Do you know how many species of flowering plants there are? There are a quarter of a million -- at least those are the ones we know about -- a quarter of a million species of flowering plants. And flowers are a real bugger. They're really difficult for plants to produce. They take an enormous amount of energy and a lot of resources. Why would they go to that bother? And the answer of course, like so many things in the world, is sex. I know what's on your mind when you're looking at these pictures. And the reason that sexual reproduction is so important -- there are lots of other things that plants can do to reproduce. You can take cuttings; they can sort of have sex with themselves; they can pollinate themselves. But they really need to spread their genes to mix with other genes so that they can adapt to environmental niches. Evolution works that way.
Vet du hvor mange arter av blomstrende planter som finnes? Det finnes en kvart million - det er i alle fall de vi vet om en kvart million arter av blomstrende planter. Og blomster er skikkelig stress. De er vanskelige å lage for plantene. De krever utrolig mye energi og masse ressurser. Hvorfor orker de å gjøre det? Svaret er som med så mye annet i verden sex Jeg vet hva du tenker på når du ser disse bildene. Grunnen til at seksuell reproduksjon er så viktig -- det er mange andre måter planter kan reprodusere seg på. Du kan ta stiklinger de kan på en måte ha sex med seg selv de kan pollinere seg selv Men de behøver virkelig å spre genene sine for å blandes med andre gener sånn at de kan tilpasse seg nisjer i miljøet. Evolusjon fungerer på den måten.
Now the way that plants transmit that information is through pollen. Some of you may have seen some of these pictures before. As I say, every home should have a scanning electron microscope to be able to see these. And there is as many different kinds of pollen as there are flowering plants. And that's actually rather useful for forensics and so on. Most pollen that causes hay fever for us is from plants that use the wind to disseminate the pollen, and that's a very inefficient process, which is why it gets up our noses so much. Because you have to chuck out masses and masses of it, hoping that your sex cells, your male sex cells, which are held within the pollen, will somehow reach another flower just by chance. So all the grasses, which means all of the cereal crops, and most of the trees have wind-borne pollen. But most species actually use insects to do their bidding, and that's more intelligent in a way, because the pollen, they don't need so much of it. The insects and other species can take the pollen, transfer it directly to where it's required.
Måten planter overfører den informasjonen på er ved hjelp av pollen Noen kan ha sett disse bildene før. Alle hjem burde ha et scanning elektronmikroskop for å kunne se disse. Det er like mange ulike typer pollen som det er blomstrende planter. Det er faktisk ganske nyttig for etterforsking og sånt. Det meste av pollenet som gir oss høysnue er fra planter som bruker vinden til å spre pollenet det er en veldig ineffektiv prosess som er grunnen til at kommer opp i nesene våre så ofte Siden du må hive ut så utrolig mye av det i håp om at sex-cellene dine, de mannlige sex-cellene som befinner seg inne i pollenet skal finne en annen blomst helt tilfeldig. Alle gress, det vil si alle kornslag, og mesteparten av trærne har pollen som spres med vinden. Men de fleste artene bruker insekter til å gjøre jobben for seg og det er på en måte smartere siden de ikke trenger så mye pollen. Insektene og de andre artene kan ta pollenet og overføre det direkte dit det behøves.
So we're aware, obviously, of the relationship between insects and plants. There's a symbiotic relationship there, whether it's flies or birds or bees, they're getting something in return, and that something in return is generally nectar. Sometimes that symbiosis has led to wonderful adaptations -- the hummingbird hawk-moth is beautiful in its adaptation. The plant gets something, and the hawk-moth spreads the pollen somewhere else. Plants have evolved to create little landing strips here and there for bees that might have lost their way. There are markings on many plants that look like other insects. These are the anthers of a lily, cleverly done so that when the unsuspecting insect lands on it, the anther flips up and whops it on the back with a great load of pollen that it then goes to another plant with. And there's an orchid that might look to you as if it's got jaws, and in a way, it has; it forces the insect to crawl out, getting covered in pollen that it takes somewhere else.
