We live in an incredibly busy world. The pace of life is often frantic, our minds are always busy, and we're always doing something.
Vi lever i en utrolig travel verden. Livets tempo er ofte panisk, hjernene våre er alltid opptatte, og vi holder alltid på med et eller annet.
So with that in mind, I'd like you just to take a moment to think, when did you last take any time to do nothing? Just 10 minutes, undisturbed? And when I say nothing, I do mean nothing. So that's no emailing, texting, no Internet, no TV, no chatting, no eating, no reading. Not even sitting there reminiscing about the past or planning for the future. Simply doing nothing. I see a lot of very blank faces.
Med det i bakhodet, vil jeg at du bare tar et øyeblikk til å tenke, når brukte du sist tid på å gjøre ingenting? Bare 10 minutter, uten å bli distrahert? Og når jeg sier ingenting, så mener jeg ingenting. Altså; ingen e-post, teksting, internett, Ingen TV, eller chatting, spising eller lesing, ikke engang sitte å mimre over gamle dager eller å planlegge for fremtiden. Rett og slett ingenting. Jeg ser mange tomme ansikter. (Latter)
(Laughter)
Min tanke er at dere sikkert må gå langt tilbake.
You probably have to go a long way back.
Og det er en utrolig ting, ikke sant?
And this is an extraordinary thing, right? We're talking about our mind. The mind, our most valuable and precious resource, through which we experience every single moment of our life. The mind that we rely upon to be happy, content, emotionally stable as individuals, and at the same time, to be kind and thoughtful and considerate in our relationships with others. This is the same mind that we depend upon to be focused, creative, spontaneous, and to perform at our very best in everything that we do. And yet, we don't take any time out to look after it. In fact, we spend more time looking after our cars, our clothes and our hair than we -- okay, maybe not our hair,
Vi snakker om hjernen vår. Hjernen, den mest verdifulle og dyrebare ressurs, som vi opplever hvert enkelt øyeblikk av livet gjennom. Hjernen vi er avhengig av for å være glad, tilfreds, følelsesmessig stabile som individer, og samtidig snill, omtenksom og hensynsfull i våre møter med andre. Dette er den samme hjernen vi er avhengig av for å være fokusert, kreativ og spontan. Og for å handle etter beste evne i alt vi gjør. Og likevel bruker vi ingen tid på å ta vare på den. Vi bruker faktisk mer tid på å ta vare på bilen, klærne våre og håret vårt enn vi - Ok, kanskje ikke håret, men dere ser hva jeg vil frem til.
(Laughter)
but you see where I'm going.
Resultatet, selvfølgelig, er at vi blir stresset.
The result, of course, is that we get stressed. You know, the mind whizzes away like a washing machine going round and round, lots of difficult, confusing emotions, and we don't really know how to deal with that. And the sad fact is that we are so distracted that we're no longer present in the world in which we live. We miss out on the things that are most important to us, and the crazy thing is that everybody just assumes, that's the way life is, so we've just kind of got to get on with it. That's really not how it has to be.
Du vet, hjernen svinner hen som en vaskemaskin; den går rundt og rundt, mange vanskelige, forvirrende følelser, og vi vet ikke hvordan vi skal håndtere det, og det triste er at vi er så distraherte at vi ikke lenger er til stede i den verdenen vi lever i. Vi går glipp av det som er viktigst for oss, og det merkelige er at alle bare antar, at det er sånn livet bare er, så vi får bare leve med det. Det er virkelig ikke slik det trenger å være.
