I wanted to be a rock star. I dreamed of it, and that's all I dreamed of. To be more accurate, I wanted to be a pop star. This was in the late '80s. And mostly I wanted to be the fifth member of Depeche Mode or Duran Duran. They wouldn't have me. I didn't read music, but I played synthesizers and drum machines. And I grew up in this little farming town in northern Nevada. And I was certain that's what my life would be.
Jeg ville bli en rockestjerne. Jeg drømte om det, og det var alt jeg drømte om. For å være mer presis, jeg ville være en popstjerne. Dette var slutten av 80-tallet. Og aller mest ville jeg være det femte medlemmet av Depeche Mode eller Duran Duran. De ville ikke ha meg. Jeg kunne ikke lese musikk, men jeg spilte syntesizere og trommemaskiner. Og jeg vokste opp i en liten gårdsby i nordlige Nevada. Og jeg var sikker på at det var slik livet mitt kom til å bli.
And when I went to college at the University of Nevada, Las Vegas when I was 18, I was stunned to find that there was not a Pop Star 101, or even a degree program for that interest. And the choir conductor there knew that I sang and invited me to come and join the choir. And I said, "Yes, I would love to do that. It sounds great." And I left the room and said, "No way." The choir people in my high school were pretty geeky, and there was no way I was going to have anything to do with those people. And about a week later, a friend of mine came to me and said, "Listen, you've got to join choir. At the end of the semester, we're taking a trip to Mexico, all expenses paid. And the soprano section is just full of hot girls." And so I figured for Mexico and babes, I could do just about anything.
Og da jeg begynte på universitetet i Nevada, i Las Vegas da jeg var 18, ble jeg overrasket over at det ikke fantes noe begynnerkurs i popstjerne, eller en studieretning for denslags. Men kordirigenten visste at jeg sang og inviterte meg til å komme og bli med i koret. Og jeg sa, "Ja, det hadde vært flott. Høres bra ut." Og jeg forlot rommet og sa, "Aldri i livet". Korfolkene på min videregående var en gjeng med nerder, og det var ikke en sjanse i havet for at jeg skulle ha noe med slike å gjøre. Omtrent en uke senere kom en kompis til meg og sa, "Hør her, du bare må bli med i koret. Ved skoleslutt skal vi på tur til Mexico, alt betalt. Og soprano seksjonen er full av pene jenter." Så jeg tenkte at for Mexico og skjønnheter, så kunne jeg gjøre nesten alt.
And I went to my first day in choir, and I sat down with the basses and sort of looked over my shoulder to see what they were doing. They opened their scores, the conductor gave the downbeat, and boom, they launched into the Kyrie from the "Requiem" by Mozart. In my entire life I had seen in black and white, and suddenly everything was in shocking Technicolor. The most transformative experience I've ever had -- in that single moment, hearing dissonance and harmony and people singing, people together, the shared vision. And I felt for the first time in my life that I was part of something bigger than myself. And there were a lot of cute girls in the soprano section, as it turns out.
Og jeg gikk til min første kortime, og satt ned sammen med bass seksjonen og så litt på de andre for å se hva de drev med. De åpnet opp heftene sine, konduktøren ga klarsignalet, og, boom, så var de i gang med Kyrie fra "Requiem" av Mozart. Hele livet mitt hadde jeg sett i sort-hvitt, og plutselig ble alt i knallfarger. Den mest transformative opplevelsen jeg noen gang har hatt -- i det ene øyeblikket, da jeg hørte dissonans og harmoni og folk som sang, sammen, i en felles visjon. Og for første gang i livet mitt følte jeg at jeg var en del av noe større enn meg selv. Og det var en masse pene jenter i soprano seksjonen viste det seg.
I decided to write a piece for choir a couple of years later as a gift to this conductor who had changed my life. I had learned to read music by then, or slowly learning to read music. And that piece was published, and then I wrote another piece, and that got published. And then I started conducting, and I ended up doing my master's degree at the Juilliard School. And I find myself now in the unlikely position of standing in front of all of you as a professional classical composer and conductor.
