Now, I want to start with a question: When was the last time you were called "childish"? For kids like me, being called childish can be a frequent occurrence. Every time we make irrational demands, exhibit irresponsible behavior, or display any other signs of being normal American citizens, we are called childish. Which really bothers me. After all, take a look at these events: Imperialism and colonization, world wars, George W. Bush. Ask yourself, who's responsible? Adults.
Jeg vil starte med et spørsmål: Når var sist gang du ble kalt barnslig? For barn som meg, inntreffer det ofte å bli kalt barnslig. Hver gang vi stiller irrasjonelle krav, utøver uansvarlig oppførsel, eller viser noen andre tegn på å være normale amerikanske borgere blir vi kalt barnslige, og det plager meg virkelig. Uansett, ta en titt på disse hendelsene: Imperialisme og kolonisering, verdenskriger, George W. Bush. Spør dere selv: Hvem er ansvarlige for disse hendelsene? Voksne.
Now, what have kids done? Well, Anne Frank touched millions with her powerful account of the Holocaust. Ruby Bridges helped to end segregation in the United States. And, most recently, Charlie Simpson helped to raise 120,000 pounds for Haiti, on his little bike. So as you can see evidenced by such examples, age has absolutely nothing to do with it. The traits the word "childish" addresses are seen so often in adults, that we should abolish this age-discriminatory word, when it comes to criticizing behavior associated with irresponsibility and irrational thinking.
Så, hva har barn gjort? Vel, Anne Frank rørte millioner med hennes sterke redegjørelse av Holocaust, Ruby Bridges hjalp til med å gjøre slutt på raseskillet i USA, og nylig, Charlie Simpson hjalp med å samle inn 120.000 pund for Haiti på sin lille sykkel. Så, som dere kan se, bevist av slike eksempler, har alder absolutt ingenting med saken å gjøre. Egenskapene order barnslig sikter til er så ofte sett hos voksne at vi burde avskaffe dette aldersdiskriminerende ordet når det kommer til å kritisere oppførsel assosiert med uansvarlighet og irrasjonell tankegang.
(Applause)
(Applaus)
Thank you.
Tusen takk.
Then again, who's to say that certain types of irrational thinking aren't exactly what the world needs? Maybe you've had grand plans before, but stopped yourself, thinking, "That's impossible," or "That costs too much," or "That won't benefit me." For better or worse, we kids aren't hampered as much when it comes to thinking about reasons why not to do things. Kids can be full of inspiring aspirations and hopeful thinking, like my wish that no one went hungry, or that everything were free, a kind of utopia. How many of you still dream like that, and believe in the possibilities? Sometimes a knowledge of history and the past failures of Utopian ideals can be a burden, because you know that if everything were free, then the food stocks would become depleted and scarce and lead to chaos. On the other hand, we kids still dream about perfection. And that's a good thing, because in order to make anything a reality, you have to dream about it first.
Men igjen, hvem kan si at visse typer av irrasjonell tankegang ikke er akkurat hva verden trenger? Kanskje dere har hatt store planer før, men stoppet dere selv, fordi dere tenkte: Det er umulig eller det koster for mye eller det vil ikke gagne meg. På både godt og vondt, vi barn er ikke så hemmet av å tenke på grunner til ikke å gjøre ting. Barn kan være fulle av inspirerende ambisjoner og håpefulle tanker, som mitt ønske om at ingen er sultne eller at alt var fritt, som et slags Utopia. Hvor mange av dere drømmer fortsatt slike ting og tror på mulighetene? Noen ganger kan historieviten og de tidligere feilstegene til utopiske idealer være en byrde fordi man vet at om alt var fritt, ville matbeholdnigen blitt tømt, og det ville føre til kaos. På den andre siden så drømmer vi barn fortsatt om perfeksjonisme. Og det er en bra ting, for skal man gjøre noe til virkelighet er man nødt til å drømme om det først.
In many ways, our audacity to imagine helps push the boundaries of possibility. For instance, the Museum of Glass in Tacoma, Washington, my home state -- yoohoo, Washington!
