In an era of extreme polarization, it's really dangerous to talk about right and wrong. You can be targeted, judged for something you said 10 years ago, 10 months ago, 10 hours ago, 10 seconds ago. And that means that those who think you're wrong may burn you at the stake or those who are on your side that think you're not sufficiently orthodox may try and cancel you. As you're thinking about right and wrong, I want you to consider three ideas. What if right and wrong is something that changes over time. What if right and wrong is something that can change because of technology. What if technology is moving exponentially?
I en tid med ekstrem polarisering, er det virkelig farlig å snakke om rett og galt. Du kan bli en skyteskive, og dømt for noe du sa for 10 år siden, 10 måneder siden, 10 timer siden, 10 sekunder siden. Og det betyr at de som mener at du tar feil kan brenne deg på bålet eller de som er på din side som tror du ikke er tilstrekkelig ortodoks kan prøve å avvise deg. Når du tenker på rett og galt, så vil jeg at du skal tenke på tre ideer. Hva om rett og galt er noe som forandrer seg med tiden. Hva om rett og galt er noe som kan forandres på grunn av teknologi. Hva om teknologien beveger seg eksponentielt?
So as you're thinking about this concept, remember human sacrifice used to be normal and natural. It was a way of appeasing the gods. Otherwise the rain wouldn't come, the sun wouldn't shine. Public executions. They were common, normal, legal. You used to take your kids to watch beheadings in the streets of Paris. One of the greatest wrongs, slavery, indentured servitude, that was something that was practiced for millennia. It was practiced across the Incas, the Mayas, the Chinese, the Indians in North and South America. And as you're thinking about this, one question is why did something so wrong last for so long? And a second question is: why did it go away? And why did it go away in a few short decades in legal terms?
Så mens du tenker på dette konseptet, husk at det brukte å være vanlig å ofre mennesker. Det var en måte å blidgjøre gudene. Ellers ville det ikke bli regn, sola ville ikke skinne. Offentlige henrettelser. De var vanlige, normale, lovlige. Man brukte å ta barna med for å se halshugging i gatene i Paris. En av de største urettene, slaveri, kontraktsbundet undertrykkelse, var noe som var praktisert i årtusener. Det var praktisert av inkaene, mayaene, kineserne, indianerne i Nord- og Sør-Amerika. Og mens du tenker på dette, er et spørsmål hvorfor noe så galt varte så lenge? Og et annet spørsmål er: Hvorfor forsvant det? Og hvorfor forsvant det i juridisk forstand i løpet av noen få tiår?
Certainly there was a work by extraordinary abolitionists who risked their lives, but there may be something else happening alongside these brave abolitionists. Consider energy and the industrial revolution. A single barrel of oil contains the energy equivalent of the work of five to 10 people. Add that to machines, and suddenly you've got millions of people's equivalent labor at your disposal. You can quit oppressing people and have a doubling in lifespan after a flattened lifespan for millennia. The world economy, which had been flat for millennia, all of a sudden explodes. And you get enormous amounts of wealth and food and other things produced by far fewer hands.
Det var helt klart et verk utført av noen ekstraordinære abolisjonister som risikerte livene sine, men det kan være noe annet som skjedde samtidig med disse modige abolisjonistene. Ta energi og den industrielle revolusjon. Ett fat olje inneholder energiekvivalenten til arbeidet til fem til ti personer. Legg til maskiner, og plutselig har du millioner av menneskers ekvivalente arbeidskraft til din disposisjon. Du kan slutte å undertrykke folk og ha en dobling i levetid etter en flat levetid i årtusener. Verdensøkonomien, som har vært flat i årtusener eksploderer plutselig. Og du får enorme mengder av rikdom, mat og andre ting produsert av langt færre hender.
Technology changes the way we interact with each other in fundamental ways. New technologies like the machine gun completely changed the nature of warfare in World War I. It drove people into trenches. You were in the British trench, or you were in the German trench. Anything in between was no man's land. You entered no man's land. You were shot. You were killed. You tried to leave the trench in the other direction. Then your own side would shoot you because you were a deserter.
På grunnleggende måter endrer teknologien hvordan vi samhandler med hverandre. Ny teknologi som maskingevær forandret helt krigføringens natur i første verdenskrig. Det drev folk ned i skyttergraver. Du var i en britisk skyttergrav, eller i en tysk skyttergrav. Alt imellom var ingenmannsland. Du gikk inn i ingenmannsland. Du ble skutt. Du ble drept. Du prøvde å forlate skyttergraven i den andre retningen. Da ville din egen side skyte deg fordi du var en desertør.
In a weird way, today's machine guns are narrowcast social media. We're shooting at each other. We're shooting at those we think are wrong with posts, with tweets, with photographs, with accusations, with comments. And what it's done is it's created these two trenches where you have to be either in this trench or that trench. And there's almost no middle ground to meet each other, to try and find some sort of a discussion between right and wrong.
På en merkelig måte; dagens maskingevær er sosiale media. Vi skyter på hverandre. Vi skyter på de vi mener tar feil med innlegg, med tweets, med fotografier, med anklager, med kommentarer. Og det som har skjedd er at det er opprettet to skyttergraver hvor du må være i enten den ene eller den andre skyttergraven. Og det er nesten ingen mellomvei hvor man kan møte hverandre, for å prøve å finne ut av en diskusjon mellom rett og galt.
As you drive around the United States, you see signs on lawns. Some say, "Black Lives Matter." Others say, "We support the police." You very rarely see both signs on the same lawn. And yet if you ask people, most people would probably support Black Lives Matter and they would also support their police. So as you think of these polarized times, as you think of right and wrong, you have to understand that right and wrong changes and is now changing in exponential ways.
