How many Creationists do we have in the room? Probably none. I think we're all Darwinians. And yet many Darwinians are anxious, a little uneasy -- would like to see some limits on just how far the Darwinism goes. It's all right. You know spiderwebs? Sure, they are products of evolution. The World Wide Web? Not so sure. Beaver dams, yes. Hoover Dam, no. What do they think it is that prevents the products of human ingenuity from being themselves, fruits of the tree of life, and hence, in some sense, obeying evolutionary rules? And yet people are interestingly resistant to the idea of applying evolutionary thinking to thinking -- to our thinking.
Hvor mange kreasjonister er det her i salen? Sannsynligvis ingen. Jeg antar at vi er darwinister alle sammen. Og likevel er mange darwinister bekymret, litt usikker, for de skulle gjerne sett hvor langt darwinismen kan strekkes. Vel. Dere kjenner til spindelvev? De er nok frembrakt av evolusjonen. Verdens veven? Litt mer uklart. Bever dammer, ja. Hoover demningen, nei. Hva tror de det er som hindrer produktene av menneskelig oppfinnsamhet fra også å være frukter av livets tre, og dermed, på en måte å følge de samme evolusjonære reglene? Ikke desto mindre interessant at mange mange yter motstand når det gjelder ideen om å anvende evolusjonær tenkning på seg selv - vår tenkning.
And so I'm going to talk a little bit about that, keeping in mind that we have a lot on the program here. So you're out in the woods, or you're out in the pasture, and you see this ant crawling up this blade of grass. It climbs up to the top, and it falls, and it climbs, and it falls, and it climbs -- trying to stay at the very top of the blade of grass. What is this ant doing? What is this in aid of? What goals is this ant trying to achieve by climbing this blade of grass? What's in it for the ant? And the answer is: nothing. There's nothing in it for the ant. Well then, why is it doing this? Is it just a fluke? Yeah, it's just a fluke. It's a lancet fluke. It's a little brain worm. It's a parasitic brain worm that has to get into the stomach of a sheep or a cow in order to continue its life cycle. Salmon swim upstream to get to their spawning grounds, and lancet flukes commandeer a passing ant, crawl into its brain, and drive it up a blade of grass like an all-terrain vehicle. So there's nothing in it for the ant. The ant's brain has been hijacked by a parasite that infects the brain, inducing suicidal behavior. Pretty scary.
Og derfor kommer jeg til å si en god del angående dette, men vi skal også huske på at det er betydelig annet på programmet her. La oss si at dere er i skogen, eller i beitemarkene, og dere får øye på denne mauren som kryper opp dette gressbladet. Den klatrer helt til topps, og så detter den ned, og den klatrer, og detter, og klatrer -- den forsøker å holde seg på toppunktet av gressbladet. Hva driver mauren egentlig med? Hva skulle det være godt for? Hvilke mål prøver mauren å oppfylle ved å klatre opp gressbladet? Hva får den igjen for det? Og svaret er ganske enkelt: ingenting. Det er ingen nytte for mauren her. Så hvorfor gjør den dette da? Er det en tilfeldig hendelse her? Jada, det er en tilfeldighet. Det er en Dicrocoelium. Det er en liten mark i hjernen. En parasittisk hjernemark som må komme seg inn i magen til en sau eller ku for å kunne fortsette sin livssirkel. Laksen svømmer oppstrøms for å komme seg til gyteplassen, og Dicrocoelium kaprer en forbipasserende maur, kryper inn i hjernen, og driver den oppover gressbladet som en fire-hjuls trekker. Det er altså ingen fordel for mauren. Maurens hjerne har blitt kidnappet av en parasitt som har infisert hjernen, og forårsaker suicidal atferd. Ganske skremmende.
Well, does anything like that happen with human beings? This is all on behalf of a cause other than one's own genetic fitness, of course. Well, it may already have occurred to you that Islam means "surrender," or "submission of self-interest to the will of Allah." Well, it's ideas -- not worms -- that hijack our brains. Now, am I saying that a sizable minority of the world's population has had their brain hijacked by parasitic ideas? No, it's worse than that. Most people have. (Laughter) There are a lot of ideas to die for. Freedom, if you're from New Hampshire. (Laughter) Justice. Truth. Communism. Many people have laid down their lives for communism, and many have laid down their lives for capitalism. And many for Catholicism. And many for Islam. These are just a few of the ideas that are to die for. They're infectious.