Vi er selvfølgelig oppmerksomme på forholdet mellom insekter og planter. Det er et symbiotisk forhold der, om det er fluer eller fugler eller bier, de får noe igjen, og det noe de får igjen er vanligvis nektar. Noen ganger har denne symbiosen ført til fantastiske tilpasninger. Dagsvermeren er nydelig i sin tilpasning. Planten får noe og dagsvermeren sprer pollenet et annet sted. Planter har utviklet seg ved å lage små landings- striper her og der for bier som kan ha rotet seg bort. Det er tegninger på mange planter som ser ut som andre insekter. Dette er pollenbæreren på en lilje smart laget sånn at når det uvitende insektet lander på den, så flipper den opp og smekker det på ryggen med masse pollen som det så tar med seg til en annen plante. Dette er en orkide som kan se ut som om den har kjever, på en måte så har den det, den tvinger insektet til å krype ut, og bli dekket av pollen som det tar med et annet sted.
Orchids: there are 20,000, at least, species of orchids -- amazingly, amazingly diverse. And they get up to all sorts of tricks. They have to try and attract pollinators to do their bidding. This orchid, known as Darwin's orchid, because it's one that he studied and made a wonderful prediction when he saw it -- you can see that there's a very long nectar tube that descends down from the orchid. And basically what the insect has to do -- we're in the middle of the flower -- it has to stick its little proboscis right into the middle of that and all the way down that nectar tube to get to the nectar. And Darwin said, looking at this flower, "I guess something has coevolved with this." And sure enough, there's the insect. And I mean, normally it kind of rolls it away, but in its erect form, that's what it looks like.
Orkideer - det finnes minst 20.000 orkide-arter utrolig, utrolig mangfoldige. Og de finner på alle slags triks for å tiltrekke seg pollinatorer til å gjøre jobben for seg. Denne orkideen, kjent som Darwins orkidé fordi det er en han studerte og gjorde en herlig forutsigelse da han så den. Du kan se at det er en veldig lang nektartube som går ned fra orkideen. Og enkelt sagt, det insektet må gjøre - vi er midt i blomsten - er å stikke de små snablene sine rett inn i midten av den og helt ned nektartuben for å nå nektaren. Og Darwin sa, mens han så på denne blomsten "Jeg tror noe har utviklet seg med denne" Og sant nok, her er insektet. Vanligvis ruller den den på en måte inn, med i oppreist form så ser den slik ut.
Now you can imagine that if nectar is such a valuable thing and expensive for the plant to produce and it attracts lots of pollinators, then, just as in human sex, people might start to deceive. They might say, "I've got a bit of nectar. Do you want to come and get it?" Now this is a plant. This is a plant here that insects in South Africa just love, and they've evolved with a long proboscis to get the nectar at the bottom. And this is the mimic. So this is a plant that is mimicking the first plant. And here is the long-probosced fly that has not gotten any nectar from the mimic, because the mimic doesn't give it any nectar. It thought it would get some. So not only has the fly not got the nectar from the mimic plant, it's also -- if you look very closely just at the head end, you can see that it's got a bit of pollen that it would be transmitting to another plant, if only some botanist hadn't come along and stuck it to a blue piece of card.
Du kan tenke deg at hvis nektar er så verdifull og kostbar for planten å produsere og det tiltrekker masse pollinatorer, så kan det hende, som med menneskelig sex at folk begynner å jukse. De kan si “Jeg har litt nektar. Vil du komme og få den?” Dette er en plante. Det her er en plante som insekter i Sør-Afrika elsker, og de har utviklet en lang snabel for å nå ned til nektaren i bunnen. Og dette er etterligningen. Dette er planten som etterligner den første planten. Og her er den lang- snablete fluen som ikke har fått nektar av etterligningen, siden etterligningen ikke byr på nektar. Den trodde den skulle få seg noe. Så ikke bare har fluen ikke fått nektar fra etterligneren, den har også - hvis du ser nøye på hodet så ser du litt pollen som den hadde kommet til å overføre til en annen plante, hvis ikke en botaniker hadde dukket opp og limt den på et stykke blå papp.
(Laughter)
(Latter)
Now deceit carries on through the plant kingdom. This flower with its black dots: they might look like black dots to us, but if I tell you, to a male insect of the right species, that looks like two females who are really, really hot to trot. (Laughter) And when the insect gets there and lands on it, dousing itself in pollen, of course, that it's going to take to another plant, if you look at the every-home-should-have-one scanning electron microscope picture, you can see that there are actually some patterning there, which is three-dimensional. So it probably even feels good for the insect, as well as looking good.
