I have a confession to make. But first, I want you to make a little confession to me. In the past year, I want you to just raise your hand if you've experienced relatively little stress. Anyone?
Jeg har en tilståelse å komme med. Men først så vil jeg at du kommer med en liten tilståelse til meg. Jeg vil at du skal rekke opp hånden, om du i det siste året har opplevd relativt lite stress. Noen?
How about a moderate amount of stress?
Hva med en moderat mengde stress?
Who has experienced a lot of stress? Yeah. Me too.
Hvem har opplevd mye stress? Jepp, samme her.
But that is not my confession. My confession is this: I am a health psychologist, and my mission is to help people be happier and healthier. But I fear that something I've been teaching for the last 10 years is doing more harm than good, and it has to do with stress. For years I've been telling people, stress makes you sick. It increases the risk of everything from the common cold to cardiovascular disease. Basically, I've turned stress into the enemy. But I have changed my mind about stress, and today, I want to change yours.
Men det er ikke min tilståelse. Min tilståelse er som følger: Jeg er en helsepsykolog, og mitt oppdrag er å hjelpe mennesker med å bli lykkeligere og sunnere. Men jeg frykter at noe jeg har lært bort de siste ti årene gjør mer skade enn nytte, og det har med stress å gjøre. I flere år har jeg fortalt andre at stress gjør deg syk. Det øker risikoen for alt fra forkjølelse til hjerte- og karsykdommer. Med andre ord, jeg har gjort stress om til fienden. Men jeg har endret min mening om stress, og i dag, vil jeg endre din.
Let me start with the study that made me rethink my whole approach to stress. This study tracked 30,000 adults in the United States for eight years, and they started by asking people, "How much stress have you experienced in the last year?" They also asked, "Do you believe that stress is harmful for your health?" And then they used public death records to find out who died.
La meg starte med en studie som fornyet hele min tilnærmelse til stress. Denne studien fulgte 30 000 voksne i USA i åtte år og de begynte med å spørre, “Hvor mye stress har du opplevd det siste året?” De spurte også, “Tror du at stress er skadelig for helsen din?” Og så brukte de offentlige dødsrapporter for å finne ut av hvem som døde.
(Laughter)
(Latter)
Okay. Some bad news first. People who experienced a lot of stress in the previous year had a 43 percent increased risk of dying. But that was only true for the people who also believed that stress is harmful for your health.
OK. Noen dårlige nyheter først. Deltakerne som opplevde mye stress det siste året hadde en 43 prosent økt risiko for å dø. Men det stemte kun overens for dem som også trodde at stress er skadelig for helsen.
(Laughter)
(Latter)
People who experienced a lot of stress but did not view stress as harmful were no more likely to die. In fact, they had the lowest risk of dying of anyone in the study, including people who had relatively little stress.
De som opplevde mye stress, men som ikke så på stress som skadelig hadde ikke høyere dødsrisiko. Faktisk så hadde de den laveste dødsrisikoen ut av alle i studien, inkludert dem som opplevde relativt lite stress.
Now the researchers estimated that over the eight years they were tracking deaths, 182,000 Americans died prematurely, not from stress, but from the belief that stress is bad for you.
Forskerne beregnet at over de åtte årene som de noterte dødsfall, 182 000 amerikanere døde for tidlig, ikke av stress, men av troen på at stress er skadelig.
(Laughter)
(Latter)
That is over 20,000 deaths a year. Now, if that estimate is correct, that would make believing stress is bad for you the 15th largest cause of death in the United States last year, killing more people than skin cancer, HIV/AIDS and homicide.
Det utgjør over 20 000 dødsfall per år. Om denne beregningen stemmer, så betyr det at troen på at stress er skadelig er den 15. største dødsårsaken i USA i fjor, og at den dreper flere mennesker enn hudkreft, HIV/AIDS og drap.
(Laughter)
(Latter)
You can see why this study freaked me out. Here I've been spending so much energy telling people stress is bad for your health.
Dere kan forstå hvorfor denne studien friket meg ut. Her har jeg brukt så mye energi på å fortelle andre at stress er skadelig for helsen.
So this study got me wondering: Can changing how you think about stress make you healthier? And here the science says yes. When you change your mind about stress, you can change your body's response to stress.