So I was about 11 when I went along to my first meditation class. And trust me, it had all the stereotypes that you can imagine, the sitting cross-legged on the floor, the incense, the herbal tea, the vegetarians, the whole deal, but my mom was going and I was intrigued, so I went along with her. I'd also seen a few kung fu movies, and secretly I kind of thought I might be able to learn how to fly, but I was very young at the time. Now as I was there, I guess, like a lot of people, I assumed that it was just an aspirin for the mind. You get stressed, you do some meditation. I hadn't really thought that it could be sort of preventative in nature, until I was about 20, when a number of things happened in my life in quite quick succession, really serious things which just flipped my life upside down and all of a sudden I was inundated with thoughts, inundated with difficult emotions that I didn't know how to cope with. Every time I sort of pushed one down, another one would pop back up again. It was a really very stressful time.
Jeg var rundt 11 da jeg gikk til min første mediterings-skole. Og stol på meg, der var alle stereotypene du kan forestille deg, de satt med føttene i kryss på gulvet, det var røkelse, urte-te, vegetarianere, hele pakken, men min mor skulle gå, og jeg var fasinert, så jeg ble med henne. Jeg hadde også sett en del kung fu filmer, og i all hemmelighet, trodde jeg at jeg kanskje kunne lære å fly, men jeg var veldig ung på den tiden. Når jeg først var kommet dit, tenkte jeg, som mange andre, jeg antok at dette bare var en paracet for hjernen. Du blir stresset, du mediterer litt. Det hadde ikke slått meg at det kunne være en slags forebyggende natur i det, før jeg var ca 20, da det skjedde flere ting i livet mitt på ganske kort tid. Virkelig alvorlige ting, som bare snudde hele livet mitt opp ned. Og plutselig var jeg oversvømt med tanker, oversvømt med vanskelige følelser, som jeg ikke visste hvordan jeg skulle håndtere. Hver gang jeg trykket en bort, kom en annen og tok dens plass. Det var en virkelig stressende tid.
I guess we all deal with stress in different ways. Some people will bury themselves in work, grateful for the distraction. Others will turn to their friends, their family, looking for support. Some people hit the bottle, start taking medication. My own way of dealing with it was to become a monk. So I quit my degree, I headed off to the Himalayas, I became a monk, and I started studying meditation.
Jeg tror alle håndterer stress forskjellig. Noen begraver seg i arbeid, takknemlige for distraksjonen. Andre vil gå til venner og familie for støtte. Noen finner frem flaska eller begynner å medisinere seg. Min måte å håndtere det på var å bli en munk. Så jeg sluttet utdanningen, og dro til Himalaya. Jeg ble munk, og begynte å studere medisin.
People often ask me what I learned from that time. Well, obviously it changed things. Let's face it, becoming a celibate monk is going to change a number of things. But it was more than that. It taught me -- it gave me a greater appreciation, an understanding for the present moment. By that I mean not being lost in thought, not being distracted, not being overwhelmed by difficult emotions, but instead learning how to be in the here and now, how to be mindful, how to be present.
Folk spør ofte hva jeg lærte fra den tiden. Vel, åpenbart forandret det ting. Det er bare å innse det, å bli en sølibat-praktiserende munk vil forandre en hel del ting. Men det var mer enn det. Det lærte meg -- det ga meg en større verdsettelse, en forståelse for øyeblikket. Med det mener jeg å ikke bli slukt av tanker, ikke være distrahert, ikke være oversvømmet av vanskelige følelser, men istedet lære hvordan å leve i nuet, hvordan man kan være "mindful", hvordan være tilstede.
I think the present moment is so underrated. It sounds so ordinary, and yet we spend so little time in the present moment that it's anything but ordinary. There was a research paper that came out of Harvard, just recently, that said on average, our minds are lost in thought almost 47 percent of the time. 47 percent. At the same time, this sort of constant mind-wandering is also a direct cause of unhappiness. Now we're not here for that long anyway, but to spend almost half of our life lost in thought and potentially quite unhappy, I don't know, it just kind of seems tragic, actually, especially when there's something we can do about it, when there's a positive, practical, achievable, scientifically proven technique which allows our mind to be more healthy, to be more mindful and less distracted.
