Once upon a time, at the age of 24, I was a student at St. John's Medical College in Bangalore. I was a guest student during one month of a public health course. And that changed my mindset forever. The course was good, but it was not the course content in itself that changed the mindset. It was the brutal realization, the first morning, that the Indian students were better than me.
Det var en gang, da jeg var 24 år gammel, at jeg var student ved St. Johns Medisinske College i Bangalore. Jeg var på besøk i en måned for å ta et fag i offentlig helse. Og det endret min måte å tenke på for alltid. Faget var bra, men det var ikke selve innholdet som endret min tenkemåte. Det var den brutale erkjennelsen, den første morgenen, av at de indiske studentene var flinkere enn meg.
(Laughter)
(Latter)
You see, I was a study nerd. I loved statistics from a young age. And I studied very much in Sweden. I used to be in the upper quarter of all courses I attended. But in St. John's, I was in the lower quarter. And the fact was that Indian students studied harder than we did in Sweden. They read the textbook twice, or three times or four times. In Sweden we read it once and then we went partying.
Jeg var nemlig en ordentlig duks. Jeg elsket statistikk i ung alder, og jeg leste mye i Sverige. Jeg pleide å være blant de beste i alle fag jeg deltok i, men ved St. Johns var var jeg blant de dårligste. Faktum var at de indiske studentene arbeidet hardere enn vi gjorde i Sverige. De leste pensum to, eller tre eller fire ganger. I Sverige leste vi gjennom én gang, og så gikk vi på fest.
(Laugher)
(Latter)
And that, to me, that personal experience was the first time in my life that the mindset I grew up with was changed. And I realized that perhaps the Western world will not continue to dominate the world forever. And I think many of you have the same sort of personal experience. It's that realization of someone you meet that really made you change your ideas about the world. It's not the statistics, although I tried to make it funny.
Og det var for meg den personlige erfaringen, den første gangen i mitt liv, at tenkemåten jeg hadde vokst opp med ble forandret. Og jeg innså at kanskje ville ikke den vestlige verden fortsette å dominere verden for alltid. Og jeg tror at mange av dere har hatt en liknende personlig erfaring. Det er den forståelsen av noen du møter som virkelig får deg til å endre dine forestillinger om verden. Det er ikke statistikken, selv om jeg prøver å gjøre den morsom.
And I will now, here, onstage, try to predict when that will happen -- that Asia will regain its dominant position as the leading part of the world, as it used to be, over thousands of years. And I will do that by trying to predict precisely at what year the average income per person in India, in China, will reach that of the West. And I don't mean the whole economy, because to grow an economy of India to the size of U.K. -- that's a piece of cake, with one billion people. But I want to see when will the average pay, the money for each person, per month, in India and China, when will that have reached that of U.K. and the United States?
Og nå vil jeg, her på scenen, forsøke å forutsi når det vil skje - at Asia vil vinne tilbake sin dominernde plass som den ledende verdensdelen den pleide å være, i tusener av år. Og jeg vil gjøre det ved å forsøke å forutsi nøyaktig i hvilket år den gjennomsnittlige inntekten for en person i India eller i Kina, vil ta igjen inntekten i vesten. Og jeg mener ikke hele økonomien, for å få økonomien i India til å vokse til Storbritannias størrelse, er ingen sak, med en milliard mennesker. Jeg ønsker å se når den gjennomsnittlige inntekten, pengene som hver person mottar, i månedslønn, i India og Kina, har tatt igjen lønnen i Storbritannia og USA?
But I will start with a historical background. And you can see my map if I get it up here. You know? I will start at 1858. 1858 was a year of great technological advancement in the West. That was the year when Queen Victoria was able, for the first time, to communicate with President Buchanan, through the Transatlantic Telegraphic Cable. And they were the first to "Twitter" transatlantically. (Laughter) (Applause) And I've been able, through this wonderful Google and Internet, to find the text of the telegram sent back from President Buchanan to Queen Victoria. And it ends like this: "This telegraph is a fantastic instrument to diffuse religion, civilization, liberty and law throughout the world."