Jeg bestemte meg for å skrive et stykke for kor noen år senere som en gave til denne dirigenten som hadde forandret livet mitt. Jeg hadde lært meg å lese musikk, eller holdt på iallefall. Og stykket ble publisert, så jeg skrev et annet stykke, og det ble også publisert. Så startet jeg å dirigere, og jeg endte opp med å ta master graden min ved Juilliard (Prestisjetung musikkskole). Og jeg er nå i den usannsynlige posisjonen av å stå foran dere som en profesjonell klassisk komponist og dirigent.
Well a couple of years ago, a friend of mine emailed me a link, a YouTube link, and said, "You have got to see this." And it was this young woman who had posted a fan video to me, singing the soprano line to a piece of mine called "Sleep."
For noen år siden sendte en kompis meg en e-post en link, en YouTube link, og sa, "Denne må du se." Og det var en ung jente som hadde lagt ut en fan video til meg, hvor hun sang soprano linjen til et av mine stykker, kalt "Søvn".
(Video) Britlin Losee: Hi Mr. Eric Whitacre. My name is Britlin Losee, and this is a video that I'd like to make for you. Here's me singing "Sleep." I'm a little nervous, just to let you know. ♫ If there are noises ♫ ♫ in the night ♫
(Video) Britlin Losee: Hei Hr. Eric Whitacre. Mitt navn er Britlin Losee, og dette er en video som jeg vil lage til deg. Dette er meg som synger "Søvn". Jeg er litt nervøs, bare så du vet det. ♫ Om det er lyder ♫ ♫ i natten ♫
Eric Whitacre: I was thunderstruck. Britlin was so innocent and so sweet, and her voice was so pure. And I even loved seeing behind her; I could see the little teddy bear sitting on the piano behind her in her room. Such an intimate video.
Eric Whitacre: Jeg var målløs. Britlin var så uskyldsren og søt, og stemmen hennes så klar. Og jeg elsker det at du kan se små teddybjørner på pianoet bak henne på rommet. En veldig intim video.
And I had this idea: if I could get 50 people to all do this same thing, sing their parts -- soprano, alto, tenor and bass -- wherever they were in the world, post their videos to YouTube, we could cut it all together and create a virtual choir. So I wrote on my blog, "OMG OMG." I actually wrote, "OMG," hopefully for the last time in public ever. (Laughter) And I sent out this call to singers. And I made free the download of the music to a piece that I had written in the year 2000 called "Lux Aurumque," which means "light and gold." And lo and behold, people started uploading their videos.
Og jeg fikk en idé: hva om vi kunne få 50 personer til å gjøre det samme, synge sine deler -- sopran, alt, tenor og bass -- hvor de enn var i verden, og legge ut sine videoer til YouTube, vi kunne klippe alt sammen og lage et virtuelt kor. Så jeg skrev på bloggen min, "OMG, OMG". Jeg skrev faktisk "OMG", forhåpentligvis for siste gang i offentlighet. (Latter) Og jeg sendte ut et kall til sangere. Jeg la ut musikken gratis til et stykke som jeg hadde skrevet i 2000 kalt "Lux Aurumque", som betyr "lys og gull". Og folk begynte å laste opp videoene sine.
Now I should say, before that, what I did is I posted a conductor track of myself conducting. And it's in complete silence when I filmed it, because I was only hearing the music in my head, imagining the choir that would one day come to be. Afterwards, I played a piano track underneath so that the singers would have something to listen to. And then as the videos started to come in ...
Jeg bør nevne, at først la jeg ut et dirigentspor av meg selv som dirigerer. Og det er komplett stillhet når jeg filmet det, fordi jeg hørte bare musikken i mitt eget hode, og forestilte meg koret som en dag skulle bli. Etterpå la jeg på et pianospor slik at sangerne skulle ha noe å høre på. Og etter som videoene begynte å strømme på ...
