When I'm starting talks like this, I usually do a whole spiel about sustainability because a lot of people out there don't know what that is. This is a crowd that does know what it is, so I'll like just do like the 60-second crib-note version. Right? So just bear with me. We'll go real fast, you know? Fill in the blanks. So, you know, sustainability, small planet. Right? Picture a little Earth, circling around the sun. You know, about a million years ago, a bunch of monkeys fell out of trees, got a little clever, harnessed fire, invented the printing press, made, you know, luggage with wheels on it. And, you know, built the society that we now live in. Unfortunately, while this society is, without a doubt, the most prosperous and dynamic the world has ever created, it's got some major, major flaws.
Når jeg starter på taler som denne, snakker jeg ofte en hel del om bærekraft, fordi mange mennesker der ute ikke vet hva det er. Dere er en forsamling som vet hva det er, så jeg kommer bare til å ta en kort 60 sekunds versjon. Ok? Så bær over med meg. Vi kommer til å virkelig fort gjennom dette. Fylle ut de blanke feltene. Dere vet, bærekraft, liten planet. Ok? Se for dere en liten jord som sirkler rundt solen. For omtrent en million år siden, vet dere, falt en gjeng med apekatter ut av trærne, ble litt smarte, temte ilden, fant opp trykkpressen, laget, vet dere, bagasje med hjul på. Og, som dere vet, bygde de samfunnet som vi lever i nå. Dessverre er det slik at mens dette samfunnet uten tvil er det mest fremgangsrike og dynamiske verden noen gang har frembrakt, så har det også noen grunnleggende og store feil.
One of them is that every society has an ecological footprint. It has an amount of impact on the planet that's measurable. How much stuff goes through your life, how much waste is left behind you. And we, at the moment, in our society, have a really dramatically unsustainable level of this. We're using up about five planets. If everybody on the planet lived the way we did, we'd need between five, six, seven, some people even say 10 planets to make it. Clearly we don't have 10 planets. Again, you know, mental, visual, 10 planets, one planet, 10 planets, one planet. Right? We don't have that. So that's one problem.
Og en av dem er at hvert eneste samfunn har et økologisk fotavtrykk. Det har en målbar påvirkning på planeten. Hvor mange saker og ting som går gjennom livet ditt, hvor mye avfall som ligger igjen etter deg. For øyeblikket har vi, i vårt samfunn, et virkelig dramatisk ikke bærekraftig nivå når det gjelder dette. Vi bruker omtrent fem planeter. Dersom alle på planeten levde slik vi gjør, ville vi trenge mellom fem, seks, syv, noen sier selv 10 planeter for å kunne gjøre det. Vi har åpenbart ikke 10 planeter. Igjen, vet dere, mentalt, visuelt, 10 planeter, en planet, 10 planeter, en planet. Ok? Vi har ikke det. Så det er et problem.
The second problem is that the planet that we have is being used in wildly unfair ways. Right? North Americans, such as myself, you know, we're basically sort of wallowing, gluttonous hogs, and we're eating all sorts of stuff. And, you know, then you get all the way down to people who live in the Asia-Pacific region, or even more, Africa. And people simply do not have enough to survive. This is producing all sorts of tensions, all sorts of dynamics that are deeply disturbing. And there's more and more people on the way. Right? So, this is what the planet's going to look like in 20 years. It's going to be a pretty crowded place, at least eight billion people.
Det andre problemet er den planeten vi har brukes på svært urettferdige måter. Ikke sant? Nord-amerikanere, som meg selv, vet dere, er i grunnen en type glupske griser og vi spiser alt mulig. Og, vet dere, når man kommer helt ned til folkene som bor i Asia-Stillehavsregionen, eller enda mer, i Afrika. Og folk har rett og slett ikke nok til å overleve. Dette fører til all slags konflikter, all slags dypt urovekkende dynamikk. Og mer og mer mennesker er på vei. Ikke sant? Så om 20 år kommer planeten til å se slik ut. Det kommer til å være ganske trangt, minst åtte milliarder mennesker.
