I recently completed an unsanctioned, unsupervised psychological experiment on my children, (Laughter) the premise of which was $10,000 in cash on the kitchen table and a sign next to it that said 'Don't touch the money yet!', and before I dive into it, you should know that we are a game-playing family. We play ball games, board games, dice games, card games, all sorts of games, but the games that my children love to play most are games like Monopoly, and when they play Monopoly, they play marathon games of Monopoly that last hours and hours over days of play. Each of my kids has a unique strategy and personality when they play Monopoly. My daughter, who is 11, she is always the dog. She plays entirely for Chance and Community Chest cards; (Laughter) you can say that she uses the 'luck' strategy. My 9-year-old son is always the car - a very strategic player. He buys all of the Railroads and all of the Utilities and then proceeds to put houses and hotels on the most expensive properties - very savvy. And then his younger brother, who is seven, he buys everything that he lands on with no exception, which is fitting because he is the wheelbarrow. Now, before I tell you how my experiment unfolded, I have to share an observation that led me to the creation of it. One Monopoly marathon, Saturday morning, I was playing with my kids and noticed that they were all playing just outside of the rules of the game. So they were doing things like buying each other out of jail and lending each other money to buy properties, and I found myself going, 'Guys, this is not how this game is played!' to which they'd say, 'Dad, it's fine! We just want her on the board with us', or, 'He can pay me back at the end of the game, when he's flush with cash', and I'm thinking again, 'What am I teaching these kids?' So, I started watching how they were playing - listening to their banter, getting a feel for how they were making decisions - and I had this thought: 'What if they're playing this way because the money isn't real?' It's a concept I've been reading a lot about, lately, 'Financial abstraction', the notion that when money becomes more and more of an idea, less tangible and therefore more abstract, it changes the way we interact with it on a regular basis, and there's anecdotal evidence of abstraction everywhere around us. All you have to do is listen carefully to people who say, 'I loaned my child or grandchild the phone, and a month later, all these errant in-app charges showed up on my bill.' In 2014, Apple reimbursed customers for in-app purchases that were unapproved, mostly by children, to the tune of $32.5 million. This is in a US FTC settlement. In the documentation, it said it was just too easy for kids to make an in-app purchase. The Imagineers at Disney were charged with making the parks 'frictionless' - is what they called it - so they invested a billion dollars in a MagicBand. It's a wearable device that functions as your room key, your park ticket, and your ID and wallet when you're on park property. So if your child wants a set of ears and a dessert in the Magic Kingdom, 'bibbidi-bobbidi-boo' - (Laughter) your vacation just cost a whole lot more, magically. Magically. Lastly, I had a conversation with some teenagers who told me that $100,000 a year really wasn't that much money. I said, 'Really? Why do you think that?' They said, 'Well, we both have $500,000 in our ATM machines on Grand Theft Auto', (Laughter) which is a very popular and somewhat sketchy video game. So as I'm playing with my kids and I'm watching them play, listening to them talk, I thought, 'What if the money were real on the table? Would they play differently?' And so I calculated quickly on the box, 'How much would it take in capital, in currency, to play a physical game of Monopoly with my kids so that they actually tangibly got to feel the money in their hands?' And I estimated, for four or five players, it's about $10,000. So one Friday, I stopped at the bank, I got all the denominations of bills on a Monopoly board with the exception of a $500 bill - hard to get - and on Sunday, I rounded the family up for a high-stakes game of Monopoly, (Laughter) where the winner takes all. All of $20, by the way. All of $20. You have never seen kids' eyes light up the way mine did when I handed each of them $1,500 in starter capital, and you have never seen anyone's eyes light up like my wife's when I took it back on Monday. (Laughter) All of it. Our marathon game only lasted two and a half