Juksing foregår overalt i planteriket. Denne blomsten med de sorte prikkene sine de kan se ut som sorte prikker for oss, men hvis jeg forteller deg at for et hanninsekt av rett art, så ser det der ut som to hunner som er skikkelig, skikkelig klare. (Latter) Og når insektet kommer dit og lander på den, og dynker seg i pollen som det tar med seg til en annen plante, hvis du ser på alle-hjem-burde-ha- et scanning elektronmikroskop-bildet, så kan du se at det er noe mønster der som er tredimensjonalt. Så antakelig føles det til og med bra for insektet i tillegg til å se bra ut.
And these electron microscope pictures -- here's one of an orchid mimicking an insect -- you can see that different parts of the structure have different colors and different textures to our eye, have very, very different textures to what an insect might perceive. And this one is evolved to mimic a glossy metallic surface you see on some beetles. And under the scanning electron microscope, you can see the surface there -- really quite different from the other surfaces we looked at. Sometimes the whole plant mimics an insect, even to us. I mean, I think that looks like some sort of flying animal or beast. It's a wonderful, amazing thing.
Og disse elektronmikroskopbildene, - her er et av en orkidé som etterligner et insekt du kan se at forskjellige deler av strukturen som har forskjellige farger og forskjellig tekstur i våre øyne, har veldig, veldig forskjellige teksturer i forhold til hva et insekt kan oppfatte. Og denne har utviklet seg til å etterligne en blank metallisk overflate som du kan se på noen biller. Og under elektronmikroskopet kan du se overflaten der - ganske ulik de andre overflatene vi har sett på. Noen ganger etterligner hele planten et insekt selv overfor oss. Jeg synes det ser ut som et slags flyvende dyr eller beist. Det er en fantastisk, utrolig ting.
This one's clever. It's called obsidian. I think of it as insidium sometimes. To the right species of bee, this looks like another very aggressive bee, and it goes and bonks it on the head lots and lots of times to try and drive it away, and, of course, covers itself with pollen. The other thing it does is that this plant mimics another orchid that has a wonderful store of food for insects. And this one doesn't have anything for them. So it's deceiving on two levels -- fabulous.
Denne er smart. Den er kalt obsidian. Jeg tenker på den som insidium noen ganger. For den rette biearten ser dette ut som en annen veldig aggressiv bie, den dunker den i hodet mange ganger for å skremme den bort, og selvfølgelig så dekkes den med pollen. Det andre den gjør er at denne planten etterligner en annen orkidé som har et fantastisk matlager for insekter. Og denne har ingenting til dem. Så den lurer på to nivåer - fabelaktig.
(Laughter)
(Latter)
Here we see ylang ylang, the component of many perfumes. I actually smelt someone with some on earlier. And the flowers don't really have to be that gaudy. They're sending out a fantastic array of scent to any insect that'll have it. This one doesn't smell so good. This is a flower that really, really smells pretty nasty and is designed, again, evolved, to look like carrion. So flies love this. They fly in and they pollinate. This, which is helicodiceros, is also known as dead horse arum. I don't know what a dead horse actually smells like, but this one probably smells pretty much like it. It's really horrible. And blowflies just can't help themselves. They fly into this thing, and they fly all the way down it. They lay their eggs in it, thinking it's a nice bit of carrion, and not realizing that there's no food for the eggs, that the eggs are going to die, but the plant, meanwhile, has benefited, because the bristles release and the flies disappear to pollinate the next flower -- fantastic.
Her ser vi ylang ylang, ingrediens i mange parfymer. Jeg luktet faktisk noen med den tidligere. Blomstene behøver ikke være så glorete. De sender ut en fantastisk samling av lukter til et hvert insekt som vil ha det. Denne lukter ikke så godt. Dette er en blomst som faktisk lukter skikkelig vondt, og som er designet, har utviklet seg til å se ut som åtsel. Så fluene elsker denne. De flyr inn og de pollinerer. Denne, som er helicodiceros, er også kjent som død-hest arum. Jeg vet ikke hvordan en død hest lukter, men denne lukter antakeligvis som en. Det er skikkelig vondt. Og spyfluene kan ikke styre seg. De flyr inni denne tingen, og de flyr helt ned i den. De legger eggene sine i den, de tror det er en fin bit åtsel, uten å skjønne at det ikke mat der for eggene, at de vil dø, mens planten derimot har dratt nytte av det siden busta frigjør dem og fluene forsvinner for å pollinere neste blomst - fantastisk.