Når du kjører rundt i USA, så ser du skilt på plener. Noen sier «Black Lives Matter». Andre sier «We support the police». Du ser svært sjelden begge skilt på samme plen. Og likevel, hvis du spør folk, så vil de fleste mest sannsynlig støtte Black Lives Matter og de vil også støtte politiet. Så når du tenker på disse polariserte tider, når du tenker på rett og galt, så må du forstå at rett og galt endres og endres nå på eksponentielle måter.
Take the issue of gay marriage. In 1996, two-thirds of the US population was against gay marriage. Today two-thirds is for. It's almost 180-degree shift in the opinion. In part, this is because of protests, because people came out of the closet, because of AIDS, but a great deal of it has to do with social media. A great deal of it has to do with people out in our homes, in our living rooms, through television, through film, through posts, through people being comfortable enough, our friends, our neighbors, our family, to say, "I'm gay." And this has shifted opinion even in some of the most conservative of places. Take the Pope. As Cardinal in 2010, he was completely against gay marriage. He becomes Pope. And three years after the last sentence he comes out with "Who am I to judge?" And then today, he's in favor of civil unions.
Ta spørsmålet om homofilt ekteskap. I 1996 var to tredeler av den amerikanske befolkningen imot homofilt ekteskap. I dag er to tredeler for. Det er en meningsendring på nesten 180 grader. Dette er delvis på grunn av protester, fordi folk kom ut av skapet, på grunn av AIDS, men mye av det har med sosiale media å gjøre. Mye av det har med folk i hjemmene våre å gjøre, i stuene våre, gjennom tv, gjennom film, gjennom innlegg, gjennom det at folk er komfortable nok, våre venner, våre naboer, vår familie, til å si «jeg er homofil.» Og dette har skiftet meningen til og med på noen av de mest konservative plasser. Ta for eksempel paven. Som kardinal i 2010, var han helt imot homofilt ekteskap. Han blir pave. Og tre år etter forrige setning kommer han ut med «Hvem er jeg til å dømme?» Og i dag er han for registrert partnerskap.
As you're thinking about technology changing ethics, you also have to consider that technology is now moving exponentially. As right and wrong changes, if you take the position, "I know right. And if you completely disagree with me, if you partially disagree with me, if you even quibble with me, then you're wrong," then there's no discussion, no tolerance, no evolution, and certainly no learning.
Når du tenker på teknologi som endrer etikk, så må du også ta i betraktning at teknologi nå beveger seg eksponentielt. Som rett og galt endres, hvis du tar stillingen «Jeg har rett. Og hvis du er helt uenig med meg, hvis du er delvis uenig med meg, og hvis du krangler med meg, så tar du feil,» da er det ingen diskusjon, ingen toleranse, ingen evolusjon og absolutt ingen læring.
Most of us are not vegetarians yet. Then again, we haven't had a whole lot of faster, better, cheaper alternatives to meat. But now that we're getting synthetic meats, as the price drops from 380,000 dollars in 2013 to 9 dollars today, a great big chunk of people are going to start becoming vegetarian or quasi-vegetarian. And then in retrospect, these pictures of walking into the fanciest, most expensive restaurants in town and walking past racks of bloody steaks is going to look very different in 10 years, in 20 years and 30 years.
De fleste av oss er ikke vegetarianere ennå. Men vi har heller ikke hatt mye raskere, bedre og billigere alternativer til kjøtt. Men nå som vi får syntetisk kjøtt, ettersom prisen har falt fra 380 000 dollar i 2013 til 9 dollar i dag, så vil mange mennesker begynne å bli vegetarianere eller kvasi-vegetarianere. Og i ettertid, disse bildene av å gå inn i de mest fancye og dyreste restauranter i byen og gå forbi stativer med blodige biffer kommer til å se veldig annerledes ut om 10 år, om 20 år og 30 år.
In these polarized times, I'd like to revive two words you rarely hear today: humility and forgiveness. When you judge the past, your ancestors, your forefathers, do so with a little bit more humility, because perhaps if you'd been educated in that time, if you'd lived in that time, you would've done a lot of things wrong. Not because they're right. Not because we don't see they're wrong today, but simply because our notions, our understanding of right and wrong change across time.
I disse polariserte tider, vil jeg gjenopplive to ord du sjelden hører i dag: ydmykhet og tilgivelse. Når du dømmer fortiden, dine slektninger og forfedre, gjør det med litt mer ydmykhet, for kanskje hvis du hadde blitt opplært på den tiden, hvis du hadde levd da, så ville du gjort mange ting galt. Ikke fordi de har rett. Ikke fordi vi ikke ser at det er galt i dag, men rett og slett fordi våre forestillinger, vår forståelse av rett og galt endres over tid.
The second word, forgiveness. Forgiveness is incredibly important these days. You cannot cancel somebody for saying the wrong word, for having done something 10 years ago, for having triggered you and not being a hundred percent right. To build a community, you have to build it and talk to people and learn from people who may have very different points of view from yours. You have to allow them a space instead of creating a no man's land. A middle ground, a creation and a space of empathy. This is a time to build community. This is not a time to continue ripping nations apart.
Det andre ordet, tilgivelse. Tilgivelse er utrolig viktig disse dager. Du kan ikke avvise noen for å si feil ord, for å ha gjort noe for 10 år siden, for å ha trigget deg og ikke vært 100 % korrekt. For å bygge et fellesskap må du bygge det og snakke med folk og lære fra folk som kan ha veldig forskjellige synspunkter enn deg. Du er nødt til å gi dem rom i stedet for å skape et ingenmannsland. En middelvei, skape rom for empati. Nå er tiden for å bygge fellesskap. Dette er ikke tiden for å rive nasjoner fra hverandre.
Thank you very much.
Tusen takk.