Skjer noe tilsvarende med mennesker? Alt dette er på vegne av noe helt annet enn ens egen genetisk tilpassethet så klart. Det har kanskje allerede gått opp for dere at Islam står for "kapitulasjon" eller "underkastelse av egeninteresse til Guds vilje." Vel, det er ideer -- ikke mark -- som kidnapper våre hjerner. Vel, sier jeg at en anselig minoritet av verdens befolkningens hjerner har blitt kidnappet av parasittære ideer? Nei, det er verre enn som så. Det gjelder de klart flest av oss. (Latter) Det finnes mange ideer å dø for. Frihet, hvis dere er fra New Hampshire. (Latter) Rettferdighet. Sannhet. Kommunisme. Mange har gitt sine liv for kommunismen, og mange har gitt sine liv for kapitalismen. Og mange for Katolisismen. Og mange for Islam. Og disse er bare et par av ideene som man kan dø for. De er smittsomme.
Yesterday, Amory Lovins spoke about "infectious repititis." It was a term of abuse, in effect. This is unthinking engineering. Well, most of the cultural spread that goes on is not brilliant, new, out-of-the-box thinking. It's "infectious repetitis," and we might as well try to have a theory of what's going on when that happens so that we can understand the conditions of infection. Hosts work hard to spread these ideas to others. I myself am a philosopher, and one of our occupational hazards is that people ask us what the meaning of life is. And you have to have a bumper sticker, you know. You have to have a statement. So, this is mine.
I går snakket Amory Lovins om "smittsom repititis." ["smittsom gjentakelsesgalskap"] Det dreide seg om et feilaktig begrep, faktisk. Dette er tankeløs ingeniørvitenskap. Vi kan si at det meste av kulturspredningen som skjer er ikke glimrende, nyskapende, ukonvensjonell tenkning. Det er smittsom repetitis. Og vi kan like godt prøve å få en teori om det som skjer i dette tilfelle, slik at vi kan forstå betingelsene til infeksjonen. Vertene jobber hardt for å spre disse ideene til andre. Selv er jeg en filosof, og en av våre risiki i yrket består i at folk spør oss etter meningen med livet. Og man jo må ha et slikt klistremerke, for og si det sånn, man må ha et motto. Vel, her kommer mitt.
The secret of happiness is: Find something more important than you are and dedicate your life to it. Most of us -- now that the "Me Decade" is well in the past -- now we actually do this. One set of ideas or another have simply replaced our biological imperatives in our own lives. This is what our summum bonum is. It's not maximizing the number of grandchildren we have. Now, this is a profound biological effect. It's the subordination of genetic interest to other interests. And no other species does anything at all like it.
Hemmeligheten med lykken er: finn noe som er viktigere enn deg selv og vi ditt liv til det. De fleste av oss -- nå som "Jeg-tiåret" er allerede godt tilbakelagt -- gjør faktisk nettopp det. Et eller annet sett med ideer har ganske enkelt tatt plassen til våre biologiske nødvendigheter i våre liv. Dette er vårt ultimate mål. Det består ikke i å maksimere antall barnebarna. Det er like fullt en dypt liggende biologisk effekt. Den ligger i å underlegge sine egne genetiske interesser for andres interesser. Og ingen annen biologisk art gjør noe i nærheten av dette.
Well, how are we going to think about this? It is, on the one hand, a biological effect, and a very large one. Unmistakable. Now, what theories do we want to use to look at this? Well, many theories. But how could something tie them together? The idea of replicating ideas; ideas that replicate by passing from brain to brain. Richard Dawkins, whom you'll be hearing later in the day, invented the term "memes," and put forward the first really clear and vivid version of this idea in his book "The Selfish Gene." Now here am I talking about his idea. Well, you see, it's not his. Yes -- he started it. But it's everybody's idea now. And he's not responsible for what I say about memes. I'm responsible for what I say about memes.