(Singing) This is Cheryl Ang from Singapore.
(Synging) Dette er Cheryl Ang fra Singapore.
(Singing) This is Evangelina Etienne
(Synging) Dette er Evangelina Etienne
(Singing) from Massachusetts.
(Synging) fra Massachusetts.
(Singing) Stephen Hanson from Sweden.
(Synging) Stephen Hanson fra Sverige.
(Singing) This is Jamal Walker from Dallas, Texas.
(Synging) Dette er Jamal Walker fra Dallas, Texas.
(Singing)
(Synging)
There was even a little soprano solo in the piece, and so I had auditions. And a number of sopranos uploaded their parts. I was told later, and also by lots of singers who were involved in this, that they sometimes recorded 50 or 60 different takes until they got just the right take -- they uploaded it. Here's our winner of the soprano solo. This is Melody Myers from Tennessee. (Singing) I love the little smile she does right over the top of the note -- like, "No problem, everything's fine."
Det var til og med en liten soprano solo i stykket, så vi hadde opptaksprøver. Og en del sporanoer lastet opp sine stykker. Jeg ble senere fortalt, også av flere sangere som deltok på dette, at de noen ganger gjorde 50 eller 60 opptak før de fikk det perfekte opptaket -- og lastet opp det. Her er vår vinner fra soprano soloen. Dette er Melody Myers fra Tennessee. (Synging) Jeg elsker smilet hun lager akkurat når hun når toppen av tonen -- som om hun sier "Ikkeno problem, lett som en plett."
(Laughter)
(Latter)
And from the crowd emerged this young man, Scott Haines. And he said, "Listen, this is the project I've been looking for my whole life. I'd like to be the person to edit this all together." I said, "Thank you, Scott. I'm so glad that you found me." And Scott aggregated all of the videos. He scrubbed the audio. He made sure that everything lined up. And then we posted this video to YouTube about a year and a half ago. This is "Lux Aurumque" sung by the Virtual Choir.
Og fra gruppen kom denne unge mannen fram, Scott Haines. Han sa "Hør her, dette er prosjektet jeg har lett etter hele livet. Jeg vil gjerne redigere sammen alt dette." Og jeg sa "Takk, Scott. Jeg er så glad for at du fant meg." Og Scott samlet alle videoene. Han strippet lydsporene. Han forsikret seg om at alt ble satt opp riktig. Og så la vi ut denne videoen på YouTube for omtrent halvannet år siden. Dette er "Lux Aurumque" sunget av det Virtuelle Koret.
(Singing)
(Synging)
I'll stop it there in the interest of time. (Applause)
Jeg stopper her på grunn av tidsbegrensningen. (Applaus)
Thank you. Thank you.
Takk. Takk.
(Applause)
(Applaus)
Thank you. So there's more. There's more. Thank you so much.
Takk. Men det er mer. Det er mer. Tusen takk.
And I had the same reaction you did. I actually was moved to tears when I first saw it. I just couldn't believe the poetry of all of it -- these souls all on their own desert island, sending electronic messages in bottles to each other. And the video went viral. We had a million hits in the first month and got a lot of attention for it. And because of that, then a lot of singers started saying, "All right, what's Virtual Choir 2.0?" And so I decided for Virtual Choir 2.0 that I would choose the same piece that Britlin was singing, "Sleep," which is another work that I wrote in the year 2000 -- poetry by my dear friend Charles Anthony Silvestri. And again, I posted a conductor video, and we started accepting submissions. This time we got some more mature members. (Singing) And some younger members.
