(Video) Newscaster: There's a large path of destruction here in town. ... pulling trees from the ground, shattering windows, taking the roofs off of homes ...
Journalist: Det er store ødeleggelser her i byen. ... traff her; veltet trær, knuste vinduer, og løftet tak av hus.
Caitria O'Neill: That was me in front of our house in Monson, Massachusetts last June. After an EF3 tornado ripped straight through our town and took parts of our roof off, I decided to stay in Massachusetts, instead of pursuing the master's program I had moved my boxes home that afternoon for.
Caitria O'Neill: Det var meg foran huset vårt i Monson, Massachusetts sist juni. Etter en kategori 3 tornado feide over byen vår og tok deler av taket vårt av bestemte jeg meg for å bli i Massachusetts fremfor å forfølge Master planen, som jeg hadde flyttet boksene mine hjem for.
Morgan O'Neill: So, on June 1, we weren't disaster experts, but on June 3, we started faking it. This experience changed our lives, and now we're trying to change the experience.
Morgan O'Neill: Så, 1. juni var vi ikke noen katastrofeeksperter. men 3. juni begynte vi å late som. Denne opplevelsen har forandret livene våres. Nå skal vi prøve å endre opplevelsen.
CO: So, tornadoes don't happen in Massachusetts, and I was cleverly standing in the front yard when one came over the hill. After a lamppost flew by, my family and I sprinted into the basement. Trees were thrown against the house, the windows exploded. When we finally got out the back door, transformers were burning in the street.
CO: Tornadoer er et sjeldent syn i Massachusetts. Jeg stod i hagen foran huset når en tornado kom over høyden. Etter en gatelykt fløy forbi, tok familien og jeg tilflukt i kjelleren. Trær ble kastet mot huset og vinduene eksploderte. Da vi omsider kom oss ut bakveien, brant transformatorer i gaten.
MO: I was here in Boston. I'm a PhD student at MIT, and I happen to study atmospheric science. Actually, it gets weirder -- I was in the museum of science at the time the tornado hit, playing with the tornado display --
MO: Så, jeg var her i Boston. Jeg er en PhD student ved MIT, og tilfeldigvis studerer jeg aerologi. Faktisk, så blir det rarere. Jeg var i vitenskapsmuseet i det tornadoen traff, og lekte med tornado utstillingen.
(Laughter)
so I missed her call. I get a call from Caitria, hear the news, and start tracking the radar online to call the family back when another supercell was forming in their area. I drove home late that night with batteries and ice. We live across the street from a historic church that had lost its very iconic steeple in the storm. It had become a community gathering place overnight. The town hall and the police department had also suffered direct hits, and so people wanting to help or needing information went to the church.
Så, jeg fikk ikke med meg at hun ringte Så får jeg en telefon fra Caitria, og hører nyhetene og jeg begynte å følge været på nettet for å ringe hjem når en ny supercelle kom til i deres område. Og jeg kjørte hjem den natten med batterier og is. Vi bor rett bortenfor en eldre kirke som hadde mistet klokketårnet sitt i stormen. Det hadde blitt et samlingssted for mennesker over natten. Rådhuset og politiet hadde også blitt direkte truffet, så folk som ville hjelp eller trengte informasjon gikk til kirken.
CO: We walked to the church because we heard they had hot meals, but when we arrived, we found problems. There were a couple large, sweaty men with chainsaws standing in the center of the church, but nobody knew where to send them because no one knew the extent of the damage yet. As we watched, they became frustrated and left to go find somebody to help on their own.
CO: Vi gikk til kirken fordi vi hørte de hadde varm mat, men når vi ankom, fant vi problemer. Det var et par store svette menn med motorsager som stod midt i kirken, men ingen viste hvor de skulle sende dem fordi ingen viste skadeomfanget enda. Mens vi så på, ble de frustrert og dro for å finne noen å hjelpe på egenhånd.
MO: So we started organizing. Why? It had to be done. We found Pastor Bob and offered to give the response some infrastructure. And then, armed with just two laptops and one air card, we built a recovery machine.
MO: Så vi startet å organisere. Hvorfor? Det måtte gjøres. Vi fant pastor Bob og tilbød oss å lage struktur på nødhjelpen. Og så bevæpnet med bare to laptoper og et mobilt bredbånd, fikk vi i gang et katastrofesenter.
(Applause)
(Applaus)
CO: That was a tornado, and everyone's heading to the church to drop things off and volunteer.
CO: Det var en tornado, og alle er på vei til kirken for å donere ting og melde seg frivillig.
MO: Everyone's donating clothing. We should inventory the donations piling up here.
MO: Alle donerer klær. Vi burde føre inventar på alle donasjonene.
CO: And we need a hotline. Can you make a Google Voice number?