So to make matters even more difficult, it's a very young planet. A third of the people on this planet are kids. And those kids are growing up in a completely different way than their parents did, no matter where they live. They've been exposed to this idea of our society, of our prosperity. And they may not want to live exactly like us. They may not want to be Americans, or Brits, or Germans, or South Africans, but they want their own version of a life which is more prosperous, and more dynamic, and more, you know, enjoyable. And all of these things combine to create an enormous amount of torque on the planet. And if we cannot figure out a way to deal with that torque, we are going to find ourselves more and more and more quickly facing situations which are simply unthinkable.
Og for å gjøre ting enda vanskeligere er det en veldig ung planet. En tredjedel av menneskene på denne planeten er barn. Og disse barna vokser opp på en helt annen måte enn foreldrene deres gjorde, helt uavhengig av hvor de bor. De har blitt eksponert for denne ideen om samfunnet vårt, om fremgangen vår. Og det kan være at de ikke vil ønske å leve akkurat som oss. Det kan være at de ikke ønsker å være amerikanere, eller briter, eller tyskere, eller sørafrikanere, men de vil ha sin egen versjon av et liv som er mer fremgangsrikt, og mer dynamisk, et hyggeligere liv. Alt dette kombineres for å skape et enormt dreiemoment på planeten. Og dersom vi ikke finner ut hvordan vi skal takle det dreiemomentet, vil vi raskt, og oftere og oftere finne oss selv i farlige, nesten utenkelige situasjoner.
Everybody in this room has heard the worst-case scenarios. I don't need to go into that. But I will ask the question, what's the alternative? And I would say that, at the moment, the alternative is unimaginable. You know, so on the one hand we have the unthinkable; on the other hand we have the unimaginable. We don't know yet how to build a society which is environmentally sustainable, which is shareable with everybody on the planet, which promotes stability and democracy and human rights, and which is achievable in the time-frame necessary to make it through the challenges we face. We don't know how to do this yet.
Alle i dette rommet har lest worst-case scenariene. Jeg trenger ikke å snakke om dem. Men jeg vil stille spørsmålet: hva er alternativet? Og igjen vil jeg si at alternativet - for øyeblikket - er umulig å forestille seg. På den ene siden har vi det utenkelige, på den andre siden har vi det som vi ikke kan forestille oss. Vi vet fremdeles ikke hvordan vi skal bygge et samfunn som er økologisk bærekraftig, som kan deles med alle på planeten, som fremmer stabilitet og demokrati og menneskerettigheter, og som er mulig å oppnå innen den nødvendige tidsrammen vi har for å takle utfordringene vi står ovenfor. Vi vet ikke hvordan vi skal gjøre dette enda.
So what's Worldchanging? Well, Worldchanging you might think of as being a bit of a news service for the unimaginable future. You know, what we're out there doing is looking for examples of tools, models and ideas, which, if widely adopted, would change the game. A lot of times, when I do a talk like this, I talk about things that everybody in this room I'm sure has already heard of, but most people haven't. So I thought today I'd do something a little different, and talk about what we're looking for, rather than saying, you know, rather than giving you tried-and-true examples. Talk about the kinds of things we're scoping out. Give you a little peek into our editorial notebook. And given that I have 13 minutes to do this, this is going to go kind of quick. So, I don't know, just stick with me. Right?
Så, hva er Worldchanging? Vel, du kan se på oss som en slags nyhetstjeneste for den fremtiden som er umulig å forestille seg. Hva vi gjør er å se etter eksempler på verktøy, modeller og ideer, som - dersom de ble tatt vidt i bruk - kunne endre spillreglene. Ikke sant? Mange ganger når jeg holder en tale som denne, snakker jeg om ting som jeg er sikker på at alle i dette rommet allerede har hørt om, men folk flest har ikke det. Derfor tenkte jeg at jeg skal gjøre noe litt annerledes i dag, og snakke om hva vi leter etter, heller enn å si, vet dere, heller enn å gi dere testede og virkelige eksempler. Jeg skal snakke om hva slags ting vi ser for oss Jeg skal gi dere et liten titt inn i vår redaksjonelle notisbok Og siden jeg har 13 minutter på å gjøre dette, kommer det til å gå litt fort. Så forsøk bare å holde tritt med meg.
