Do you ever feel completely overwhelmed when you're faced with a complex problem? Well, I hope to change that in less than three minutes. So, I hope to convince you that complex doesn't always equal complicated. So for me, a well-crafted baguette, fresh out of the oven, is complex, but a curry onion green olive poppy cheese bread is complicated. I'm an ecologist, and I study complexity. I love complexity. And I study that in the natural world, the interconnectedness of species.
Føler du deg noen ganger overrumplet når du står ovenfor et komplekst problem? Vel, dette håper jeg på å få endret innen tre minutter. Jeg ønsker å overbevise dere om at kompleksitet ikke alltid er det samme som komplisert. For meg, er en godt bakt baguette, rett ut av ovnen, komplekst, mens et karri-løk-grønn oliven-valmue-ostebrød er komplisert. Jeg er en økolog, og jeg studere kompleksitet. Jeg elsker kompleksitet. Og jeg studerer dette i den naturlige verden, samhørigheten mellom artene.
So here's a food web, or a map of feeding links between species that live in Alpine Lakes in the mountains of California. And this is what happens to that food web when it's stocked with non-native fish that never lived there before. All the grayed-out species disappear. Some are actually on the brink of extinction. And lakes with fish have more mosquitos, even though they eat them. These effects were all unanticipated, and yet we're discovering they're predictable.
Her er et næringsnett, eller et kart over næringskjedene mellom arter som lever ved innsjøer i fjellene i California. Og dette er hva som skjer med næringsnettet når det tilføres fisker som verken er innfødte eller har levd der tidligere. Alle de nedtonede artene forsvinner. Noen er faktisk på grensen til å utryddelse. Og innsjøene med fisk har mer mygg, selv om fiskene spiser de. Disse effektene var uventet, men i tillegg oppdager vi at de er forutsigbare.
So I want to share with you a couple key insights about complexity we're learning from studying nature that maybe are applicable to other problems. First is the simple power of good visualization tools to help untangle complexity and just encourage you to ask questions you didn't think of before. For example, you could plot the flow of carbon through corporate supply chains in a corporate ecosystem, or the interconnections of habitat patches for endangered species in Yosemite National Park. The next thing is that if you want to predict the effect of one species on another, if you focus only on that link, and then you black box the rest, it's actually less predictable than if you step back, consider the entire system -- all the species, all the links -- and from that place, hone in on the sphere of influence that matters most. And we're discovering, with our research, that's often very local to the node you care about within one or two degrees. So the more you step back, embrace complexity, the better chance you have of finding simple answers, and it's often different than the simple answer that you started with.
Så jeg vil dele et par viktige innblikk om kompleksiteten vi lærer ved å studere naturen som kanskje kan brukes på andre områder. Først har vi fordelen av gode visualiseringverktøy for å løse opp kompleksiteten og oppmuntre dere til å spørre spørsmål dere ikke har tenkt over. For eksempel kan du plotte strømmen av karbon gjennom bedriftens leverandørkjeder i bedriftens økosystem, eller forbindelsene mellom inndelte leveområder for truede arter i Yosemite National Park. Tingen er at, hvis du ønsker å spå effekten av en arts innflytelse på en annen, og fokuserer på denne koblingen, og så stryker resten, er det faktisk mindre forutsigbart enn om du tar et steg tilbake, ser på hele systemet -- alle arter og koblinger -- og fra dette stedet, peiler deg inn på påvirkningsområdet som teller mest. Vi oppdager med forskningen vår at dette ofte er veldig nærme punktet du interesserer deg for, faktisk innenfor 1-2 grader. Jo flere steg du går bakover, og omfavner kompleksitet, desto større sjanse er det for at du finner enkle svar, som ofte er ulike de enkle svarene du startet med.
So let's switch gears and look at a really complex problem courtesy of the U.S. government. This is a diagram of the U.S. counterinsurgency strategy in Afghanistan. It was front page of the New York Times a couple months ago. Instantly ridiculed by the media for being so crazy complicated. And the stated goal was to increase popular support for the Afghan government. Clearly a complex problem, but is it complicated? Well, when I saw this in the front page of the Times, I thought, "Great. Finally something I can relate to. I can sink my teeth into this."
La oss bytte gir og se på et veldig komplekst problem, takket være USAs myndigheter. Dette er USAs antiopprørs-strategi i Afghanistan. For noen måneder siden var den på forsiden av New York Times . Den ble latterliggjort av media for å være overkomplisert. Målet var å øke folkets støtte til den afghanske regjeringen. Et opplagt komplekst problem, men er det så komplisert? Når jeg så dette på forsiden av The Times, tenkte jeg: "Flott! Endelig noe jeg kan relatere til. Jeg kan fordype meg i dette."
So let's do it. So here we go for the first time ever, a world premiere view of this spaghetti diagram as an ordered network. The circled node is the one we're trying to influence -- popular support for the government. And so now we can look one degrees, two degrees, three degrees away from that node and eliminate three-quarters of the diagram outside that sphere of influence. Within that sphere, most of those nodes are not actionable, like the harshness of the terrain, and a very small minority are actual military actions. Most are non-violent and they fall into two broad categories: active engagement with ethnic rivalries and religious beliefs and fair, transparent economic development and provisioning of services. I don't know about this, but this is what I can decipher from this diagram in 24 seconds.
La oss gjøre det. La oss gjøre dette for første gang, et nytt blikk på denne spaghettien, som et ordnet nettverk. De sirkulære nodene er de vi prøver å påvirke -- folkets støtte overfor regjeringen. Og nå kan vi se, en grad.. to grader.. tre grader vekk fra noden og fjerne tre-kvart av diagrammet, alt utenfor påvirkningskulen. Innenfor denne kulen, er mesteparten av punktene ikke brukbare, slik som det kuperte terrenget, og en liten minoritet er faktisk militære tiltak. De fleste er ikke-voldelige og de føyes inn i to brede kategorier: aktivt engasjement med etnisk rivalisering og religiøs tro, og enkel, oversiktlig økonomisk utvikling og servicetilbud. Jeg vet ikke helt, men dette er hva jeg klarer å lese ut fra diagrammet på 24 sekunder.
When you see a diagram like this, I don't want you to be afraid. I want you to be excited. I want you to be relieved. Because simple answers may emerge. We're discovering in nature that simplicity often lies on the other side of complexity. So for any problem, the more you can zoom out and embrace complexity, the better chance you have of zooming in on the simple details that matter most.
Når du ser et diagram som dette, vil jeg ikke at dere skal bli redde. Jeg vil at dere skal bli begeistret. Og lettet. Fordi enkle svar kan oppstå. I naturen oppdager vi at enkelheten often ligger på den andre siden av kompleksiteten. For et annet problem, jo mer du zoomer ut og omfavner kompleksiteten, desto større er sjansen for å zoome in på det enkle detaljene som betyr mest.
Thank you.
Takk skal dere ha.
(Applause)
(Applaus)