Hvordan skal vi forholde oss til dette? Den er jo på den ene siden et biologisk fenomen, av stor betydning. Ingen tvil her. Hvilke teorier vil vi anvende for å se på fenomenet her? Vel, mange teorier faktisk. Men hvordan kan de bli knyttet sammen? Begrepet om reproduserende ideer; ideer som reproduserer seg fra hjerne til hjerne. Richard Dawkins, som dere vil høre mer av senere i dag, oppfant begrepet "memer," og presenterte den første presise og levende versjonen av denne ideen i boka hans "The Selfish Gene.", ["Det egoistiske genet"] Og her snakker jeg om nettopp ideen hans. Som dere skjønner, nå er det ikke hans ide. Joda -- han begynte den. Men den er blitt alles ide nå. Og han er ikke ansvarlig for det jeg sier om memer. Jeg er ansvarlig for hva jeg sier om memer.
Actually, I think we're all responsible for not just the intended effects of our ideas, but for their likely misuses. So it is important, I think, to Richard, and to me, that these ideas not be abused and misused. They're very easy to misuse. That's why they're dangerous. And it's just about a full-time job trying to prevent people who are scared of these ideas from caricaturing them and then running off to one dire purpose or another. So we have to keep plugging away, trying to correct the misapprehensions so that only the benign and useful variants of our ideas continue to spread. But it is a problem. We don't have much time, and I'm going to go over just a little bit of this and cut out, because there's a lot of other things that are going to be said.
Faktisk mener jeg at vi alle samme er ansvarlige ikke bare for de tilsiktede effektene av våre ideer, men også for de sannsynlige feilaktige anvendelsene. Så det er viktig for både meg og Richard, at disse ideene ikke blir misbrukt og feilbrukt. De kan veldig lett brukes feil. Derfor er de farlige. Og det er intet mindre enn en fulltids beskjeftigelse å forsøke å hindre folk som er redde for disse ideene fra å karikere dem og deretter å stikke av til en eller annen uhumsk plan. Så vi må slite oss videre og prøve å rette opp villfarelser slik at kun de godartede og nyttige variantene av våre ideer vil fortsette å spres. Men det er et problem her. Vi har ikke mye tid nå, og jeg skal gå over et lite utsnitt her og utelate resten, fordi det er så mange andre ting som må bli nevnt.
So let me just point out: memes are like viruses. That's what Richard said, back in '93. And you might think, "Well, how can that be? I mean, a virus is -- you know, it's stuff! What's a meme made of?" Yesterday, Negroponte was talking about viral telecommunications but -- what's a virus? A virus is a string of nucleic acid with attitude. (Laughter) That is, there is something about it that tends to make it replicate better than the competition does. And that's what a meme is. It's an information packet with attitude. What's a meme made of? What are bits made of, Mom? Not silicon. They're made of information, and can be carried in any physical medium. What's a word made of? Sometimes when people say, "Do memes exist?" I say, "Well, do words exist? Are they in your ontology?" If they are, words are memes that can be pronounced.
La meg derfor bare peke på følgende: Memer er som viruser. Det er dette Richard sa tilbake i 1993. Og dere vil kanskje tenke, "Hm, hvordan er nå det mulig? Et virus finnes jo -- ikke sant, det er materie! Hva er et meme laget av?" I går snakket Negroponte om viral telekommunikasjon men -- hva er et virus? Et virus er en streng av nukleinsyre med "personlighet" (Latter) Det vil si at det er noe spesielt med det som får det til å reprodusere seg bedre enn konkurrrentene gjør. Og det er dette som er et meme; en informasjonspakke med personlighet. Hva er et meme laget av? Hva er bits laget av, mamma? Ikke silisium. De består av informasjon, og kan bli transportert ved hjelp av et fysisk medium. Hva er det et ord består av? Noen ganger når folk sier, "Finnes egentlig memer?" da sier jeg, "Vel, finnes egentlig ord? Er de en del av din ontologi ("virkelighet")? Dersom de finnes, så vil ord være memer som kan uttales.
Then there's all the other memes that can't be pronounced. There are different species of memes. Remember the Shakers? Gift to be simple? Simple, beautiful furniture? And, of course, they're basically extinct now. And one of the reasons is that among the creed of Shaker-dom is that one should be celibate. Not just the priests. Everybody. Well, it's not so surprising that they've gone extinct. (Laughter) But in fact that's not why they went extinct. They survived as long as they did at a time when the social safety nets weren't there. And there were lots of widows and orphans, people like that, who needed a foster home. And so they had a ready supply of converts. And they could keep it going. And, in principle, it could've gone on forever, with perfect celibacy on the part of the hosts. The idea being passed on through proselytizing, instead of through the gene line.