So, first of all, what are we looking for? Bright Green city. One of the biggest levers that we have in the developed world for changing the impact that we have on the planet is changing the way that we live in cities. We're already an urban planet; that's especially true in the developed world. And people who live in cities in the developed world tend to be very prosperous, and thus use a lot of stuff. If we can change the dynamic, by first of all creating cities that are denser and more livable ... Here, for example, is Vancouver, which if you haven't been there, you ought to go for a visit. It's a fabulous city. And they are doing density, new density, better than probably anybody else on the planet right now. They're actually managing to talk North Americans out of driving cars, which is a pretty great thing. So you have density. You also have growth management. You leave aside what is natural to be natural.
Først og fremst, hva er det vi leter etter? En friskgrønn by. Et av de viktigste verktøyene vi i den utviklede delen av verden har for å endre påvirkningen vi har på verden er å endre måten vi lever på i byer. Vi er allerede en urban planet, og det er i særlig grad tilfelle i den utviklede delen av verden. Og folk som bor i byer i den utviklede delen av verden er ofte rike, og bruker derfor mange ting. Hvis vi kan endre dynamikken ved først og fremst å skape byer som er tettere og mer levelige... Her ser dere for eksempel Vancouver. Hvis dere ikke har vært der bør dere besøke byen. Det er en fantastisk by. Og de satser på tetthet, ny tetthet, og gjør det bedre enn kanskje noen andre på planeten akkurat nå. De klarer faktisk å få nordamerikanere til å slutte å kjøre bil, og det er ganske imponerende. Så man har tetthet. Man har også vekststyring. De lar natur være natur.
This is in Portland. That is an actual development. That land there will remain pasture in perpetuity. They've bounded the city with a line. Nature, city. Nothing changes. Once you do those things, you can start making all sorts of investments. You can start doing things like, you know, transit systems that actually work to transport people, in effective and reasonably comfortable manners. You can also start to change what you build. This is the Beddington Zero Energy Development in London, which is one of the greenest buildings in the world. It's a fabulous place. We're able to now build buildings that generate all their own electricity, that recycle much of their water, that are much more comfortable than standard buildings, use all-natural light, etc., and, over time, cost less. Green roofs. Bill McDonough covered that last night, so I won't dwell on that too much.
Dette er i Portalnd. Det er faktisk utvikling. Landområdene der vil forbli beiteland inn i fremtiden. De har satt en grense for byen med en linje. Natur, by. Ingenting forandres. Så snart som slike ting er gjort, kan du begynne med all slags investeringer. Du kan begynne å gjøre ting som å bygge transportsystemer som faktisk fungerer, og er effektive og forholdsvis komfortable. Ikke sant? Du kan også begynne å forandre hva du bygger. Dette er Beddington Zero Energy Development i London, en av de grønneste bygningene i verden. Det er et fantastisk sted. Vi kan nå bygge bygninger som genererer all elektrisiteten de selv trenger, som gjenvinner mye av vannet, og som er langt mer komfortable enn vanlige bygninger, bruker bare naturlig lys, og så videre, og som over tid også koster mindre. Grønne tak. Bill McDonough snakket om det i går kveld, så jeg skal ikke gå så mye inn på det.
But once you also have people living in close proximity to each other, one of the things you can do is -- as information technologies develop -- you can start to have smart places. You can start to know where things are. When you know where things are, it becomes easier to share them. When you share them, you end up using less. So one great example is car-share clubs, which are really starting to take off in the U.S., have already taken off in many places in Europe, and are a great example. If you're somebody who drives, you know, one day a week, do you really need your own car?
Men så snart folk bor nær hverandre så er en av tingene du kan gjøre - ettersom IT-teknologien utvikles - å lage smarte steder. Du kan begynne å vite hvor ting er. Når du vet hvor ting er, blir det enklere å dele dem. Når du deler dem, bruker du mindre. Et godt eksempel er bildelingsklubber, som virkelig er i ferd med å ta av i USA, og som allerede har tatt av mange steder i Europa, og som er et flott eksempel. Dersom du kjører, vet du, en dag i uken, trenger du virkelig å ha din egen bil?