hours - far shorter and more strategic than most of the games they normally play. True to my hypothesis, two of my three kids actually played differently; my daughter still played the 'luck' card. She was the first one bankrupted, (Laughter) and she happily retired to the living room to read a book. My youngest son, the wheelbarrow, did not buy everything he landed on; instead, he carefully calculated how many rolls away he was from one of his brother's properties and how much he would owe his brother if he landed on said property, and made his decisions based on that. In effect, having real money on the table and a cash prize at the end made him more conservative. And my middle son - very strategic - still bought all of the Railroads, still bought all of the Utilities, but did not buy Boardwalk and Park Place or Mayfair and Park Lane, but instead, he put hotels immediately on Oriental and Baltic Avenue, or Coventry and Leicester Square on the UK version. When I asked him why, in his own words, he said, 'Dad, they're just more affordable properties.' (Laughter) At which point, I cried a tear of pride. (Laughter) So he got it! In the end, my son finished with 28 properties, more cash than he'd ever seen and held in his entire life, and he now knows the meaning of the phrase 'making it rain'. (Laughter) Look how happy he is, (Laughter) and how annoyed his brother and sister are. In the confines of my experiment, there is an idea worth spreading, and it is this: I believe kids today are being raised in a world where money is no longer real; it's actually an illusion, but it has very real consequences. Peter Drucker, famed leadership guru, said banking and finance industries today are less about money and more about information, and yet young people today don't get that information; they don't get the experiences of money, early on. Three researchers from the Centre for Creative Leadership, in a study done two decades ago that's been replicated many, many times, they interviewed over 200 executives in a report called 'Key events in executives' lives'. In this report, they found that of the 200 top-level executives who were the top of their game, all of them had similar characteristics. One of them was that early on in their career, they had been thrust into a leadership role that required them to make decisions that had serious consequences. They also had a mentor in place that helped them appreciate the lessons they were supposed to learn from those experiences. The study created a leadership framework that said, in essence, that someone with potential, if given the opportunity to engage in strategically relevant experiences and given the ability to learn the lessons from those experiences, would have a higher likelihood of success in their career in a leadership capacity. Now if you took that study framework and my $10,000 experiment and looked at it through the kaleidoscope, you would get a statement like this: if kids are given financially-relevant experiences in their life and someone is there to help them learn the lessons from those experiences, they have a higher likelihood of achieving financial success later in life, and in my humble opinion, they need to have them early, and they need to have them often. We under this not-so-subtle societal shift in the way that we pay each other, today. It's estimated there are trillions of dollars circling the globe in our global economy every single day, yet only four percent of that money is actually in coin or currency. The rest is all digital, data packets, ones and zeroes, and today's digital-native youth - they don't see people paying with cash or cheques. In fact, if ever you're in a line, and someone in front pulls out their chequebook to pay, you are liable to say to yourself, 'Really, a chequebook? This is going to take forever.' You're laughing because it's true. The currency of today is digital. Many of these kids equate spending with credit and debit cards, with Google Wallet and Paypal and Zap. All of these are what they equate spending to, and by the way, I am not pooh-poohing the technological advancements in payment technology today - far from it. I think tokenisation and randomisation and biometrics are the wave of the future. The first time that I used Apple Pay, it was like showing the caveman fire. It was amazing. But what snapped me back to reality was hearing my son behind me say, 'I sure wish I had a phone so I could buy stuff.' (Laughter) You see, money, to a young person, is