Here's arum, arum maculatum, "lords and ladies," or "cuckoo-pint" in this country. I photographed this thing last week in Dorset. This thing heats up by about 15 degrees above ambient temperature -- amazing. And if you look down into it, there's this sort of dam past the spadix, flies get attracted by the heat -- which is boiling off volatile chemicals, little midges -- and they get trapped underneath in this container. They drink this fabulous nectar and then they're all a bit sticky. At night they get covered in pollen, which showers down over them, and then the bristles that we saw above, they sort of wilt and allow all these midges out, covered in pollen -- fabulous thing.
Her er arum, arum maculatum, "lords and ladies," eller “cuckoo-pint" i dette landet. Jeg fotograferte den i Dorset forrige uke. Denne tingen varmes opp til omtrent 15 grader mer enn omgivelsene utrolig. Og hvis du ser ned i den, så er det en slags demning bak blomsterstanden, fluer blir tiltrukket av varmen som damper av flyktige kjemikalier, små mygg og de blir fanget under i denne beholderen. De drikker denne fantastiske nektaren, og så blir de alle litt klissete. Om kvelden blir de dekket av pollen, som regner ned over dem, og så de busta som vi så ovenfor, de visner på en måte, og slipper ut myggene, dekt av pollen fabelaktig greie.
Now if you think that's fabulous, this is one of my great favorites. This is the philodendron selloum. For anyone here from Brazil, you'll know about this plant. This is the most amazing thing. That sort of phallic bit there is about a foot long. And it does something that no other plant that I know of does, and that is that when it flowers -- that's the spadix in the middle there -- for a period of about two days, it metabolizes in a way which is rather similar to mammals. So instead of having starch, which is the food of plants, it takes something rather similar to brown fat and burns it at such a rate that it's burning fat, metabolizing, about the rate of a small cat. And that's twice the energy output, weight for weight, than a hummingbird -- absolutely astonishing. This thing does something else which is unusual. Not only will it raise itself to 115 Fahrenheit, 43 or 44 degrees Centigrade, for two days, but it keeps constant temperature. There's a thermoregulation mechanism in there that keeps constant temperature. "Now why does it do this," I hear you ask. Now wouldn't you know it, there's some beetles that just love to make love at that temperature. And they get inside, and they get it all on. (Laughter) And the plant showers them with pollen, and off they go and pollinate. And what a wonderful thing it is.
Hvis du synes det var flott, så er dette en av mine favoritter. Dette er philodendron selloum. De av dere som er fra Brasil, dere kjenner til denne planten. Dette er en helt fantastisk ting. Denne litt falloslignende biten der er omtrent 30 cm lang. Den gjør noe ingen annen plante jeg vet om gjør, og det er at når den blomstrer - det er blomsterstanden i midten der - i en periode på omtrent to dager, så forbrenner den på en måte som er ganske lik pattedyr. Så i stedet for å ha stivelse, som er maten til planter, så tar den noe som ligner brunt fett og forbrenner det i en sånn hastighet at den forbrenner fett omtrent like fort som en liten katt. Og det er dobbelt så høyt energiutbytte, vekt for vekt, som en kolibri. Helt forbløffende. Denne gjør noe annet som er uvanlig. Ikke bare hever den temperaturen sin til 115 Fahrenheit, 43-44 grC i to dager, men den holder konstant temperatur. Det er en temperatur- regulator der inne som holder temperaturen konstant. “Så hvorfor gjør den det” spør du. Nei, skulle du sett, det er noen biller som bare elsker å elske ved den temperaturen. Og de kommer inn og de kommer på. (Latter) Og planten dusjer dem med pollen, og de går ut og pollinerer. For en nydelig ting dette er.
Now most pollinators that we think about are insects, but actually in the tropics, many birds and butterflies pollinate. And many of the tropical flowers are red, and that's because butterflies and birds see similarly to us, we think, and can see the color red very well. But if you look at the spectrum, birds and us, we see red, green and blue and see that spectrum. Insects see green, blue and ultraviolet, and they see various shades of ultraviolet. So there's something that goes on off the end there. "And wouldn't it be great if we could somehow see what that is," I hear you ask. Well yes we can. So what is an insect seeing? Last week I took these pictures of rock rose, helianthemum, in Dorset. These are little yellow flowers like we all see, little yellow flowers all over the place. And this is what it looks like with visible light. This is what it looks like if you take out the red. Most bees don't perceive red. And then I put some ultraviolet filters on my camera and took a very, very long exposure with the particular frequencies of ultraviolet light and this is what I got. And that's a real fantastic bull's eye.