Another thing that information technology lets us do is start figuring out how to use less stuff by knowing, and by monitoring, the amount we're actually using. So, here's a power cord which glows brighter the more energy that you use, which I think is a pretty cool concept, although I think it ought to work the other way around, that it gets brighter the more you don't use. But, you know, there may even be a simpler approach. We could just re-label things. This light switch that reads, on the one hand, flashfloods, and on the other hand, off. How we build things can change as well. This is a bio-morphic building. It takes its inspiration in form from life. Many of these buildings are incredibly beautiful, and also much more effective. This is an example of bio-mimicry, which is something we're really starting to look a lot more for. In this case, you have a shell design which was used to create a new kind of exhaust fan, which is greatly more effective. There's a lot of this stuff happening; it's really pretty remarkable. I encourage you to look on Worldchanging if you're into it. We're starting to cover this more and more. There's also neo-biological design, where more and more we're actually using life itself and the processes of life to become part of our industry. So this, for example, is hydrogen-generating algae. So we have a model in potential, an emerging model that we're looking for of how to take the cities most of us live in, and turn them into Bright Green cities.
En annen ting IT-teknologi lar oss gjøre er å begynne å finne ut hvordan man bruke mindre gjennom å vite, og gjennom å ha oversikt over, hvor mye vi faktisk bruker. Her er en strømledning som lyser sterkere avhengig av hvor mye strøm du bruker, jeg synes det er et ganske kult konsept, selv om jeg synes det burde fungere omvendt, at den glødet mer jo mindre du brukte. Men, vet dere, det kan være at det finnes en enda enklere tilnærming. Vi kunne bare merke ting på nytt. En lysbryter kunne si, på den ene siden, strømflom, og på den andre siden, av. Vi kan forandre ting gjennom måten vi bygger på også. Dette er en biomorfisk bygning, inspirert i form fra livet. Mange av disse bygningene er utrolig vakre, og også langt mer effektive. Dette er et eksempel på biokopiering, som er noe vi virkelig begynner å se mye mer etter. I dette eksemplet har du en skjell-design som ble brukt til å lage en ny type eksosvifte, som faktisk er mye mer effektiv. Det skjer mange slike ting, og det er ganske bemerkelsesverdig. Jeg anbefaler dere å se på Worldchanging dersom dere liker slikt. Vi dekker denne typen saker oftere og oftere. Det er også neo-biologisk design, der vi i større og større grad faktisk bruker livet selv, og der livsprosesser blir en del av industrien vår. Dette, for eksempel, er alger som genererer hydrogen. Så vi har en modell med potensiale, en kommende modell som vi leter etter for å se hvordan byene de fleste av oss bor i kan gjøres om til friskgrønne byer.
But unfortunately, most of the people on the planet don't live in the cites we live in. They live in the emerging megacities of the developing world. And there's a statistic I often like to use, which is that we're adding a city of Seattle every four days, a city the size of Seattle to the planet every four days. I was giving a talk about two months ago, and this guy, who'd done some work with the U.N., came up to me and was really flustered, and he said, look, you've got that totally wrong; it's totally wrong. It's every seven days. So, we're adding a city the size of Seattle every seven days, and most of those cities look more like this than the city that you or I live in. Most of those cites are growing incredibly quickly. They don't have existing infrastructure; they have enormous numbers of people who are struggling with poverty, and enormous numbers of people are trying to figure out how to do things in new ways.
Men dessverre bor ikke de fleste på planeten i byene vi bor i De bor i de voksende megabyene i utviklingsland. En statistikk jeg liker å vise til er at vi legger til en by på størrelse med Seattle hver fjerde dag en by på størrelse med Seattle legges til planeten hver fjerde dag. Jeg holdt et foredrag for omtrent to måneder siden, og en fyr som hadde jobbet for FN kom bort til meg og var virkelig engasjert, og han sa, at jeg tok fullstendig feil, at det er fullstendig feil. Det er hver syvende dag. Så vi legger altså til en by på Seattles størrrelse hver syvende dag, og de fleste av de byene ser mer ut som denne enn som byen du eller jeg bor i. De fleste av disse byene vokser utrolig rakst. De har ikke eksisterende infrastruktur. De har enomrt mange mennesker som sliter med fattigdom, og enormt mange mennesker som forsøker å finne ut hvordan man kan gjøre ting på nye måter. Ikke sant?
