In 2012, when I painted the minaret of Jara Mosque in my hometown of Gabés, in the south of Tunisia, I never thought that graffiti would bring so much attention to a city.
I 2012, da jeg malte minareten til Jara-moskeen i min hjemby Gabes, syd i Tunisia, tenkte jeg aldri at graffiti kunne bringe så mye oppmerksomhet til en by.
At the beginning, I was just looking for a wall in my hometown, and it happened that the minaret was built in '94. And for 18 years, those 57 meters of concrete stayed grey. When I met the imam for the first time, and I told him what I wanted to do, he was like, "Thank God you finally came," and he told me that for years he was waiting for somebody to do something on it. The most amazing thing about this imam is that he didn't ask me anything -- neither a sketch, or what I was going to write.
Til å begynne med var jeg bare på utkikk etter en vegg i hjembyen min, og det hadde seg slik at minareten var bygd i 1994. Og i 18 år forble disse 57 meterne med betong grå. Da jeg møtte imamen for første gang, og fortalte ham hva jeg ville gjøre, utbrøt han: "Gudskjelov at du kom til slutt," og han fortalte meg at han hadde ventet i årevis på at noen ville å gjøre noe slikt. Det mest utrolige med denne imamen var at han ikke spurte meg om noe -- ikke om en skisse, eller hva jeg skulle skrive.
In every work that I create, I write messages with my style of calligraffiti -- a mix of calligraphy and graffiti. I use quotes or poetry. For the minaret, I thought that the most relevant message to be put on a mosque should come from the Quran, so I picked this verse: "Oh humankind, we have created you from a male and a female, and made you people and tribe, so you may know each other." It was a universal call for peace, tolerance, and acceptance coming from the side that we don't usually portray in a good way in the media.
I alle verkene jeg skaper, skriver jeg beskjeder med min stil av kalligraffiti -- en blanding av kalligrafi og graffiti. Jeg bruker sitater eller poesi. For minareten tenkte jeg at det mest relevante budskapet til å skrive på en moské burde komme fra Koranen, så jeg valgte dette verset: "O menneskehet, vi har skapt dere fra en mann og kvinne, og gjort dere til folk og stamme, så dere kan kjenne hverandre." Det var e universel oppfordring til fred, toleranse og aksept som kom fra en side som vi vanligvis ikke fremstiller på en god måte i media.
I was amazed to see how the local community reacted to the painting, and how it made them proud to see the minaret getting so much attention from international press all around the world. For the imam, it was not just the painting; it was really deeper than that. He hoped that this minaret would become a monument for the city, and attract people to this forgotten place of Tunisia. The universality of the message, the political context of Tunisia at this time, and the fact that I was writing Quran in a graffiti way were not insignificant. It reunited the community.
Jeg ble overrasket over reaksjonene til lokalsamfunnet på maleriet, og hvordan de ble stolte over å se all oppmerksomheten minareten fikk fra internasjonal presse fra hele verden. For imamen var det ikke bare maleriet, det var noe dypere enn det. Han håpte minareten skulle bli et monument for byen, og trekke folk til dette glemte stedet i Tunisia. Det universale i budskapet, den politiske konteksten i Tunisia på denne tiden, og det faktum at jeg skrev Koran-vers i graffiti var ikke uvesentlig. Det gjenforente lokalsamfunnet.
Bringing people, future generations, together through Arabic calligraphy is what I do. Writing messages is the essence of my artwork. What is funny, actually, is that even Arabic-speaking people really need to focus a lot to decipher what I'm writing. You don't need to know the meaning to feel the piece. I think that Arabic script touches your soul before it reaches your eyes. There is a beauty in it that you don't need to translate. Arabic script speaks to anyone, I believe; to you, to you, to you, to anybody, and then when you get the meaning, you feel connected to it. I always make sure to write messages that are relevant to the place where I'm painting, but messages that have a universal dimension, so anybody around the world can connect to it.
Å bringe folk, fremtidige generasjoner, sammen gjennom arabisk kalligrafi det er det jeg gjør. Å skrive budskap er kjernen i mine kunstverk. Det som er morsomt, er at selv arabisktalende folk må virkelig fokusere for å tyde hva jeg skriver. Du må ikke kjenne til meningen for å få en følelse av kunstverket. Jeg tror at arabisk skrift berører sjelen din før det når øynene dine. Det er noe vakkert ved det som man ikke trenger å oversette. Arabisk skrift snakker til alle, tror jeg, til deg, og deg, og deg, til alle og enhver, og når du forstår meningen føler du deg forbundet til den. Jeg sørger for å alltid skrive budskap som er relevante for plassen hvor jeg maler, men som har en universell dimensjon, så alle rundt om i verden kan føle tilhørighet til det.
