vi trenger? Jeg vet om en mann som har vært gift i 25 år som ønsker å høre kona si, "Takk for at du forsørger oss, så jeg kan være hjemme med ungene," men som ikke vil spørre. Jeg vet om en kvinne som er god på dette. En gang i uka går hun til mannen sin og sier, "Jeg vil at du takker meg for alle tingene jeg har gjort i huset og med ungene." Og han sier, "Åh, dette er flott, dette er flott." Og ros må virkelig være genuint, men hun tar ansvar for det. Og en venn av meg, April, som jeg har kjent siden barnehagen, takker sine unger for at de gjør pliktene sine. Og hun sier, "Hvorfor skal jeg ikke takke dem, selv om de må gjøre det?"
So, the question is, why was I blocking it? Why were other people blocking it? Why can I say, "I'll take my steak medium rare, I need size six shoes," but I won't say, "Would you praise me this way?" And it's because I'm giving you critical data about me. I'm telling you where I'm insecure. I'm telling you where I need your help. And I'm treating you, my inner circle, like you're the enemy. Because what can you do with that data? You could neglect me. You could abuse it. Or you could actually meet my need.
Så spørsmålet er, hvorfor blokkerte jeg det? Hvorfor blokkerte andre det? Hvorfor kan jeg si, "Jeg vil ha biffen medium stekt, jeg trenger størrelse 36 sko," men jeg vil ikke si, "Kan du gi meg ros for dette?" Og det er fordi jeg gir deg kritisk data om meg. Jeg forteller deg hvor jeg er usikker. Jeg forteller deg hvor jeg trenger din hjelp. Og jeg behandler deg, min innerste sirkel, som om du er fienden. For hva kan du gjøre med den informasjonen? Du kan neglisjere meg. Du kunne misbruke den. Eller du kunne faktisk møtt mine behov.
And I took my bike into the bike store-- I love this -- same bike, and they'd do something called "truing" the wheels. The guy said, "You know, when you true the wheels, it's going to make the bike so much better." I get the same bike back, and they've taken all the little warps out of those same wheels I've had for two and a half years, and my bike is like new. So, I'm going to challenge all of you. I want you to true your wheels: be honest about the praise that you need to hear. What do you need to hear? Go home to your wife -- go ask her, what does she need? Go home to your husband -- what does he need? Go home and ask those questions, and then help the people around you.
Og jeg tok sykkelen min med til sykkelbutikken -- jeg elsker dette -- samme sykkel, og de gjør noe de kaller å "balansere" hjulene. Fyren sa, "Du vet, når du balanserer hjulene, blir sykkelen mye bedre." Jeg fikk tilbake samme sykkelen, og de har tatt alle de små skjevhetene bort fra hjulene jeg har hatt i to og et halvt år, og sykkelen er som ny. Så jeg vil utfordre dere alle. Jeg vil at dere balanserer hjulene deres: vær ærlig om rosen som du trenger å høre. Hva trenger du å høre? Gå hjem til kona, og spør henne, hva trenger hun? Gå hjem til mannen din -- hva trenger han? Gå hjem og spør disse spørsmålene og hjelp så menneskene rundt deg.
And it's simple. And why should we care about this? We talk about world peace. How can we have world peace with different cultures, different languages? I think it starts household by household, under the same roof. So, let's make it right in our own backyard. And I want to thank all of you in the audience for being great husbands, great mothers, friends, daughters, sons. And maybe somebody's never said that to you, but you've done a really, really good job. And thank you for being here, just showing up and changing the world with your ideas.
Og det er lett. Og hvorfor bør vi bry oss om dette? Vi snakker om verdensfred. Hvordan kan vi ha verdensfred med ulike kulturer, ulike språk? Jeg tror det starter husholdning for husholdning, under samme tak. Så la oss rydde opp i vår egen bakgård. Og jeg vil takke alle dere i salen for at dere er flotte ektemenn, flotte mødre, venner, døtre, sønner. Og kanskje ingen har sagt det til deg, men du har gjort en skikkelig, skikkelig god jobb. Og takk for at du er her, for at du har møtt opp og forandrer verden med dine ideér.
Thank you. (Applause)
Takk. (Applaus)