So what do we need in order to make developing nation megacities into Bright Green megacities? Well, the first thing we need is, we need leapfrogging. And this is one of the things that we are looking for everywhere. The idea behind leapfrogging is that if you are a person, or a country, who is stuck in a situation where you don't have the tools and technologies that you need, there's no reason for you to invest in last generation's technologies. Right? That you're much better off, almost universally, looking for a low-cost or locally applicable version of the newest technology. One place we're all familiar with seeing this is with cell phones. Right? All throughout the developing world, people are going directly to cell phones, skipping the whole landline stage. If there are landlines in many developing world cities, they're usually pretty crappy systems that break down a lot and cost enormous amounts of money. So I rather like this picture here. I particularly like the Ganesh in the background, talking on the cell phone. So what we have, increasingly, is cell phones just permeating out through society. We've heard all about this here this week, so I won't say too much more than that, other than to say what is true for cell phones is true for all sorts of technologies.
Hva trenger vi å gjøre for å lage megabyer i utviklingsland om til friskgrønne megabyer? Det første vi trenger er froskehopp. Og dette er en av tingene vi leter etter overalt. Ideen bak froskehopp er at dersom du er en person, eller et land, som står fast i en situasjon der du ikke har verktøyene og teknologiene du trenger, så er det ingen grunn til å investere i forrige generasjons teknologi. Nesten universelt kan man man si at det er mye bedre for deg om du ser etter en billig eller lokalt anvendbar versjon av den nyeste teknologien. Vi er alle vant med å se dette på et område, og det er mobiltelefoner. I utviklingsland verden over, går folk direkte til å bruke mobiltelefoner, de hopper bukk over landlinjene. Dersom landlinjer eksisterer i mange av disse byene, er de som regel ganske dårlige systemer som bryter sammen ofte, og som koster massevis av penger. Ikke sant? Derfor liker jeg dette bildet. Jeg liker særlig at Ganesh i bakgrunnen snakker på mobiltelefon. Det vi ser er at mobiltelefoner i økende grad sprer seg gjennom hele samfunnet. vi har hørt alt om dette denne uken, så jeg vil ikke si så mye mer om det, bortsett fra å peke på at det som er tilfelle for mobiltelefoner, er tilfelle for alle typer teknologi.
The second thing is tools for collaboration, be they systems of collaboration, or intellectual property systems which encourage collaboration. Right? When you have free ability for people to freely work together and innovate, you get different kinds of solutions. And those solutions are accessible in a different way to people who don't have capital. Right? So, you know, we have open source software, we have Creative Commons and other kinds of Copyleft solutions. And those things lead to things like this. This is a Telecentro in Sao Paulo. This is a pretty remarkable program using free and open source software, cheap, sort of hacked-together machines, and basically sort of abandoned buildings -- has put together a bunch of community centers where people can come in, get high-speed internet access, learn computer programming skills for free. And a quarter-million people every year use these now in Sao Paulo. And those quarter-million people are some of the poorest people in Sao Paolo. I particularly like the little Linux penguin in the back. (Laughter)
Det andre som trengs er verktøy for samarbeid, enten det er samarbeidsverktøy, eller verktøy for intellektuelle eiendom som oppmuntrer til samarbeid. Ikke sant? Når det er mulig for mennesker å fritt jobbe sammen og finne på nye ting, så får du alle mulige slags løsninger. Og de løsningene er tilgjengelige på en annen måte for mennesker som ikke har kapital. Ikke sant? Vi har for eksempel programvare med åpen kildekode vi har Creative Commons og andre typer Copyleft-løsninger. Og de tingene leder til ting som dette. Dette er et telesenter i Sao Paulo. Det er et virkelig bemerkelsesverdig program som bruker fri programvare med åpen kildekode, billige, sammenkoblede maskiner, og bygninger som i grunn er forlatt, og på denne måten er en mengde lokalsentre satt opp der folk kan komme inn, få høyhastighets nettilgang, lære dataprogrammering gratis. En kvart million mennesker bruker disse i Sao Paulo hvert år. Og den kvartmillionen er noen av de fattigste menneskene i Sao Paulo. Jeg liker spesielt den vesle Linux-pingvinen i bakgrunnen.