Men jeg vil starte med den historiske bakgrunnen. Dere kan se kartet mitt hvis jeg får det opp her. Jeg begynner i 1858. 1858 var et år med store teknologiske framskritt i vesten. Det var året da Dronning Victoria for første gang kunne kommunisere med President Buchanan. gjennom den transatlantiske telegrafiske kabelen. Og de var de første til å "tvitre" transatlantisk. (Latter) (Applaus) Og jeg har vær i stand til, gjennom vidunderlige Google og internett, å finne teksten i telegrammet som ble sendt tilbake fra President Buchanan til Dronning Victoria. Og det slutter slik: "Denne telegrafen er et fantastisk verktøy for å spre religion, sivilisasjon, frihet og jus over hele verden."
Those are nice words. But I got sort of curious of what he meant with liberty, and liberty for whom. And we will think about that when we look at the wider picture of the world in 1858. Because 1858 was also watershed year in the history of Asia. 1858 was the year when the courageous uprising against the foreign occupation of India was defeated by the British forces. And India was up to 89 years more of foreign domination.
Det er fine ord. Men jeg ble litt nysgjerrig på hva han mente med frihet, og frihet for hvem. Og vi kan tenke på det når vi ser på det større bildet av verden i 1858. For 1858 var også et vannskille i Asias historie. 1858 var det året da det modige opprøret mot den utenlandske okkupasjonen av India ble slått ned av britiske tropper. Og India så fram til 89 nye år med utenlandsk dominans.
1858 in China was the victory in the Opium War by the British forces. And that meant that foreigners, as it said in the treaty, were allowed to trade freely in China. It meant paying with opium for Chinese goods.
1858 var i Kina året for de britiske styrkenes seier i opiumskrigen. Og det betød at utlendingene, som det stod i avtalen, fikk tillatelse til å handle fritt i Kina. Det betød at de kunne betale med opium for kinesiske varer.
And 1858 in Japan was the year when Japan had to sign the Harris Treaty and accept trade on favorable condition for the U.S. And they were threatened by those black ships there, that had been in Tokyo harbor over the last year. But, Japan, in contrast to India and China, maintained its national sovereignty.
1858 var året da Japan måtte signere Harris-traktaten. og akseptere handel på betingelser som var fordelaktige for USA. Og de ble truet med de svarte skipene der, som hadde vært i Tokyos havn i ett år. Men i motsetning til India og Kina, beholdt Japan sin nasjonale suverenitet.
And let's see how much difference that can make. And I will do that by bringing these bubbles back to a Gapminder graph here, where you can see each bubble is a country. The size of the bubble here is the population. On this axis, as I used to have income per person in comparable dollar. And on that axis I have life expectancy, the health of people. And I also bring an innovation here. I have transformed the laser beam into an ecological, recyclable version here, in green India.
Og la oss se hvilken forskjell det kan utgjøre. Det vil jeg vise ved å bringe disse boblene til en Gapmindergraf her, hvor dere kan se hver boble som et land. Størrelsen på boblen her er befolkningen. Langs denne aksen har jeg inntekt i sammenliknbare dollar. Og på denne aksen har jeg forventet livslengde, folkets helse. Jeg har også med meg en nyvinning her. Jeg har gjort om laserstrålen til en økologisk, resirkulerbar variant, her i grønne India.
(Applause)
(Applaus)
And we will see, you know. Look here, 1858, India was here, China was here, Japan was there, United States and United Kingdom was richer over there. And I will start the world like this. India was not always like this level. Actually if we go back into the historical record, there was a time hundreds of years ago when the income per person in India and China was even above that of Europe. But 1850 had already been many, many years of foreign domination, and India had been de-industrialized. And you can see that the countries who were growing their economy was United States and United Kingdom. And they were also, by the end of the century, getting healthy, and Japan was starting to catch up. India was trying down here. Can you see how it starts to move there? But really, really natural sovereignty was good for Japan. And Japan is trying to move up there.
