Two years ago here at TED I reported that we had discovered at Saturn, with the Cassini Spacecraft, an anomalously warm and geologically active region at the southern tip of the small Saturnine moon Enceladus, seen here. This region seen here for the first time in the Cassini image taken in 2005. This is the south polar region, with the famous tiger-stripe fractures crossing the south pole. And seen just recently in late 2008, here is that region again, now half in darkness because the southern hemisphere is experiencing the onset of August and eventually winter.
Her på TED, for to år siden, rapporterte jeg at vi hadde funnet med romsonden Cassini, ved Saturn, en unormalt varm og geologisk aktiv region på sydpolen til den lille Saturn-månen Enceladus, vist her. Denne regionen ble sett for første gang på bilder tatt av Cassini i 2005. Dette er sydpol-regionen. Med de berømte tigerstripene som krysser sydpolen. Og sett sist ganske nylig i 2008, her er den regionen igjen, nå halvveis i mørke fordi den sydlige halvkule opplever begynnelsen av august og etterhvert vinter.
And I also reported that we'd made this mind-blowing discovery -- this once-in-a-lifetime discovery of towering jets erupting from those fractures at the south pole, consisting of tiny water ice crystals accompanied by water vapor and simple organic compounds like carbon dioxide and methane. And at that time two years ago I mentioned that we were speculating that these jets might in fact be geysers, and erupting from pockets or chambers of liquid water underneath the surface, but we weren't really sure. However, the implications of those results -- of a possible environment within this moon that could support prebiotic chemistry, and perhaps life itself -- were so exciting that, in the intervening two years, we have focused more on Enceladus.
Og jeg rapporterte også at vi hadde gjort et helt utrolig funn -- denne en-gang-i-livet oppdagelsen av enorme jetstrømmer som brøt ut av sprekkene ved sypolen, og består av små vannkrystaller sammen med vanndamp og enkle organiske stoffer som karbondioksid og metan. Og på den tiden for to år siden nevnte jeg at vi spekulerte i at disse jetstrømmene faktisk kunne være geysirer, som brøt ut fra lommer eller vannkammer under overflaten. Men vi var ikke helt sikre. Men implikasjonene av oppdagelsen av et mulig miljø på denne månen som kunne opprettholde organisk næringsstoff, og kanskje liv i seg selv, var så spennende at i de påfølgende to årene har vi fokusert mer og mer på Enceladus.
We've flown the Cassini Spacecraft by this moon now several times, flying closer and deeper into these jets, into the denser regions of these jets, so that now we have come away with some very precise compositional measurements. And we have found that the organic compounds coming from this moon are in fact more complex than we previously reported. While they're not amino acids, we're now finding things like propane and benzene, hydrogen cyanide, and formaldehyde. And the tiny water crystals here now look for all the world like they are frozen droplets of salty water, which is a discovery that suggests that not only do the jets come from pockets of liquid water, but that that liquid water is in contact with rock. And that is a circumstance that could supply the chemical energy and the chemical compounds needed to sustain life.
Vi har flydd Cassini romsonden forbi denne månen flere ganger nå. Passert nærmere og dypere inn i disse jetstrømmene, inn i de tettere regionene av disse jetstrømmene, slik at vi nå har noen meget presise målinger av stoffene. Og vi har funnet at de organiske stoffene som kommer fra denne månen faktisk er mer komplekse enn vi tidligere rapporterte. De er ikke aminosyrer, men vi finner ting som propan og benzen, hydrogencyanid og formaldehyd. Og de små frosne vannkrystallene her ser virkelig ut som om de er frosne dråper av saltvann. Som er en oppdagelse som foreslår at ikke bare kommer disse jetstrømmene fra vannlommer, men at vannet er i kontakt med stein. Og det er en omstendighet som kunne tilføre den kjemiske energien og de kjemiske stoffene som trengs for å opprettholde liv.
So we are very encouraged by these results. And we are much more confident now than we were two years ago that we might indeed have on this moon, under the south pole, an environment or a zone that is hospitable to living organisms. Whether or not there are living organisms there, of course, is an entirely different matter. And that will have to await the arrival, back at Enceladus, of the spacecrafts, hopefully some time in the near future, specifically equipped to address that particular question. But in the meantime I invite you to imagine the day when we might journey to the Saturnine system, and visit the Enceladus interplanetary geyser park, just because we can.
Så vi er blitt veldig motivert av disse funnene. Og vi er mye mer sikre nå, enn vi var for to år siden på at vi faktisk har på denne månen, under sydpolen, et miljø eller en sone som er gjestmild for levende organismer. Hvorvidt det er levende organismer der, eller ikke, er selvfølgelig en helt annen sak. Og det må vente til vi ankommer Enceladus med romfarkoster, forhåpentligvis en gang i nær framtid, som er spesialdesignet for å kunne svare oss på det spesielle spørsmålet. I mellomtiden inviterer jeg dere til å se for dere dagen da vi reiser til det Saturnianske systemet, og besøker den interplanetariske geysir-parken på Enceladus, rett og slett fordi vi kan.
Thank you.
Takk.
(Applause)
(Applaus)