Denne studien fikk meg til å undre: Kan en endret tankegang om hvordan du oppfatter stress gjøre deg sunnere? Og her sier forskningen ja. Når du endrer din mening om stress, kan du endre kroppens reaksjon mot stress.
Now to explain how this works, I want you all to pretend that you are participants in a study designed to stress you out. It's called the social stress test. You come into the laboratory, and you're told you have to give a five-minute impromptu speech on your personal weaknesses to a panel of expert evaluators sitting right in front of you, and to make sure you feel the pressure, there are bright lights and a camera in your face, kind of like this.
La meg forklare hvordan dette fungerer, Jeg vil at dere alle skal late som at dere er deltakere i en studie som er designet for å gjøre deg stresset. Den heter “den sosiale stress-testen”. Du går inn på laboratoriet, og blir fortalt at du må gi en fem-minutters improvisert tale om dine personlige svakheter til ett panel av eksperter som sitter rett ovenfor deg og skal vurdere deg, og for å føle på presset, er det plassert sterke lys og et kamera rett i ansiktet ditt, på en måte som dette.
(Laughter)
(Latter)
And the evaluators have been trained to give you discouraging, non-verbal feedback, like this.
Og de som vurderer er opplært til å gi deg nedslående, ikke-verbale tilbakemeldinger, slik som dette.
(Exhales)
(Puster ut)
(Laughter)
(Latter)
Now that you're sufficiently demoralized, time for part two: a math test. And unbeknownst to you, the experimenter has been trained to harass you during it. Now we're going to all do this together. It's going to be fun. For me.
Nå som du er tilstrekkelig nedslått, på tide med del to: en matteprøve. Og uten at du er klar over det, har eksperimentatoren blitt opplært til å å trakassere deg underveis. Nå skal vi gjøre alt dette sammen. Det blir gøy. For meg.
Okay.
OK.
(Laughter)
(Latter)
I want you all to count backwards from 996 in increments of seven. You're going to do this out loud, as fast as you can, starting with 996. Go!
Jeg vil at dere skal telle bakover fra 996 og hopper over hvert 7. nr. Dere skal si dette høyt, så fort dere kan, start med 996. Begynn!
(Audience counting)
(Publikum teller)
Go faster. Faster please. You're going too slow.
Tell raskere. Raskere, er dere snill. Nå teller dere for sakte.
(Audience counting)
(Publikum teller)
Stop. Stop, stop, stop. That guy made a mistake. We are going to have to start all over again.
Stopp, stopp, stopp, stopp. Han der gjorde en feil. Nå blir vi nødt til å starte om igjen.
(Laughter)
(Latter)
You're not very good at this, are you? Okay, so you get the idea. If you were actually in this study, you'd probably be a little stressed out. Your heart might be pounding, you might be breathing faster, maybe breaking out into a sweat. And normally, we interpret these physical changes as anxiety or signs that we aren't coping very well with the pressure.
Dere er ikke så veldig gode på dette, er dere? OK, dere skjønner tegninga. Om dere var med i denne studien, ville dere sikkert vært litt stresset. Muligens følt hjertet hamre, pusten gå litt raskere, kanskje begynt å svette. Og normalt sett, så tolker vi disse psykiske endringene som angst eller tegn på at vi ikke takler presset så bra.
But what if you viewed them instead as signs that your body was energized, was preparing you to meet this challenge? Now that is exactly what participants were told in a study conducted at Harvard University. Before they went through the social stress test, they were taught to rethink their stress response as helpful. That pounding heart is preparing you for action. If you're breathing faster, it's no problem. It's getting more oxygen to your brain. And participants who learned to view the stress response as helpful for their performance, well, they were less stressed out, less anxious, more confident, but the most fascinating finding to me was how their physical stress response changed.
Men hva om du i stedet så på dem som tegn på at kroppen var full av energi, at de forberedte deg på å møte denne utfordringen? Dette er akkurat hva deltakerne ble fortalt i en studie utført ved Harvard University. Før de gjennomgikk den sosiale stresstesten, ble de opplært til å tro at stressresponsen er nyttig. Det hamrende hjertet forbereder deg til handling. Om du puster raskere, så er ikke det noe problem. Den bringer mer oksygen til hjernen din. Og deltakere som lærte å se på stressresponsen som nyttig for prestasjon, vel, de var mindre stresset, hadde mindre angst og mer selvtillit, men det mest fasinerende funnet, var hvordan deres fysiske stressrespons endret seg.