De fleste pollinatorer som vi kommer på er insekter, men i tropene er mange fugler og sommerfugler pollinatorer. Og mange tropiske blomster er røde, og det er fordi sommerfugler og fugler har syn som ligner vårt, tror vi, og kan se den røde fargen veldig godt. Men hvis du ser på spekteret, fugler og oss, vi ser rødt, grønt og blått vi ser det spekteret. Insekter ser grønt, blått og ultrafiolett, og de ser ulike nyanser av ultrafiolett. Så det foregår noe nede i den enden der. “Ville det ikke vært fint om vi kunne se det” spør du. Ja, det kan vi. Så hva er det et insekt ser? Forrige uke tok jeg disse bildene av solrose, helianthemum, i Dorset. Det er små gule blomster som vi alle ser, små gule blomster over alt. Og dette er sånn det ser ut med synlig lys. Dette er sånn det ser ut om du tar ut det røde. De fleste bier oppfatter ikke rødt. Og så satte jeg på noen ultrafiolette filtre på kameraet mitt, og valgte veldig lang eksponeringstid med den spesielle frekvensen av ultrafiolett lys, og dette er det jeg fikk. Dette er en skikkelig god blink.
Now we don't know exactly what a bee sees, any more than you know what I'm seeing when I call this red. We can't know what's going on in -- let alone an insect's -- another human being's mind. But the contrast will look something like that, so standing out a lot from the background. Here's another little flower -- different range of ultraviolet frequencies, different filters to match the pollinators. And that's the sort of thing that it would be seeing. Just in case you think that all yellow flowers have this property -- no flower was damaged in the process of this shot; it was just attached to the tripod, not killed -- then under ultraviolet light, look at that. And that could be the basis of a sunscreen because sunscreens work by absorbing ultraviolet light. So maybe the chemical in that would be useful.
Nå vet ikke vi eksakt hva en bie ser, like lite som du vet hva jeg ser når jeg kaller dette rødt. Vi kan ikke vite hva som foregår - langt mindre i et insekts - - i et annet menneskes hjerne. Men kontrasten vil ligne på dette, det skiller seg veldig ut fra bakgrunnen. Her er en annen liten blomst i et annet område av ultrafiolette frekvenser ulike filtre for å matche pollinatorene. Og det er den type ting som den vil kunne se. I tilfelle du tror at alle gule blomster har denne egenskapen - ingen blomster ble skadet prosessen med å ta dette bildet; den ble bare festet til stativet, ikke drept - i ultrafiolett lys, se på dette. Dette kunne vært brukt i en solkrem, siden solkrem fungerer ved å absorbere UV-lys. Så kanskje kjemikaliet i denne kan være nyttig.
Finally, there's one of evening primrose that Bjorn Rorslett from Norway sent me -- fantastic hidden pattern. And I love the idea of something hidden. I think there's something poetic here, that these pictures taken with ultraviolet filter, the main use of that filter is for astronomers to take pictures of Venus -- actually the clouds of Venus. That's the main use of that filter. Venus, of course, is the god of love and fertility, which is the flower story. And just as flowers spend a lot of effort trying to get pollinators to do their bidding, they've also somehow managed to persuade us to plant great fields full of them and give them to each other at times of birth and death, and particularly at marriage, which, when you think of it, is the moment that encapsulates the transfer of genetic material from one organism to another.
Til slutt, så er det et av nattlys som Bjørn Rørslett fra Norge har sendt meg - fantastisk skjult mønster. Og jeg elsker ideen om noe skjult. Jeg synes det er noe poetisk her, at disse bildene tatt med ultrafiolett filter, hovedbruk for det filteret er for astronomer som tar bilder av Venus - faktisk skyene til Venus Det er hovedbruken av det filteret. Venus, selvsagt, er guden for kjærlighet og fruktbarhet, som er historien til blomsten. Og akkurat som blomster jobber hardt med å få pollinatorer til å gjøre jobben for dem, så har de også klart å overtale oss til å plante åkrer fulle av dem og gi dem til hverandre ved fødsler og død, og spesielt ved bryllup, som når du tenker på det, er det øyeblikket som omslutter overføringen av genetisk materiale fra en organisme til en annen.
Thank you very much.
Tusen takk.
(Applause)
(Applaus)