I tillegg kommer alle de andre memene som ikke kan uttales. Det finnes forskjellige typer memer. Husker dere Shaker'ne? Som ga seg til enkelheten? Enkelt og vakkert inventar? Og selvsagt er de nå ganske så utdødd. Og en av grunnene for dette er at en av Shaker-hetens trosbekjennelse er å leve i sølibat. Ikke bare prestene, nei alle sammen. Så derfor skulle det ikke overraske oss at de har dødd ut. (Latter) Men det er faktisk ikke grunnen til utslettelsen. De overlevde så lenge som de gjorde på en tid da det sosiale sikkerhetsnettet ikke fantes. Og da det fantes mange enker og foreldreløse barn, folk som trengte et fosterhjem. Og på denne måten hadde de god tilgang til konvertitter. Slik kunne de holde det gående. I prinsippet kunne det jo fortsatt slik i det uendelige. Med perfekt sølibat på vertens side. Der de kunne gi ideene videre gjennom omvendelse, i steden for den genetiske linjen.
So the ideas can live on in spite of the fact that they're not being passed on genetically. A meme can flourish in spite of having a negative impact on genetic fitness. After all, the meme for Shaker-dom was essentially a sterilizing parasite. There are other parasites that do this -- which render the host sterile. It's part of their plan. They don't have to have minds to have a plan.
Slik kan ideene leve videre selv om de ikke videreføres genetisk. Et meme kan blomstre på tross av den negative innflytelsen på genetisk tilpassethet. Alt i alt var jo meme for Shaker-het i bunn og grunn en steriliserende parasitt. Det finnes andre parasitter som gjør dette -- som gjør verten steril. Det er en del av deres plan. Og de trenger ikke engang å ha en "hjerne" for å ha planer.
I'm just going to draw your attention to just one of the many implications of the memetic perspective, which I recommend. I've not time to go into more of it. In Jared Diamond's wonderful book, "Guns, Germs and Steel," he talks about how it was germs, more than guns and steel, that conquered the new hemisphere -- the Western hemisphere -- that conquered the rest of the world. When European explorers and travelers spread out, they brought with them the germs that they had become essentially immune to, that they had learned how to tolerate over hundreds and hundreds of years, thousands of years, of living with domesticated animals who were the sources of those pathogens. And they just wiped out -- these pathogens just wiped out the native people, who had no immunity to them at all.
Jeg skal bare lede oppmerksomheten til en av de mange implikasjoner til det memetiske perspektivet, som jeg foreslår. Jeg får ikke tid til å ta opp flere ting. I Jared Diamond's flotte bok, "Guns, Germs and Steel," [Skytevåpen, basiller og stål] snakker han om hvordan det var smittestoffer, heller enn skytevåpen og stål, som erobret den nye verdensdelen -- den vestlige hemisfæren -- som erobret resten av verden. Når europeiske utforskere og reisende spredde seg tok de med seg smittestoffer som de i all hovedsak hadde blitt immune mot selv, som de hadde lært å tolerere i hundrevis av år, tusenvis av år, ved å leve sammen med domestifiserte dyr som hadde vært kilden til disse sykdomsstoffene. Og de ble rett og slett utslettet -- disse patogenene utslettet de innfødte, som selv ikke hadde noen form for immunitet.
And we're doing it again. We're doing it this time with toxic ideas. Yesterday, a number of people -- Nicholas Negroponte and others -- spoke about all the wonderful things that are happening when our ideas get spread out, thanks to all the new technology all over the world. And I agree. It is largely wonderful. Largely wonderful. But among all those ideas that inevitably flow out into the whole world thanks to our technology, are a lot of toxic ideas. Now, this has been realized for some time. Sayyid Qutb is one of the founding fathers of fanatical Islam, one of the ideologues that inspired Osama bin Laden. "One has only to glance at its press films, fashion shows, beauty contests, ballrooms, wine bars and broadcasting stations." Memes.