So one of the things that that's leading to is a sort of southern cultural explosion. And one of the things we're really, really interested in at Worldchanging is the ways in which the south is re-identifying itself, and re-categorizing itself in ways that have less and less to do with most of us in this room. So it's not, you know, Bollywood isn't just answering Hollywood. Right? You know, Brazilian music scene isn't just answering the major labels. It's doing something new. There's new things happening. There's interplay between them. And, you know, you get amazing things. Like, I don't know if any of you have seen the movie "City of God?" Yeah, it's a fabulous movie if you haven't seen it. And it's all about this question, in a very artistic and indirect kind of way.
En av tingene som fører frem mot en type kulturell eksplosjon i sør, og en av tingene vi virkelig er interessert i hos Worldchanging er måten sør redefinerer seg selv, og omkategoriserer seg selv på måter som har mindre og mindre med de fleste av oss i dette rommet. Bollywood er ikke bare et tilsvar på Hollywood. Den brasilianske musikkscenen er ikke bare et svar til de store plateselskapene. Det er noe nytt. Det foregår noe nytt. Det er koblinger mellom dem. Og som et resultat får man fantastiske ting. Jeg vet ikke om noen av dere har sett filmen "City of God?" Det er en fantastisk film, dersom dere ikke har sett den. Og den handler om dette, på en veldig artistisk og indirekte måte.
You have other radical examples where the ability to use cultural tools is spreading out. These are people who have just been visited by the Internet bookmobile in Uganda. And who are waving their first books in the air, which, I just think that's a pretty cool picture. You know? So you also have the ability for people to start coming together and acting on their own behalf in political and civic ways, in ways that haven't happened before. And as we heard last night, as we've heard earlier this week, are absolutely, fundamentally vital to the ability to craft new solutions, is we've got to craft new political realities.
Det finnes andre radikale eksempler, der muligheten til å bruke kulturelle verktøy sprer seg utover. Dette er mennesker som nettopp har fått besøk fra internett-bokbilen i Uganda. Og som vifter med sine første bøker, og jeg synes det er et ganske kult bilde. Ikke sant? Det er en mulighet for mennesker å komme sammen og handle på sine egne vegner, politisk og som borgere på måter som ikke har blitt gjort før. Som vi høre i går kveld, og som vi hørte tidligere i uken er det fundamentelt viktig for å kunne skape nye løsninger, at vi skaper nye politiske virkeligheter.
And I would personally say that we have to craft new political realities, not only in places like India, Afghanistan, Kenya, Pakistan, what have you, but here at home as well. Another world is possible. And sort of the big motto of the anti-globalization movement. Right? We tweak that a lot. We talk about how another world isn't just possible; another world's here. That it's not just that we have to sort of imagine there being a different, vague possibility out there, but we need to start acting a little bit more on that possibility. We need to start doing things like Lula, President of Brazil. How many people knew of Lula before today? OK, so, much, much better than the average crowd, I can tell you that. So Lula, he's full of problems, full of contradictions, but one of the things that he's doing is, he is putting forward an idea of how we engage in international relations that completely shifts the balance from the standard sort of north-south dialogue into a whole new way of global collaboration. I would keep your eye on this fellow.
Og personlig vil jeg si at vi må skape nye politiske virkeligheter ikke bare i land som India, Afghanistan, Kenya, Pakistan, og så videre, men også her hjemme. En annen verden er mulig. Anti-globaliseringsbevegelsens store motto. Vi vrir på mye. Vi snakker ikke bare om hvordan en annen verden er mulig, men om at en annen verden er her. Dette er ikke bare noe vi må forestille oss, at det finnes en annerledes og vag mulighet der ute, vi må begynne å handle basert på den muligheten. Vi må begynne å gjøre ting som Lula, Brasils president. Hvor mange av dere kjente til Lula før idag? OK, mye bedre enn en gjennomsnittsforsamling, det kan jeg si. Lula er full av problemer, full av motsetninger, men en av de tingene han gjøre er å sette frem en ide om hvordan vi involverer oss i internasjonalt samarbeid, en ide som fullstendig endrer balansen i den vanlige nord-sør-dialogen og som åpner for en helt ny måte å samarbeide globalt på. Jeg ville holdt øye med denne fyren.