Jeg hadde samme reaksjon som dere. Jeg ble faktisk rørt til tårer da jeg først så det. Jeg kunne ikke tro poesien bak det hele -- disse sjelene på hver sin forlatte øy, som sendte elektroniske meldinger i flasker til hverandre. Og videoen tok helt av. Vi hadde en million besøk den første måneden og fikk masse oppmerksomhet rundt det. Og på grunn av det begynte en masse sangere å spørre "OK, hva blir Virtuelt Kor 2.0?" Så jeg bestemte at for Virtuelt Kor 2.0 ville jeg velge det samme stykket som Britlin sang, "Søvn", som er et annet stykke jeg skrev i 2000 -- poesi av min gode venn Charles Anthony Silvestri. Og igjen, så lastet jeg opp en dirigent video, og vi startet å akseptere innleveringer. Denne gangen fikk vi noen mer modne medlemmer. (Synging) Og noen yngre medlemmer.
(Video) Soprano: ♫ Upon my pillow ♫ ♫ Safe in bed ♫ EW: That's Georgie from England. She's only nine. Isn't that the sweetest thing you've ever seen?
(Video) Sopran: ♫ På min pute ♫ ♫ Trygt i seng ♫ EW: Det er Georgie fra England. Hun er bare ni år gammel. Er ikke det den søteste tingen dere har sett?
Someone did all eight videos -- a bass even singing the soprano parts. This is Beau Awtin. (Video) Beau Awtin: ♫ Safe in bed ♫
Noen gjorde alle åtte videoene -- en bass som til og med sang sopran delene. Dette er Beau Awtin. (Video) Beau Awtin: ♫ Trygt i seng ♫
EW: And our goal -- it was sort of an arbitrary goal -- there was an MTV video where they all sang "Lollipop" and they got people from all over the world to just sing that little melody. And there were 900 people involved in that. So I told the singers, "That's our goal. That's the number for us to beat." And we just closed submissions January 10th, and our final tally was 2,051 videos from 58 different countries. Thank you. (Applause) From Malta, Madagascar, Thailand, Vietnam, Jordan, Egypt, Israel, as far north as Alaska and as far south as New Zealand.
EW: Og vårt mål -- var på et vis et tilfeldig mål -- det var en MTV video hvor alle sang "Lollipop" og de fikk folk fra hele verden til å synge den lille melodien. Og det var 900 personer involvert i det. Så jeg sa til sangerne, "Det er vårt mål. Det er tallet vi skal slå." Og vi stengte nettopp for flere innleveringer, 10.januar, og vår totalsum var 2051 videoer fra 58 forskjellige land. Takk. (Applaus) Fra Malta, Madagaskar, Thailand, Vietnam, Jordan, Egypt, Israel, så langt nord som Alaska og så langt sør som New Zealand.
And we also put a page on Facebook for the singers to upload their testimonials, what it was like for them, their experience singing it. And I've just chosen a few of them here. "My sister and I used to sing in choirs together constantly. Now she's an airman in the air force constantly traveling. It's so wonderful to sing together again!" I love the idea that she's singing with her sister. "Aside from the beautiful music, it's great just to know I'm part of a worldwide community of people I never met before, but who are connected anyway." And my personal favorite, "When I told my husband that I was going to be a part of this, he told me that I did not have the voice for it." Yeah, I'm sure a lot of you have heard that too. Me too. "It hurt so much, and I shed some tears, but something inside of me wanted to do this despite his words. It is a dream come true to be part of this choir, as I've never been part of one. When I placed a marker on the Google Earth Map, I had to go with the nearest city, which is about 400 miles away from where I live. As I am in the Great Alaskan Bush, satellite is my connection to the world."