Og vi kommer til å se, bare vent. Se her, i 1858 var India her. Kina var her. Japan var der, mens USA og Storbritannia var rikere over der. Og jeg vil starte verden slik. India var ikke alltid på dette nivået. Faktisk, hvis vi går tilbake i de historiske opptegnelsene, så var det en periode for hundrevis av år siden, hvor inntekten per person i India og Kina til og med var høyere enn i Europa. Men i 1850 hadde de hatt mange mange år under fremmed dominans, og India hadde blitt avindustrialisert. Og dere kan se at landene som hadde en voksende økonomi var USA og Storbritannia. Og de var også, ved slutten av århundret, i ferd med å bedre helsen, og Japan kom etter. India strevde her nede. Kan dere se hvordan de starter å bevege seg der? Men nasjonal suvernitet var virkelig, virkelig bra for Japan. Og Japan prøver å bevege seg oppover der.
And it's the new century now. Health is getting better, United Kingdom, United States. But careful now -- we are approaching the First World War. And the First World War, you know, we'll see a lot of deaths and economical problems here. United Kingdom is going down. And now comes the Spanish flu also. And then after the First World War, they continue up. Still under foreign domination, and without sovereignty, India and China are down in the corner. Not much has happened. They have grown their population but not much more. In the 1930's now, you can see that Japan is going to a period of war, with lower life expectancy. And the Second World War was really a terrible event, also economically for Japan. But they did recover quite fast afterwards. And we are moving into the new world. In 1947 India finally gained its independence. And they could raise the Indian flag and become a sovereign nation, but in very big difficulties down there.
Og det er det nye århundret nå. helsen blir bedre, Storbritannia, USA. Men følg med nå - vi nærmer oss den første verdenskrigen. Og i den første verdenkrigen, vet dere, får vi se en masse dødsfall og økonomiske problemer her. Storbritannia går ned. Og nå kommer Spanskesyken også. Og så, etter den første verdenskrigen, fortsetter de oppover. Fremdeles under fremmed dominans, og uten suverenitet, er India og Kina nede i hjørnet. Lite har skjedd. Befolkningen har vokst, men ikke mye annet. I trettiåra nå, kan dere se at Japan går inn i en periode med krig, med lavere forventet levetid. Og den andre verdenskrigen var en virkelig forferdelig hendelse også økonomisk, for Japan. Men de hentet seg inn ganske så raskt etterpå. Og vi beveger oss inn i den nye verden. I 1947 vant india til slutt sin uavhengighet. Og de kunne heise det indiske flagget og bli en selvstyrt nasjon, men de var i store vansker der nede.
(Applause)
(Applaus)
In 1949 we saw the emergence of the modern China in a way which surprised the world. And what happened? What happens in the after independence? You can see that the health started to improve. Children started to go to school. Health services were provided. This is the Great Leap Forward, when China fell down. It was central planning by Mao Tse Tung. China recovered. Then they said, "Nevermore, stupid central planning." But they went up here, and India was trying to follow. And they were catching up indeed. And both countries had the better health, but still a very low economy.
I 1949 så vi det moderne Kina stå fram på en måte som forbauset verden. Og hva skjedde? Hva skjedde etter selvstendigheten? Dere kan se at helsetilstanden begynte å forbedre seg. Barn begynte å gå på skolen. Helsetjenester ble tilgjengelige. Dette er «Det Store Spranget Framover», da Kina falt tilbake. Det var planøkonomi under Mao Zedong. Kina kom til hektene. Da sa de «Aldri mer idiotisk planøkonomi». Men de klatret oppover her, og India prøve å følge med. Og de halte virkelig innpå. Og begge land forbedret helsen, men hadde fremdeles en meget svak økonomi.
And we came to 1978, and Mao Tse Tung died, and a new guy turned up from the left. And it was Deng Xiaoping coming out here. And he said, "Doesn't matter if a cat is white or black, as long as it catches mice." Because catching mice is what the two cats wanted to do. And you can see the two cats being here, China and India, wanting to catch the mices over there, you know. And they decided to go not only for health and education, but also starting to grow their economy. And the market reformer was successful there. In '92 India follows with a market reform. And they go quite closely together, and you can see that the similarity with India and China, in many ways, are greater than the differences with them.