Og vi gjør dette igjen. Vi gjør det denne gangen med giftige ideer. I går snakket en god del -- Nicholas Negroponte og andre -- de snakket om fabelaktige ting som skjer når våre ideer sprer seg, takket være all denne nye teknologien i hele verden Og jeg er enig. Det er stort sett fantastisk. Stort sett fantastisk. Men blant alle disse ideene som uungåelig strømmer utover hele verden takket være teknologien vår, finnes det en masse giftige ideer. Nå har jo dette vært kjent allerede en god stund. Sayyid Qutb er en av grunnleggerne av fanatisk Islam, en av ideologiene som inspirerte Osama bin Laden. "Man trenger bare å kaste et blikk på filmer, moteshow, skjønnhetskonkurranser, ballsaler, vinbarer og radiostasjoner." Memer.
These memes are spreading around the world and they are wiping out whole cultures. They are wiping out languages. They are wiping out traditions and practices. And it's not our fault, anymore than it's our fault when our germs lay waste to people that haven't developed the immunity. We have an immunity to all of the junk that lies around the edges of our culture. We're a free society, so we let pornography and all these things -- we shrug them off. They're like a mild cold. They're not a big deal for us. But we should recognize that for many people in the world, they are a big deal. And we should be very alert to this. As we spread our education and our technology, one of the things that we are doing is we're the vectors of memes that are correctly viewed by the hosts of many other memes as a dire threat to their favorite memes -- the memes that they are prepared to die for.
Slike memer spres over hele verden og de utsletter hele kulturer. De utsletter språk. De sletter tradisjoner og handlingsmønstre. Og det er ikke vår feil, like lite som det er vår feil når våre smittestoffer ødelegger folkeslag som ikke har utviklet immunitet. Vi har en immunitet mot alt søppelet som ligger rundt omkring ved kulturens utkanter. Vi er et fritt samfunn, derfor tillater vi pornografi og alle slike ting -- vi trekker på skuldrene. De er som som en mild forkjølelelse. De er ikke særlig farlig for oss. Men vi burde anerkjenne at for mange folk i verden betyr det en hel del. Og vi burde være veldig våken i forhold til dette, mens vi sprer vår utdanning og vår teknologi, en av tingene vi gjør er å være vektorer for memer som er helt riktig sett fra andre verter med mange andre memer som en skummel trussel for deres egne foretrukkete memer -- memer som de er beredt til å dø for.
Well now, how are we going to tell the good memes from the bad memes? That is not the job of the science of memetics. Memetics is morally neutral. And so it should be. This is not the place for hate and anger. If you've had a friend who's died of AIDS, then you hate HIV. But the way to deal with that is to do science, and understand how it spreads and why in a morally neutral perspective.
Vel, hvordan kan vi nå skille de gode fra de dårlige memene? Slikt er ikke jobben til den memetiske vitenskapen. Memetikk er moralsk nøytralt. Og slik skal det faktisk være. Dette er ikke stedet for hat og sinne. Dersom du hadde en venn som døde av AIDS, ville du hatet HIV. Men måten å takle dette på er å bedrive vitenskap, og forstå hvordan den sprer seg og hvorfor, i et moralsk nøytralt perspektiv.
Get the facts. Work out the implications. There's plenty of room for moral passion once we've got the facts and can figure out the best thing to do. And, as with germs, the trick is not to try to annihilate them. You will never annihilate the germs. What you can do, however, is foster public health measures and the like that will encourage the evolution of avirulence. That will encourage the spread of relatively benign mutations of the most toxic varieties. That's all the time I have, so thank you very much for your attention.
Skaff fakta. Finn ut konsekvensene. Det vil være masse rom for moralsk engasjement når en først har fått fakta og man kan finne fram til det beste en kan gjøre. Og, akkurat som med basillene, trickset er ikke å tilintetgjøre dem. Dere vil aldri tilintetgjøre basiller. Det dere derimot kan gjøre, er å begunstige folkehelsetiltak og liknende som vil oppmuntre evolusjonen av avirulens. Det vil støtte opp under spredningen av relativt godartede mutasjoner innenfor de mest giftige slag. Dette var den tiden jeg hadde, jeg vil derfor takke så mye for oppmerksomheten.