Another example of this sort of second superpower thing is the rise of these games that are what we call "serious play." We're looking a lot at this. This is spreading everywhere. This is from "A Force More Powerful." It's a little screenshot. "A Force More Powerful" is a video game that, while you're playing it, it teaches you how to engage in non-violent insurrection and regime change. (Laughter) Here's another one. This is from a game called "Food Force," which is a game that teaches children how to run a refugee camp. These things are all contributing in a very dynamic way to a huge rise in, especially in the developing world, in people's interest in and passion for democracy. We get so little news about the developing world that we often forget that there are literally millions of people out there struggling to change things to be fairer, freer, more democratic, less corrupt. And, you know, we don't hear those stories enough. But it's happening all over the place, and these tools are part of what's making it possible.
Et annet eksempel på denne typen andre supermakt er at spill av den typen vi kaller "serious play" vokser. Vi ser mye på dette. Dette sprer seg overalt. Dette er hentet fra "A Force More Powerful". Det er lite skjermbilde. "A Force More Powerful" er et dataspill som mens du spiller det, lærer deg hvordan du kan involvere deg i ikke-voldelig oppstand og regimeendring. Her er et annet. Det er fra et spill som heter "Food Force" som er et spill som lærer barn hvordan man driver en flyktningeleir. Disse tingene bidrar på en veldig dynamisk måte til en veldig vekst - spesielt i utviklingsland - i interesse og glød for demokrati. Vi hører så lite nyheter om utviklingsland, at vi ofte glemmer at det er bokstavelig talt mllioner av mennesker der ute som strever for å forandre ting til å bli mer rettferdig, friere, mer demokratisk, mindre korrupt. Vi hører ikke de historiene ofte nok. Men det skjer overalt, og disse verktøyene er noe av det som gjør det mulig.
Now when you add all those things together, when you add together leapfrogging and new kinds of tools, you know, second superpower stuff, etc., what do you get? Well, very quickly, you get a Bright Green future for the developing world. You get, for example, green power spread throughout the world. You get -- this is a building in Hyderabad, India. It's the greenest building in the world. You get grassroots solutions, things that work for people who have no capital or limited access. You get barefoot solar engineers carrying solar panels into the remote mountains. You get access to distance medicine. These are Indian nurses learning how to use PDAs to access databases that have information that they don't have access to at home in a distant manner. You get new tools for people in the developing world. These are LED lights that help the roughly billion people out there, for whom nightfall means darkness, to have a new means of operating. These are refrigerators that require no electricity; they're pot within a pot design.
Når alt dette legges sammen, når froskehopp og nye typer verktøy legges sammen, og andre supermakt-ting og så videre, hva får du? Vel, du får - veldig raskt - en frisk grønn fremtid for utviklingsland. Du får for eksempel grønne energiløsninger som sprer seg rundt i verden. Du får - dette er en bygning i Hyderabad, India det er den grønneste bygningen i verden. Du får grasrotløsninger, ting som virker for folk som ikke har kapital eller som har begrenset tilgang til kapital. Du får barføtte solenergiingeniører som bærer solcellepaneler inn i fjerntliggende fjellområder. Du får tilgang på fjernmedisin. Det finnes indiske sykepleiere som lærer hvordan de bruker PDA-er for å få tilgang på databaser med informasjon som de ikke har tilgang hjemme på avstand. Du får nye verktøy for mennesker i utviklingsland. LED-lys som hjelper den milliarden mennesker der ute, som skumringen betyr nattemørke for, til nye måter å handle på. Det finnes kjølesystemer som ikke trenger elektrisitet, basert på potte-i-potte-design.
And you get water solutions. Water's one of the most pressing problems. Here's a design for harvesting rainwater that's super cheap and available to people in the developing world. Here's a design for distilling water using sunlight. Here's a fog-catcher, which, if you live in a moist, jungle-like area, will distill water from the air that's clean and drinkable. Here's a way of transporting water. I just love this, you know -- I mean carrying water is such a drag, and somebody just came up with the idea of well, what if you rolled it. Right? I mean, that's a great design. This is a fabulous invention, LifeStraw. Basically you can suck any water through this and it will become drinkable by the time it hits your lips. So, you know, people who are in desperate straits can get this. This is one of my favorite Worldchanging kinds of things ever. This is a merry-go-round invented by the company Roundabout, which pumps water as kids play. You know? Seriously -- give that one a hand, it's pretty great. And the same thing is true for people who are in absolute crisis. Right?