somewhat abstract, anyway, and when we further the abstraction by waving a MagicBand or putting our phone over a sensor and giving the thumbprint, all it does is further the abstraction. It's a recipe for financial disaster later in life to the uneducated because, to a young person, they see money as limitless because they have no concept of the backend until it comes around to bite them in the back end. I've seen this firsthand in my work with university students - young people who borrow and spend untold amounts of money, having no concept or understanding of the increase in payments, the decrease in lifestyle, and the challenges they'll face later on. In the UK and the US, student debt is ballooning problem. In the US, we're at $1.2 trillion in student loan debt, second only to mortgage debt in the US. One in three students is delinquent. One in five is in default. It's a huge problem, and the reason that this is concerning for all of us as a global economy is this: Dun & Bradstreet found that people spend 12 to 18 percent more when using credit cards over cash. They have yet to do a study how much more we'll spend with a MagicBand or a phone, but I can imagine it would be 15 to 20 percent, or 18 to 25 percent, and all you need to do is read the headlines in the newspapers and magazines across the world today. Places like The Guardian, The Washington Post, Fortune, Forbes - these are the headlines we're seeing: 'New consumer debt reaching a seven-year high' in the UK, 'Consumer debt hitting an all-time high' in the US, 'Choking on credit card debt', 'The credit card debt crisis: the next economic domino'. It's what happens when people overspend and get in over their head with money. Unfortunately, The Money Charity says that in the UK right now, one person every five minutes and three seconds is either declared insolvent or bankrupt. To put this into perspective, since I started speaking today, two people in this country have declared bankruptcy. In the UK, Demos.org says that Americans aged 25 to 34 have the second highest rate of bankruptcy. 25-year-olds. Everyone's question should be, 'Why? Why is this happening?', and in my simplistic view, it is this: because the money they're spending isn't real - it's an abstraction. So to stem this tide with the next generation, we have to bring them up to understand that they are living in a world where they have to make very real money decisions, in a world money is largely an illusion but has very, very real consequences. Because I want your children and mine to be super successful financially, consider any of the following: If you are going to spend money on children, give them a set amount of money and let them spend it. Let them tangibly feel the money go through their hands. Let them succeed or fail with minor consequences so that later in life, when they're making the major decisions, they understand there are major consequences that go along. For older kids, it's this: set a budgeted amount for school clothes, supplies and what-have-you, give them that amount, and when they are done spending it, it's done. And here's the key; they get to spend it with your subtle guidance, your subtle mentorship, your subtle supervision, and whether you call it an allowance, you call it commission for chores or you call it a weekly stipend, every single child, from the age of five on up, needs to be given some tangible amount of money on a weekly basis so that they understand how to function in a cashless society someday. Better to teach the young the habit of saving when they have a little bit of money to save than try to teach savings when they have no money because they're in over their head. I met an American named José. He was a 20-year-old student at an American university. He was the child of two Cuban-born parents. At the age of 15, his parents told him, 'José, we will give you food, we will give you shelter and we will give you $50 a month, but the rest is up to you.' I asked him, 'What was that like?' He said, 'Clothing, toiletries, school supplies, entertainment, gas - it was all on me. I resented my parents for a year. But you know what? I realised it was the single best thing they could have ever done for me.' When I met José at 20, he was on a full-ride scholarship at the university he attended. He had $20,000 saved in a savings account from working part-time in high school, and this kid exuded financial prowess and unmistakable leadership potential. At the heart of my message today is this: it does not take a $10,000 board game and it doesn't take cutting kids off financially to make a difference. The first step is, honestly, quite easy. It's about educating the next generation to make decisions in a world where money is largely an illusion but has very, very real consequences, and the reason it's so important for all of us, as a global society, to do this is this next generation coming up will inherit the global economy that we are handing to them, and we will precariously place it on their shoulders. We owe it to them to set them up for financial success. Thank you. (Applause) Thanks. (Applause)
