How many times does the chorus repeat in your favorite song? And, take a moment to think, how many times have you listened to it? Chances are you've heard that chorus repeated dozens, if not hundreds, of times, and it's not just popular songs in the West that repeat a lot. Repetition is a feature that music from cultures around the world tends to share. So, why does music rely so heavily on repetition? One part of the answer come from what psychologists call the mere-exposure effect. In short, people tend to prefer things they've been exposed to before. For example, a song comes on the radio that we don't particularly like, but then we hear the song at the grocery store, at the movie theater and again on the street corner. Soon, we are tapping to the beat, singing the words, even downloading the track. This mere-exposure effect doesn't just work for songs. It also works for everything from shapes to Super Bowl ads. So, what makes repetition so uniquely prevalent in music? To investigate, psychologists asked people to listen to musical compositions that avoided exact repetition. They heard excerpts from these pieces in either their original form, or in a version that had been digitally altered to include repetition. Although the original versions had been composed by some of the most respected 20th century composers, and the repetitive versions had been assembled by brute force audio editing, people rated the repetitive versions as more enjoyable, more interesting and more likely to have been composed by a human artist. Musical repetition is deeply compelling. Think about the Muppets classic, "Mahna Mahna." If you've heard it before, it's almost impossible after I sing, "Mahna mahna," not to respond, "Do doo do do do." Repetition connects each bit of music irresistibly to the next bit of music that follows it. So when you hear a few notes, you're already imagining what's coming next. Your mind is unconsciously singing along, and without noticing, you might start humming out loud. Recent studies have shown that when people hear a segment of music repeated, they are more likely to move or tap along to it. Repetition invites us into music as imagined participants, rather than as passive listeners. Research has also shown that listeners shift their attention across musical repetitions, focusing on different aspects of the sound on each new listen. You might notice the melody of a phrase the first time, but when it's repeated, your attention shifts to how the guitarist bends a pitch. This also occurs in language, with something called semantic satiation. Repeating a word like atlas ad nauseam can make you stop thinking about what the word means, and instead focus on the sounds: the odd way the "L" follows the "T." In this way, repetition can open up new worlds of sound not accessible on first hearing. The "L" following the "T" might not be aesthetically relevant to "atlas," but the guitarist pitch bending might be of critical expressive importance. The speech to song illusion captures how simply repeating a sentence a number of times shifts listeners attention to the pitch and temporal aspects of the sound, so that the repeated spoken language actually begins to sound like it is being sung. A similar effect happens with random sequences of sound. People will rate random sequences they've heard on repeated loop as more musical than a random sequence they've only heard once. Repetition gives rise to a kind of orientation to sound that we think of as distinctively musical, where we're listening along with the sound, engaging imaginatively with the note about to happen. This mode of listening ties in with our susceptibility to musical ear worms, where segments of music burrow into our head, and play again and again, as if stuck on repeat. Critics are often embarrassed by music's repetitiveness, finding it childish or regressive, but repetition, far from an embarrassment, is actually a key feature that gives rise to the kind of experience we think about as musical.
Hvor mange ganger gjentar refrenget seg i favorittsangen din? Og, tenk etter, hvor mange ganger har du hørt på det? Sannsynligvis har du hørt det refrenget dusinvis, om ikke hundrevis, av ganger. Og det er ikke bare populære låter i vesten som ofte repeterer. Repetisjon er et grep som musikk fra kulturer fra hele verden deler. Så, hvorfor er musikk så avhengig av repetisjon? En del av svaret kommer fra det psykologer kaller eksponeringseffekten. Kort fortalt foretrekker folk ting de har blitt eksponert for før. For eksempel, det spilles en låt på radioen som vi ikke liker så godt, men så hører vi den på butikken, på kinoen, og igjen på et gatehjørne. Snart tramper vi takten, synger med på teksten, og laster til og med ned sangen. Denne eksponeringseffekten funker ikke bare på låter. Den gjelder for alt fra former til Super Bowl-reklamer. Så, hva gjør repetisjon så unikt utbredt i musikk? For å utforske dette ba psykologer folk om å lytte til musikalske komposisjoner som unngikk nøyaktig repetisjon. De hørte utdrag fra disse stykkene enten i original form, eller en versjon som hadde blitt digitalt endret til å inkludere repetisjon. Selv om de originale versjonene ble komponert av noen av de mest respekterte komponistene fra 1900-tallet, mens de repetative versjonene ble laget med rå lydredigering, ble de repetitive versjonene valgt som mer fornøyelige, mer interessante og mer sannsynlig at hadde blitt komponert av en menneskelig artist. Musikalsk repetisjon er dypt appellerende. Tenk på Muppets sin klassiske “Mahna Mahna.” Hvis du har hørt det før er det nesten umulig, etter at jeg synger “Mahna mahna”, å ikke svare med “Do doo do do do,” Repetisjon kobler hver bit av musikk sammen med neste bit av musikk som følger den. Så, når du hører enkelte noter ser du allerede for deg hva som kommer. Hjernen din synger med, ubevisst, og uten at du merker det begynner du å nynne høyt. Nylige studier har vist at når folk hører et repetert segment av musikk er det større sjanse for at de beveger seg til lyden. Repetisjon inviterer oss inn i musikken, som aktive deltakere, heller enn passive lyttere. Forskning har også vist at lyttere flytter oppmerksomheten på tvers av musikalske repetisjoner, og fokuserer på ulike aspekter av lyden hver gang. Du hører kanskje melodien i en frase den første gangen, men når det repeteres flyttes oppmerksomheten gitaristens tonebøying. Dette skjer også i språk, med noe som kalles semantisk metning. Repetisjon av ord som atlas ad nauseam kan få deg til å slutte å tenke over ordets betydning, og heller fokusere på lydene: den rare måten “L” kommer etter “T” på. På denne måten kan repetisjon åpne opp nye verdener av lyd, som man ikke hørte første gang. At “L” kommer etter “T” trenger ikke å være estetisk relevant for “atlas”, men en gitarist som bøyer tonene kan være av kritisk uttrykksmessig betydning. Tale-til-sang-illusjonen fanger hvor enkelt gjentakelsen av en setning, flere ganger, flytter lytterens oppmerksomhet til tonehøyde og tidsmessige aspekter ved lyden slik at det gjentatte talespråket faktisk begynner å høres ut som det blir sunget. En lignende effekt skjer med tilfeldige sekvenser av lyd. Folk vil rangere sekvensene de har hørt bli repetert som mer musikalske enn en tilfeldig sekvens de kun har hørt en gang. Repetisjon åpner for en slags orientering mot lyd som vi tenker på som særpreget musikalsk, der vi lytter sammen med lyden, og engasjerer oss fantasifullt med tonen som skal komme. Denne lyttemodusen knyttes til vår mottakelighet for musikalske øreormer, hvor segmenter av musikk graver seg inn i hodet vårt og spilles igjen og igjen som om de var på repeat. Kritikere blir ofte flaue over repetisjon i musikk, og syns det er barnslig eller regressivt, men repetisjon er langt fra pinlig, og har heller en nøkkelfunksjon som åpner opp for en opplevelse vi tenker på som musikalsk.