Og så kom vi til 1978, Mao Zedong var død, og en ny kar dukket opp fra venstre. Og det var Deng Xiaoping som dukket opp her, og han sa «det spiller ingen rolle om katten er hvit eller svart, så lenge den fanger mus». For å fange mus er hva de to kattene ville gjøre. Og dere kan se de to kattene her, Kina og India, som vil fange mus over der, vet dere. Og de bestemte seg for å ikke bare satse på helse og utdennelse, men begynte også å utvikle økonomien. Og markedsreformeene var velllykket der. I 1992 følger India opp med markedsreformer. Og de beveger seg ganske nært hverandre, og dere kan se at likheten mellom India og Kina, på mange måter, er større enn forskjellene mellom dem.
And here they march on. And will they catch up?
og her marsjerer de videre. Og vil de ta oss igjen?
This is the big question today. There they are today.
Dette er det store spørsmålet i dag. Der er de i dag.
Now what does it mean that the -- (Applause) the averages there -- this is the average of China. If I would split China, look here, Shanghai has already catched up. Shanghai is already there. And it's healthier than the United States. But on the other hand, Guizhou, one of the poorest inland provinces of China, is there. And if I split Guizhou into urban and rural, the rural part of Guizhou goes down there. You see this enormous inequity in China, in the midst of fast economic growth.
Hva betyr det nå at --- (Applaus) Gjennomsnittene der – dette er Kinas gjennomsnitt. Hvis jeg splitter Kina, se her, så har Shanghai allerede tatt oss igjen. Shanghai er allerede der. Og er sunnere enn USA. Men på den annen side er Guizhou, en av de fattigste innlandsprovinsene i Kina, der. Og hvis jeg splitter Guizhou i byer og landsbygd, så går landsbygda i Guizhou ned der. Dere ser denne enorme ulikheten i Kina, midt i en rask økonomisk vekst.
And if I would also look at India, you have another type of inequity, actually, in India. The geographical, macro-geographical difference is not so big. Uttar Pradesh, the biggest of the states here, is poorer and has a lower health than the rest of India. Kerala is flying on top there, matching United States in health, but not in economy. And here, Maharashtra, with Mumbai, is forging forward. Now in India, the big inequities are within the state, rather than between the states. And that is not a bad thing, in itself. If you have a lot inequity, macro-geographical inequities can be more difficult in the long term to deal with, than if it is in the same area where you have a growth center relatively close to where poor people are living.
Og hvis jeg også ser på India så har man en annen type ulikhet, faktisk, i India. Den overordnede geografiske forskjellen er ikke så stor. Uttar Pradesh, den største av statene her, er fattigere og har dårligere helse enn resten av India, Kerala flyr på toppen her, og kan måle seg med USA helsemessig, men ikke økonomisk. Og her er Maharashtra, med Mumbai, som presser framover. I India er imidlertid de store ulikhetene innenfor statene, mer enn mellom dem. Og det er ikke så galt, i og for seg. Hvis man har stor ulikhet, så kan overordnet geografisk ulikhet være vanskeligere å håndtere i det lange løp, enn dersom ulikheten er i det samme området som man har et vekstsentrum ganske nært der de fattige menneskene bor.
No, there is one more inequity. Look there, United States. (Laughter) Oh, they broke my frame. Washington, D.C. went out here. My friends at Gapminder wanted me to show this because there is a new leader in Washington who is really concerned about the health system. And I can understand him, because Washington, D.C. is so rich over there but they are not as healthy as Kerala. It's quite interesting, isn't it? (Applause) I can see a business opportunity for Kerala, helping fix the health system in the United States.