Og vi laget også en Facebook side hvor sangerne kunne skrive om sine opplevelser, hvordan det var for dem, deres opplevelse av å synge. Og jeg har bare valgt noen få her. "Min søster og jeg brukte å synge i kor sammen hele tiden. Nå er hun i luftforsvaret, og alltid på farten. Det er så flott å synge sammen igjen!" Jeg elsker ideén om at hun synger med sin søster. "Bortsett fra vakker musikk, er det flott å vite at jeg er en del av et verdensomspennende nettverk av folk jeg aldri har møtt før, men som er forbundet likevel." Og min personlige favoritt, "Da jeg fortalte min mann at jeg skulle gjøre dette, sa han at jeg ikke hadde stemmen for det." Ja, jeg er sikker på at mange av dere har hørt den før. Jeg også. "Det såret virkelig, og jeg felte noen tårer, men noe inni meg ville gjøre dette, til tross for ordene hans. Det er en drøm som går i oppfyllelse å være en del av dette koret, ettersom jeg aldri har vært i et før. Da jeg plasserte en markør på Google Earth kartet, måtte jeg velge den nærmeste byen, som er omtrent 63 mil unna der jeg bor. Siden jeg er i den store villmarken i Alaska, er satelitt min forbindelse til verden."
So two things struck me deeply about this. The first is that human beings will go to any lengths necessary to find and connect with each other. It doesn't matter the technology. And the second is that people seem to be experiencing an actual connection. It wasn't a virtual choir. There are people now online that are friends; they've never met. But, I know myself too, I feel this virtual esprit de corps, if you will, with all of them. I feel a closeness to this choir -- almost like a family.
Så to ting gikk skikkelig inn på meg med dette. Det første er at mennesker vil gå til de utroligste lengder for å finne og forbinde med hverandre. Det spiller ingen rolle med teknologien. Og det andre er at folk ser ut til å føle en faktisk forbindelse. Det var ikke et virtuelt kor. Det er personer som er venner på nettet nå, som aldri har møttes. Men jeg vet bare med meg selv, jeg føler et virtuelt "esprit de corps" (bånd), om du vil, med dem alle. Jeg føler en nærhet til dette koret -- nesten som en familie.
What I'd like to close with then today is the first look at "Sleep" by Virtual Choir 2.0. This will be a premiere today. We're not finished with the video yet. You can imagine, with 2,000 synchronized YouTube videos, the render time is just atrocious. But we do have the first three minutes. And it's a tremendous honor for me to be able to show it to you here first. You're the very first people to see this. This is "Sleep," the Virtual Choir.
Det jeg vil avslutte med i dag er den første visningen av "Søvn" med Virtuelt Kor 2.0. Dette vil være en premiere i dag. Vi er ikke helt ferdig med videoen ennå. Dere kan forestille dere, med 2000 synkroniserte YouTube videoer, rendringstiden er helt forferdelig. Men vi har de første tre minuttene. Og det er en fantastisk ære for meg å kunne vise det til dere her først. Dere er de aller første som får se dette. Dette er "Søvn", av Virtuelt Kor.
(Video) Virtual Choir: ♫ The evening hangs ♫ ♫ beneath the moon ♫ ♫ A silver thread on darkened dune ♫ ♫ With closing eyes and resting head ♫ ♫ I know that sleep is coming soon ♫ ♫ Upon my pillow, ♫ ♫ safe in bed, ♫ ♫ a thousand pictures fill my head ♫ ♫ I cannot sleep ♫ ♫ my mind's aflight ♫ ♫ and yet my limbs seem made of lead ♫ ♫ If there are noises in the night ♫
(Video) Virtuelt Kor: ♫ Kvelden er på hell ♫ ♫ under månen ♫ ♫ En sølvtråd på mørk dyne ♫ ♫ Med lukkede øyne og hvilende hode ♫ ♫ Jeg vet at søvnen kommer snart ♫ ♫ På min pute, ♫ ♫ trygt i seng, ♫ ♫ fyller tusen bilder mitt hode ♫ ♫ Jeg får ikke sove ♫ ♫ mine tanker flyr ♫ ♫ og min kropp er tung som bly ♫ ♫ Om det er lyder i natten ♫
Eric Whitacre: Thank you very, very much. Thank you. (Applause) Thank you very much. Thank you. Thank you.
Eric Whitacre: Tusen, tusen takk. Takk. (Applaus) Tusen takk. Takk. Takk.
(Applause)
(Applaus)