Jeg tror øyeblikket er veldig undervurdert. Det høres så ordinært ut, likevel bruker vi så lite tid i øyeblikket at det er alt annet enn ordinært. Harvard ga ut en forskningsrapport, nå nylig, som sier at hjernen er "tapt i tanker" nesten 47 prosent av tiden. Førti-sju prosent. Samtidig, er denne typen konstant vandring i tankene også en direkte kilde til ulykkelighet. Vi lever ikke så lenge uansett, men å leve nesten halvparten av livet "tapt i tanker" og potensielt temmelig ulykkelig, hmm, det virker bare på en måte tragisk, faktisk, spesielt når det er noe vi kan gjøre med det. Når det er en positiv, praktisk, oppnåelig, vitenskapelig bevist teknikk som tillater hjernen vår å være mer sunn, å være mer oppmerksom, og mindre distrahert.
And the beauty of it is that even though it need only take about 10 minutes a day, it impacts our entire life. But we need to know how to do it. We need an exercise. We need a framework to learn how to be more mindful. That's essentially what meditation is. It's familiarizing ourselves with the present moment. But we also need to know how to approach it in the right way to get the best from it. And that's what these are for, in case you've been wondering, because most people assume that meditation is all about stopping thoughts, getting rid of emotions, somehow controlling the mind, but actually it's quite different from that. It's more about stepping back, sort of seeing the thought clearly, witnessing it coming and going, emotions coming and going without judgment, but with a relaxed, focused mind.
Og det beste av alt er at selv om det bare tar 10 minutter om dagen, så påvirker det hele ditt liv. Men vi trenger å vite hvordan vi gjør det. Vi trenger en øvelse, vi trenger et rammeverk for å lære å bli oppmerksom. Det er hva meditasjon er. Det er å gjøre seg kjent med øyeblikket. Men vi må også vite hvordan vi angriper det på riktig måte for å få det beste ut av det. Og det er det disse er til, om du har undret. For folk flest antar at meditasjon handler om å stanse tankene, bli kvitt følelser, på en måte kontrollere hjernen, men det er faktisk ganske annerledes enn det. Det handler mer om å trå tilbake, for å se tanken klart, observere tankene som kommer og går, følelser som kommer og går, uten å vurdere, men med et rolig og fokusert sinn.
So for example, right now, if I focus too much on the balls, then there's no way I can relax and talk to you at the same time. Equally, if I relax too much talking to you, there's no way I can focus on the balls. I'm going to drop them. Now in life, and in meditation, there'll be times when the focus becomes a little bit too intense, and life starts to feel a bit like this. It's a very uncomfortable way to live life, when you get this tight and stressed. At other times, we might take our foot off the gas a little bit too much, and things just become a sort of little bit like this. Of course in meditation --
Så for eksempel, akkurat nå, hvis jeg fokuserte for mye på ballene, ville det være umulig for meg å slappe av og snakke til dere samtidig. Like så, hvis jeg slapper av for mye når jeg snakker til dere, klarer jeg ikke å fokusere nok på ballen. Jeg kommer til å miste dem. I virkeligheten, og i meditasjon, vil det være øyeblikk hvor fokuset blir for intenst, og livet begynner å føles litt som dette. Det er en veldig ukomfortabel måte å leve på, når du blir så knytt og stresset. Andre ganger, kan vi slappe av litt for mye, og ting blir på en måte som dette. I meditering selvfølgelig - (snorker) -
(Snores)
ender vi opp med å sovne.
we're going to end up falling asleep. So we're looking for a balance, a focused relaxation where we can allow thoughts to come and go without all the usual involvement.
Så vi leter etter en balanse, en fokusert avslapning hvor vi kan tillate tanker å komme og gå uten å involvere alt det andre.
Now, what usually happens when we're learning to be mindful is that we get distracted by a thought. Let's say this is an anxious thought. Everything's going fine, and we see the anxious thought. "Oh, I didn't realize I was worried about that." You go back to it, repeat it. "Oh, I am worried. I really am worried. Wow, there's so much anxiety." And before we know it, right, we're anxious about feeling anxious.