Men, det er også en annen ulikhet. Se der, USA (Latter) Å, de sprengte rammen min. Washington D.C. forsvant ut her. Mine venner i Gapminder ville at jeg skulle vise dette, fordi det er en ny leder i Washington som virkelig er opptatt av helsevesenet. Og jeg kan forstå ham, fordi Washington D.C. er så rikt over der, men ikke så sunt som Kerala. Det er ganske interessant, eller hva? (Applaus) Jeg ser en forretningsmulighet for Kerala i å hjelpe til med å ordne helsevesenet i USA.
(Laughter)
(Latter)
(Applause)
(Applaus)
Now here we have the whole world. You have the legend down there. And when you see the two giant cats here, pushing forward, you see that in between them and ahead of them, is the whole emerging economies of the world, which Thomas Friedman so correctly called the "flat world." You can see that in health and education, a large part of the world population is putting forward, but in Africa, and other parts, as in rural Guizhou in China, there is still people with low health and very low economy. We have an enormous disparity in the world. But most of the world in the middle are pushing forwards very fast.
Nå har vi hele verden her. Dere har målestokken der nede. Og når dere ser ser de to kjempekattene her, som presser framover, så ser dere at mellom dem, og foran dem er alle de framvoksene økonomiene i verden, som økonomen Thomas Friedmann så riktig kalte «den flate verden». Dere kan se at innen helse og utdanning skyver en stor del av verden seg framover, men i Afrika, og andre steder, som på landsbygda i Guizhou i Kina, er det fremdeles folk med dårlig helse og veldig svak økonomi. Vi har en enorm ulikhet i verden, Men størstparten av av verden i midten presser forover veldig raskt.
Now, back to my projections. When will it catch up? I have to go back to very conventional graph. I will show income per person on this axis instead, poor down here, rich up there. And then time here, from 1858 I start the world. And we shall see what will happen with these countries. You see, China under foreign domination actually lowered their income and came down to the Indian level here. Whereas U.K. and United States is getting richer and richer. And after Second World War, United States is richer than U.K. But independence is coming here. Growth is starting, economic reform. Growth is faster, and with projection from IMF you can see where you expect them to be in 2014.
Tilbake til mine forutsigelser.© Når vil de ta oss igjen? Jeg må gå tilbake til en svært vanlig graf. Jeg vil vise inntekt per person på denne aksen i steden for, fattige her nede, og rike der oppe. Og så tiden her, i 1858 strater jeg verden. Og vi skal se hva som vil skje med disse landene. Dere ser at Kina under fremmed dominans faktisk senket sin inntekt og kom den på det inidiske nivået her. Mens Storbritannia og USA blir rikere og rikere. Og etter Den andre verdenskrigen, er USA rikere enn Storbritannia. Men her kommer uavhengigheten. Veksten starter, de har økonomiske reform. Veksten øker, og med beregninger fra Det Internasjonale Pengefondet IMF kan dere se hvor dere kan forvente at de er i 2014.
Now, the question is, "When will the catch up take place?" Look at, look at the United States. Can you see the bubble? The bubbles, not my bubbles, but the financial bubbles. That's the dot com bubble. This is the Lehman Brothers doorstep there. You see it came down there. And it seems this is another rock coming down there, you know. So they doesn't seem to go this way, these countries. They seem to go in a more humble growth way, you know. And people interested in growth are turning their eyes towards Asia.
Så er spørsmålet: "Når vil de ta oss igjen?" Se, se på USA. Kan dere se boblen? Boblene, ikke mine bobler men de finansielle boblene. Det er dotcomboblen som brast. Dette er dørstokken til kollapsen i Lehmann Brothers. Dere kan se at det gikk nedover der. Og det ser ut til at en annen stein kan falle ned der. Så de synes ikke å bevege seg denne veien, disse landene. Det synes som om de ha en mer beskjeden vekst. Og folk som er interessert i vekst vender blikket mot Asia.
I can compare to Japan. This is Japan coming up. You see, Japan did it like that. We add Japan to it. And there is no doubt that fast catch up can take place. Can you see here what Japan did? Japan did it like this, until full catch up, and then they follow with the other high-income economies. But the real projections for those ones, I would like to give it like this. Can be worse, can be better. It's always difficult to predict, especially about the future. Now, a historian tells me it's even more difficult to predict about the past.