I was born and raised in France, in Paris, and I started learning how to write and read Arabic when I was 18. Today I only write messages in Arabic. One of the reasons this is so important to me, is because of all the reaction that I've experienced all around the world.
Jeg er født og oppvokst i Frankrike, i Paris, og jeg begynte å lære meg å skrive og lese arabisk da jeg var 18. I dag skriver jeg kun budskap på arabisk. En av grunnene dette er så viktig for meg, er på grunn av alle reaksjonene jeg har opplevd rundt om i verden.
In Rio de Janeiro, I translated this Portuguese poem from Gabriela Tôrres Barbosa, who was giving an homage to the poor people of the favela, and then I painted it on the rooftop. The local community were really intrigued by what I was doing, but as soon as I gave them the meaning of the calligraphy, they thanked me, as they felt connected to the piece.
I Rio de Janeiro oversatte jeg dette portugisiske diktet av Gabriela Tôrres Barbosa, som ga en hyllest til de fattige folkene i favelaen, og så malte jeg det på hustakene. Lokalsamfunnet var virkelig fascinert av det jeg gjorde, men så snart jeg forklarte dem betydningen av kalligrafien
In South Africa, in Cape Town, the local community of Philippi offered me the only concrete wall of the slum. It was a school, and I wrote on it a quote from Nelson Mandela, saying, "[in Arabic]," which means, "It seems impossible until it's done." Then this guy came to me and said, "Man, why you don't write in English?" and I replied to him, "I would consider your concern legit if you asked me why I didn't write in Zulu."
takket de meg, ettersom de følte seg knyttet til verket. I Cape Town i Sør-Afrika, i lokalsamfunnet Philippi, tilbød de meg den eneste betongveggen i slummen. Det var en skole, og på den skrev jeg et sitat fra Nelson Mandela, som lyder "[på arabisk]," som betyr, "Det virker umulig frem til det er gjort." Så kom det en fyr bort til meg og sa: "Hvorfor skriver du ikke på engelsk, mann?" Jeg svarte: "Jeg ville synes bekymringen berettiget om du hadde spurt meg
In Paris, once, there was this event, and someone gave his wall to be painted. And when he saw I was painting in Arabic, he got so mad -- actually, hysterical -- and he asked for the wall to be erased. I was mad and disappointed. But a week later, the organizer of the event asked me to come back, and he told me that there was a wall right in front of this guy's house. So, this guy -- (Laughter) like, was forced to see it every day. At the beginning, I was going to write, "[In Arabic]," which means, "In your face," but -- (Laughter) I decided to be smarter and I wrote, "[In Arabic]," which means, "Open your heart."
hvorfor jeg ikke skrev på Zulu." I Paris var det et arrangement en gang, og noen ga bort veggen sin for å bli malt. Og da han så at jeg malte på arabisk ble han sint, helt hysterisk, og krevde at alt ble fjernet. Jeg var sint og skuffet. Men en uke senere ba arrangøren meg om å komme tilbake, og han fortalte meg at det var en vegg rett foran denne karen sitt hus. Så, denne karen -- (Latter) ble tvunget til å se på det hver dag. Til å begynne med planla jeg å skrive "[på arabisk]," som betyr "I trynet på deg", men -- (Latter) Jeg bestemte meg for å være smartere, og skrev "[på arabisk],"
I'm really proud of my culture, and I'm trying to be an ambassador of it through my artwork. And I hope that I can break the stereotypes we all know, with the beauty of Arabic script. Today, I don't write the translation of the message anymore on the wall. I don't want the poetry of the calligraphy to be broken, as it's art and you can appreciate it without knowing the meaning, as you can enjoy any music from other countries. Some people see that as a rejection or a closed door, but for me, it's more an invitation -- to my language, to my culture, and to my art.
som betyr "Åpne hjertet ditt". Jeg er veldig stolt av min kultur, og jeg prøver å være en ambassadør for den gjennom min kunst. Og jeg håper å bryte ned stereotypene vi kjenner, gjennom vakker arabisk skrift. Jeg skriver ikke oversettelser av budskapet i teksten på veggen lenger. Jeg vil ikke at poesien i kalligrafien skal bli brutt, ettersom det er kunst og du kan verdsette den uten å kjenne til meningen, slik du kan nyte musikk fra andre land. Noen folk ser det som en avvisning eller lukket dør, men for meg er det mer en invitasjon --
Thank you.
til mitt språk, min kultur og min kunst.
(Applause)
Takk.