Det som vanligvis skjer, når vi skal lære å bli oppmerksom, er at vi blir distrahert av tanker. La oss si at dette er en engstelig tanke. Så alt går bra, og så ser vi den engstelige tanken, og man tenker, "Oi, det visste jeg ikke jeg var bekymret over." Du går tilbake til den tanken, gjentar den. "Oi, jeg er bekymret. Oi, jeg er virkelig bekymret. Oi, så mye engstelse." Og før vi vet ordet av det, er vi engstelige av å føle oss engstelige.
(Laughter)
You know, this is crazy. We do this all the time, even on an everyday level. If you think about the last time you had a wobbly tooth. You know it's wobbly, and you know that it hurts. But what do you do every 20, 30 seconds?
Og det er jo bare sprøtt. Vi gjør dette hele tiden, til og med på et dagligdags nivå. Hvis du tenker på sist du, la oss si, du hadde en løs tann. Du vet den er løs, og at det gjør vondt. Men hva gjør du, hvert 20-30 sekund?
(Mumbling)
(mumler) - det gjør vondt. Og vi gjør tanken sterkere og sterkere, ikke sant?
It does hurt. And we reinforce the storyline, right? And we just keep telling ourselves, and we do it all the time. And it's only in learning to watch the mind in this way that we can start to let go of those storylines and patterns of mind. But when you sit down and you watch the mind in this way, you might see many different patterns. You might find a mind that's really restless and -- the whole time. Don't be surprised if you feel a bit agitated in your body when you sit down to do nothing and your mind feels like that. You might find a mind that's very dull and boring, and it's just, almost mechanical, it just seems it's as if you're getting up, going to work, eat, sleep, get up, work. Or it might just be that one little nagging thought that just goes round and round your mind.
Og vi fortsetter å fortelle oss selv at det er vondt, og vi gjør det hele tiden. Og det er kun ved å lære å se på tankene på denne måten så vi kan prøve å slippe dem, få dem vekk fra denne typen mønster. Men når du setter deg ned og ser hjernen på denne måten, kan det være du ser mange forskjellige mønster. Du kan finne en hjerne som er virkelig rastløs hele tiden. Ikke bli overrasket om du føler oppstemthet i kroppen når du setter deg ned for å gjøre ingenting. Du kan finne en hjerne som er veldig tam og kjedelig, og den er bare, nesten mekanisk, det virker som om du står opp, drar på jobb, spiser, sover, står opp, drar på jobb. Eller det kan være en liten gnagende tanke som bare surrer rundt og rundt og rundt i hodet.
Well, whatever it is, meditation offers the opportunity, the potential to step back and to get a different perspective, to see that things aren't always as they appear. We can't change every little thing that happens to us in life, but we can change the way that we experience it. That's the potential of meditation, of mindfulness. You don't have to burn any incense, and you definitely don't have to sit on the floor. All you need to do is to take 10 minutes out a day to step back, to familiarize yourself with the present moment so that you get to experience a greater sense of focus, calm and clarity in your life.
Vel, uansett hva det er , tilbyr meditasjon en mulighet, potensialet til å tre tilbake og å oppnå et annet perspektiv, for å se at ting ikke alltid er som det ser ut til. Vi kan ikke forandre hver en liten ting som skjer med oss gjennom livet, men vi kan forandre hvordan vi opplever det. Det er potensialet med meditasjon, og oppmerksomhet. Du trenger ikke brenne røkelse, og du trenger definitivt ikke å sitte på gulvet. Alt du trenger å gjøre er å ta 10 minutter hver dag, til å tre tilbake, og gjøre deg kjent med øyeblikket sånn at du kan oppleve en større følelse av fokus, ro og klarhet i livet.
Thank you very much.
Takk. (Applaus)
(Applause)