På mange måter er vår dristighet til å se for oss ting god hjelp for å sprenge mulighetenes grenser. For eksempel har "The Museum of Glass" (Glassmuseet) i Tacoma, Washington, min hjemstat -- yohoo Washington--
(Applause)
(Applaus)
has a program called Kids Design Glass, and kids draw their own ideas for glass art. The resident artist said they got some of their best ideas from the program, because kids don't think about the limitations of how hard it can be to blow glass into certain shapes, they just think of good ideas. Now, when you think of glass, you might think of colorful Chihuly designs, or maybe Italian vases, but kids challenge glass artists to go beyond that, into the realm of brokenhearted snakes and bacon boys, who you can see has meat vision.
et program kalt "Barn designer glass", der barn tegner deres egne ideer for glasskunst. De ansvarlige og mer erfarne kunstnerne sier at noen av de beste ideene kommer fra barneprogrammet fordi barn ikke tenker på begrensningene, som hvor vanskelig det kan være å blåse glass til visse former. De bare kommer på gode ideer. Når dere tenker på glass, tenker dere kanskje på fargerike Chihuly design eller italienske vaser, men barn utfordrer glasskunstnere til å gå dypere enn det til de hjerteknuste slangers rike og bacongutter, som dere kan se har kjøttsyn.
(Laughter)
(Latter)
Now, our inherent wisdom doesn't have to be insider's knowledge. Kids already do a lot of learning from adults, and we have a lot to share. I think that adults should start learning from kids. Now, I do most of my speaking in front of an education crowd -- teachers and students, and I like this analogy: It shouldn't be a teacher at the head of the class, telling students, "Do this, do that." The students should teach their teachers. Learning between grown-ups and kids should be reciprocal. The reality, unfortunately, is a little different, and it has a lot to do with trust, or a lack of it.
Vår medfødte visdom trenger ikke være innsidekunnskap. Barn lærer allerede mye av voksne, og vi har mye å dele. Jeg mener voksne bør begynne å lære av barn. Jeg holder de fleste av mine foredrag for tilskuere i utdanning, lærere og studenter, og jeg liker denne likestillingen. Det bør ikke bare være en lærer som står fremst i klasseromet og som ber elevene om å gjøre dét og dét. Elevene bør undervise lærerne sine. Læring mellom voksne og barn burde være gjensidig. Virkeligheten er dessverre litt annerledes, og det har mye å gjøre med tillit, eller mangel på det.
Now, if you don't trust someone, you place restrictions on them, right? If I doubt my older sister's ability to pay back the 10 percent interest I established on her last loan, I'm going to withhold her ability to get more money from me, until she pays it back.
Om du ikke stoler på noen, gir du dem restriksjoner. Hvis jeg tviler på min eldre søsters evne til å betale tilbake rentene på 10 prosent som jeg krevde av hennes siste lån, så får hun ikke mer penger fra meg før hun betaler tilbake. (Latter)
(Laughter)
Sann historie, forresten.
True story, by the way. Now, adults seem to have a prevalently restrictive attitude towards kids, from every "Don't do that, don't do this" in the school handbook, to restrictions on school Internet use. As history points out, regimes become oppressive when they're fearful about keeping control. And although adults may not be quite at the level of totalitarian regimes, kids have no or very little say in making the rules, when really, the attitude should be reciprocal, meaning that the adult population should learn and take into account the wishes of the younger population.
Blant voksne rår det en restriktiv holdning mot barn fra "ikke gjør ditt" og "ikke gjør datt" i skolens håndbok, til restriksjoner for internettbruk på skolen. Som historien viser, blir regimer nedtrykte når de frykter å miste kontrollen. Og, selv om voksne kanskje ikke er helt på nivået til totalitære regimer, så har barn ingenting eller veldig lite å si når reglene lages. Holdningen bør egentlig vise gjensidighet og den voksne befolkningen bør lære fra barna og ta deres mening
Now, what's even worse than restriction, is that adults often underestimate kids' abilities. We love challenges, but when expectations are low, trust me, we will sink to them. My own parents had anything but low expectations for me and my sister. Okay, so they didn't tell us to become doctors or lawyers or anything like that, but my dad did read to us about Aristotle and pioneer germ-fighters, when lots of other kids were hearing "The Wheels on the Bus Go Round and Round." Well, we heard that one too, but "Pioneer Germ Fighters" totally rules.
med i betraktningen. Det som er enda verre enn restriksjoner er at voksne veldig ofte undervurderer barnas evner. Vi elsker utfordringer, men når forventningene er lave, så synker vi ned til dem, stol på meg. Mine egne foreldre hadde alt annet enn lave forventninger til søsteren min og meg. Ok, så ba de oss ikke bli leger eller advokater eller noe sånt, men faren min leste om Aristoteles og "Pioneer germ fighters" for oss mens mange andre barn hørte på "Hjulene på bussene de går rundt og rundt". Vel, vi hørte den også, men "Pioneer Germ Fighters" ruler så sykt.
(Laughter)
(Latter)
I loved to write from the age of four, and when I was six, my mom bought me my own laptop equipped with Microsoft Word. Thank you, Bill Gates, and thank you, Ma. I wrote over 300 short stories on that little laptop, and I wanted to get published. Instead of just scoffing at this heresy that a kid wanted to get published, or saying wait until you're older, my parents were really supportive. Many publishers were not quite so encouraging. One large children's publisher ironically said that they didn't work with children. Children's publisher not working with children? I don't know, you're kind of alienating a large client there.
