This is the Bop.
Dette er Bop.
The Bop is a type of social dance.
Bop er en type sosial dans.
Dance is a language, and social dance is an expression that emerges from a community. A social dance isn't choreographed by any one person. It can't be traced to any one moment.
Dans er et språk, og sosial dans er et uttrykk som kommer fra et samfunn. En sosial dans er ikke koreografert av en enkelt person. Det kan ikke spores til et enkelt øyeblikk.
Each dance has steps that everyone can agree on, but it's about the individual and their creative identity. Because of that, social dances bubble up, they change and they spread like wildfire.
Hver dans har steg alle kan være enige om, men det handler om individet og deres kreative identitet. På grunn av det, bobler sosiale danser opp, de endres og de spres som skogbrann.
They are as old as our remembered history. In African-American social dances, we see over 200 years of how African and African-American traditions influenced our history. The present always contains the past. And the past shapes who we are and who we will be.
De er like gamle som vår husket historie. I Afro-Amerikanske sosiale danser, ser vi over 200 år av Afrikanske og Afro-Amerikanske tradisjoners innflytelse på vår historie. Nåtiden inneholder alltid fortiden. Og fortiden former hvem vi er og hvem vi vil være.
(Clapping)
(Klapping)
The Juba dance was born from enslaved Africans' experience on the plantation. Brought to the Americas, stripped of a common spoken language, this dance was a way for enslaved Africans to remember where they're from. It may have looked something like this.
Juba dansen oppsto fra Afrikanske slavers erfaring på plantasjene. Brakt til Amerika, strippet for et felles talespråk, var dansen en måte for Afrikanske slaver å minnes hvor de kom fra. Det kan ha sett slik ut.
Slapping thighs, shuffling feet and patting hands: this was how they got around the slave owners' ban on drumming, improvising complex rhythms just like ancestors did with drums in Haiti or in the Yoruba communities of West Africa. It was about keeping cultural traditions alive and retaining a sense of inner freedom under captivity.
Klasking på lår, shuffling med føttene og klappende hender; slik unngikk de slave-eiernes forbud på tromming, improviserte komplekse rytmer akkurat som forfedrene gjorde med trommer i Haiti eller i Joruba samfunnene av Vest Afrika. Det handlet om å holde kulturelle tradisjoner i live og beholde en følelse av indre frihet under fangenskap.
It was the same subversive spirit that created this dance: the Cakewalk, a dance that parodied the mannerisms of Southern high society -- a way for the enslaved to throw shade at the masters. The crazy thing about this dance is that the Cakewalk was performed for the masters, who never suspected they were being made fun of.
Det var den samme subversive ånden som laget denne dansen: Cakewalk, en dans som parodierte manerene til Sør-sosieteten -- en måte for slavene å kaste skygge over mesterne. Det utrolige med denne dansen er at Cakewalk ble fremført for mesterne, som aldri mistenkte at de ble gjort narr av.
Now you might recognize this one. 1920s -- the Charleston. The Charleston was all about improvisation and musicality, making its way into Lindy Hop, swing dancing and even the Kid n Play, originally called the Funky Charleston.
Du kjenner kanskje igjen denne. 1920-tallet -- Charleston. Charleston handlet om improvisering og musikalitet, gjennom Lindy Hop, swing dansing og også Kid n Play, originalt kalt Funky Charleston.
Started by a tight-knit Black community near Charleston, South Carolina, the Charleston permeated dance halls where young women suddenly had the freedom to kick their heels and move their legs.
Startet av et tett-knyttet svart samfunn nær Charleston, Sør Carolina, Charleston yret i dansehaller hvor unge kvinner nå hadde friheten til å riste støvet av støvlene og slå seg løs.
Now, social dance is about community and connection; if you knew the steps, it meant you belonged to a group. But what if it becomes a worldwide craze? Enter the Twist. It's no surprise that the Twist can be traced back to the 19th century, brought to America from the Congo during slavery. But in the late '50s, right before the Civil Rights Movement, the Twist is popularized by Chubby Checker and Dick Clark. Suddenly, everybody's doing the Twist: white teenagers, kids in Latin America, making its way into songs and movies. Through social dance, the boundaries between groups become blurred.
Sosial dans handler om samfunn og tilknyttning; hvis du kunne stegene, betydde det at du tilhørte en gruppe. Men hva om det blir en verdensomspennende mani? Inn kommer Twist. Det er ingen overraskelse at Twist kan spores tilbake til det 19. århundre, brakt til Amerika fra Kongo under slaveri. Men sent på 50-tallet, rett før borgerrettighetsbevegelsen, blir Twist popularisert av Chubby Checker og Dick Clark. Plutselig driver alle med Twist: hvite tenåringer, barn i Latin-Amerika, den gjør inntreden i sanger og filmer. Gjennom sosial dans, ble grenser mellom grupper uklare.
The story continues in the 1980s and '90s. Along with the emergence of hip-hop, African-American social dance took on even more visibility, borrowing from its long past, shaping culture and being shaped by it.
Historien fortsetter gjennom 1980- og 90-tallet. Med fremveksten av hip-hop, fikk Afro-Amerikansk sosial dans enda mer synlighet, med lån fra sin lange fortid, former den kulturen og blir formet av den.
Today, these dances continue to evolve, grow and spread.
Disse dansene fortsetter å utvikle seg, vokse og spre seg.
Why do we dance? To move, to let loose, to express. Why do we dance together? To heal, to remember, to say: "We speak a common language. We exist and we are free."
Hvorfor danser vi? For å bevege, for å slippe løs, for å uttrykke. Hvorfor danser vi sammen? For å hele, for å erindre, for å si: "Vi snakker et felles språk. Vi eksisterer og vi er fri."