Now, in a typical stress response, your heart rate goes up, and your blood vessels constrict like this. And this is one of the reasons that chronic stress is sometimes associated with cardiovascular disease. It's not really healthy to be in this state all the time. But in the study, when participants viewed their stress response as helpful, their blood vessels stayed relaxed like this. Their heart was still pounding, but this is a much healthier cardiovascular profile. It actually looks a lot like what happens in moments of joy and courage. Over a lifetime of stressful experiences, this one biological change could be the difference between a stress-induced heart attack at age 50 and living well into your 90s. And this is really what the new science of stress reveals, that how you think about stress matters.
I en typisk stressrespons går pulsen din opp, og blodårene dine trekker seg sammen, slik som dette. Og dette er en av grunnene til at kronisk stress av og til er forbundet med hjerte- og karsykdommer. Det er ikke sunt å være i denne tilstanden hele tiden. Men i studiet, når deltakerne så på stressresponsen som nyttig, holdt blodårene seg avslappet slik som dette. Hjertet banket fortsatt fort, men dette er en mye sunnere profil for hjerte-kar. Den likner faktisk veldig mye på hva som skjer i øyeblikk av glede og mot. Over en livstid av stressende opplevelser, denne ene biologiske endringen kan være forskjellen mellom et stressindusert hjerteinfarkt i en alder av 50 og å leve langt inn i 90-årene. Og dette er virkelig hva den nye forskningen om stress viser, at hvordan du tenker om stress teller.
So my goal as a health psychologist has changed. I no longer want to get rid of your stress. I want to make you better at stress. And we just did a little intervention. If you raised your hand and said you'd had a lot of stress in the last year, we could have saved your life, because hopefully the next time your heart is pounding from stress, you're going to remember this talk and you're going to think to yourself, this is my body helping me rise to this challenge. And when you view stress in that way, your body believes you, and your stress response becomes healthier.
Så, mitt mål som helsepsykolog har endret seg. Jeg vil ikke lenger bli kvitt stresset ditt. Jeg vil at du skal bli bedre på stress. Og vi gjorde akkurat en intervensjon. Om du rakk opp hånden og sa at du har hatt mye stress det siste året, kan vi muligens ha reddet livet ditt, fordi neste gang hjertet ditt banker fort av stress, vil du huske denne talen og du kommer til å tenke for deg selv, dette er min kropp som hjelper meg å takle denne utfordringen. Og når du ser på stress på den måten, vil kroppen din tro deg, og stressresponsen din blir sunnere.
Now I said I have over a decade of demonizing stress to redeem myself from, so we are going to do one more intervention. I want to tell you about one of the most under-appreciated aspects of the stress response, and the idea is this: Stress makes you social.
Som jeg sa, har jeg demonisert stress i over et tiår som jeg må forløse meg selv fra, så vi skal utføre en intervensjon til. Jeg vil fortelle deg om en av de mest undervurderte aspektene ved stressresponsen, og ideen går som følger: Stress gjør deg sosial.
To understand this side of stress, we need to talk about a hormone, oxytocin, and I know oxytocin has already gotten as much hype as a hormone can get. It even has its own cute nickname, the cuddle hormone, because it's released when you hug someone. But this is a very small part of what oxytocin is involved in.
For å forstå denne siden av stress, må vi snakke om et hormon, oksytocin, og jeg vet at oksytocin allerede har fått så mye oppmerksomhet som et hormon kan få. Det har til og med ett søtt kallenavn, kosehormonet, fordi det blir skilt ut når du gir en klem. Men dette er en veldig liten del av hva oksytocin er involvert i.