Og du får vannløsninger. Vann er et at de mest presserende problemene. Her er et system for å samle regnvann som er superbillig, og tilgjengelig for mennesker i utviklingsland. Her er et system for destillering av vann med hjelp av sollys. Her er en tåkefanger, som - dersom du lever i et fuktig, jungellignende område - vil destillere rent og drikkbart vann fra luften. Her er en måte å transportere vann på. Jeg elsker dette. Å bære vann er slik en plage, og noen kom på ideen: hva om du ruller det. Ikke sant? Det er en fantastisk løsning. Det er en fantastisk oppfinnelse. LifeStraw. Du kan suge vann gjennom denne og når det treffer leppene dine er det drikkbart. Folk som er i en desperat situasjon kan få denne. Dette er et av mine favortit Worldchanging-ting. En lekekarusell funnet opp av selskapet Roundabout, som pumper vann mens barn leker. Seriøst - gi denne en applaus, den er ganske fantastisk. Og det samme er tilfelle for folk som er i en absolutt krise.
We're expecting to have upwards of 200 million refugees by the year 2020 because of climate change and political instability. How do we help people like that? Well, there's all sorts of amazing new humanitarian designs that are being developed in collaborative ways all across the planet. Some of those designs include models for acting, such as new models for village instruction in the middle of refugee camps. New models for pedagogy for the displaced. And we have new tools. This is one of my absolute favorite things anywhere. Does anyone know what this is?
Vi regner med å ha i overkant av 200 millioner flyktninger innen 2020 på grunn av klimaendringer og politisk ustabilitet. Hvordan hjelper vi disse menneskene? Vel, det finnes alle typer fantastiske nye humanitære løsninger som utvikles kollaborativt verden over. Noen av cisse inkluderer måter for handling, som nye modeller for landsbyinstruksjon midt i flyktningeleirer. Nye modeller for pedagogikk for folk som har måttet flykte. Og vi har nye verktøy. Dette er en av mine absolutte favoritting. Vet noen hva det er?
Audience: It detects landmines.
Publikum. Den finner landminer.
Alex Steffen: Exactly, this is a landmine-detecting flower. If you are living in one of the places where the roughly half-billion unaccounted for mines are scattered, you can fling these seeds out into the field. And as they grow up, they will grow up around the mines, their roots will detect the chemicals in them, and where the flowers turn red you don't step. Yeah, so seeds that could save your life. You know?
Akkurat, dette er en landminefinnende blomst. Dersom du bor på et av de stedene der de rundt 500 millionene med uregistrerte landminer er spredd, så kan du kaste disse frøene ut på engene. Og når de vokser opp rundt minene, vil røttene finne kjemikaliene i dem, og der blomstrene blir røde tråkker du ikke. Ja, frø kan faktisk redde livet ditt.
(Applause)
(Applaus)
I also love it because it seems to me that the example, the tools we use to change the world, ought to be beautiful in themselves. You know, that it's not just enough to survive. We've got to make something better than what we've got. And I think that we will. Just to wrap up, in the immortal words of H.G. Wells, I think that better things are on the way. I think that, in fact, that "all of the past is but the beginning of a beginning. All that the human mind has accomplished is but the dream before the awakening." I hope that that turns out to be true. The people in this room have given me more confidence than ever that it will.
Jeg elsker den også fordi jeg synes at eksempelet, verktøyene vi bruker for å forandre verden, skal være vakre i seg selv. Det er ikke nok bare å overleve. Vi må gjøre ting bedre enn de vi har. Og det tror jeg at vi vil. For å avslutte med H.G. Wells udødelige ord, Jeg tror at bedre ting er på vei, Jeg tror faktisk at "alt av fortid bare er en begynnelse på en begynnelse. Alt som menneskehjernen har oppnådd, er bare drømmen før oppvåkningen". Jeg håper at det viser seg å være sant. Menneskene i dette rommet har gitt meg mer tro enn noen gang på at det vil det.
Thank you very much.
Tusen takk skal dere ha.
(Applause)
(Applaus)