Nylig foretok jeg et uautorisert, ukontrollert psykologisk eksperiment på mine barn. (Latter) Grunnlaget var 10 000 dollar i kontanter på kjøkkenbordet, og et skilt hvor det stod: "Ikke rør pengene enda!" Og før jeg fortsetter, bør du vite at familien vår liker å spille. Vi spiller ballspill, brettspill, terningspill, kortspill, alle slags typer spill, men spillene barna mine liker best, er spill som Monopol. Når de spiller Monopol, spiller de i maraton over mange timer, og flere dager. Hvert av barna mine har sin egen strategi og personlighet. Datteren min på 11 år vil alltid være hunden. Hun spiller helt og holdent for sjanse- og skjøtekortene. (Latter) Du kan si at hun bruker flaks som strategi. Min ni år gamle sønn er alltid bilen - en veldig strategisk spiller. Han kjøper alle jernbanestasjoner og verk, før han bygger hus og hoteller på de dyreste eiendommene - veldig skarpsindig. Og hans yngre bror, som er sju, kjøper alt han lander på, uten unntak, noe som passer godt, siden han er trillebåren. Før jeg sier hvordan eksperimentet gikk, vil jeg fortelle hva som fikk meg til å starte det. En lørdagsmorgen spilte jeg Monopol-maraton med barna mine og oppdaget at de spilte helt motsatt av reglene. De gjorde ting som å kjøpe hverandre ut av fengsel, og låne hverandre penger til å kjøpe eiendom, og jeg sa: "Dere, det er ikke sånn man spiller dette spillet!" "Pappa, det gjør ikke noe", sa de. "Vi vil bare ha henne med på brettet", eller "han kan betale meg tilbake på slutten av spillet, når han er stinn av penger." Og jeg tenker: "Hva er det jeg lærer barna?" Jeg begynte å se på hvordan de spilte og tøyset, på hvilken måte de tok beslutninger - og jeg tenkte: "Hva om de spiller sånn fordi pengene ikke er virkelige?" Et konsept jeg har lest mye om heter "økonomisk abstraksjon", når penger blir mer og mer som en forestilling, mindre håndgripelig, og derfor mer abstrakt, så endrer det måten vi forholder oss til dem. Det er anekdotisk bevis på abstraksjon overalt. Du trenger bare å høre godt etter når noen sier; "Jeg ga mobilen min til et barn eller barnebarn, og en måned senere, fikk jeg en regning med uventede app-kostnader." I 2014 refunderte Apple kunder for ikke-godkjente kjøp i app, for det meste gjort av barn, for hele 32,5 millioner dollar. I et oppgjør i den føderale handelskommisjonen, stod det i dokumentasjonen, at det var altfor enkelt for barn å gjøre kjøp i apper. Oppfinnerne hos Disney ble beskyldt for å gjøre parkene "friksjonsløse" - som de kalte det, og de investerte en milliard dollar i et MagicBand. Det er en bærbar enhet som fungerer som en romnøkkel eller parkeringsbillett, og som din ID og lommebok når du er på parkens eiendom. Hvis barnet ditt vil ha et diadem med ører og en dessert i det magiske riket, ditt og datt- (latter) ble ferien din plutselig veldig mye dyrere, på magisk vis. På magisk vis. Nylig hadde jeg en samtale med noen ungdommer, som kunne fortelle at 100 000 dollar i året ikke egentlig var så mye. "Virkelig?" sa jeg. "Hvorfor tror dere det?" De sa: "Vi har begge 500 000 dollar i minibankene våre i Grand Theft Auto." (latter) Det er et veldig populært og noe tvilsomt videospill. Mens jeg spilte med barna mine, og så hvordan de gjorde det, og hørte dem snakke, tenkte jeg: "Hva hvis pengene virkelig lå på bordet? Ville de spille annerledes?" Så jeg gjorde en kjapp utregning, "Hvor mye ville det koste i kapital og i valuta å spille en fysisk runde Monopol med barna mine slik at de fikk kjenne følelsen av håndfaste penger i hendene?" Jeg regnet ut at for fire eller fem spillere, ville det bli ca. 10 000 dollar. Så en fredag stakk jeg innom banken, og skaffet alle verdiene av sedler på Monopol-brettet, unntatt en 500 dollarseddel, som er vanskelig å finne - og søndag samlet jeg familien til en runde Monopol med høy innsats, (latter) hvor vinneren tar alt. Alle de 20 dollarene, altså. Alle de 20 dollarene. Du