Oxytocin is a neuro-hormone. It fine-tunes your brain's social instincts. It primes you to do things that strengthen close relationships. Oxytocin makes you crave physical contact with your friends and family. It enhances your empathy. It even makes you more willing to help and support the people you care about. Some people have even suggested we should snort oxytocin... to become more compassionate and caring. But here's what most people don't understand about oxytocin. It's a stress hormone. Your pituitary gland pumps this stuff out as part of the stress response. It's as much a part of your stress response as the adrenaline that makes your heart pound. And when oxytocin is released in the stress response, it is motivating you to seek support. Your biological stress response is nudging you to tell someone how you feel, instead of bottling it up. Your stress response wants to make sure you notice when someone else in your life is struggling so that you can support each other. When life is difficult, your stress response wants you to be surrounded by people who care about you.
Oksytocin er et nevrohormon. Det finjusterer hjernens sosiale instinkter. Det forbereder deg til å ta handlinger som styrker nære relasjoner. Oksytocin gjør at du higer etter fysisk kontakt med venner og familie. Det øker din empati-evne. Det gjør deg til og med mer villig til å hjelpe og støtte menneskene du bryr deg om. Noen har til og med foreslått at vi bør sniffe oksytocin... for å bli mer medmenneskelige og omsorgsfulle. Men dette er hva folk flest ikke forstår angående oksytocin. Det er et stresshormon. Hypofysen pumper dette ut som en del av stressresponsen. Det er like mye del av stressresponsen din som adrenalinet som får hjertet ditt til å dunke. Og når oksytocin frigjøres i stressresponsen, motiverer det deg til å søke støtte. Din biologiske stressrespons får deg til å fortelle noen hvordan du føler deg, i stedet for å holde det inni deg. Din stressrespons vil at du skal legge merke til når andre i livet ditt sliter, slik at dere kan støtte hverandre. Når livet er vanskelig, ønsker stressresponsen at du er omringet av mennesker som bryr seg.
Okay, so how is knowing this side of stress going to make you healthier? Well, oxytocin doesn't only act on your brain. It also acts on your body, and one of its main roles in your body is to protect your cardiovascular system from the effects of stress. It's a natural anti-inflammatory. It also helps your blood vessels stay relaxed during stress. But my favorite effect on the body is actually on the heart. Your heart has receptors for this hormone, and oxytocin helps heart cells regenerate and heal from any stress-induced damage. This stress hormone strengthens your heart.
OK, så hvordan kan denne siden av stress gjøre deg sunnere? Vel, oksytocin har ikke kun virkning på hjernen din. Det påvirker også kroppen din, og en av hovedrollene i kroppen din er å beskytte hjerte- og karsystemet ditt mot årsakene til stress. Det er naturlig anti-inflammatorisk. Det hjelper også blodårene dine med å holde seg avslappet under stress. Men min favoritteffekt på kroppen er faktisk den som er på hjertet. Hjertet ditt har reseptorer for dette hormonet, og oksytocin hjelper å regenerere hjerteceller og helbrede dem fra stress-induserte skader. Dette stresshormonet styrker hjertet ditt.
And the cool thing is that all of these physical benefits of oxytocin are enhanced by social contact and social support. So when you reach out to others under stress, either to seek support or to help someone else, you release more of this hormone, your stress response becomes healthier, and you actually recover faster from stress. I find this amazing, that your stress response has a built-in mechanism for stress resilience, and that mechanism is human connection.
Og det kule er at alle disse fysiske fordelene med oksytocin blir forsterket ved sosial kontakt og sosial støtte. Så når du kontakter andre under stress, enten for å søke støtte eller for å hjelpe andre, så skiller du ut mer av dette hormonet, stressresponsen din blir sunnere, og du blir faktisk raskere frisk fra stress. Jeg synes dette er utrolig, at din stressrespons har en innebygd mekanisme for stressmotstandsdyktighet, og den mekanismen er menneskelig kontakt.
I want to finish by telling you about one more study. And listen up, because this study could also save a life. This study tracked about 1,000 adults in the United States, and they ranged in age from 34 to 93, and they started the study by asking, "How much stress have you experienced in the last year?" They also asked, "How much time have you spent helping out friends, neighbors, people in your community?" And then they used public records for the next five years to find out who died.
Jeg vil avslutte med å fortelle om en studie til. Og hør etter, for denne studien kan muligens også redde et liv. Denne studien fulgte rundt 1 000 voksne i USA, i en alder mellom 34 og 93, og de startet studien med å spørre, “Hvor mye stress har du opplevd det siste året?” De spurte også, “Hvor mye tid har du brukt til å hjelpe venner, naboer, og mennesker i samfunnet ditt?” Og så brukte de offentlige rekorder de neste fem årene til å se på hvem som døde.