CO: Ja, og vi trenger et nummer. Kan du lage et Google Voice nummer?
MO: Sure. And we need to tell people what not to bring. I'll make a Facebook account. Can you print flyers?
MO: Ja, ingen problem. Vi må fortelle folk hva de ikke skal ta med. Jeg lager en facebook konto. Kan du printe flygeblad til nabolagene?
CO: Yeah, but we don't even know what houses are accepting help. We need to canvas and send out volunteers.
CO: Ja, men vi vet ikke hvilke hus som tar i mot hjelp akkurat nå. Vi må kartlegge, og sende ut de frivillige.
MO: We need to tell people what not to bring. Hey, there's a news truck. I'll tell them. CO: You got my number off the news? We don't need more freezers!
MO: Vi må fortelle folk hva vi ikke trenger. Der er noen journalister, la oss fortelle dem. CO: Du fikk nummeret fra nyhetene?
(Together) MO: Insurance won't cover it? CO: Juice boxes coming in an hour?
Vi trenger ikke flere frysere.
Together: Someone get me Post-its!
MO: Forsikringen vil ikke dekke det? Du trenger taktekkere? CO: Seks pakker juice er her innen en time. Sammen: Noen! Skaff meg post-it lapper!
(Laughter)
(Latter)
CO: And then the rest of the community figured out that we had answers.
CO: Også fant resten av lokalsamfunnet ut at vi hadde svar.
MO: I can donate three water heaters, but someone needs to come pick them up.
MO: Jeg kan donere tre vannkokere, men noen må komme å hente de.
CO: My car is in my living room!
CO: Bilen min er i stuen min.
MO: My boyscout troop would like to rebuild 12 mailboxes.
MO: Speidertroppen min vil gjerne bidra med 12 nye postkasser.
CO: My puppy is missing and insurance doesn't cover chimneys.
CO: Valpen er borte, og forsikringen dekker ikke pipen.
MO: My church group of 50 would like housing and meals for a week while we repair properties.
MO: Min kirkegruppe på 50 vil ha mat og tak over hodet en uke, mens vi reparerer eiendommer.
CO: You sent me to that place on Washington Street yesterday, and now I'm covered in poison ivy.
CO: Du sendte meg til det stedet på Washington gaten, og nå er jeg dekket i utslett.
(Laughter)
Dette fylte dagene våre.
So this is what filled our days. We had to learn how to answer questions quickly and to solve problems in a minute or less; otherwise, something more urgent would come up, and it wouldn't get done.
Vi måtte lære å svare raskt på spørsmål og løse problemer på minutter eller mindre, vist ikke ville andre viktigere ting dukke opp og det ville ikke bli gjort.
MO: We didn't get our authority from the board of selectmen or the emergency management director or the United Way. We just started answering questions and making decisions because someone -- anyone -- had to. And why not me? I'm a campaign organizer. I'm good at Facebook. And there's two of me.
MO: Vi fikk ikke tillatelse fra byrådet eller i fra nødetatene eller i fra en nødhjelp organisasjon. Vi bare startet å svare på spørsmålene å ta avgjørelsene fordi noen, hvem som helst, måtte gjøre det. Hvorfor ikke meg? Jeg er en kampanje arrangør. Jeg er god på Facebook. Og det er to av meg.
(Laughter)
(Latter)
CO: The point is, if there's a flood or a fire or a hurricane, you, or somebody like you, are going to step up and start organizing things. The other point is that it is hard.
CO: Poenget er at, om det er en flom, en brann eller en orkan så vil du, eller noen som deg, ta tak, og begynne å organisere ting. Det andre poenget er at det er hardt.
MO: Lying on the ground after another 17-hour day, Caitria and I would empty our pockets and try to place dozens of scraps of paper into context -- all bits of information that had to be remembered and matched in order to help someone. After another day and a shower at the shelter, we realized it shouldn't be this hard.
MO: Liggende på bakken etter enda en 17-timers dag ville Caitria og jeg tømme lommene våre og prøvde å sette dusinvis av lapper inn i kontekst. All biter av informasjon måtte huskes og settes sammen for å kunne hjelpe noen. Etter enda en dag og en dusj herberget, innså vi at det ikke burde være så vanskelig.
CO: In a country like ours where we breathe Wi-Fi, leveraging technology for a faster recovery should be a no-brainer. Systems like the ones that we were creating on the fly could exist ahead of time. And if some community member is in this organizing position in every area after every disaster, these tools should exist.
CO: I et land som vårt hvor vi puster wi-fi, burde det å bruke teknologi for å raskere komme seg, være en selvfølge. Systemer, som de vi improviserte i farta kunne eksistert på forhånd. Og hvis et samfunnsmedlem er i organiserende posisjonen i alle områder, etter alle katastrofer disse verktøyene burde eksistere.