Jeg kan sammenlikne med Japan. Dette er japan på vei opp. Ser dere, Japan gjorde det sånn. Vi legger til Japan. Og det er ingen tvil om at rask innhenting er mulig. Kan dere se her hva Japan gjorde? Japan gjorde det slik, til de hadde hentet de andre helt inn, og så fulgte de de andre høyinntektslandene. Men virkelige forutsigelsen for dem, vil jeg gjør slik. Det kan gå verre, eller bedre. Det er alltid vanskelig å spå, særlig om framtiden. Nå forteller en historiker meg at det er enda vanskeligere å spå om fortiden.
(Laughter)
(Latter)
I think I'm in a difficult position here. Inequalities in China and India I consider really the big obstacle because to bring the entire population into growth and prosperity is what will create a domestic market, what will avoid social instability, and which will make use of the entire capacity of the population. So, social investments in health, education and infrastructure, and electricity is really what is needed in India and China.
Jeg tror jeg befinner meg mellom barken og veden her. Ulikheter i Kina og India anser jeg som den virkelig store hindringen, fordi man må dra hele befolkningen med i vekst og velstand for å skape et stort innenlandsmarked, som kan unngå sosial uro, og gjøre bruk av den kapasiteten befolkningen utgjør. Så sosiale investeringer i helse, utdannelse og infrastruktur, og elektrisitet, er det som virkelig trengs i India og Kina.
You know the climate. We have great international experts within India telling us that the climate is changing, and actions has to be taken, otherwise China and India would be the countries most to suffer from climate change. And I consider India and China the best partners in the world in a good global climate policy. But they ain't going to pay for what others, who have more money, have largely created, and I can agree on that.
Dere vet om klimaproblemene. Vi har tunge internasjonale eksperter i India som forteller oss at klimaet endres, og vi må gjøre noe, for ellers vil Kina og India bli landene som kommer til å lide mest under klimaendringene. Og jeg regner India og Kina som de beste samarbeidspartnerne i verden for en god global klimapolitikk. Men de vil ikke betale for problemens som andre, med mer penger, i all hovedsak har skapt, og jeg kan være enig i det.
But what I'm really worried about is war. Will the former rich countries really accept a completely changed world economy, and a shift of power away from where it has been the last 50 to 100 to 150 years, back to Asia? And will Asia be able to handle that new position of being in charge of being the most mighty, and the governors of the world? So, always avoid war, because that always pushes human beings backward. Now if these inequalities, climate and war can be avoided, get ready for a world in equity, because this is what seems to be happening.
Men det jeg er virkelig bekymret for, er krig. Vil de tidligere rike landene virkelig akseptere en fullstendig endret verdensøkonomi, og en forskyvning av makten vekk fra der den har vært i de siste 50 til 100 tilo 150 årene, tilbake til Asia? Og vil Asia være i stand til å håndtere den nye rollen som den som bestemmer, den som har mest makt, verdens leder? Så, unngå alltid krig, fordi det alltid skyver menneskene tilbake. Men hvis disse ulikhetene, klimaproblemene og krig kan unngås, så gjør dere klar for en likestilt verden. For det er en slik verden som synes å være underveis.
And that vision that I got as a young student, 1972, that Indians can be much better than Swedes, is just about to happen. And it will happen precisely the year 2048 in the later part of the summer, in July, more precisely, the 27th of July. (Applause) The 27th of July, 2048 is my 100th birthday. (Laughter) And I expect to speak in the first session of the 39th TED India. Get your bookings in time. Thank you very much.
Og den forutanelsen jeg fikk som en ung student, i 1972, om at indere kan bli mye flinkere enn svensker, er snart i ferd med skje. Og det vil skje nøyaktig i året 2048 i den siste delen av sommeren, i juli, mer presist på den 27. juli. (Applaus) Den 27. juli 2048 er min 100-årsdag. (Latter) Og jeg forventer å snakke på det første møtet til den 39. TED India konferansen. Bestill plass i tide. Tusen takk.
(Applause)
(Applaus)