Okay, so the bad news first: For every major stressful life experience, like financial difficulties or family crisis, that increased the risk of dying by 30 percent. But -- and I hope you are expecting a "but" by now -- but that wasn't true for everyone. People who spent time caring for others showed absolutely no stress-related increase in dying. Zero. Caring created resilience.
OK, så de dårlige nyhetene først: For enhver større stressende livserfaring, som økonomiske vanskeligheter eller familiekrise, økte dødsrisikoen med 30 prosent. Men - og jeg håper at du til nå forventer et “men”, men det gjaldt ikke alle. De som tok seg tid til å bry seg om andre viste absolutt ingen stressrelatert økning i dødsrisiko. Null. Omsorg skapte motstandskraft.
And so we see once again that the harmful effects of stress on your health are not inevitable. How you think and how you act can transform your experience of stress. When you choose to view your stress response as helpful, you create the biology of courage. And when you choose to connect with others under stress, you can create resilience. Now I wouldn't necessarily ask for more stressful experiences in my life, but this science has given me a whole new appreciation for stress. Stress gives us access to our hearts. The compassionate heart that finds joy and meaning in connecting with others, and yes, your pounding physical heart, working so hard to give you strength and energy. And when you choose to view stress in this way, you're not just getting better at stress, you're actually making a pretty profound statement. You're saying that you can trust yourself to handle life's challenges. And you're remembering that you don't have to face them alone.
Og dermed ser vi nok en gang at skadevirkningene som stress har på helsen din ikke er uunngåelige. Hvordan du tenker og hvordan du handler kan forvandle din erfaring med stress. Når du velger å se på stressresponsen din som nyttig, skaper du motets biologi. Og når du velger å forbinde deg med andre under stress, kan du skape motstandskraft. Nå ville jeg ikke nødvendigvis spurt etter flere stressende opplevelser, men denne vitenskapen har gitt meg en helt ny forståelse for stress. Stress gir oss tilgang til våre hjerter. Det medfølende hjertet som finner glede og mening med å forbinde oss med andre, og ja, ditt bankende fysiske hjerte, som jobber så hardt for å gi deg styrke og energi. Og når du velger å se stress på denne måten, så blir du ikke bare bedre på stress, men du gir faktisk en ganske dyp uttalelse. At du kan stole på deg selv til å håndtere livets utfordringer. Og du kommer på at du ikke trenger å møte dem alene.
Thank you.
Takk.
(Applause)
(Applaus)
Chris Anderson: This is kind of amazing, what you're telling us. It seems amazing to me that a belief about stress can make so much difference to someone's life expectancy. How would that extend to advice, like, if someone is making a lifestyle choice between, say, a stressful job and a non-stressful job, does it matter which way they go? It's equally wise to go for the stressful job so long as you believe that you can handle it, in some sense?
Chris Anderson: Dette er ganske utrolig, hva du forteller oss. Jeg synes det er utrolig at troen om stress kan utgjøre så stor forskjell på ens forventede levetid. Hvordan vil dette gjelde som råd, om noen tar et livsstilsvalg mellom, for eksempel, en stressende jobb og en ikke-stressende jobb, spiller det noen rolle hvilken retning de tar? Det er like lurt å gå for den stressende jobben så lenge du har troen på at du kan håndtere det?
KM: Yeah, and one thing we know for certain is that chasing meaning is better for your health than trying to avoid discomfort. And so I would say that's really the best way to make decisions, is go after what it is that creates meaning in your life and then trust yourself to handle the stress that follows.
KM: Ja, og en ting vi vet med sikkerhet er at å hige etter mening er bedre for helsen din enn å prøve å unngå ubehag. Derfor vil jeg si at dette er den beste måten å ta beslutninger, å gå etter hva det er som skaper mening i livet ditt og stol på at du vil kunne håndtere stresset som følger.
CA: Thank you so much, Kelly. It's pretty cool.
CA: Tusen takk, Kelly. Det er ganske kult.
(Applause)
(Applaus)