MO: So, we decided to build them: a recovery in a box, something that could be deployed after every disaster by any local organizer.
MO: Så vi bestemte oss for å lage de - nødhjelp i en boks, noe som kan iverksettes etter en katastrofe av en hvilken som helst lokal organisør.
CO: I decided to stay in the country, give up the master's in Moscow and to work full-time to make this happen. In the course of the past year, we've become experts in the field of community-powered disaster recovery. And there are three main problems that we've observed with the way things work currently.
CO: Jeg bestemte meg for å bli i landet, gi opp masteren i Moskva og for å jobbe fulltid med å få dette til å skje. I løpet av det siste året, har vi blitt eksperter i feltet for lokalsamfunn drevet katastroffe gjennopbygging. Det er tre problemer vi spesielt har merket oss med måten ting foregår per i dag.
MO: The tools.
MO: Verktøyene. Store nødhjelp organisasjoner er dyktige
Large aid organizations are exceptional at bringing massive resources to bear after a disaster, but they often fulfill very specific missions, and then they leave. This leaves local residents to deal with the thousands of spontaneous volunteers, thousands of donations, and all with no training and no tools. So they use Post-its or Excel or Facebook. But none of these tools allow you to value high-priority information amidst all of the photos and well-wishes.
i å stille massive ressurser tilgjengelig etter en katastrofe, men gjerne bare for spesifikke prosjekter og så trekke de seg ut. Dette gjør at lokalbefolkningen sitter igjen med tusenvis av spontane frivillige, og tusenvis av donasjoner, og alle uten både trening og verktøy. De tyr til Post-it, Excel eller Facebook. Men ingen av disse verktøyene, spesifisere høy prioritets informasjon blant alle bildene og hilsener.
CO: The timing. Disaster relief is essentially a backwards political campaign. In a political campaign, you start with no interest and no capacity to turn that into action. You build both gradually, until a moment of peak mobilization at the time of the election. In a disaster, however, you start with all of the interest and none of the capacity. And you've only got about seven days to capture 50 percent of all of the Web searches that will ever be made to help your area. Then some sporting event happens, and you've got only the resources that you've collected thus far to meet the next five years of recovery needs.
CO: Timingen. Katastrofearbeid er i prinsippet en baklengs politisk kampanje. I en politisk kampanje, starter man med null interesse og ingen kapasitet til handling. Begge disse momentene vokser gradvis frem mot valget når alt mobiliseres. I motsetning til en katastrofe, hvor du starter med all interessen og ingen av kapasiteten. Og du har omtrent bare syv dager på å fange opp 50 prosent av alle websøkene som noen gang blir gjort for å hjelpe ditt området. Deretter skjer det et sportsarrangement, og du har bare de ressursene samlet så langt for å møte de neste fem årene med gjenoppbyggingen.
This is the slide for Katrina. This is the curve for Joplin. And this is the curve for the Dallas tornadoes in April, where we deployed software. There's a gap here. Affected households have to wait for the insurance adjuster to visit before they can start accepting help on their properties. And you've only got about four days of interest in Dallas.
Dette bildet gjelder for Katrina. Denne kurven er for Joplin. Og denne kurven for alle tornadoer i Dallas i løpet av April hvor vi utplasserte programvaren. Det er er gap her. Huseieren må ha forsikringsselskapet på befaring før de kan ta i mot hjelp på eiendommen. Og du har bare omtrent fire dager med interesse i Dallas.
MO: Data. Data is inherently unsexy, but it can jump-start an area's recovery. FEMA and the state will pay 85 percent of the cost of a federally-declared disaster, leaving the town to pay the last 15 percent of the bill. Now that expense can be huge, but if the town can mobilize X amount of volunteers for Y hours, the dollar value of that labor used goes toward the town's contribution. But who knows that? Now try to imagine the sinking feeling you get when you've just sent out 2,000 volunteers and you can't prove it.
MO: Data. Data er og blir usexy, men det kan hurtigstarte opprydningen. FEMA og staten betaler 85% av kostnadene under en nasjonal unntakstilstand, byen må dekke 15 prosent selv. Den utgiften kan være enorm, men vist byen kan mobilisere X antall frivillige for Y timer, kan de fakturere timearbeidet som en del av byens 15 prosent. Men hvem vet det? Tenk på den følelsen man får etter å ha mobilisert 2000 frivillige uten å kunne bevise det.
CO: These are three problems with a common solution. If we can get the right tools at the right time to the people who will inevitably step up and start putting their communities back together, we can create new standards in disaster recovery.