skulle sett hvordan barnas øyne lyste opp, da jeg rakte hver av dem 1500 dollar i startkapital, og du skulle sett hvordan konas øyne lyste opp da jeg tok alt tilbake på mandag. (latter) Alt sammen. Marathonspillet vårt varte bare i to og en halv time - mye kortere og mer strategisk enn sånn de vanligvis spiller. Som hypotesen min sa, spilte to av mine tre barn annerledes; datteren min spilte fortsatt på flaks. Hun ble først slått konkurs, (latter) og trakk seg tilbake til stua for å lese en bok. Min yngste sønn, trillebåren, kjøpte ikke alt det han landet på, i stedet beregnet han nøye hvor mange terningkast han var fra brorens eiendommer, og hvor mye han ville skylde broren hvis han landet på en av eiendommene. Og han tok beslutningene ut fra det. Det å ha virkelige penger på bordet og en pengepremie på slutten av spillet gjorde ham mer konservativ. Og min mellomste sønn - veldig strategisk, kjøpte fortsatt alle jernbane- stasjonene og alle verkene, men han kjøpte ikke Boardwalk og Park Place, eller Mayfair og Park Lane, i stedet satte han hoteller på Oriental og Baltic Avenue, eller Coventry og Leicester Square, som i England. Da jeg spurte hvorfor, sa han med egne ord, "Pappa, de er bare rimeligere eiendommer." (latter) Og da gråt jeg en gledeståre. (latter) Så han forstod det! Da spillet var slutt, hadde sønnen min 28 eiendommer, mer penger enn han noen sinne hadde hatt, og han fikk strø rundt seg med penger, bokstavelig talt. (latter) Se hvor lykkelig han er, (latter) og hvor misfornøyde broren og søsteren er. Det lille eksperimentet mitt har en idé som er verdt å spre, og det er dette; Jeg tror at barn i dag vokser opp i en verden der penger ikke lenger er virkelige, de er blitt en illusjon, men med veldig reelle konsekvenser. Peter Drucker, en berømt ledelsesguru, sier at bank- og finansindustrien i dag handler mindre om penger, og mer om informasjon, noe dagens unge ikke forstår, de får ikke erfaring i å forholde seg til penger. Tre forskere fra et senter for kreativt lederskap, gjorde en studie for 20 år siden som er blitt gjentatt mange, mange ganger, de intervjuet over 200 personer i lederstillinger, i en rapport som het "Viktige livshendelser hos ledere". Denne rapporten avslørte at alle de 200 lederne i høye stillinger som var på toppen av sin karriere, hadde de samme karaktertrekkene. En av dem var at de tidlig i karrieren hadde blitt satt i en lederrolle hvor de måtte ta beslutninger som kunne gi alvorlige konsekvenser. De hadde også hatt en mentor som hjalp dem til å verdsette lærdommen disse erfaringene ga dem. Studiet ga et rammeverk i ledelse hvor essensen var at de som har potensial, gitt at de får mulighet til gjøre seg strategisk relevante erfaringer, og at de har evne til å lære av de erfaringene, vil ha større sjanse for suksess i en karriere som leder. Hvis du tok rammeverket for dette studiet, og eksperimentet mitt med 10 000 dollar, og så på det gjennom et kaleidoskop, kunne du komme frem til denne påstanden: Hvis barn får gjøre seg økonomiske erfaringer i livet og noen kan bidra til at de lærer noe fra erfaringene, så har de større sjanse for å få økonomisk suksess senere i livet, og jeg mener at de må begynne tidlig i livet, og gjøre erfaringene ofte. Måten vi betaler på i dag forandrer seg ganske merkbart. Det beregnes å være billioner av dollar som sirkulerer i vår globale økonomi hver eneste dag, men bare fire prosent av disse pengene er ren mynt og valuta. Resten er digitalt, datapakker, ett-tall og nuller, og dagens unge, som er oppvokst med det digitale ser ingen som betaler med kontanter eller sjekk. Står du i kø, og noen foran deg tar frem sjekkhefte for å betale, kan du med rette si til deg selv; "Virkelig? Et sjekkhefte? Dette vil ta evigheter." Dere ler fordi det stemmer. Dagens valuta er digital. For mange unge er forbruk tilsvarende bruk av kort, eller Google Wallet, Paypal og Zap. Dette tilsvarer pengebruk for dem, og forresten, jeg vil ikke si noe galt om teknologiske fremskritt i dagens betalingsteknologi - langt ifra. Jeg tror at tokenisering, randomisering og biometri er fremtiden. Første gang jeg brukte Apple Pay, var som da huleboeren oppdaget ilden. Det var fantastisk. Men jeg kom raskt tilbake til virkeligheten da sønnen min sa: "Jeg skulle ønske at jeg hadde en telefon, slik at jeg kunne kjøpe ting." (latter) For unge er penger noe ganske abstrakt, og når vi tar abstraksjonen videre ved å bruke et MagicBand eller holde telefonen over en sensor som tar fingeravtrykket, blir det hele bare mer