Jeg elsket å skrive fra jeg var fire år, og da jeg var seks kjøpte moren min en egen PC til meg med Microsoft Word. Takk til Bill Gates og takk til mamma. Jeg skrev over 300 noveller på den lille PCen, og jeg ville gi ut bok. I stedet for bare å håne dette uvanlige ønsket, at et barn ville få sitt arbeid utgitt, eller å si "vent til du blir eldre", så var mine foreldre veldig støttende. Mange forlag var ikke like oppmuntrende. Et stort barneforlag sa ironisk nok at de ikke jobbet med barn. Barneforlag som ikke jobber med barn? Jeg vet ikke helt jeg, men man fremmedgjør på en måte en stor klient der.
(Laughter)
(Latter)
One publisher, Action Publishing, was willing to take that leap and trust me, and to listen to what I had to say. They published my first book, "Flying Fingers," you see it here. And from there on, it's gone to speaking at hundreds of schools, keynoting to thousands of educators, and finally, today, speaking to you.
Ett forlag, Action Publishing, var villige til å ta spranget og stole på meg, og høre på hva jeg hadde å si. De utga min første bok, "Flying Finger" (Flyvende fingre), -- du ser den her-- og fra der har det utviklet seg til å snakke på hundrevis av skoler, lage notater for tusener av lærere, og til sist, i dag, snakke med dere.
I appreciate your attention today, because to show that you truly care, you listen. But there's a problem with this rosy picture of kids being so much better than adults. Kids grow up and become adults just like you.
Jeg setter pris på deres oppmerksomhet i dag, fordi for å vise at man virkelig bryr seg, så lytter man. Men det er et problem med dette vakre bildet om at barn er så mye bedre enn voksne. Barn vokser opp og blir voksne akkurat som dere.
(Laughter)
(Latter)
Or just like you? Really? The goal is not to turn kids into your kind of adult, but rather, better adults than you have been, which may be a little challenging, considering your guys' credentials.
Eller virkelig akkurat som dere? Målet er at barn ikke skal bli samme type voksne som dere, men heller bedre voksne enn dere har vært, noe som kan være litt utfordrende
(Laughter)
med tanke på deres attester.
But the way progress happens, is because new generations and new eras grow and develop and become better than the previous ones. It's the reason we're not in the Dark Ages anymore. No matter your position or place in life, it is imperative to create opportunities for children, so that we can grow up to blow you away.
Men fremgang skjer ved at nye generasjoner og nye epoker vokser og utvikler seg og blir bedre enn de tidligere. Det er en grunn til at vi ikke er i " De mørke årene" lenger. Uansett hvilken plassering eller posisjon dere har i livet, er det viktig å skape muligheter for barn slik at vi kan vokse opp og gi dere hakaslep.
(Laughter)
(Latter)
Adults and fellow TEDsters, you need to listen and learn from kids, and trust us and expect more from us. You must lend an ear today, because we are the leaders of tomorrow, which means we're going to take care of you when you're old and senile. No, just kidding.
Voksne og andre TEDere, dere er nødt til å lytte til og lære av barn og stole på oss og forvente mer fra oss. Dere må låne ut et øre i dag, fordi vi er lederne av morgendagen, noe som betyr at det er vi som skal ta vare på dere når dere er gamle og senile. Neida, jeg bare tuller.
(Laughter)
Men virkelig, vi kommer til å være den neste generasjonen,
No, really, we are going to be the next generation, the ones who will bring this world forward. And in case you don't think that this really has meaning for you, remember that cloning is possible, and that involves going through childhood again, in which case you'll want to be heard, just like my generation. Now, the world needs opportunities for new leaders and new ideas. Kids need opportunities to lead and succeed. Are you ready to make the match? Because the world's problems shouldn't be the human family's heirloom.
de som kommer til å bringe denne verdenen fremover. Og, hvis du ikke tror dette virkelig betyr noe for deg, så husk at kloning er mulig, og det innebærer å oppleve barndom og oppvekst igjen. I det tilfellet ville dere nok ønsket å bli hørt akkurat som min generasjon. Verden trenger muligheter for nye ledere og nye ideer. Barn trenger muligheter til å lede og lykkes. Er dere klare til å ta opp kampen? Fordi verdens problemer bør ikke være den menneskelige familiens arvestykke.
Thank you.
Tusen takk.
(Applause)
(Applaus)
Thank you. Thank you.
Tusen takk. Tusen takk.