CO: Dette er tre problemer med en felles løsning. Vist vi kan få de rette verktøyene til rett tid til folkene som vil påta seg ansvaret og starte gjenoppbyggingen sammen, kan vi lage en ny standard for opprydding etter katastrofer.
MO: We needed canvasing tools, donations databasing, needs reporting, remote volunteer access, all in an easy-to-use website.
MO: Vi trenger skrivere, database med donasjoner, rapporter, fjerntilgang for frivillige, alt på en enkelt å bruke nettside.
CO: And we needed help. Alvin, our software engineer and co-founder, has built these tools. Chris and Bill have volunteered their time to use operations and partnerships. And we've been flying into disaster areas since this past January, setting up software, training residents and licensing the software to areas that are preparing for disasters.
CO: Og vi trengte hjelp. Alvin, vår dataingeniør og medstifter, har laget disse verktøyene. Chris og Bill har brukt mye tid på å drifte operasjonen samt pleie partnerskap. Vi har flydd inn i katastrofeområder siden januar og satt opp programvare, trent assistenter og lisensiert programvare til områder i påvente av katastrofer.
MO: One of our first launches was after the Dallas tornadoes this past April. We flew into a town that had a static, outdated website and a frenetic Facebook feed, trying to structure the response, and we launched our platform. All of the interest came in the first four days, but by the time they lost the news cycle, that's when the needs came in, yet they had this massive resource of what people were able to give and they've been able to meet the needs of their residents.
MO: En av våre første forsøk på dette var etter tornadoen i Dallas sist april. Vi fløy inn til en by med en statisk utdatert nettside og en frenetisk Facebook strøm som prøvde å strukturere nødresponsen. Her satt vi plattformen vår på prøve. All interessen kom i løpet av de fire første dagene, innen den første PR bølgen var over, flommet det over med forespørsler om hjelp, nå var alle tilgjengelige ressurser kartlagt og lagt inn i plattformen vår, slik ble behovene til innbyggerne dekket.
CO: So it's working, but it could be better. Emergency preparedness is a big deal in disaster recovery because it makes towns safer and more resilient. Imagine if we could have these systems ready to go in a place before a disaster. So that's what we're working on. We're working on getting the software to places so people expect it, so people know how to use it and so it can be filled ahead of time with that micro-information that drives recovery.
CO: Det virker, men det kan bli bedre. Det å øve på katastrofescenarioer har stor praktisk verdi fordi det gjør byene tryggere og mer motstandsdyktig. Tenk om alle disse rutinene og denne plattformen var tilgjengelig før noe går galt. Det er det vi jobber med nå. Vi jobber med å få distribuert programvaren slik at folk forventer den, slik at folk kan bruke den og slik at databasen kan oppdateres på forhånd med informasjon nødvendig for gjenoppbygningen.
MO: It's not rocket science. These tools are obvious and people want them. In our hometown, we trained a half-dozen residents to run these Web tools on their own, because Caitria and I live here, in Boston. They took to it immediately, and now they are forces of nature. There are over three volunteer groups working almost every day, and have been since June 1 of last year, to make sure these residents get what they need and get back in their homes. They have hotlines and spreadsheets and data.
MO: Det er ikke rakettvitenskap. Verktøyene er intuitive og folk ønsker de velkommen. I hjembyen vår, har vi trent et halvt dusin mennesker til å kjøre disse nettsidene selvstendig. Fordi Caitria og jeg bor her i Boston. De tok det til seg øyeblikkelig, og er nå som naturkrefter. Det er over tre frivillige grupper som jobber nesten daglig, og har gjort det siden 1. juni i fjor, for å forsikre seg om at disse folkene har det de trenger og kommer seg hjem igjen. De har dedikert numre, regneark, og data.
CO: And that makes a difference. June 1 this year marked the one-year anniversary of the Monson tornado, and our community's never been more connected or more empowered. We've been able to see the same transformation in Texas and in Alabama. Because it doesn't take Harvard or MIT to fly in and fix problems after a disaster; it takes a local. No matter how good an aid organization is at what they do, they eventually have to go home. But if you give locals the tools, if you show them what they can do to recover, they become experts.
CO: Og dette utgjør forskjellen. 1. juni i år markerte ettårsdagen til tornadoen i Monson. Samholdet i byen vår har aldri vært bedre. Vi har sett den samme positive endringen i Texas og Alabama. Fordi en trenger ikke hjelp fra Harvard eller MIT for å fikse problemer etter en katastrofe, da trengs det lokalkjente. Uavhengig av hvor god en frivillig organisasjon er, må de til syvende og sist trekke seg ut igjen. Men vist du gir de lokale verktøyene, hvis du viser de hva som må gjøres etter en katastrofe, så blir de eksperter
(Applause)
(Applaus) MO: Takk for oss.
MO: All right. Let's go.
(Applause)
(Applaus)