abstrakt. Det er en oppskrift på økonomisk katastrofe senere i livet, for en ung person ser på penger som noe ubegrenset fordi de ikke har noe konsept om det som ligger bakenfor før det tilslutt slår tilbake på dem selv. Dette har jeg selv sett i mitt arbeid med universitetsstudenter - unge mennesker som låner og bruker utrolig mye penger, og ikke har noen forståelse for økning i betalinger, nedgang i livsstil og de utfordringer de vil møte senere. I Storbritannia og USA er studenters gjeld et raskt økende problem. I USA er studentgjelden oppe i 1,2 billioner dollar, og ligger på andreplass, rett etter boliglånsgjelden. En av tre er betalingsudyktige. En av fem misligholder lånet. Det er et enormt problem, og det er urovekkende for hele vår globale økonomi fordi: Dun og Bradstreet fant ut at man bruker 12 til 18 prosent mer når man bruker kredittkort i stedet for kontanter. De har fortsatt ikke studert hvor mye mer vi vil bruke med MagicBand eller telefon, men jeg tror det vil være 15 til 20 prosent, eller 18 til 25 prosent, og du trenger bare lese overskriftene i verdens aviser og magasiner i dag. Aviser som The Guardian, The Washington Post, Fortune, Forbes har alle overskrifter som dette: "Ny forbruksgjeld er den høyeste på syv år" i Storbritannia, "Forbruksgjelden har aldri vært så høy" i USA. "Kveles av kredittkortgjeld", "Gjeldskrisen, den neste brikken i dominospillet". Dette skjer når folk bruker for mye og tar seg lån opp til ørene. The Money Charity sier at i Storbritannia akkurat nå blir en person hvert femte minutt og tre sekunder erklært betalingsudyktig eller konkurs. For å sette dette i perspektiv: Siden jeg begynte å snakke, har to personer i dette landet gått konkurs. I følge Demos.org har amerikanere mellom 25 og 34 den nest høyeste andelen av konkurser. 25-åringer. Alle burde stille seg spørsmålet: "Hva er det som skjer?" og mitt enkle syn på det er dette: Pengene de bruker er ikke virkelige - de er en abstraksjon. For å snu denne trenden hos neste generasjon må vi få dem til å forstå at de lever i en verden hvor de må ta svært reelle pengebeslutninger, i en verden hvor penger er en illusjon, men som har store konsekvenser. Jeg ønsker at våre barn skal lykkes finansielt, så ta dette i betraktning: Hvis du skal bruke penger på barn, gi dem et fast beløp og la dem bruke det selv. La dem kjenne følelsen av pengene i hånda. La dem prøve og feile uten for store konsekvenser, og når de senere i livet må gjøre viktige valg, forstår de at valgene har store konsekvenser. For større barn sier jeg: Sett av et fast beløp til skoleklær, utstyr og annet som trengs, gi dem dette beløpet, og når de har brukt alle pengene, er det ikke mer igjen. De får bruke pengene mens du veileder dem, og gir råd og følger med. Om du velger å kalle det lomme- penger eller lønn for husarbeid, eller et ukentlig stipend, så trenger hvert eneste barn som er over 5 år å få et håndfast beløp av penger hver uke, sånn at de vil forstå hvordan et kontantløst samfunn fungerer. Det er bedre å lære de yngste om sparing mens de har penger de kan spare, enn å lære dem sparing når de ikke har penger fordi de har brukt over evne. Jeg traff en amerikaner som het José. En 20 år gammel student ved et amerikansk universitet. Foreldrene hans var født på Cuba. Da han var 15 år, sa foreldrene til ham: "José, vi skal gi deg mat og tak over hodet, og 50 dollar i måneden, så sørger du for resten selv." Jeg spurte: "Hvordan føltes det?" Han sa: "Klær, toalettartikler, skolebøker, underholdning, bensin - jeg måtte kjøpe alt selv. Jeg mislikte foreldrene mine et helt år. Men vet du hva? Jeg forstod at det var det aller beste de kunne gjort for meg." Da jeg møtte 20-åringen José, fikk han fullt stipend ved universitetet. Han hadde 20 000 dollar oppspart fra deltidsarbeid på videregående, og denne gutten utstrålte økonomisk dyktighet og et klart lederpotensial. Kjernen i min historie i dag er: Du trenger ikke å spille brettspill med 10 000 dollar, eller hindre barna økonomisk for å utgjøre en forskjell. Det første skrittet er ganske enkelt. Det handler om å utdanne neste generasjon til å ta valg i en verden der penger i stor grad er en illusjon, men som har svært reelle konsekvenser, og grunnen til at det er så viktig for oss å gjøre dette som et globalt samfunn, er at den neste generasjonen vil overta den globale økonomien fra oss, og vi vil med usikkerhet legge den på deres skuldre. Det er vi som må lære dem opp til å kunne få økonomisk suksess. Tusen takk. (Applaus) Takk. (Applaus)